DM sa for siden:
Inspirert av Maz sin spørris her, så ville jeg lage en poll om oss foreldre. Har vi noen gang i løpet av oppveksten blitt slått av en av våre foreldre?
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
DM sa for siden:
Inspirert av Maz sin spørris her, så ville jeg lage en poll om oss foreldre. Har vi noen gang i løpet av oppveksten blitt slått av en av våre foreldre?
Slettet bruker sa for siden:
Nei.
Tangerine sa for siden:
Jeg valgte 7, kan noen flytte det til 9?
Inagh sa for siden:
Jeg fikk ris på rumpa innimellom som barn. Jeg definerer det som å bli slått. :nemlig:
Skilpadda sa for siden:
Jeg har flyttet stemmen (sier fra, så ikke flere modder gjør det). :)
Skilpadda sa for siden:
Og jeg har aldri blitt slått, hverken av foreldre eller andre voksne.
polarjenta sa for siden:
Jeg har ikke blitt slått, iallefall så kan jeg ikke huske det.
Cazandra sa for siden:
Jeg fikk klaps på hånden da jeg var liten, og ris på rumpa.:nemlig:
Nina sa for siden:
Har aldri blitt slått, knipset eller dasket hverken av foreldre eller andre voksne. Vet at en av mine nære venner ble fysisk mishandlet av sin mor i oppveksten, det har gitt dype sår hos henne.
Majsa sa for siden:
:dulte:
LilleRosin sa for siden:
Jeg har aldri blitt slått.
Jeg husker pappa tok meg hardt i armen en gang. Da ble jeg helt sjokkert. Han også, tror jeg.
Left sa for siden:
Jeg fikk klaps på stumpen rett som det var. Ble holdt hardt i armen også (det sluttet hun med da jeg begynte å rope AUU ikke klyp :knegg: )
Har fått ørefik en gang (jeg var 9 år og hadde glemt å gi hunden mat en hel dag - foresatte var på dagstur, og jeg skulle passe på dyret), og ris på blanke messingen en gang.
Alt over defineres som vold, og er aldri noe jeg ville utsatt egne barn for, selv om jeg antakelig ikke har tatt noen skade av det. Den dagen jeg ikke har andre sanksjoner å komme med enn slag og vold overfor barna mine, kan de sperre meg inne på et trygt sted.
rajraj sa for siden:
Ingen av oss har blitt slått noen gang (ei heller knipset/dasket)
Men både jeg og mamma husker veldig godt en gang hun ble så rasende at hun tok meg hardt i armen og dro den unna. Tror jeg pelte på noe for n-te gang, og ikke ville høre da hun ba meg la være. Den følelsen hun fikk når jeg ropte "au" og så sårt på henne har hun aldri glemt, sier hun. Og jeg husker det godt selv også, men mest fordi mamma ble så lei seg etterpå.
Synes verken det kvalifiserer til slag, knips eller dask, men heller et røsk i affekt.
Lucifer sa for siden:
Jeg fikk ris på rumpa en gang. Da hadde jeg klippet i stykker combicampen, så jeg fortjente det nok. Men jeg ville funnet en annen straff for mine barn, som ikke var fysisk. Mannen min derimot fikk stadig ris på rumpa og han mener den dag i dag at det er greit. Jeg jobber med å få han til å forstå at ungene blir redde for han om han skulle slå. At det er vel ikke det vi vil. Han har ikke gjort slått noen. Jeg truer med å ta med ungene og flytte om han straffer de fysisk. Og hadde det skjedd hadde jeg flyttet på dagen. :nemlig:
Anne C sa for siden:
Jeg har fått ris på "blanke messingen" flere ganger av pappa og mamma syntes det var så praktisk at jeg hadde langt hår, da var det lettere å lugge meg......
Bluen sa for siden:
Jeg har ikke blitt slått, og tviler på om mannen har det.
Noba sa for siden:
Jeg har aldri blitt slått. Mannen min har fått ris på blanke messingen.
Pepper Lemon sa for siden:
Jeg stemte jeg har fått klaps og ikke definerer det som å slå.
Nå mener jeg ikke at klapsing ikke er å slå. Det gjør jeg i aller høyeste grad. Men min opplevelse av det var ikke å bli slått. Det var ikke vondt, og det var ikke videre skummelt. Jeg husker det som mye mer traumatisk å bli fratatt kassettspilleren min en gang jeg hadde vært rampete enn det var å bli klapset på rompa eller hånden. Det var skrekkelig galt av min far å gjøre det, helt hårreisende i grunn, men den totale omsorgspakken fra ham oppveide nok denne avstraffelsen og har gjort at jeg ikke har dårlige minner fra den tiden allikevel.
Mandarin sa for siden:
Ingen av oss har blitt slått eller knipset osv.
Retz sa for siden:
Klaps på rumpa og på hendene. Høvdingen fikk juling.
Maverick sa for siden:
Klaps og knips. Jeg sliter med å definere det som å slå, selv om det var så ufattelig ydmykende at jeg ikke er fristet til å bruke det som oppdragelsesteknikk på mine.
Maverick sa for siden:
(litt problematisk å svare på vegne av en hypotetisk partner her... :flisespikker pollen: )
Mams sa for siden:
Jeg fikk ris på rompa om jeg gikk i bekken og lekte.
Det ble jo avslørt når jeg kom kliss bløt opp fordi jeg hadde falt i den.
Jeg kan forstå hvorfor det ble den reaksjonen.
Jeg skulle hatt en bror til, men han døde når han var 5 år fordi han druknet.
DM sa for siden:
Ja, jeg skulle skrevet barnas far/fedre/nåværende(eventuelle)partner. :nemlig:Skilpadda sa for siden:
Eller barnas mor. :flisespikker mer: "Den andre forelderen" ville vel vært best?
Maverick sa for siden:
Fortsatt vanskelig å svare om man ikke vet. :flisespikker mest:
polarjenta sa for siden:
Jeg vet faktisk ikke om barnas far ble slått, så vanskelig å svare.
DM sa for siden:
Æsj, det var jo derfor jeg skrev partner i utgangspunktet. Det er jammen meg ikke lett å lage poll her i gården. :sukk:Skilpadda sa for siden:
:dakars:
DM sa for siden:
Jammen, da er det vel bare å spørre, eller la være å svare. Kanskje jeg skulle hatt med et alternativ som sa: "Jeg vet ikke om partneren har vært utsatt for noe, og ikke kan jeg spørre heller".
Apple sa for siden:
Kan aldri huske å ha blitt slått eller mottatt fysisk avstraffelse.
polarjenta sa for siden:
Jeg har latt være å svare. Men sånn egentlig skjønner jeg ikke helt hvorfor partnereren er så viktig i en sånn poll.
Cazandra sa for siden:
Den er viktig hvis partneren har blitt slått og slår ungene sine. Den er og viktig dersom partneren har blitt slått og ikke slår ungene og ikke blitt slått eller slår.
Men da må man se på den andre pollen og prøve å sammenligne på et vis.
Men jeg vet ikke om min mann har blitt slått, så jeg har ikke svart.
Sånn sett blir det litt feil i pållen!
Skilpadda sa for siden:
Jeg synes absolutt det er naturlig å spørre om noen av foreldrene har erfaring med fysisk avstraffelse i denne sammenhengen. (I alle fall hvis tanken var at det å ha egen erfaring med å bli slått av foreldrene har noe å si for ens eget forhold til vold i oppdragelsen.)
DM sa for siden:
Jeg tenkte det når jeg laget pollen, at det er oftest to foreldre involvert i et barns liv, og hvordan disse to har blitt oppdradd er med på å påvirke deres oppdragelse av sine unger, enten det er ved at de viderefører eller tar avstand fra det de selv har opplevd. Begge foreldrene har påvirkning på ungene, så derfor har jeg med det alternativet.
Jeg laget også denne pollen fordi jeg så hvordan resultatene i den andre pollen ble, noe som ikke var overraskende at omtrent ingen her inne avstraffer barna sine fysisk. (Men jeg tror også at dersom man tar en tur inn på din baby, så vil tallene bli annerledes.) Det jeg synes er interessant å finne ut, er da hvor mange av oss som har vært utsatt for det selv, og da faktisk også bryter mønsteret.
Balanse sa for siden:
Jeg ble slått (ørefik) en gang. Jeg forsto godt hvorfor det rant over for moren min den gangen, og det gjorde også inntrykk at hun ble så sjokkert i etterkant. Sånn sett ser jeg på det som en fordel å ha blitt slått en gang, jeg tror ikke jeg hadde hatt et så bevisst forhold til fysisk avstraffelse om jeg ikke hadde sett min mors voldsomme reaksjon og skyldfølelse.
Uff, her må jeg motsi meg selv. Jeg hevder over å være bevisst, men det å ta hånden bort som et "røsk" har jeg gjort opptil flere ganger, det samme med å flytte barnet ganske kontant bort fra situasjonen. Jeg er ikke stolt over det og har vært opptatt av å finne alternative metoder, men jeg har heller ikke tenkt på det som vold i denne sammenhengen. Uansett er det noe som burde være unødvendig, og det var fint å få en ekstra kraft til å følge opp den erkjennelsen.
amo sa for siden:
Aldri blitt slått eller knipset,ei heller har noen av oss gjort det mot våre barn.
AprilRyan sa for siden:
Ingen av oss har blitt slått noen gang (ei heller knipset/dasket)
Smash sa for siden:
Det hendte at jeg ble tatt hardt i overarmen, og knipset på fingrene. Av pappa. Jeg husker ikke at mamma gjorde det iallfall.
Mannen fikk ris på blanke messingen. Han sier han ikke har tatt skade av det. Jeg kan nesten være med på at han fortjente det den gangen han satte i gang brannalarmen på ett stort kjøpesenter i USA. Det kom masse brannbiler. Svigers dro med seg ungene i bilen og kjørt raskt derifra. :knegg:
Vi slår ikke barna våre, men må innrømme at jeg har hatt veldig lyst noen ganger. Ta den ene for å slå den andre med. :sparke:
Anne C sa for siden:
Men jeg har det helt bra i dag altså. Jeg har ikke tatt annen skade enn at jeg vet at jeg ikke vil gjøre noe sånt med mine egne barn. Jeg har ikke så tett forhold til foreldrene mine, men her er det mye som ligger bak. Gutta mine har heldigvis et supert forhold til de.
Kate sa for siden:
Klaps og knips, og ble tatt i øret.
Che sa for siden:
Egentlig litt vanskelig å svare.
Jeg har fått dask på rumpa én gang. Jeg vet utmerket godt hvor jeg fikk det - men jeg forsvarer det ikke.
Storyen var at jeg - som 5 eller 6-åring sa følgende til min mor: "Hold kjeften på deg din jævladrittkjerrig" Jeg var egentlig et praktbarn som aldri sa eller gjorde noe galt, så jeg tror virkelig at min mor ble så satt ut at hun ikke helt visste om hun skulle le eller bli sint. (jeg visste vel ikke hva jeg sa jeg heller - men jeg hadde sikkert hørt det en eller annen plass da)
Hun valgte da å klapse meg på rumpa og sende meg på rommet. Vi snakket om det etterpå husker jeg - og selv om jeg ikke bærer nag til min mor pga det nå, så definerer jeg det jo som å slå. - Men sånn generelt så har jeg hatt en super mor altså. Det skal hun ha (enda så plagsom hun til tider kan være :sparke: )
Slettet bruker sa for siden:
Av de tre jeg vet om at ble slått da de var små så har én vokst opp til å slå sine egne barn og kona si. :dust:
De to andre har vokst opp til meget sterkt overbeviste pasifister. Heldigvis for de to siste ihvertfall.
Siwa sa for siden:
Kan ikke huske at jeg har opplevd verken det ene eller andre :niks:
Om det har skjedd har jeg iallefall ikke hatt noen traumer etter det :sparke:
Blush sa for siden:
Jeg fikk ris på rumpa m flat hånd et en eller to ganger (krysset av på en gang, for litt usikker). Mamma sier hun gjorde det en gang, etter å ha prøvd alle mulige andre pedagogiske metoder.. Jeg mener at pappa også gjorde det en gang.
Syns ikke jeg har fått noe mén av det, annet enn at trusselen om ris funket veldig bra i etterkant... Og ikke mest pga smerten, men ydmykelsen...
Kunne aldri tenke meg å bruke ris eller annen fysisk avstraffelse på mine barn, men de syns nok jeg tar de hardt i armen av og til - det må være lov, og er ikke å slå. Man skal ikke ydmyke sine barn - det blir de ikke selvstendige eller sterke av. Tvert i mot.
(Men - jeg har hatt lyst til å slå, i forvilelse av å ikke nå inn.. Glad jeg klarer å beherske meg.)
Ørefik er det skummelt. Man kan ødelegge hørselen til barn (og voksne for den saks skyld). Tenk å ha det på samvittigheten...
Maiden sa for siden:
Har aldirg blitt slått verken jeg eller mannen.
Irma sa for siden:
Har ikke tid til å lese gjennom tråden nå, så jeg svarer før jeg har lest. Jeg har aldri blitt slått, finnes det ikke noe alternativ for det?
Mannen min har blitt slått og sparket.
Irma sa for siden:
Ok, nå ser jeg. Jeg burde ha stemt "En av oss har blitt slått". Kan det legges til?
Lorien sa for siden:
Jeg har blitt slått/klapset utallige ganger som barn . I tenårene ble jeg regelrett banket opp.
Maz sa for siden:
Jeg fikk ris en gang som jeg husker. Mannen min sier han kun ble "truet" med ris.
Joika sa for siden:
En gang. :nemlig:
lalill sa for siden:
Eg har aldri blitt slått eller knipsa/klapsa. Sambo trur kanskje han blei klapsa på baken ein gong, anten den gongen han kasta alle delane til påhengsen i vatnet, eller då han trakk ut båndet på alle kassettane til faren. Sidan han ikkje hugsar det heilt, så har det neppe gitt han varige mein.
kharadra sa for siden:
.....
Karamell sa for siden:
jeg har fått ris på rumpa en gang.
Interference sa for siden:
Juling flere ganger.
lijander sa for siden:
Jeg har fått ris på stumpen. Men ser ikke på det som at jeg har blitt slått (da tenker jeg jo straks på mishandling) av mamma og pappa. Men jeg vil aldri gjøre det på mine barn.
Miss Norway sa for siden:
Min mor gav meg en slags ørefik i kampens hete da vi på det verste stod å hylte til hverandre i den verste pubertetskrangelen. Jeg svarte med å gjengjelde med lik, ørefikliknende klaps, hvorpå hun fikte til meg en gang til. Da satte jeg lissom-såre øyne i henne og klynket "Tenk, du slåååår ditt eget barn!!!" :knegg: Snakk om å gni det inn. Herregud. Den fighten er blitt nærmest internlegendarisk i ettertid, og vi har snakket mye om den. Vi er like av natur, og kan bli utrolig sinte på hverandre og da kan det ryke en kule varmt. Mamma husker episoden som forferdelig, jeg som... amusing faktisk. Ikke ydmykende, ikke smertefullt. Og meget fortjent, når man tar i betraktning ordene som falt fra min side rett før det smalt første gangen.
Botero sa for siden:
Jeg har blitt slått flere ganger
Denne undersøkelsen har vært up før. husker jeg skrevet masse der...
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.