Hadde en diskusjon med min kollega forleden. Han skal giftes, og har invitert en del venner uten "bedre halvdel" til bryllupsmiddagen. Det er helt vanlig i hans omgangskreds, at medmindre man kjenner partneren (kone/mann eller kjæreste) temmelig godt, så blir ikke de invitert med i fester, bryllup o.l.
Jeg ble temmelig :eek: og må innrømme at jeg aldrig selv har vært ute for, at jeg eller Mr. Dib ble invitert alene av venner/bekjendte/kolleger. Tror faktisk ikke, at jeg ville sette særlig pris på en sånn alene-invitasjon - medmindre det var noe i stil med kollega-bryllup hvor man bare skal ta sviptur forbi reseptionen, eller noe à la gubbekveld hvor de skal se fotball og spise grandis.
Vi har da vært til fester alene, bl.a. jeg til en veninnes bryllup i Monaco. Da ville det dels ha vært styr å skulle finne barnepass, og dels skulle jeg likevel sitte og skravle på nederlandsk hele tiden. Men mannen var da velkommen.
Hva synes dere ? Er "alene-invitasjoner" vanlige i deres omgangskreds ?
Helt utenkelig i min omgangskrets! To bekjente av meg var sjokkerte da de bare var invitert til kaffen, mens mennene deres var invitert til middag. Mennene var gode kamerater av brudgommen og den ene skulle være toastmaster.
Det har ikke vært vanlig i min omgangskrets, men jeg husker at det var diskusjoner om dette på Ditt Bryllup.
Jeg synes det er en merkelig praksis, men forklaringen er vel at det handler om å spare penger. Jo flere partnere en kutter, des flere venner kan en invitere?
I vårt bryllup ivniterte vi alle inkludert +1, på alle single, noe som vakte litt munterhet. Ingen tok med seg en +1. :knegg:
Jeg kunne ikke tenke meg å be noen uten partner. Det måtte i tilfelle være hvis de fikk partner etter at invitasjonene ble delt ut, for vi hadde ikke +1 til single.
Jeg har aldri hørt om slik praksis i min familie eller omgangskrets. Og jeg ville ikke gjort det selv. Heller ikke den varianten med å invitere den ene partneren til middag og den andre bare til kaffe. For meg virker det uhøflig (med mindre det er en ren jente-/guttefest, og det ville det jo være fryktelig rart om et bryllup var ;)).
Det har aldri skjedd i min vennegjeng eller bekjentskapskrets.
Alle blir invitert med parter, og jeg tror det hadde vært mange som hadde takket nei dersom bare den ene hadde blitt invitert.
Selvfølgelig er det rene gutte og jente arrangement, golftur, hyttetur, mat og vinsmaking, kortkveld osv.
Far har vært i bryllup uten meg, men bare fordi bryllupet ble feiret på ei litt primitiv hytte i Nordmarka, syv uker etter at W ble født.
I vårt bryllup ble noen invitert uten partner og det var de hvor vi ikke hadde møtt partneren og/eller det var et relativt nytt forhold. dette var rett og slet fordi vi ønsket å invitere flest mulig av de vi var glade i og hadde begrensede ressurser. I vår verden var det viktigere å få med min gode venninne Kristiina enn Idas kjæreste, som hun riktignok hadde vært sammen med i lang tid, men som jeg aldri hadde møtt og knapt nok snakket om med henne. I knappe tider må det prioriteres og da er det ihvertfall viktigere for meg at de som er invitert er de jeg ønsker å feire den store dagen med og ikke de som jeg Må invitere fordi det er det vanlige og korrekte. It's my party for å si det sånn.
Mine venner som ble invitert uten partner forsto det også, men i deres bryllup som har skjedd senere har min partner også blitt invitert. Men det er både fordi vi etter det har begynt å omgås mer med partnerne, samt at jentene uansett kjente min mann ganske godt selv om jeg i en periode ikke kjente deres. Min mann har en tendens til å markere seg ;)
Jeg har også opplevd at dette skjedde av en god venninne. De ville kjenne de som deltok i bryllupet sitt, og det hadde jeg stor forståelse for! Mannen min syntes det var litt rart, men den gangen hadde vi ikke vært så lenge sammen. Venninnen min hadde et "tak" på antall gjester som det var mulig å invitere, og jeg må si at jeg var såpass fornøyd med å bli invitert at jeg syntes det var greit.
Slik synes jeg man skal tenke om det meste - det er sikkert en god grunn!
Jeg har hørt om praksisen, men aldri opplevd den gjennomført i praksis. I min vennekrets har det vært standard at partner har blitt invitert, selv om man kanskje ikke kjenner vedkommende så godt. I vårt bryllup sa et par partnere nei til å komme, fordi de ikke ville ha det noe gøy i et bryllup hvor de ikke kjente noen, men det er jo en annen sak.
Men hadde vi hatt et strengt tak på hvor mange vi kunne be, og partnere da hadde gått på bekostning av nære venner så er det mulig jeg ville bedt uten partner, men da hadde jeg tatt en telefon og fortalt hvorfor.
Når vi giftet oss så inviterte vi alle vennene våre med partner. Mange av de bor ikke her å vi kjenner ikke patneren og mange hadde ikke partner.
Men de som hadde de tok nå med seg partneren for det om vi ikke kjente de;) Ble jo kjent med de hehe
Ikke at det er så mange av vennene våre som er gift men på alt sånn blir vi begge bedd...
Jeg ble senest i sommer bedt i bryllup uten mannen, av ei i barselgruppa mi. Hun tok det opp med oss før vi fikk invitasjonene, og sa at hun hadde så lyst til å invitere oss jentene i barselgruppa, men at det måtte bli uten partner hvis alle skulle komme. Men da det viste seg at det ikke var alle som kunne komme ble det med partnere likevel. Det syns jeg var helt greit, de hadde en grense på antall gjester.
Alternativet hadde vært å be oss, med partnere, til kaffen. Men det er vanskelig når bryllupet var i Trondheim, og vi bor i Oslo.
Min venninne (da 25år), ble invitert alene til kusinens bryllup, selv om hun da hadde vært samboer i flere år. (begrunnelsen var at de ikke var gift.) Hun ble såret, og han følte det som at de kanskje ikke likte han.. Jeg ville aldri invitert uten følge. Og noen ganger kan man vel skrive med evt.følge på invitasjonen til de som er single å..
Sjokkert, dersom de var nære venner, vil jeg jo anta at deres damer hadde truffet brudgommen (og bruden) flere ganger. Og de høres helt urimelig ut at de ikke skulle være på hele bryllupet.
Vi inviterte flere med følge, der jeg ikke hadde hilst på følgene før heller, er man ett par så er man ett par, uansett om man er gift samboer eller bare kjæreste. Vist det står på økonomien får man heller kutte ned på andre måter.
Mener jeg i allefall ;)
Jeg opplevde dette i sommer, sambo ble invitert i bryllup til en venninne, uten partner. Først syntes jeg det bare var merkelig, men da vi fikk en sms en uke før bryllupet der jeg plutselig ble bedt til kaffen, fikk jeg virkelig dåne-følelsen. :dåne:
Jeg synes det er ille nok å bare be en av oss, vi har tross alt vært sammen i 8 år, og har to felles barn. Men å be én til middag og én til kaffen, det er i mine øyne bare latterlig.
Mannen til en av de andre venninnene ble helt rasende, han orket ikke å snakke om dette engang. Men han hadde i tillegg giftet seg året før, og da var dette brudeparet invitert, begge to. Så da føltes det nok ekstra ille.
Et sted må man vel sette grensen også når det gjelder hvem man skal invitere i bryllupet sitt. Var i min kusines bryllup i sommer og de hadde satt grensen ved samboende, altså venners og familiens kjærester som ikke bodde sammen ble ikke invitert. Den synes jeg var en grei og forståelig grense. Hadde nok syntes det hadde vært rart om bare jeg hadde blitt bedt i bryllup, men enhver får gjøre som de ønsker i forhold til sitt bryllup.
Da vi giftet oss visste jeg at en av mine venninner og et søskenbarn av meg var single, og da ble de invitert alene.
Når det gjaldt en kamerat av mannen var han ganske nylig blitt enslig og i en periode var han en ganske aktiv dater, så han ble invitert med følge (men han kom alene).
Jeg har inntrykk av at de fleste inviterer par, men ikke nødvendigvis med følge dersom de gjesten ikke er i et forhold.
Ikke vanlig i min omgangskrets når det gjelder bryllup ihvertfall. Men må jo si at dersom mannen min hadde blitt invitert til et bryllup hvor jeg ikke kjente brudeparet så godt og de hadde prioritert å ha flere venner istedet for partnere så hadde det vært helt OK.
Når det gjelder middager og slikt så må det være lov å bare invitere en av partene. Det er jo greit for dem som har sine næreste venner av samme kjønn, for de kan jo si at det er jentekveld eller guttekveld og dermed komme unna med det. Men noen har jo også vennegjenger av blandet kjønn og da må det være greit det også.
Min manns julebord er f.eks. forbeholdt de i bransjen, så der får ikke jeg være med. Men det synes vel de fleste er forståelig og greit vel?
Min fetter inviterte bare halvparten av søskenbarna sine på vår side til sitt bryllup.
Han inviterte min kusine og meg, men ikke min fetter og min bror.
Skammelig.
Da vi giftet oss i sommer, inviterte vi alle som hadde partner med følge, og alle som hadde barn ble invitert med barn. Og de som fikk seg kjæreste etter at invitasjonene ble sendt ut, fikk en muntlig invitasjon som inkluderte den nye kjæresten også.
Det var enkelte av venninnene mine som var veldig overrasket over at vi inviterte alle barna også. Og jeg ble faktisk veldig overrasket over at de overhodet ikke kunne tenke seg å invitere barn i bryllup...
Men jeg har hørt om at folk blir invitert uten partner i bryllup. Syns det er litt uhøflig, men det kommer jo litt an på konteksten også, og jeg tror det kan være en god idé å forklare muntlig hvorfor noen blir invitert alene før man sender ut invitasjoner, så kan man kanskje unngå sårede følelser og at noen blir fornærmet.
Hvorfor er det skammelig?
Hvis jeg noen gang skal gifte meg (eller ha andre festlige lag), vil jeg bare invitere de menneskene som jeg har en nær relasjon til og/eller har omgang med. Det vil ikke være naturlig å invitere alle mine tanter og onkler, og slett ikke alle fettere og kusiner, bare de som jeg har en viss kontakt med og liker!
Det er skammelig fordi valget var helt tilfeldig. For å spare på plassene. Alle har hatt like godt forhold til han.
da kunne han ha latt være å invitere noen.
:undrer: Jeg har altså ca 25 søskenbarn. Har kun vennskapelig kontakt med 4 av dem. Mener du at jeg er forpliktet til å invitere alle søskenbarna pga at jeg ville ha de 4 der?
Men har han hatt et like godt forhold til alle dere?
Jeg spør ikke for å være vanskelig. Noen ganger tar vi valg som virker tilfeldig for de rundt oss, men som er nøye gjenomtenkt ut fra kriterier/følelser/relasjoner som ikke kjent for alle.
Jeg foreksempel har slett ikke like nært forhold og tette bånd til enkelte av mine fettere og kusiner som de har til meg. Altså er jeg betydningsfulle for dem, mens min relasjon til dem gir meg svært lite. Sikkert ufint, men slik er det nå en gang.
Jeg fatter ikke at man ikke bare kan akseptere at brudeparet inviterer de de kan og/eller vil. Det er jo deres fest og på en sånn dag er det da ikke regler som er viktigst?! Synes ikke de skal være nødt til å unnskylde og forklare seg for det.
Helt enig!!! Hvorfor må man ta hensyn til alle andre, vi ba de menneskene som har vært og er viktige for oss og de vi vil ha med videre i livene våre. Hvem vi er bedt i bryllup til tidligere er ikke vårt problem de lager sin drømmedag og vi vår.
Jeg har aldri opplevd det og hadde vi fått en slik invitasjon så hadde det nok blitt mottat som sårende . Du ville jo følt at de ikke likte partneren din.
Jeg synes at det er en fin måte å la partneren bli kjent med venneparet til den han/hun er sammen med jeg .
Jeg ville ikke ha sendt ut "alene-invitasjoner" selv, men har forståelse for at noen velger å gjøre det ut fra økonomiske hensyn.
Da synes jeg varianeten med så splitte par til middag / kaffe er verre...
Helt nye kjærester som er kommet til etter at invitasjonen var sendt ut er jeg heller ikke sikker på at jeg ville ha invitert i etterkant.
For meg er bryllup en familiefest, og i vårt bryllup hadde vi bedt familier. Voksne og barn. Men og be alle mine søskenbarn f.eks hadde vært utenkelig, da det er flere av dem jeg har null omgang med. Men ber vi en venn/slektning så ber vi alltid partner til våre begivenheter.
Det er jeg ikke helt enig i. Det må da være brudeparets valg hvem de vil invitere? For meg er relasjoner mye viktigere enn slektsbånd. Noen kusiner og fettre har jeg mye kontakt med, andre har jeg ikke sett på 10 år kanskje. Om jeg da utelot dem i brylluppet, så hadde det vært et riktig valg for meg ihvertfall. Synes ikke man har plikt til å invitere noen bare fordi noen andre med tilsvarende slektsbånd får komme.
På vanlig fest ville vi invitert alle med partner, om det er en fast partner eller en date er likegyldig.
Da vi giftet oss var vi mer restriktiv og inviterte bare par som var samboende, forlovet eller hadde vært sammen i en lengre periode. De som nettopp hadde møtte kjæresten sin ble invitert alene, men dette gjaldt kun 1 - 2 personer og begge bodde på en helt annen kant av landet enn byen vi giftet oss i. Vi snakket med de dette gjaldt og de syntes det var helt greit og tvilte på at kjæresten ville kommet uansett.
Når vi giftet oss så hadde vi kaffe fredag, da bedde vi alle taner og onkler til mann og alle søskenbarna. mange er under 18. :dulte: Og lørdag på bryllups-venne-festen så bedde jeg ene søskenbarnet til mann, hun er blitt en god venninne av meg og mann bedde broren hennes, for de er veldig gode venner.
Om så vi skulle ha hatt sånn be-hele-slekta bryllup som koster flere millioner så tror jeg ikke jeg hadde bedd alle søskenbarna mine, kjenner ikke alle, og de fleste er dobbelt så gammel som meg :o
Her er jeg LITT enig, hvis jeg var på den kanten som ble bedt....
Men hvis jeg skulle be, hadde bedt alle som skulle komme til middagen, ikke noen kaffe-gjester. Single fikk tilbud om å ta med partner, nykjærester med kjærester.
Også får jeg dra til med mitt favoritt-HATEUTTRYKK, men meg om det...:digger:
For et par år siden ble jeg invitert i bryllup uten min samboer. Vi hadde vært samboere i noen år og venninden min hadde truffet han ved flere anledninger, men ble allikevel ikke invitert. Jeg gikk ikke i det bryllupet.
Jeg syns det er helt greit at sambo eller jeg blir invitert alene til venner partneren ikke har hatt mye kontakt med.
Når vi gifter oss må vi sette en grense et sted, og den kommer til å gå ved hvem vi vil ha i bryllupet. Ingen foreldete konvensjoner om at ber du ett søskenbarn må du be alle osv.
På vanlig fest eller middag ville jeg syntes det er mest naturlig å invitere med partner! Som jeg skrev tidligere innlegg måtte vi sette en grense i bryllupet og nye kjærester ble ikke invitert.
Mannen og jeg gjør gjerne ting hver for oss, men går alene på fest med jobben/kollegaer eller når det er noe spesielt med kompisene/venninnene.
At man ikke inviterer med partner betyr jo ikke at man aldri gjør det!
Jeg mener det kommer an på hva man inviterer til, men i utgangspunktet ville jeg bedt partneren også.
Vi skal gifte oss i august, og vi deler ikke opp par på den måten, nei.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
