Jeg kommer fra en kristen familie, og er selv kristen. For meg er julen feringen av Jesu fødsel. Julenissen har aldri vært en del av den for min del. Vi går i kirken på julaften og vi leser juleevangeliet før vi spiser julemiddagen. Og vi lærer barna våre at vi feirer bursdagen til Jesus, og vi feirer det med å gi gaver til hverandre og minnes julens budskap.
Hva betyr julen for dere og hvordan feirer dere den? Flere svar er mulig i spørreundersøkelsen.
Jeg er ikke religiøs, og for meg er julen en hyggelig tradisjon, knyttet til rolig samvær med familie, god (jule-)mat, gaver og (jule-)pynt. Jeg har ingen problemer med å gå med på at julen i utgangspunktet er en religiøs høytid, og at dette gjenspeiles i f.eks. en del av den tradisjonelle pynten og i musikken, men for meg er dette tradisjon og ikke religion.
For meg er det familiebesøk og maten som er kosen, ungene gleder seg nok mest til kakene, pakkene og besøk. Det er helt greit! Vi er ateister, og det ville ikke falle meg inn å lese fra Bibelen for mine barn. Spør de, får de selvsagt svar. Men da som at noen tror og andre ikke.
Jeg har vokst opp med at vi gikk på midtnattsmesse på julekvelden, og storesøster gjør det fremdeles med sin familie. Fint for dem, men det passer ikke oss.
Jeg har en slags vinterhappening. Prinsippene daler ned i skjul når ungene vokser til.
I år har jeg ikke barna i juleuken, så da blir det overdådighet i forbindelse med nyttår i stedetfor. :glis:
Jeg fortalte ellers Poden historien i juleevangeliet i fjor - jeg synes det er nødvendig å kjenne til sånne grunnleggende historier/myter, og uten den bakgrunnskunnskapen blir jo mange sanger og TV-programmer og annet helt ubegripelige. (Har også fortalt ham f.eks. historien om Moses, i grove trekk, og dersom vi kommer over en barnebibel med fine illustrasjoner, kommer vi sikkert til å kjøpe den til ham.)
Jeg svaret at det er en nødvendighet som må gjennomføres. Har igrunn ikke så mange gode minner med jul fra min egen oppvekst. Men jeg prøver å gjøre det hyggelig for gutta. Synes igrunn det er et pes jeg kunne klart meg uten....
Jeg hadde også tenkt å gjenfortelle juleevangeliet til Frøkna i år. Jeg ser på det som en selvfølge at mine barn skal ha kjennskap til den religionen som mye av vår kultur er basert på. Det er helt uavhengig av at pappaen og jeg er ateister.
Jeg svarte "annet", fordi alternativet "fordi sola snur" ikke var der. De eldste julefeiringene i Norge var jo nettopp fordi dagene blir lengre, jeg synes det er fint å feire. Vi har ganske tradisjonell jul hjemme, med gaver, ingen nisse, god mat, kortspill og andre spill og musikk. Og jada, vi pleier å gå rundt juletreet. Siden mann og barn er ateister og jeg bare er religiøs uten religionstilknytning, blir det lite bibllesing og salmer. Ut over det, betyr julen ro og fred og familien og kos og lesing og håndballcup (2 barn på julecup i år).
Her hos oss er det Jesus som feires i jula. For meg er det inkarnasjonens mysterium som er det sentrale med julehøytiden. Jeg bryr meg lite om stæsjet som jula fører med seg.
Jeg liker god mat og kos i jula, men jeg synes det blir for mye ståk og styr. Jeg liker påska bedre på den måten.
Vi feirer først og fremst Jesu fødsel i jula, men vi koser oss også med tradisjonene knyttet til julen som baking,julenisse, pynt, familiekos, pakker, julestæsj, juletrefester og alt som hører jula til. Barna har stort sett fri hele romjulen.
Begynner med pynting 1.desember osv......jeg elsker julen!:)
Jeg krysset av på de tre første alternativene, jeg. Vi feirer jul for å feire Jesu fødsel, og familie, venner, god mat og pakker er viktige ingredienser. Jeg er skikkelig juleglad. :xmaskiss:
I en annen tråd her et sted fikk jeg inntrykk av at pakker var utrolig viktig. Jeg hadde gjerne feiret jul fullstendig fri for pakker, men sånn blir det dessverre ikke. For meg handler julen om god tid, samvær, kos, og jeg liker ikke å innrømme det, men også mat. :jupp:
Her er det nada religiøst innhold, for meg er juledagene egentlig bare noe mas og kjas. Jeg liker best adventstiden, med kakebaking og stearinlys og julekalender og sånt.
For oss er jula tradisjon med god mat, rolige dager og samvær med venner og familie. Ungene setter nok alle mest pris på gavene på julaftten. Jula har ikke noe religiøst innhold for oss, men ungene, i alle fall de to eldste, vet at mange feirer Jesu fødsel. Gjennom skole og barnehage får de fleste norske barn lære om de kristne kulturarven.
Krysset av for alternativ 2 og 3 jeg.
Her i huset er vi ikke spesielt religiøse, men julen er alikevel en viktig familiehøytid, der vi koser oss og tilbringer kvalitetstid sammen.
Jeg har en ikke-kristen bakgrunn, og jeg og mannen er utmeldt av statskirken. For oss er julen tradisjoner, forventning, kos, pynt og avslapping. Ungene får jo etter hvert vite at de kristne feirer julen som Jesu fødsel, mens vi i større grad feirer familien - og slutten på året. Det er en høytid. Vi baker litt, vasker, pynter, kjøper gaver, synger (både kristne og ikke-kristne julesanger), og fokuserer på stemningen som følger med julen.
Julen er først og fremst en tid hvor vi har mulighet til å være sammen med familien, både de vi er sammen med til daglig og de som bor langt vekk. Vi fokuserer ikke mye hverken på Jesus eller julenissen, men nevner selvsagt begge deler for barna.
Jeg har aldri vært vant til å gå i kirken på julaften, men mannen og jeg har startet med det etter at vi mistet S i jula for tre år siden. Vi hadde begravelse mens kirken var julepyntet og en stille time hver julaften gir oss anledning til å minnes det som var og bli ferdig med det såre før vi reiser hjem og koser oss.
Jeg elsker julen. Planleggingen, innkjøpene. Alle sterinlysene. Pynten som lukter. Appelsinene som lukter. Nakne barneben som løper opp trappen julaftenmorgen. Sangene. Duftene. Stemningen. Forventningene. ALT.
Jeg er veldig glad i julen. Forbinder det med forventning, hygge og glede.
Jeg er religiøs men ikke kristen og her egentlig ikke noe spesielt forhold til Jesus. Men julen byr på mange anledninger til å kjenne på det religiøse i tilværelsen, og det liker jeg.
Lager så lite pes utav det som mulig. Det rundvaskes ikke og det bakes ikke sju slag. Prøver å ha det ekstra rolig og koselig i advents- og romjulstiden.
For meg er julen fri, god mat, gaver og altfor mye familieselskaper. :knegg: Egentlig er ikke julen så veldig viktig for meg, men jeg vil at ungene skal få en fin jul. :nikker:
Vi er kristne, men vi feirer vel jula pga. tradisjoner. Vi liker å ha fri, god mat, tid til hverandre og familie/venner, spille brettspill og spise godterier og mandariner.
Forskerne har vel funnet ut at Jesus ble født ca.21.oktober, men som søstra mi sa, "jeg tror ikke Jesus bryr seg så mye om når eller om vi feirer bursdagen hans". :knegg:
Hva er det spm står nederst i signaturen din på gresk?
Inkarnasjonen (ikjøting, det at Gud blir menneske) er julens flotte mysterium. Vi leser juleevangeliet og har adventstund med lystenning, julekrybbeoppsetting, historien om da Jesus ble født og pepperkake hele desember. Alle tre digger det.
Jula feires sammen med familien min i år.
Det er lite religiøst innhold i vårt julehus, men jeg vil vel kanskje si at vi (rettere sagt jeg) etterstreber en slags harmonisk ro og fred i sjela i juletiden. Utover det dreier det seg om tradisjoner, mat, familie og venner osv.
Våre foreldre jobba alle døgnets vakne timar i desember månad. Sånn har det alltid vore, så desember er ikkje noko eg forbinder med kos. Har som mål å gjere det betre for våre barn, men sliter litt med å finne inspirasjon, gitt.
Hadde det vore heilt opp til meg, hadde me reist bort i denne perioden.
Vi feirer at Jesus ble født og kom som en gave til oss mennesker. Derfor gir vi gaver til hverandre. Det er det viktigste for meg. Men det utelukker ikke kos, god mat, familiebesøk. Vi pleier også å ha nisse og går i kirken på julaften.
Vi er muslimer, så vi feirer ikke jul. Vi har jo Eid to ganger i året da vi gir barna gaver og penger. Har også god mat som vi koser oss med. Barna storgleder seg til hver Eid!! Besøk hos venner er også en tradisjon.
Jeg stemmer for alternativ 1 og 2. Julen for oss er å ha god tid til å være sammen. Tenke litt over hvorfor vi feirer jul samtidig som kose faktoren er høy
Jeg har ingen gode minner fra julen selv men gubben er svært julete så vi feirer alltid med hans familie. Masse kos, mye besøk og litt så-som så med ryddighet og spise-rytmer.. :)
Jul er en flott avslutning på et år og at vi snart går et nytt i møte.
Samtidig synes jeg desember - hvor dagene blir kortere og kveldene mørkere - gir en god avslappet stemning med god tid til å være sammen!
Når juledagene er ferdig feiret kommer det som oftes mer snø og dermed synes jeg alltid det virker lysere ute. I tillegg går tiden raskt til midten av januar - og plutselig er dagene lengre og jeg kan ofte få vårfornemmelser allerede i februar!
Så for meg er julen en viktig milepæl i årets rotasjon. Siden vi ikke tror på Gud blir det lite religiøst innhold, men mannen min leser som oftest juleevangeliet på julaften for oss og barna. Da går vi ut og tenner bål, og spiser mandariner. Vi har ingen problemer med å anerkjenne at denne historien er et utgangspunkt for religionen kristendom, men selv om jeg nok tror at Jesus har levd (Bibelen er ingen dårligere kilde enn andre kilder) så kan jeg ikke tenke meg at han var noe mer enn en klok mann.
For meg er enhver grunn til å gjøre noe ekstra ut av en dag eller en periode grunn god nok.
Hadde feiret jul (markert på min egen måte) om jeg ikke hadde vært religiøs, synes det er morsomt at småtrollene fryder seg under heksehatter og med neven i en godtepose på Halloween, selv om vi ikke har fokus på avdøde sjeler, vi koser oss med mors- og farsdagsfeiringer selv om det er "handelsstandsstyrt" og likeså med Valentine's Day.
Vi har mange nok hverdager - ja til fest og feiring!
Det er stor stas med forventningsfulle barn.
Men jeg finner også stor glede i rolige før- og romjulskvelder med vakker julemusikk, en kopp julete, en god bok og levende lys i en julepyntet stue. :hjerter:
En høytid med familie og kos og litt kristendom for meg/oss her.. hører gjerne på julemusikk med kristent budskap og tenker litt ekstra over slikt i julen, men går ikke i kirken og sånn.. men syns det er kjempe kos med julen. det beste er å kose seg med familie og være glade og snille med hverandre.
jeg griner alltid i julen for det er så mange gode minner og det å se forventningene og gleden i sine barn er jo bare helt bedårende..
Vi feirer med et godt gammelt midtvintersblot her i huset.
Med mye mat, julepynt overalt, men bare en eneste engel, juletre og masse, masse pakker.
Den viktigste ingrediensen er dog tid. Vi løper ikke rundt til slekten og besøker eller får noe videre med besøk, og heller ikke til venner. Vi er sammen bare vi fire og faren min på julaften. Og vi får endelig god tid til å ta langsomme timer foran peisen, se på julemorgen på sofaen i pysjen, drikke et lite glass konjakk foran peisen på kvelden, brenne tusen (ca) stearinlys og gå tur sammen.
Jeg elsker jula fordi det er kvalitetstid for vår lille rare kjernefamilie :)
Dere som sier at dere ikke er religiøse, og derfor ikke feirer jul - syns dere at det er hyklersk at ikke-religiøse gjør det? Feirer jul altså?
Som flere skriver her så kan man jo også feire solsnu. Det trenger ikke være noe religiøst over feiringen?
Jeg tar det ikke så tungt hva andre gjør, men jeg skjønner ikke helt hvorfor man ikke har et bevisst forhold til hva man gjør, f. eks. at man sier til barna at "vi feirer jul fordi Jesus ble født på julaften" når det strengt tatt er en sannhet med store modifikasjoner. Lite sannhet. Mye modifikasjoner.
Og helt personlig er religion og hykleri en av mine kjepphester, og jeg får litt spyfornemmelser av de som er så vanvittig gladkristne i jula og kanskje påska, men ellers i året ikke ofrer bibelen en tanke.
Vi er ikke religiøse, men feirer jul for det. Skjønner ikke hvorfor kristne skulle legge seg opp i min julefeiring, så lenge ikke jeg blir sur for at den hedenske jula har blitt annektert av kristendommen?
Jeg har et bevisst forhold til hva slags symbolikk vi bruker hjemme, og har f.eks ikke adventstake eller stjerner. Men vi har masse lys, spiser god mat og gir hverandre gaver. Ingen av delene er noe jeg forbinder med noe religiøst.
Jeg er religiøs og legger meg ikke opp i hvorfor folk feirer jul. Strengt tatt er solsnu også en religiøs tradisjon. Jeg lurer på om de som feirer solsnu med de opprinnelige religiøse elementene reagerer på at noen feirer det sekulært ?
Vi er ikke religiøse, men markerer allikevel julehøytiden. Kos og pynt. Bruker lite religiøse symboler i feiringen, litt ala det Snippa skrev.
Jeg legger meg heller ikke oppi andres feiring, men jeg må innrømme at jeg synes det er rarere å velge å gifte seg eller døpe seg kirkelig, enn å delta i elementer av julemarkeringen. Enkelte kristnes allergi mot julenissen synes jeg også er litt snodig.
Feirer helt uten religiøst innhold.
Jul betyr mye kos, god mat, tid til familie og ungene gleder seg selvfølgelig til gaver julaften.
Ungene vet allikevel om den kristne versjonen.
Vi er heller ikke gladkristne som går i kirken julaften. Ungene er med på julegudstjenesten i regi av skolen og det synes jeg er helt greit så lenge de ønsker det selv.
Gjelder dette mange?
Jeg har hørt at kristne er så allergiske mot julenisser, men har personlig aldri møtt på noen som er det. Jeg kjenner til at noen adventister har problemer med nissen, men har tenkt at det handler om en antikatolsk holdning først og fremst.
Det er i grunnen ganske interessant å lese slike tråder. Jeg har et inntrykk av at synet på religion her til lands er svært preget av haugianisme, ikke minst blant dem som ikke selv er religiøse.
Jeg tror heller ikke det er mange. Men de jeg har møtt har vært fanatiske synes jeg. Den ene tok helt av under en tilstelning med julenisse for barn i borettslaget. Da nissen hadde delt ut posene holdt en nabo et foredrag for barna om at julenissen ikke finnes, at det bare er en Gud. Den andre jeg vet om var med i en kampanje mot julenissen. Frontet saken i media, hjemmeside på nett osv. Jeg forstår at man ikke er fan av nissen altså, men jeg sliter litt med å forstå at man synes nissen er så fæl at man ikke tåler at andre har glede av ham. Det dreier seg kanskje om trenden ved at det kristne budskap drukner litt i jula?
Skal prøve å utdype litt kort, men det er vanskelig.
Hvordan religion defineres er det ingen fasitsvar på. Det som er sikkert er at vi alle sammen har en forestilling om hva religion er, selv om denne forestillingen kan være noe vag. Her i Norge er religionshistorien preget av pietisme og haugianisme. Kort sagt så er vekten på radikal omvendelse, tydelig mønster for hvordan man blir frelst, innenfor/utenfor, synd/nåde, og en del båstenkning. Mye av reaksjonen mot religiøsitet i Norge går nettopp på slike elementer.
Et begrep som "personlig kristen" er tydelig hentet fra denne måten å tenke religion på. Det handler om hvor sterkt man tror eller ikke tror og om man passer inn i mønsteret. Ikke bare gjelder det hvordan man definerer det for seg selv, men ikke minst hvordan man båssettes av andre, både religiøse og ikke-religiøse. Det kan virke som om mange forventer at man skal plasseres inn i en bås selv om man ikke kjenner at det er det riktige for en.
I en del andre kulturer er slik tenkning ganske fjern. Teologisk har dette også bakgrunn i hvordan man ser på åpenbaringen. (Lang utgreiing hvis jeg begynner på dette).
Mye har endret seg i det religiøse landskap i Norge og derfor er det også nyttig å forsøke å tolke religion ut i fra nye synsvinkler.
Jeg ser det tydelig i forhold til manges tolkning av islam. Islam blir svært ofte tolket ut i fra norske pietistiske mønstre uten at jeg tror folk er klar over det selv. Det samme gjelder tolkning av buddhismen osv.
Bare tanken på at det kan være hyklerisk å gå i kirken på julaften om man ikke tror er ganske typisk i denne sammenheng. Hvorfor er det så hyklerisk? Er ikke det et uttrykk for et syn på at man må ha den rette tro for å gå inn i et kirkerom og ha glede av det?
Er jeg en hykler dersom jeg besøker moskeer på id og får noe personlig ut av det? (Dette har jeg gjort noen ganger)
Jeg kjenner en del katolikker her i Norge som stadig undrer seg over både den norske religionsforståelsen og den norske religionskritikken. Mye faller på plass når de leser norsk religionshistorie.
Vi forklarer vår julefeiring til ungene med at noen feirer jul fordi Jesus ble født. Noen feirer Id litt senere på vinteren etter den troen de har. Vi voksne her i huset tror ikke på Jesus, men vi tror på det gode som finnes i mennesker og synes det er en fin anledning til å feire litt at det snart blir lysere tider - og at vi er glade i hverandre, når det nå først er juleferie. Dessuten at det med å ha en stor fest midtvinters i Norge er tradisjon siden lenge før kristendommen. :)
For et par år siden så skulle drømmeprinsen holde et foredrag om oppførsel for gullungene. Det var rett før jul, og han sa (Gudene vet hvorfor - han er veldig antikristen) at "Husk at Gud ser alt, og han sladrer til nissen vet dere, så dere må jo tenke på hva dere gjør."
Halvannet sekund kom det kontant fra baksetet i bilen i oppdragende tonefall: "Du, Gud kan ikke sladre til nissen,
for Gud finnes ikke på ordentlig"
Man kan vel si at ungene er lite orientert i religiøse sfærer her i heimen, men de får finne ut av det selv når de kommer så langt.
Ja, det har jeg også tenkt på. Av kristne som er aktive i ymse menigheter, hører jeg ikke at jeg er hyklersk eller høytidskristen fordi jeg lever som jeg gjør, mens enkelte ateister jeg kjenner, syns jeg er hyklersk når jeg kaller meg kristen uten å mene at stående samleie må være synd, siden det kan lede til dans.
Jeg skjønner poenget. Dog føler jeg meg ikke truffet. :knegg:
"Personlig kristen" er et vidt begrep. Jeg synes dere er i overkant godtroende (pun not intended) hvis dere ikke ser disse som, i settinger hvor det er "riktig" å være kristen, plutselig er svært så kristne, svært så fromme, svært stolte over å ha "barnetrua", men som i hverdagen ikke lever etter et eneste kristent budskap. Nestekjærlighet, empati, ydmykhet, refleksjon og den gjengen der.
Det er veldig fint å være personlig kristen, å ha sin egen måte å tro på, og jeg ser mange jeg respekterer høyt som klarer den balansegangen. Derimot går det ikke an å si at man er "kristen på sin egen måte" uten å ha peiling på hva det går ut på, uten å leve etter de retningslinjene i det hele tatt. Det blir for meg hyklersk. Litt sånn "jeg gidder ikke gjøre en innsats, men jeg vil veldig gjerne kunne si at jeg er kristen, for det høres fint ut."
Det er jeg veldig enig i :nikker:
Jeg synes ikke det er noe hyklersk i å ta seg en tur i kirken i jula -det kan jo ha like mye med stemning, kulturelle opplevelser og estetikk å gjøre som en religiøs opplevelse. Men å døpe, konfirmere eller gifte seg i kirken uten å være kristen, nei det skjønner jeg ikke stort av.
Jeg skjønner hva du mener aC. Samtidig tenker jeg at det nok er del som tror på Gud og som velger å tenke at det er nok. At ens tro ikke behøver å koste så mye i hverdagen, og at den blomstrer litt ekstra i høytider som følge av påminnelsen. Som sagt eier ikke jeg en religiøs celle. Men om jeg nå skulle ha trodd på Gud, hadde jeg foretrukket å tro at h*n var en raus type som ikke drev med detaljstyring av livet mitt med retningslinjer opp og ned i mente. Hvor helvete var fryktelig nær hele tiden. At så lenge man i hovedsak er grei, men med sine styrker og svakheter, så er man god nok liksom.
Det er kanskje like greit at jeg ikke er religiøs, siden jeg gjerne skulle ha diktert den høyere makten til å være slik jeg ønsket. :sparke: Det gjøres vel uansett i de religiøse miljøene også?
Men så kommer det an på definisjonen kristen da.. :vetikke:
Jeg synes det er vanskelig. Jeg er ikke personlig kristen i den form av at jeg lever etter bibelen, gå ofte i kirken, ber til Gud etc. Men samtidig er det en slags tro inne i meg som jeg synes er vanskelig å definere.. :ja: Så jeg har giftet meg i kirka, og mine barn er døpt der. Men om det er "rett" i andres øyne (eller mine egne) er jeg ikke helt sikker på. Men det føltes iallefall ikke helt feil.
guniss, jeg sikter vel egentlig mest til de som mener at de ikke er religiøse eller kristne i det hele tatt. Jeg kjenner til folk som tvert i mot har snakket nedsettende om religion og kristendom, og som gifter seg og døper kirkelig. Fordi det er så koselig liksom.
Skjønner det altså.
Men jeg er veldig sånn i tvil selv. For når jeg ser på en del av det kristendommen står for, så er det ikke meg. Men samtidig ønsker en del av meg å tro. Men det hadde nok like gjerne vært rett å ikke gifte seg i kirka for vår del, men vi reflekterte ikke så mye over det da. Ikke ift dåpen heller, før vi fikk Peder. Da angret jeg litt på hele dåpsopplegget vi hadde med Hannah, men for å gjøre det enkelt døpte vi Peder og.
Så jeg er litt sånn shallow.
Vi har satt juleølet, og kommer til hygge oss med god mat. Det er til en stor grad et pliktløp, men også hyggelige tradisjoner, og stor vekt på å være sammen med storfamilien.
I år blir det jo litt anderledes, siden vi drar til Afrika, og kommer til å tilbringe juleaften/1. juledag med grilling ved svømmebassenget. :) Men det viktigste elementet: samværet med familien, er fremdeles til stede. Selv om snøen og ribba mangler.
Noen som vet hvor stor andel av norges befolkning som anser seg som kristne? Og hvor mange som feirer jul? Har googlet litt på dette med kristne nordmenn før, men fant bare en undersøkelse gjort av en kristen organisasjon.
Ja, den statistikken jeg fant var småkomplisert å få noe klart ut av på grunn av at man tar hensyn til grader av religiøs osv. Mener at jeg på skolen lærte at man har 30% som definerer seg som kristne i Norge, men det er mulig det er helt feil. Her på FP ser det ut til å være færre.
Men hvorfor er det så ille å bruke kirken som et fint sted der man gifter seg? Her jeg bor brukes også kirken til konserter og slike ting, som ikke nødvendigvis har et religiøst innhold. Er det så ille å bruke kirken når man skal giftes, fordi man synes det gir en fin ramme? :vetikke:
Nesten som et kulturbygg. ;)
Om å bruke kirken selv om man ikke er kristen: Jeg vet om et par som giftet seg i kirken og som ba presten la vær å snakke om Gud. DET blir bare så altfor dumt - så et rent kulturbygg er det ikke. Det er tross alt bygd for å ære Gud og for å ha en plass å samles for å gjøre nettopp dette. (eller hurr?)
Jeg feirer jul som en familiegreie med tradisjoner. Jeg tror på no vis på Gud, men trua mi er så vag at jeg ikke definerer meg som kristen direkte. Jeg har forøvrig hatt to år i en skikkelig hurra meg rundt trosmenighet ( i svært pur ungdom) så jeg har liksom fått dosen min...
Hvis man ikke definerer seg som kristen på noen måte synes jeg det er feil. Nå er jeg heller ikke den som gir mest slack på sånt noe, tro og religion er svært alvorlige ting for meg. Jeg synes at en moské hadde vært en nydelig ramme for et bryllup, men det hadde også blitt helt feil.
Hvis man kunne leid kirken og hatt et sekulært bryllup der, så er jeg enig. Det er ikke bygget i seg selv jeg synes det blir hyklersk å bruke -det er seremonien. Dersom man ikke har fått med seg at kirkelig bryllup og dåp har noe religiøst ved seg, har man vel ikke fulgt særlig godt med.
Jeg synes det er vanskelig å svare på hva som er "greit" i forhold til å ønske kirkelig vigsel. Jeg tenker at det må være opp til enhvers samvittighet. En kirkelig vigsel innebærer forbønn og dette kommer man ikke unna uansett hvordan man vrir og vender på det. Hvis man synes dette er ubehagelig og ikke ønsker å motta det bør man velge en annen form for vigsel.
Å sette strenge kriterier for hvor sterk tro man skal ha er umulig og det synes jeg heller ikke vil være rett i forhold til kirkelig vigsel. Vigsel er i luthersk sammenheng ikke et sakrament og det gjør det også ganske annerledes enn f.eks. dåp.
Vigsel er ingen bekjennelseshandling og kontrakten som inngås inngås kun med den man gifter seg med. Det er rammen rundt som har religiøse elementer.
Skal man gifte seg i kirken må man ta "full pakke" og er man villig til det synes jeg ikke det er så lett å mene så mye fra eller til. Å vurdere om folk er "verdige nok" eller "tror nok" vil jeg ikke. Blir det derimot snakk om å sekularisere seremonien, kutte forbønn osv. passerer det en grense for hva jeg synes er greit.
Det er en god del mennesker som gifter seg kirkelig fordi det er viktig for den ene i forholdet. Jeg skjønner ikke det helt problematiske ved det med mindre man er motstander av å motta forbønn.
Hvis man sammenligner med å gifte seg i en moske er det noe jeg personlig ikke ville gjort med mindre jeg giftet meg med en muslim. Jeg ville ikke hatt prinsippielle motforestillinger mot å gifte meg i en moske på muslimsk vis i seg selv, men jeg hadde vært opptatt av hva ekteskapssynet innebar. Det er der jeg ville fått problemer tror jeg. Jeg ville hatt like store motforestillinger mot å gifte meg katolsk pga. ekteskapssynet i den katolske kirke.
Jeg synes det er underlig at mennesker som ikke har noe forhold til innholdet i en kirkelig vigsel velger å gifte seg i en kirke bare fordi huset et pent. Det finnes mange pene hus å gifte seg i. Jeg har ikke inntrykk av at det er veldig utbredt å tenke slik ettersom det er ganske få (totalt sett) av de kirkelige vigslene som er bryllup med høy stæsjfaktor. I kommunen her er vel det lokale som oftest er brukt til kirkelig vigsel et kjedelig kontor (mye kjedeligere enn kontoret til Notarius Publicus).
Jeg må helt ærlig si at jeg synes det er pussig å bruke et kirkebygg med all den symbolikken det innebærer til en sekulær vigsel. For meg er det ikke bare ord som er innholdsbærende, også symboler bærer innhold.
Det er jo dette som er hovedargumentet i forhold til det med nøytrale seremonirom.
Du kan slå deg sammen med min far, som etter nok et år med spilling i kirken på julaften - hvor det er smekkfullt og de kjører to gudstjenester for å få alle inn, foreslo at man kunne ta inngangspenger av alle som ikke kunne sin fadervår eller evt. trosbekjennelsen.
At han selv måtte ha betalt, var helt greit. :knegg:
Ja, det er seremonien og innholdet jeg også reagerer på at man bruker. Selv om jeg som Fnatten ikke helt klarer å forstå hvorfor man akkurat må i kirken som tross alt oser av religiøsitet, det finnes mange fine bygg rundtomkring. (Da vi giftet oss i 2003 var det imidlertid kul umulig å få tak i noen til å vie utenfor tinghuset, det har vel endret seg siden den gang.)
Når det gjelder mitt valg om ikke å bruke kirkerommet til det som for meg er høytidsstunder så dreier det seg faktisk om respekt for den religionen jeg isåfall helt uten grunn "innvaderer". For meg vil det å stå i kirken i slike settinger være ensbetydende med løgn og bedrag. Det betyr ikke at jeg mener at jeg synes andre som velger annerledes er løgnere, men snodig synes jeg det er. Det må jeg innrømme.
Ser at mange kristne er opptatt av at de ikke lever etter bibelen. Hvorfor ikke? Det gode i kristendommen er jo både humant og godt. ;)
Selv er jeg agnostiker og humanetiker, og har ingen problemer med å se fellestrekk mellom kristendom og humanetikk. De universelle "leveregler". Det jeg derimot har problemer med er tanken på en "Gud", og generelt fenomen som ikke kan forklares ut fra fornuft og erfaring, rasjonell og kritisk tenkning, empati og medmenneskelighet.
Jeg kan derimot forstå tanken og behovet for en Gud. At livet og forgjengeligheten kan skape et behov for å tro at det er noe mer. At det er vondt og vanskelig å akseptere at livet bare er her og nå, og alt ender ved døden. Enkelte dager har jeg vondt for å tro det selv også.
Jeg er veldig enig med aC i denne tråden, men ser nyansene, og forstår også de som ved høytider oppsøker kirken og finner glede i tradisjonen ved å gå dit. Ikke alle er så bevisste i sine valg. Mens noen tar stilling til ting og dermed konsekvenser, så er det mange som ikke har behov for å "velge side".
Selv kan nok bli fordomsfull over de som "ikke er kristne", men ikke vil melde seg ut av statskirken fordi de vil være gudmor/gudfar. Det står liksom litt høyt i kurs. Eller de som vil gifte seg i kirken fordi det er "fint". At ungdom konfirmerer seg i kirken pga. at de da får mest penger må man derimot bare forvente. Det er jo slik "systemet" er. ;)
Tradisjon og hygge. Og stress. Vi praktiserer ikke kristendom på noen måte, og furuten lystenning hos våre kjære på kirkegården, er vi ikke i kirken heller.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.