Jeg synes det kan virke rart at ikke-kristne velger dåp for barna sine, og lurer noen ganger på motivasjonen. Men som kristen er det greit for meg at folk kommer til kirken for å døpe og gifte seg, om enn med uklare motiver. Ordet vender aldri tomt tilbake, sies det. :) Jeg tror ikke man trenger å frykte å håne kirken på noe vis, i den forstand?
Ja. Nettopp. Det er de! De som bruker det som en slags blankosjekk.
Jeg synes de skal holde seg til det de har sagt og ikke være så populistiske. :trasser:
Hm. Jo. Men det er egentlig ikke på andres vegne, det er på egne. Tro&Håp og denslags er big deal for meg. Hva andre gjør er forsåvidt klinkende likegyldig, men jeg forbeholder meg retten til å TenkeMitt™
Tror du skal gå for å røyke fra noen benpiper isteden jeg. :makaber:
De gjør sikkert litt for å få opp salget i kirkekretser også.
:Ser for meg handshakes ala T5PC ved alterringen:
Da kan man ikke være kresen på klientellet. Også er det vel ikke så lett å få opp salget uten å ha litt kontakt med de som er potensielle nye kunder heller, så da må man ta de imot i litt mer romslig tone.
Selv er jeg antikristen, men jeg har vært noen turer i kirka der jeg bor og sett på de satanistiske tegningene. Også klarer jeg å sitte kontrollert i bryllup, begravelse eller dåp hvis jeg må. Men jeg synger ikke - det er grenser.... :mumle:
At det at jeg er ateist ikke vises på statistikken? Det er helt ok det, det bryr jeg meg ikke om.
At "kirkeskattepengene" mine går til Den norske kirken? Det synes jeg også er helt ok, fordi de har en enorm byrde med vedlikehold av bygninger, fordi de utfører også tjenester for min familie som begravelser etc, og fordi jeg absolutt ikke har mer sansen for hedningesamfunnet eller humanetisk forbund, og om jeg ikke melder meg inn i noen av disse (og det er ikke aktuelt, for der er det mange gærne fanatikere der) så går pengene uansett til kirken.
Så fine emneord! Jeg :hjerter: FP-diskusjoner. :rørt:
Og der er vi altså uenige. Kirkens ritualer når det gjelder dåp, vielse, nattverd og begravelse er slik jeg ser det for troende. Å være med på gudstjenester, konserter og andre aktiviteter i kirken ser jeg anderledes på.
Dåp og nattverd er sakramenter, og er sånn sett i en annen kategori enn vielse og begravelse. Vielse og konfirmasjon er velsignelser/forbønnshandlinger, og som troende kan man jo godt velsigne og be for ikke-troende, jeg ser ikke noe galt i det - så lenge kirken altså ser slik på det selv, og det gjør den jo, såvidt jeg forstår. (Og under en gudstjeneste blir vel også de tilstedeværende velsignet av presten, så den helt store forskjellen, teologisk sett, ser jeg ikke mellom gudstjeneste og vielse.)
Hint: I Den norske kirke er altså de 4 ritualene du nevner ikke i samme klasse; vielse og begravelse hører ikke sammen med de andre, men i Den katolske kirke gjør de vel det.
Jeg er stor, stor fan av tvil og undring og at det skal være lov å ytre det uten å bli sett på som en dårligere kristen eller [enter alternativ trosretning] av den grunn. Og jeg skjønner at jeg virker svært bastant og firkantet. Det jeg nok savner er et mer bevisst forhold til hva ens tro og livssyn egentlig går ut på. Litt research.
(og jeg må si, ikke bare for å smiske, at det er ikke manges uttalelser om tro, kirke og livssyn jeg respekterer mer enn dine, Fnatten.)
Men da snakket vi jo om at det å være ateist og fadder var å lyve, og da fortalte jeg om at man trenger ikke å lyve om det, det kan godt være at presten syntes det var ok uansett. Man er jo ikke ateist utfra om man er medlem av statskirken eller ei.
Akkurat når det gjelder å gifte seg hadde det ikke så mye med tradisjon å gjøre. Når vi valgte å døpe gutta var det en blandig av tro og tradisjon for min del.
Og ja, jeg har lest bibelen. Jeg gikk til og med på en kristen folkehøgskole for å prøve å finne ut av ting. Ikke det at jeg ble noe klokere..... Men det betyr noe mer enn tradsjon for meg hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg vet bare ikke helt hva.
Hvilken klasse ritualene er i, synes jeg ikke er relevant i denne sammenhengen, og jeg snakker altså om Den Norske Kirke™. Hvis man deltar i disse ritualene, bekjenner man (gjennom litturgien) at man tror. Det var derfor jeg nevnte dem. Vel, når man begraves bekjenner man fint lite der man ligger, men man har jo gitt en slags forhåndsgodkjenning.
Jeg har aldri skrevet «litturgi» før i hele mitt liv tror jeg, og nå har jeg snart brukt opp kvoten min i denne debatten... :wacko:
Hvordan mener du at man bekjenner at man tror gjennom ekteskapsinngåelse og begravelsesritualet, men ikke gjennom å være til stede under f.eks. en gudstjeneste? (Hvis du altså ikke synes det er relevant å skille mellom hva som er sakramenter og ikke?)
Embs sa:
Jeg har aldri skrevet «litturgi» før i hele mitt liv før tror jeg, og nå har jeg snart brukt opp kvoten min i denne debatten... :wacko:
Det heter "liturgi". :) Sånn hvis du trenger en ekstra kvote. :humre:
Jo, det kan man hvis presten tillater det. Et vennepar av oss sjekket det med presten før de spurte oss (som er utmeldt av statskirken) om å være faddere i dåpen deres. Og presten godtok det så de kunne bruke oss.
Det med å ha en religion er vel å ha en pakkeløsning på at man har valgt en bestemt måte å betrakte verden på. Så da blir man "feil" innenfor den troen hvis man setter spørsmålstegn ved rammene.
Blir som å ignorere rettskrivningsregler på fp - bare at verre? :vetikke:
Vi som ikke greier å svelge ferdigtygde regler får heller stå på utsiden og tenke det vi vil.
Åh nei, så ille som å ignorere rettskrivningsregler er det nok ikke.
Dette er veldig person-, menighets- og religionsavhengig, tror jeg. Ens eget referansegrunnlag (det ordet har jeg brukt mye i det siste) farger automatisk hvordan man ser på ting generelt, og hvis man har erfaringer fra en inkluderende, varm og nestekjærlig menighet som respekterer individet er det nok lettere å se litt stort på andres trosgrunnlag enn hvis man for eksempel, helt hypotetisk, er vant til at Sånn er det. Og er det ikke Sånn, så prøver du ikke hardt nok. End of discussion.
Jeg har litt fra begge deler, heldigvis.
(Skilpadda, ser du at jeg runder av i kantene etterhvert her? :lærer: )
Jeg skjønner ikke helt? Om jeg hadde kunnet tenkt meg å være fadder i en protestantisk kirke dersom jeg var totalt fanatisk katolikk f.eks? Nei da hadde jeg vel syntes det var En Viktig Ting og kranglet som et lite [stryk]helvete[/stryk] (oi, det kan jeg ikke si som katolikk nei) helledussendei, som jeg gjør på alt som er Ordentlig Viktig.
Det er akkurat slike brilliante utsagn proppet med selvinnsikt, intelligens og lysende av dyp filosofisk forståelse som gjør at de andre deltagerne, til og med de selverklært religiøse, vanligivs blir totalt blendet og overbevist av de religionskritiske i slike debatter.
Det er fordi du er ung. Da Skilpadda var på din alder, så tørte vi ikke å diskutere små ting som "Nelliken, en vakker blomst, eller floraens lepra" uten at hun ble fanatisk, sarkastisk og slem. :datapunkt:
Jeg kan forstå at de som anser seg som kristne i den forstand at de tror på Gud og som er oppdratt i kristen tradisjon ønsker å bruke kirken, selv om de ikke bruker den eller tenker så mye på den i hverdagen.
Men at de som definerer seg selv som ateister syns det er greit å bruke kirken, det kan jeg ikke forstå. Jeg hører argumentet om at man anser huset for å være en fin bygning, men for meg handler det utelukkende om respekt for hva andre tror på, ikke så mye om mitt eget relgiøse syn.
Dere som er ateister og kunne giftet dere i kirken, ville dere syns det var like uproblematisk å gifte seg i en flott synagoge?
At det var? Som kristen ville jeg selvsagt få trøbbel med "rammebetingelsene" om jeg plutselig skulle stille spørsmål ved guds eksistens og hvorvidt Jesus var hans sønn, ja. Sett bort i fra det så merker jeg lite til noen "pakkeløsning". Det finnes da like mange forskjellige kristne, som det finnes kristne.
Jeg - blond - og stolt av det. :D :ja:
(Dette ble et meget godt eksempel på at det ikke alltid er lett å få frem at man forsøker å være morsom, eller kanskje et grelt eksempel på at man kanskje ikke er morsom selv om man tror det selv.... :rødme:)
Jeg syntes bare det var rart at ateister som er medlem av statskirken er greit som faddere, men f.eks. folk som kanskje ikke er døpt eller innmeldt, men likevel kan bli/være troende som voksne, ikke kan være faddere. Medlemskap blir så sentralt.
Jeg kan vel bare svare for meg selv. Jeg giftet meg ikke i en kirke fordi mannen min er også ateist, og synes det er unødvendig å gjøre det, nettopp av respekt for andre.
Men om jeg hadde giftet meg med en religiøs mann, så hadde jeg personlig ikke hatt problemer dersom han ville hatt bryllupet i en kirke, eller en moske eller en synagoge. Jeg hadde ikke flagget veldig tydelig at jeg var ateist da, det hadde vært unødvendig frekt, og jeg tror også at de fleste religiøse synes det er viktigere at den ene religiøse parten får giftet seg der det er viktig enn å nekte en likegyldig ateist. Så menneskene til stede hadde jo neppe følt seg krenket.
Men jeg synes jo ikke at jeg hadde krenket noen gud eller noen slikt, for det finnes jo ikke. Religionen består jo bare av menneskene som bekjenner seg til den.
Hvis man skal sette spørsmålstegn ved det meste og ønske at andre skal godta at en gjør det, så er det vel en forutsetning at man da ikke gjør det et sted hvor alle er enige om at de grunnprinsippene som ligger i bunnen er udiskutabelt riktige?
Formuleringen min ser ut til å ha blitt et godt eksempel på mislykket humor forøvrig...
For meg er det slik at det sikkert kan ha vært en som het Jesus en gang i tiden. Det tror jeg stemmer. Men jeg tror ikke på at han gikk på vannet. Jeg tror heller ikke at han kunne trylle eller at moren hans var jomfru. Men det kan altså godt ha vært en Jesus en gang i tiden som hadde en god politisk påvirkning feks.
For en kristen vil det være meningsløst å diskutere med meg, siden det som gjør denne kristne til en kristen vel nettopp er troen på frelse og mirakler og alt det jeg ikke tror på.
Dermed er grunnprinsippene for medlemsskap i kirken slik at for meg er det ikke aktuelt.
Er jo ikke sikkert det er jeg som har rett heller, men man kan jo være enig i at jeg ikke har noen naturlig plass innenfor et kirkesamfunn.
Det blir for meg ikke noe annerledes enn at jeg ikke har noen naturlig plass innenfor enkelte politiske partier.
Det er forskjell på å være til stede under en gudstjeneste og det å delta aktivt. Hvis man er til stede ved en vielse, trenger man ikke delta i bønn, trosbekjennelse osv, men står man der som brud, ber man faktisk om Guds velsignelse. Jeg synes det er en stor forskjell.
Jeg er veldig enig med Kasia og Aminta her, og Esme og aC sier som vanlig mye bra så jeg har knapt noe å tilføye.
For egen regning er jeg ateist, og det er Ulvemor og hennes foreldre også, og siden de kjenner en snill dommer kunne vi ha ritualet vårt oppe i skogen der vi ville ha det.
En god prest kan ha menneskekunnskap og hjertelag og si mye fint ut fra det, men det stritter i meg straks de blander inn et verdenssyn jeg overhodet ikke deler så jeg ville like lite hatt en prest som en scientolog, imam, mormon, brahmin etc..
Men kunne man unngått presten hadde jeg ikke hatt de store kvalene ved å bruke et gammelt, fint kirkebygg. Den norske kirke har bygget og levd på statens (=folkets) regning i rundt regnet et millenium, så den skal ikke snakke for høyt om at bare aktive medlemmer har rett på å bruke lokalene den har fått.
Man trenger ikke være medlem av den norske kirke for å være fadder. Det eneste som det stilles krav til er at man ikke forkaster dåpen! Det var i hvertfall det som sto i infoen vi fikk fra kirken.
Vi var også i dåp for noen uker siden der to av fadderene ikke var medlemmer av den norske kirke.
Avsporing/innsporing: Jeg husker noen som ville gifte seg i kirken fordi da var det greit at de hadde sånn stor, hvit brudekjole. Det blir hakket for shallow for meg.
@Embs; om jeg hadde giftet meg med en som hadde vært religiøs, så hadde jeg også valgt å ha en relifiøs vielse dersom dette var viktig for brudgommen. :nikker: Jeg tenkte mest på de der det to ateister som gifter seg i kirken fordi det er en fin bygning.
Da mine foreldre giftet seg i tinghuset, var det bare de som skulle gifte seg i stillhet for 2. og 3. gang, eller de som var aktivt i mot det etablerte og tradisjoner, som gifta seg i tinghuset (mine foreldre tilhørte kategori nr 2). Da var det selvsagt uaktuelt med hvit kjole (til nød beige for de annengangsgifte) og stort bryllup.
Ja - og hvis jeg da stiller store spørsmålstegn allerede her så er jeg såpass uenig i grunnprinsippene at kirkesamfunnet ikke er det rette for meg. Enig?
Så lenge kirken er et statlig bygg, og hvem som helst som ikke har giddet å melde seg ut av statskirken kan få bruke den, så ser jeg ingenting i veien med å holde hvilken som helst kristen sermoni der uansett tro.
Jeg er selv ikke det man kaller kristen. Jeg tror ikke på noen Gud. Jeg vil allikevel ikke kalle meg en ateist. Jeg vil rett og slett ikke inn i noen form for bås.
Min mann er agnostiker. Han tror det er noe, men vet ikke helt hva han mener det er...
Vi giftet oss i en kirke fordi han ville bli gift i en kirke, og jeg ville gifte meg i en kirke. Vi ønsket det fordi det er den tradisjonen vi kjenner, vi er begge både døpt og konfirmert. Kirken var fin. Ja, vi følte at det var riktig for oss.
Når det gjelder dåp så vil mannen min absolutt døpe barna våre. Jeg tenker at det ikke spiller så stor rolle, men det betyr noe for min mann og da gjør vi det. I tillegg så er det et argument jeg ikke kommer unna, og det er at om mine barn velger å konfirmere seg når den tid kommer, så ønsker jeg at de skal slippe å ta det valge om å døpe seg i tillegg, fordi den alderen er en vanskelig alder når det gjelder tro. Og jeg ønsker ikke å utsette barna våre for det valget.
Da døper vi dem heller, så kan de om de ønsker melde seg ut av kirken den dagen og konfirmere seg borgelig eller ikke i det hele tatt.
Ikke nødvendigvis. Jeg ble kristen i voksen alder, og var en del av en menighet en god stund før jeg tok et standpunkt.
Og din tidligere "pakkeløsnings-formulering" må da bero på noe helt annet enn "enighet om grunnprinsipper". Enten det, eller så har det blitt tilbudt dårlige "pakkeløsninger" tidligere. :humre:
Pakkeløsningene jeg er tilbudt hittil har jo ikke vært gode nok til at jeg hverken er blitt kristen eller til at jeg er endt som søkende, så du kan ha rett i at de ikke har vært gode nok. :)
Men kristendommen er ikke mer aktuell for meg enn islam for å si det sånn. Jeg tror kort og godt at det er fullt mulig at så mange mennesker kan ha tatt feil - og at det ihvertfall ikke er bevist at de har rett.
Det jeg tror er at for de som får religion til å fungere så har den en effekt på disse som kan være god - og det er det jeg kan se som kan være bra med religion. Selv føler jeg igrunnen ikke noe behov for noe Gud, med risiko for å opptre dårlig overfor de som tror? Jeg føler at jeg har det bra uten, og at jeg tenker at hvis det nå finnes en med all makt, så gjør han ikke noen jobb med den makten som gjør at jeg synes det er verdt beundring.
Men det er som sagt meg. Jeg synes det er heeeelt ok at andre mener noe annet, og synes dette blir bare tull.
Det er naturligivis lettere å lage argumenter mot en religiøs eller filosofisk retning dersom man overforenkler ved å legge til grunn at alle tilhengere av den har et simpelt, tradisjonelt, dogmatisk og ureflektert syn på ting.
Å si at det er en ganske grei fellesnevner at kristne mener at gud er virkelig og at Jesus kunne utføre mirakler er vel strengt tatt ingen overforenkling.
Kall meg gjerne en hykler, for jeg, en ekte hedning, skal gifte meg i kirken. Min sjels elskede er kristen og det er viktig for ham å gifte seg i kirken. Hvilken som helst kirke, også om den var kjip og stygg. Jeg får derfor lov til å velge kirke og velger den hjemme som er pen, har godt orgel og tar med egen prest. :glis:
Jeg synes også det er forskjell, men jeg tror ikke det er den helt store teologiske forskjellen. Man ber ikke "aktivt" om å få Guds velsignelse når man gifter seg i kirken, med mindre du mener at man ved å gifte seg i kirken ber om denne velsignelsen - men i så fall "ber" man jo om velsignelse ved å være til stede ved en gudstjeneste også. Det var bare det jeg mente.
Samme her, vi fikk holdt ritualet rett utafor selskapslokalet. Kirkelig bryllup ville ha vært fullstendig ut for oss; vår samvittighet tillater oss å være til stede som tilskuere til andres religiøse ritualer hvis det betyr noe for dem, men vi ville aldri frivillig delta i en religiøs handling (som f.eks. å være fadder i en barnedåp). Det ville vært respektløst både overfor oss selv og de som handlingen faktisk betyr noe for.
Jo, hadde det gått an å leie/låne bare bygningen for en liten time... det er mange skikkelig fine kirkebygg rundt omkring, og rent praktisk sett passer de jo perfekt til en slik type ritualhandling som en vielse med publikum/gjester er. (Det kan faktisk være nokså vanskelig å få til i andre typer lokaler; vi var rimelig heldige med vårt eget bryllup siden være tillot oss å gjøre ritualet utendørs, det hadde blitt litt krøkkete å måtte gjøre det inne i selskapslokalet.)
Men hvem kan si hvilken måte det er "best" å tro på? :confused:
Man er da ikke nødvendigvis en bedre kristen om man går i kirken hver søndag? Kanskje tror de ikke i det hele tatt, men møter opp fordi det er det som forventes? Jeg synes tross alt tro er privat.
På samme måte som at de som kanskje ikke er så åpen og synlig kristen faktisk finnes, så finnes det like mange :meelopers:som går i kirken fordi det er forventet av dem. Eller de tror det er forventet. Tror jeg.
Jeg synes det er trist om folk nødvendigvis må bevise troen sin for andre.
Eh... Det er ikke meningen å være vanskelig her nå. Men mener du da at mange kristne ikke mener disse tingene? De kristne jeg kjenner ser ut til å ha troen på Jesus som gjør ting andre ikke får til, mora hans sin mangel på sexliv og det at Gud både finnes og er snill til felles?
Vi giftet oss i kirken til tross for at mannen og hans familie er humanetikere. Min familie står i statskirken, men kan ikke betegnes som religiøs. Da vi valgte kirkelig vielse, var det delvis fordi mannen og hans slekt har et nært forhold til denne middelalderkirken. Mannen har spilt mange konserter der, og flere nære slektninger er gravlagt på stedet. Vi kjenner organisten godt, og presten som viet oss, var ikke lenger prest, men personalsjef i Hydro. :fnise: Alt i alt føltes dette riktig for oss.
Religion er ikke like viktig for alle. For noen er religion veldig lite viktig, og da er det ikke så urimelig at man benytter statskirkens lokaler når man gifter seg?
Vi valgte tingretten, noe som var helt ok. Nå, etter å ha bivånet en del humanistiske vigsler ville jeg trolig valgt dette istedenfor, med et passende lokale - enten utendørs eller inne.
Vi ble viet på stuegulvet i barndomshjemmet mitt vi, så jeg er viet utenfor kirkerom. Men vi jobbet iherdig for å få en prest til å forestå vielsen. Det var viktig for oss begge.
Vi er ikke veldig religiøse, men for oss var det riktig og viktig. Vi ønsket ikke kirkebryllup, men kristen vielse.
Om folk er anti-kirke så synes jeg det er et noe pussig valg å ønske kirkelig vielse. Men om en ønsker et religiøst, tradisjonellt rituale i tradisjonelle omgivelser synes jeg det er helt ok.
Du store min hatt!
Det hadde jeg ikke trodd nei. Interessant informasjon igrunnen. Hvordan ser de på dette med vandring på vann, og de andre "overnaturlige" tingene da? Hvis man kan være enig i at det neppe var slik det heller så begynner det jo å bli spennende å diskutere etikken man praktiserer blant annet sammen med den øvrige religionsutøvelsen. Men for meg er det vanskelig å ha en helt seriøs diskusjon når man er fundamentalt uenige i virkelighetsoppfatningen i bunnen.
Er den mulig å finne et felles utgangspunt så er det også grunnlag for en spennende meningsutveksling.
Men - jeg er fremdeles neppe noen kristen da. Jeg er for uenig med gud om ting og tang hvis det finnes en sånn en noe sted til at jeg ønsker å tilbe'n.
Vi valgte å IKKE gifte oss i kirken. Mannen er katolikk, jeg er ateist, og det er en del av begrunnelsen. Seremonien vi hadde i hagen hjemme på gården der jeg kommer fra, som betyr mye for oss begge, ble utrolig høytidelig og vakker. Jeg er veldig glad for at vi gjorde det. Kirken hadde blitt feil for meg, rett og slett fordi jeg ikke tror på noen gud. Vi valgte dog å sette opp benkene i "kirkeformasjon", og min far fulgte meg opp "midtgangen".
Så nei, jeg hadde ikke giftet meg i kirken på grunn av lokalene eller stemningen der. For meg som person blir det noe jeg ikke kan stå for når jeg ikke tror. Men det er min personlige mening, det kan nok være annerledes for andre.
9 av 10 nordmenn har ikke noe religiøst forhold til kirken. Allikevel velger 9 av 10 å gifte seg i kirken. Dette tilsynelatende paradokset har en morsom effekt; et relativt ukontroversielt spørsmål vekker et voldsomt engasjement. Det virker som om mange ser på denne spørsmålsstillingen som et angrep på deres integritet.
Jeg synes mange kirker er flotte bygg bortsett fra bunkersene som ble bygget på 70-tallet.
Og mange har jo en fantastisk utsmykning inne.
Jeg kunne allikevel aldri funnet på å gifte meg i kirken. Nettop pga av at jeg ikke har noen kristen tro og for meg ville det blitt hyklersk å gjøre det.
Ja, jeg mener at man ved å gifte seg i kirken ber om velsignelsen. Det er en del av ritualet man deltar aktivt i. At jeg ut fra dette skulle mene at den som er til stede ved en gudstjeneste også ber om velsignelse, forstår jeg ikke. Det kan være mange grunner til å oppsøke en gudstjeneste. Som noen sa i en annen tråd: Man kan oppsøke kirken på julaften eller ellers i året for å høre budskapet (det står mye klokt i Bibelen) og kloke ord fra en flink prest. Kirken er åpen for alle, heldigvis!
Jeg kan gjerne være til stede ved «gudstjenester» for andre trossamfunn, av nysgjerrighet, for å lære osv.
Joda, min svigerinne hadde allerede avklart med presten at det var OK at jeg og mannen var faddere til vår nevø, til tross for at vi ikke står i statskirken, før hun spurte oss. :snill:
(Det verste er at det kom så bardus på oss, at alt var klarert på forhånd og alt, at vi ikke klarte å si nei. Men jeg har angret i ettertid.)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.