I dag vil jeg erklære min kjærlighet til ei god venninne.
Ei grepa dame, et sterkt og skikkelig stykke kvinnfolk, en varm og kjærlig venn.
En som er proppfull av livserfaring og mer enn gjerne deler den med meg.
Hun er nesten 30 år eldre enn meg, men vi har likevel ting å snakke om, mange felles referansepunkter og mange fine diskusjoner over ei flaske vin eller tre.
Senest nå på fredag, da klokka plutselig ble halv tre på natta uten at vi helt skjønte hvordan det hadde gått til.
Våre herlige skravlekvelder har heldigvis blitt flere etter at hun har blitt nærmeste nabo (les: vegg-i-vegg!), og jeg kommer alltid ut på andre siden av disse som ett nytt og sterkere menneske med massevis av nyvunnen energi.
Hun er med oss når vi gleder oss over store og små ting i livene våre, og hun stiller opp når det kniper.
I går, da jeg hadde sklidd på matta i gangen og var fullstendig satt ut av spill (og Drømmemannen var på den lokale Scootermessa for å selge billetter til festivalen), kom hun og ga meg mat og smertestillende, hun kledde på lillegutt og tok ham med seg ut på eventyr, og leverte fra seg en oppglødd og lykkelig treåring først halv syv på kvelden.
Han forguder henne, og hun på sin side elsker ham ubetinget.
Samspillet mellom de to er skjønnhet i sin reneste form.
Hun stiller opp som barnevakt når hverdagslogistikken går i stå, eller når hun mener at jeg og Drømmemannen trenger en kveld alene.
Hun tar med seg hundene våre ut på tur, fordi hun mener at både hun og de har godt av det.
Hun kjenner Drømmemannen nesten bedre enn jeg gjør, så hun lytter gjerne når ting ikke går som det skal i parforholdet, og kommer med gode råd om hvordan situasjonen kan takles og løses.
Hun låner oss penger når vi trenger det, vel vitende om at hun får dem igjen og at vi aldri ville drømme om å utnytte hennes velgjørenhet, da vi har enorm respekt for henne.
Respekt er forresten et nøkkelord, jeg har til dags dato ikke møtt en eneste som ikke har respekt for henne.
Hun er myndig uten å være dominant, kunnskapsrik uten å være belærende, hun har en slags naturlig autoritet uten å være skrekkinngytende.
Jeg har et bedre og nærere forhold til henne enn jeg har til min egen mor, og selv har hun uttalt at jeg er som den datteren hun selv aldri fikk.
Med hånden på hjertet kan jeg si at jeg ikke vet hva jeg skulle gjort uten henne i livet mitt.
I dag vil jeg erklære min kjærlighet til verdens aller beste svigermor - måtte alle få en som henne.
Jeg ble litt rørt, jeg nå :rørt: Så heldig du er Enhjørning som har en så flott svigermor, og hun er nok heldig hun også, som har fått en super svigerdatter som setter sånn pris på henne.
Ta vare på hverandre :nikker:
Har også en utrolig svigermor, som jeg er veldig veldig glad i. Og jeg gleder meg stort til vi skal flytte litt nærmere dem til sommeren :hjerter:
