Jeg og mannen sitter stadig og snakker om at julegaver til søsken, det er ikke nødvendig nå når vi nærmer oss førti. Samtidig er det enkelt for oss å si, som er gift, og får 1500,- hver av svigermor/svigermormor til å handle for til oss selv...
Verre for skilt søster og ugift bror....og svigerinne som kommer til å bli dødsfornerma... Så hva er vanlig her? Kjøper dere gaver til søsken?
Tror du ikke de blir glade for å ha færre å kjøpe til?
Vi sluttet for noen år siden. Sist vi "kjøpte" til søsken fikk vi 2 gavekort, et fra hver av søstrene til mannen. Det var 200 kroner på Steen&strøm. Begge de fikk hvert sitt gavekort av oss, 200 kr på steen&strøm. Da humret vi litt og ble enige om å bare droppe det fra da av.
Jeg har faktisk endt opp med at jeg ikke skal kjøpe noe særlig mer enn et par-fire gaver i år. Mamma må vel få, og mannen... og kanskje ei venninne.
Ja, for oss er det en selvfølge å kjøpe gave til søskenene våre. Nå skal det sies at vi har ett søsker hver da, så det blir jo ikke allverdens med gaver. :)
Mine søsken har ikke barn, så der har det ikke vært naturlig å ta opp det temaet ennå. Ja, jeg kjøper til dem. Min manns søstre har to unger hver. Og jeg bruker ca samme sum per familie, slik at når de har en tradisjon som innebærer å kjøpe gaver også til de voksne, blir det dessverre mindre på barna. Jeg kunne tenke meg å droppe de voksne til barna kom ut av gavealder og heller gi mer skikkelige ting til dem.
Jeg har en halvsøster på 18. Hun får alltid gave, hun gir kun til barna. Jeg har også en stesøster på 16, hun får også gave. Hun gir til både barna og meg.
Mine søsken har barn, yngstemann blir snart 18 så de er ikke barn lenger akkurat. I mange år var jeg den single tanten som ga gaver og fikk lite tilbake. Nå er det Mazungen som mottar. Det synes jeg er greit.
Jeg gir små oppmerksomheter, litt større når vi er sammen.
Det å droppe gaver til voksne er avtalt.
Svogeren min som er singel får gaver av oss, men jeg har bedt ham droppe meg og heller fokusere på Mazungen.
Jeg synes en snakker sammen før en kutter ut gavene.
Kjøper noe til dem ja. Jeg har en singel bror, og mannen min har to skilte brødre (med et og to barn) og en singel bror.
Min bror og den ene svogeren min tror jeg skal få en kakeboks med julekaker (de baker ikke mye selv...), en svoger fikk fenalår i fjor tror jeg, så det blir nok noe i den duren (ikke noen kakemoms). Minste svoger er fattig student (:fnis:) og får trolig noe nyttig, hansker, sokker e.l.
Selvsagt kan en si at vi bare bytter penger, men jeg synes det likevel er koselig å gi de en liten oppmerksomhet. Broren min f.eks kjøper gave til alle mine tre unger (og oss), og da synes jeg det er helt naturlig å gi han noe også. Men jeg hadde også gitt han noe selv om jeg ikke hadde fått av han. Studenten har vi aldri fått gave fra kjøpt av han selv (sammen med foreldrene har vi fått), men jeg vil fortsatt gi han noe.
Jeg kjøper til søsteren min, men ikke til broren min, der har vi gått over til å bare gi gaver til barna. Jeg har et mye nærere forhold til søsteren min, og syns det er hyggelig at vi gir hverandre en liten ting til jul.
Mannens ene søster (som ikke har barn) får gave, den andre søsteren får ikke, men barna hennes får.
Vi kjøper ikke til søsknene til mannen, men jeg og mine to søstre kjøper en liten ting til hverandre. Skulle slutte da vi fikk barn, men synes det er litt koselig å gi en ting.
Jeg kjøper til alle mine og svigerinna. Jeg har tre søsken, så det blir ganske mange, for det er til sammen snakk om 4 barn også, en "nestensvigerinne" og sønnen hennes. Så jeg kunne tenkt meg å kutte ut de voksne... vi skal ha søskensamling neste søndag, og siden gavene er innkjøpt for i år, kan vi jo kanskje ta det opp i ro og fred over rakfisken. :knegg:
På gubbens side kjøper vi til de søsknene som ikke har barn. Til de andre kjøper vi kun til barna. Dette er det gubbens søster som startet med, siden de var først ute med barn.
Jeg har bare én søster, og henne kjøper vi altså til. Jeg tror ikke det kommer til å endre seg selv om hun en gang får barn.
Dette er et tema her ja, vi vil veldig gjerne gi veldedige gaver til sambos søsken, og skal nok gjøre det også, men er redd for reaksjonen. Samtidig vil vi si at vi ønsker oss det samme fra de, men hvordan tar man opp dette??
Vi kjøper til mine søsken. De er 25, 19 og 16 år, og har verken barn eller kjærester, så det er absolutt ikke aktuelt å kutte ut å kjøpe til dem. Det er ikke så mange år siden mamma og hennes søsken sluttet å kjøpe til hverandre heller. Jeg og søsteren min pleier å spleise på en liten ting til vår barnløse onkel også, vi har alltid fått gaver av ham, og han kjøper også gave til Snuppa. Mannens familie kjøper vi ikke til, og vi får heller ikke noe av dem. (De bor i utlandet og har en helt annen økonomi enn oss.)
Jeg har ingen søsken mens mannen har ei søster. Vi kjøper gave til både henne og hennes mann - noen ganger en felles gave, noen ganger en gave til hver
Gaver til søsken som ikke har barn, og til de vi feirer jul sammen med - ellers gis det kun gaver til barna; som det begynner å bli nokså mange av etterhvert! ;)
Vi kjøper til søsken, ja. Stort sett bare en symbolsk ting, aldri noe dyrt. Bortsett fra til minstebroren min som er bare 16. Tilsammen har vi 10 søsken, så dyre gaver til alle sammen er uaktuelt.
Vi har avtale om å ikke kjøpe, siden alle har så mange barn (unntatt meg da).
Det er litt dumt, for jeg har så innmari lyst til å gi gave til storesøsteren min. Da alle giftet seg ble det plutselig naturlig å skulle kjøpe både til søsken og dennes ektefelle. Hos oss var det da seks voksne å kjøpe til. Det ble så mye styr at vi da altså sluttet. Men akkurat søskenene mine er jo noen av de nærmeste menneskene jeg har, og det er mange ikke fullt så nærme jeg kjøper til, og da er det litt dumt at akkurat disse er tatt av gavelisten.
Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare i pollen. Av og til kanskje. Dvs. at jeg har ei søster, og mannen har to brødre. Søstera mi har mann og barn, mens brødrene til mannen er single/i nytt forhold. Dermed kjøper jeg ikke til søster+mann, men til niesene men vi kjøper til brødrene til mannen nettopp fordi de handler til barna våre og til oss faktisk. Derfor kjøper jeg forholdsvis fine gaver til mannens brødre.
Jeg har en bror, og jeg kjøper alltid til ham. Min mann har to brødre og vi kjøper aldri til dem, men det er noe de avtalte seg imellom en stund før jeg kom inn i bilde.
Nei, da blir hun sur. :knegg: For da føler hun seg dum som ikke har kjøpt til meg, og vi har jo en avtale. Så jeg kan ikke gjøre det. Men det hender jeg sender henne en ting i posten og sånt da, som jeg tilfeldigvis kommer over. Så da får hun noe på andre tider av året i stedet.
Jeg kjøper til min barnløse bror, men han kjøper bare til ungene våre, var jeg som ville ha det lik at han ikke skulle gi oss noe. Når han får barn så slutter jeg å kjøpe til han også.
Halvsøsken, og stesøsken får ikke noe, men barna dems får jo, selvsagt. Og det er det samme tilbake, vi får ikke noe, men ungene får.
Jeg har en søster og hun kjøper vi alltid til. Mannen har en søster og en bror. Søsteren mente vi bare trengte gi til barna, så vi gir bare til mannens lillebror.
Jeg har en bror som jeg har nær kontakt med. Jeg kjøper alltid presang til både han og samboeren hans (noen ganger slår vi det sammen til en presang).
Mannen min har veldig mange søsken som han i meget varierende grad er knyttet til. Han kjøper gaver til de fleste (unntaket er han ene som han aldri har bodd sammen med), men det varierer hvor mye penger vi legger i det.
Nei, kjøper ikke til søsken som har fått barn. Ellers gjør jeg det.. Nå har jeg ingen søsken uten barn, så jeg svarte nei- aldri, selv om det blir litt feil.
Jeg har bare en bror, så han kjøper jeg alltid til ja. Vi er så liten familie at vi ikke ønsker å ekskludere noen. Hadde vi vært en mye større familie hadde vi nesten måttet gjøre det litt annerledes.
Nå har han samboer da, dette blir deres første jul, så jeg tenkte å kjøpe en felles gave til dem begge.
Har bare en bror og vi kjøper alltid julegave. Etter at han gifta seg får han og kona felles. Det er mange andre jeg hadde kutta ut før jeg kutter ut han.
Mannens søsken bor i en annen verdensdel så de kjøper vi ikke til.
Har akkurat blitt medlem!
Foreslo for min lillesøster å ikke kjøpe gave til hverandre i år. Bare til barna. Hun har to barn og jeg har fire.
Hun ble ikke bare fornærmet, men såret. Så når jeg sa vi kunne kjøpe likevel, ville hun ikke likevel! "hvis det skulle være på den måten så kunne det være!" Må legge til at mannen hennes og sønnen hennes har bursdag like oppunder jul også, og da kjøper vi jo gaver som før.
Så her sitter jeg med en sur søster og en mor som er på hennes side!
(Har tenkt å kjøpe til mor, da!)
Tror ikke jeg gidder å mase noe mer, mener det er bare å bytte penger.
Hun har jo allt, og mere til.