Jeg gleder meg kjempe masse til jul, men jeg blir nesten kvalm av tanken på presset med julegaver. Jeg og mannen har blitt enig om en øverste grense på gaver til hverandre (700). Sønnen har fått en dyr presang (2500). Men ellers så prøver vi å få det så billig som mulig. Hvordan fungerer dette hos andre?
Mine svogere og svigerinner har funnet ut at de vil kjøpe tv til svigermor. Noe vi egentlig har sagt nei til. For det blir feil for oss å bruke 1000 kr på svigermor, og mye mindre på mine foreldre osv. Men da sitter man jo igjen og nesten har dårlig samvittighet. Julen hadde vært mye bedre uten dette kjøpepresset.
Jeg skjønner utrolig godt hva du mener. Noen familiemedlemmer sender ut ønskelister med veldig dyre gaver. Vi prøver å begrense det, for det totalt sett blir det veldig mye penger. Jeg tror ikke at de blir oppgitt over at vi har valgt de billigere alternativene på lista.
Jeg er mest oppgitt over at man liksom må gi flere gaver. Ungene får presanger av bikkja, julenissen, fjøsnissen og alle dustenissene i tillegg fra mor og far. Og så skal julen vare så himla lenge: Man leverer ikke lenger julegavene så de kan legges under treet; man tar dem med når man møtes, inviterer til julegrøt i romjulen ("Da kan vi jo ta med gaven dit, det er så hyggelig å være der når gavene pakkes ut!") eller får dem på nyttårspartyet.
Det er jo nesten sånn at når juletrefesten er ferdig så er ungene litt sånn :vetikke: Er det ikke gaver idag eller?
Jeg reagerer også på dette, både på prisnivået og mengden. Én ting er til våre aller nærmeste, men hva med resten? Jeg leste gjennom en av nevøene mine sin ønskeliste, og det var Wii, Star Wars Lego til tusenlappen, langrennski og you name it. Jeg har mange tantebarn, jeg kan ikke bruke tusen kroner på hver og en av dem. Det samme gjelder også venninners barn. Én ting er med de jevngamle kameratene, men når man også får servert ønskelister til disses småsøsken, på leker til både to og tre hundrelapper, da blir jeg litt matt. Og blakk.
:tullerdu: Deler de ut ønskelister til venner altså? Det har jeg aldri opplevd. Ønskelister er noe vi holder i den aller nærmeste familien.
Jeg er glad vi har sluttet helt med å gi/få julegaver til venners barn. Hvis man har litt stor familie så holder det liksom i massevis med å skulle kjøpe gaver til dem.
Enig med det om antall gaver. Vi har enkelte i familien som gir gaver fra bestemor, fra bestefar, fra katten, fra nissen osv. Det blir så mange gaver, og det verste at det blir mye "ræl-gaver" som med hell kunne vært slått sammen til 1 stk gave som er litt dyrere. Vi blir jo aldri ferdig med gavene på julaften, for det er så mange av dem.
Problemet med at de gis ut i romjula har vi ikke her.
Når det gjelder hvor dyre gaver man skal kjøpe, så må det være opp til hver enkelt, og ingen skal føle dårlig samvittighet for det man velger. Jeg syns det er en uting å foreslå spleising på så dyre gaver, slik at noen føler seg presset til å være med på dyrere gave enn man har råd til.
Jeg tenker det kommer litt an på egen økonomi og hvem svigermor er. Min bestemor på farsiden er for eksempel minstepensjonist. Og hun er gavmild, ikke at hver enkelt får så mye, men hun har veldig mange å kjøpe til. Vi prøver å kompensere litt for dette ved å kjøpe ting til henne hun trenger som er litt større og som hun ikke tar seg råd til selv. Så hvis hun var uten tv, og vi hadde råd til å bli med på den gaven, hadde vi helt klart blitt med. Med mine foreldre er det annerledes, de har penger til å kjøpe seg det de trenger selv. Så der blir det mer en diskusjon om hvor nivået for gaveinnkjøp ligger det året, og der har vi alltid foten litt på bremsepedalen. Vi har ikke råd til å kjøpe svindyre gaver til alle, selv om det sikkert er lurt å gi folk ting de ønsker seg og har bruk for fremfor en haug småting de ikke kommer til å bruke.
Uff, ja, den julen. Jeg tenker alltid at i år skal jeg skjerpe meg og ikke kjøpe dyre julegaver til hele hurven, men så klarer jeg ikke å la være. Likevel, i år MÅ vi bare, vi har ikke råd til å ta av. Jeg tenker ca. 3-500 til hver av ungene, ingenting til hverandre, 2-300 til besteforeldre og rundt 200-250 til søsken. Det blir dyrt nok, vi har ikke noe spesielt liten familie. Skulle gjerne gitt for mye mer, det er GØY å slå til med skikkelig fine presanger, men med 3 unger og 1,5 inntekt må man bare være nøktern.
Ønaskelister fra venner?! Og til venners søsken?! :sjokk:
Jeg synes kjøpepresset er hva man gjør det til, jeg, men kanskje jeg bare har vært heldig med valg av familie og venner?
I år har vi bestemt oss for å bruke mindre penger på gaver, så da gjør vi det. Jeg regner med at våre søsken og venner fint klarer å finne ut hvor mye de ønsker å bruke på oss og legger sitt nivå deretter. Jeg ser ingen grunn til å matsje deres prisnivå hvis det er høyere enn vårt. Tidligere år har det også variert om vi har gitt eller fått de dyreste gavene uten at det har vært ansett for å være et problem (som jeg har vært oppmerksom på).
Hvis noen hadde bedt oss om å spleise på gaver vi syns var for dyre, så hadde vi sagt nei. Hvis noen blir snurt over gavene vi gir, så er de heldigvis oppegående nok til å ikke la seg merke med det.
Faktisk er det eneste "problemet" jeg har i forhold til gaver, at jeg egentlig har et par venninner (fre nyere tid) som jeg ønsker å gi gave til, men som jeg dropper, av frykt for at de skal føle økt kjøpepress.
Vi har to sett med besteforeldre som er fæle i så måte. Eller: de kjøper flotte gaver, men så mange!
Etter å ha forsøkt å anmode om å begrense antallet i flere år, uten effekt, har vi i år gått hardt ut og sagt at grensen er én presang til hvert barnebarn fra hver besteforelder. Kommer det mer blir det rett og slett ikke delt ut.
Synes ikke det er noe press, og vi har ingen sånn spleiser av den typen. Men om man har ulik økonomi, så vær nå heller ærlig om det, å la folk få kjøpe det de vil.
Gud, jeg hater også "ræle-gaver". Har noen som gir 3-4 småting istedetfor 1 større, og synes det er unødvendig. Er glad om folk slår seg sammen og heller kjøper noe stort (dyr lego, playmo, fine klær osv) enn å få en masse dingser til hundrelappen som ryker 1. juledag. (Ikke så bra for miljøet heller, det blir jo masse søppel) Når antallet gaver blir for stort klarer ikke ungene å glede seg over dem, heller.
Pris på gaver har vi avtalt innad i familien, slik at det ikke skal ta av med dyrere og dyrere ting. Så slår vi oss som sagt heller sammen om noe fint om det er ønskelig.
Synes det er helt ok om noen ikke ønsker å spleise på veldig dyre gaver. Det må jo virkelig være opp til den enkelte.
Jeg gjør det svært enkelt i år. Jeg har ikke noe valg, for jeg har ingen plan om å bruke kredittkortet.
De voksne får en bok som koster 100 kr stykket, der pengene går til de som har det litt vanskeligere enn oss i hverdagen. Barn av venner får også en oppmerksomhet til rundt hundrelappen.
Tantebarn ligger på rundt 200 kroner, og Poden har jeg ikke noe grense på, men han får noe jeg har lyst til å gi ham. (Blir vel noe han trenger samt en liten morsomgave). Uavhengig av om det koster 1000 eller 100 kroner. Jeg har ikke noe minstesum på slikt.
Folk rundt meg vet at min økonomi er litt anstrengt for tiden, og jeg tar ikke det kjøpepresset så voldsomt innover meg. Men jeg syns jo det er litt ekkelt når den ene søstra mi bruker mange hundre kroner på gave til meg og jeg ikke kan gjengjelde det.
Jeg blir sittende og måpe litt av denne tråden, jeg.
Selv har jeg fokusert på å gi tydelig beskjed om at jeg ikke vil ha kredittkortjulegaver. Å være med på å skru opp forventningspresset så til de grader som jeg leser eksempler på her er med andre ord ganske fjernt for meg.
:kos: Ja, og det er nok det søsteren min tenker også. Og selvsagt blir jeg glad for det. Kjempeglad.
Men det føles litt ekkelt likevel. Det er jo så mye jeg har lyst til å gi henne også, men som må utgå pga prisen. Men jeg satser på at økonomien blir bedre etterhvert og at det da er min tur til å kjøpe "de perfekte gavene" til henne.
Kanskje søsteren din tenker omvendt: at hun har lyst til å bruke litt ekstra på deg siden hun vet at du ikke har verdens beste råd for tiden.
Hvis søsteren din er normalt snill og oppegående, så synes jeg du skal være raus overfor henne og la henne skjemme deg bort litt akkurat nå. Hvis hun ligner litt på deg (og har bedre råd), så tipper jeg at hun verken ønsker eller forventer at du skal gjenggjelde gaven hennes, og i alle fall ikke på en-til-en-basis. Om noen år er situasjonen en annen, og da kan du ta henne med på noe morsomt eller gi henne noe pent til jul som takk for omtanken da du hadde dårlig råd.
Jeg tenker på tv'er i julegaver, ønskelister for venners søsken, sende ut ønskelister på dyre gaver osv.
Det skaper jo et visst forventningspress og for meg er altså det ganske fjernt, i og med at jeg heller vil skru forventningene i motsatt retning. Altså nedover. Spesielt med tanke på de tidene vi er i, hva kredittkort kan gjøre i slike tider og at noen jeg er glad i kanskje skulle finne på å bruke penger de ikke har på gaver de ikke har råd til. Derfor blir det fjernt for meg å f.eks. skulle sende ut ønskeliste på svindyre gaver i en tid som dette. Jeg har heller sendt ut en tydelig beskjed om at jeg ikke vil ha kredittkortjulegaver, samt gitt eksempler på billige eller gratis ting som jeg ville ha blitt veldig glad for.
Jeg synes det er dumt å bli fornærmet over ønskelister med dyre ting på. Unger ønsker seg dyre ting, og foreldre har kanskje ikke råd til å kjøpe noe av det. Da er det jo kjekt om noen kan gå sammen og spleise på noe av det som barna ønsker seg. Det er jo ikke sånn at man automatisk forventer at noen alene skal kjøpe de dyre tingene.
Nei, men jeg får prestasjonsangst og mener at egen kreativitet og tiltro til mine gavekjøpings/lagingsevner blir tvilt på. Og så synes jeg noen er i overkant ambisiøse i listene sine.
Å. I min omkrets, så ringer de til hver bursdag og jul for å spørre hva ungene ønsker seg. Dersom jeg ikke har skrevet ned på en liste, så kommer jeg ikke på noen ting. Det gjør vel ingen forskjell for deg om jeg hoster det opp fra hodet mitt, eller fra et papir eller et dokument på maskinen min om du spør liksom?
Åja. :fnise: Nei, vi har aldri levert ut noen liste, jeg har den til eget bruk. I år har jeg gått et skritt videre, og skrevet den på internett og har lest av og henvist til den om noen spør (for typisk for både familie og venner er at de ringer og spør, og så ringer de på nytt igjen når de er ute og handler), så får de skrive av om de vil.
Vi leverer IKKE ut ønskelister med mindre noen har bedt om å få det. Å sende ut ønskelister UBEDT kunne ikke falle meg inn i halvsøvne.
Men jeg reagerer enda mer på bryllupslister, gjerne sendt sammen med invitasjonen. Det trigger kverulanten i meg, slik at jeg demonstrativt IKKE kjøper noe fra den listen, men noe JEG mener brudeparet vil ha glede og nytte av.
Sånn tenker jeg og. Min bror har lite penger og jeg har derfor kjøpt gaver til han selv om vi egentlig er enige om å ikke kjøpe til hverandre. Jeg gjør det fordi jeg vil og jeg vet at han ikke har så mye penger selv. Jeg ønsker meg ingenting tilbake og håper virkelig ikke han føler at han må kjøpe noe dyrt til meg.
Jeg fikk et brev i posten her en dag, det var en ønskeliste til jul. Jeg må innrømme at jeg reagerte på det, jeg hadde ikke bedt om ønskeliste fra disse (jeg kjøper gave til personen, men har allerede kjøpt noe).
Jeg tror jeg kunne funnet på å sende ut selv om ingen hadde bedt om det. Dersom feks. ungene synes det var en god ide, og hadde lyst til å skrive selv, og øve seg på skriving, (og da til mennesker i familien som alltid spør uansett ...). Jeg skjønner ikke hvorfor man skal reagere? Det er jo bare til å ignorere det om man har funnet noe annet man tror barnet blir glad for? Og så kan det jo være kjekt med tips dersom man er usikker? Det er jo en ønskeliste, ikke en kravliste liksom.
Tja.. Hannah (3 år) får gave til rundt 500 kr + fra oss familien.
Peder (9 mnd) vet jeg ikke enda. Jeg og gubben har ingen fast sum, kan like gjerne være rundt 1000 kr som 1500.
Iår har jeg og søstrene kjøpt kjøkkenmaskin til våre foreldre, det ble 700 kr pr par. Svigers har fått lerret til 700 (egentlig tilfeldig at det ble samme sum! :lol:)
Jeg syns dette var dyrt. Vi kjøper sjelden noen gaver til hverandre, med mindre vi kjøper noe vi trenger sammen. Ungene er for små til å trenge dyre gaver, de blir like glade for en pappeske. Det samme er det med de små tantebarna (med mindre jeg finner noen flotte klær). De store onkelbarna får 300 kr i cash, det er den faste taksten til jul og bursdag. Til søsken blir det bare en liten ting. Mannen har en fast tradisjon med søstra (hver jul i 35 år) at de utveksler en stor sjokolade. I tillegg får søsken og besteforeldre en hjemmelaget kalender. (Oi, den må jeg lage snart).
Så å si alle i våre familier har bursdag rundt jul, så det blir vanvittig dyrt hvis vi skal ligge på 2 x (300 til 1500) pr pers.
Vi er ikke så mange da, så jeg synes ikke det blir så dyrt?
Jeg og søstrene har prata om å kutte gaver, men klarer ikke det helt. Har kutta mannen sine søsken. ;)
Vi har egentlig ikke brukt kjøpe så dyre gaver til foreldrene våre, men det ble det i år. Og synes de fortjener det for alt de gjør for oss.
Ja, antall folk spiller selvsagt inn også. Vi har såpass mange i nærmeste familie at vi MÅ skjære til beinet. Særlig når det altså er 2 gaver pr. pers. Hvis det er snakk om å kjøpe en dyrere og en billigere gave, får de alltid den dyreste til bursdagen. I jula drukner de uansett i mengden.
Vi prøver å holde oss kansje nøkternt. Blir ofte 1000 kr til hverandre. Men i år får mannen Sko. Så egentlig så får han ikke noe for han må jo ha nye sko uansett ( han er av typen som har 1 par om gangen og nå trenger han nye). Gnomen får for 400kr. Men vurderer en bok i tillegg (kommer nok til å kjøpe akkurat denne boka uansett)
Ellers så får alle rundt 200kr. Nieser, Foreldre og søsken. Synes 200 er en fin sum fordi man føler man får litt for det uten at det blir for dyrt. Om det kommer litt over eller litt under har ikke noe å si.
Og så bruker vi rundt 100kr på venners barn og venner. Det er veldig får gaver. 2 barn og 3-4 venner. Kan godt bruke bare 50kr og om jeg finner noe jeg har lyst å kjøpe.
Og kjøper gjerne på salg.
Synes det er dumt at man skal føle seg tvungen til å være med på dyre spleisegaver. Jeg kan gjerne være med å spleise, men vil ikke over mine 200kr som jeg har i grense like vel. For det har vi ikke råd til.
Vi kjøper aldri julegaver til over tusenlappen annet enn om vi skal kjøpe noe nødvendig utstyr til oss selv eller barna. Vi handler for ca. 200 til søsken, tantebarn og foreldre.
Siden vi har lagt oss på en moderat linje så hender det at vi avtaler oss i mellom og går sammen om å kjøpe en større ting sammen. Dette synes jeg er veldig greit.
Jeg synes det er greit å få vite hva folk ønsker seg. Jeg har en helt elendig oppfinnsomhet når det gjelder gavekjøp. Jeg foretrekker også at brudepar har detaljerte ønskelister slik at jeg kan gå inn på en butikk, peke ut for det beløpet jeg vil gi og være ferdig med det.
Jeg ville blitt litt himmelfallen om jeg mottok ønskelister med dyre ønsker fra folk i slekta mi, men det er en ganske utenkelig tanke i grunnen siden vi har en slags overenskomst i forhold til gavekjøp.
Jeg tenkte jeg skulle gi barnehagebilde (innrammet) av ungene til besteforeldre og oldeforeldre, men jeg må si jeg ble usikker på om jeg var kjipern da svigerinna mi spurte om vi ville være med på å kjøpe moccamaster til svigermor til jul. Ikke for det, spleisen er jo grei nok den, men innrammet bilde av ungene kostet jo litt det også, og hun var klar over at det var det vi hadde tenkt å gi...
Jeg til mannen: "hva ønsker du deg til jul da?" Mannen: "tja, superundertøy, boxere, ullsokker og sånn.. verktøy får jeg jo ikke uansett! :snurt: "
Så om noen har tips om hva jeg KAN kjøpe til mannen, rop ut! :jupp:
Jeg har kjøpt tidligere da, og han HAR jo så enormt mye!! Så jeg vet jo ikke hva han trenger vel. :sukk:
:sparke:
Akkurat som hos oss det... Ang kjøkkenmaskina til mamma og pappa. Ble litt ekstra på Tussilago, som hadde kopiert opp bilde av litjtausa til jul. Men hun sa det var ok da.
Jeg tenker at til oldeforeldre er bare bilde veldig greit, men jeg er noe usikker på besteforeldrene, eller dvs jeg var egentlig ikke det før den jækla moccamasteren ble et tema:nemlig:
Først:
Ja, jeg har laget ønskeliste. Men det er strengt tatt bare til min mor, som er innkjøpsansvarlig for halve slekta, og det gjør jobben lettere for henne. :knegg: Det er altså ønskeliste på forespørsel. Samtidig er det greit å vite hva vi skal svare når noen spør, og det gjelder både liten og stor.
Ellers er jeg en av de som nekter plent å bruke millioner på julegaver, jeg husker i fjor der det var noen som ble intervjuet på radioen og de hadde brukt mangfoldige tusener i gaver og jeg holdt på å dåne.
Jo mindre jeg kan bruke, jo bedre. Det betyr ikke at jeg kjøper ræl, men at jeg heller begynner tidlig og gjør et kupp her og der.
Poden får f.eks. lego til jul. Det ble kjøpt på halv pris i juni, og dermed kan han få en brannstasjon i stedet for en legobil, liksom. I tillegg har jeg alle intensjoner om å kjøpe ski til ham, og det koster. Men det får det bare gjøre; det er en nyttig ting og det kan gå i arv, så det teller ikke. I tillegg er han tross alt enebarn, så da bruker jeg lett mer penger på ham om det er noe han trenger.
Mannen og jeg har ikke gjort noe avtale enda, men jeg tror vi skal kjøpe Rock Band til Wii-en sammen, så da blir det jo 1500 kroner, men det går jo til oss begge ...
Mine foreldre og svigerforeldre får ikke så mye, de har alt og kjøper seg det de trenger, men det blir nå i hvert fall en kalender fra poden eller noe.
Jeg har et fadderbarn, hun kjøper jeg det jeg vil til. De årene jeg har hatt dårlig råd, så har hun fått lite, nå som jeg har råd, så tar jeg igjen. Vi er tre kusiner som er fadder til en attpåkusine, så noen ganger går vi sammen om noe fint og fancy om det er en av oss som kommer på noe lurt.
Jeg har blitt uvenner med min svigerinne som liker å få det til å se ut som om hun har mer penger enn hun har, flere år på rad nå. Jeg NEKTER å bli med på rådyre gaver til mine foreldre f.eks. Om det trenger en ny moccamaster, eller stereoanlegg m/dvd-spiller til å ha på hytta, så kan de kjøpe det selv. Det skjer ikke at jeg bruker 500 + på foreldrene mine. Det har vi ikke hatt råd til, og jeg prioriterer bare ikke dem når det kommer til julegaver. De har mer enn nok penger selv.
Jeg synes det er tull å kjøpe for mer enn hva man lyster til / har råd til. For vår del så er det nå sånn at vi barna tjener mer enn mamma og pappa, begge er for tiden sykmeldt også, og har ikke SÅ mye å rutte med. :niks: Så da synes vi det er kjekt å kjøpe noe vi ser de trenger. Istedet for noe annet ræl.
Vi er nok helt enige, guniss.
Jeg har ingenting i mot å bidra til noen som trenger det, men sånn som det er nå, så gjør ikke mine foreldre det. :niks:
(Min mor endte med å bli litt grinete da de fikk ny kaffetrakter for å ha på hytten, de hadde nemlig kjøpt seg ny hjemme og skulle ta den gamle derfra på hytten. Den gamle var ikke gammel engang. Med andre ord endte de med en kaffetrakter for mye, som de nå har plassert hos oss slik at de kan få kaffe her. :knegg: )
Julegaver er egentlig litt vanskelig. Mannen og jeg har satt en fast sum til alle og vi holder oss stort sett til denne, uansett hva andre mener. Og vi flagger heller ikke hva vi bruker på den enkelte. I år har jeg gitt muntlig beskjed til hele familien, på begge sider, at vi ønsker oss deler til et hverdagsservise, samt hvilken størrelse ungene bruker i klær. Ut over det opererer jeg ikke med ønskelister.
Vi bruker gjerne litt ekstra på svigermor og mamma, ikke minst fordi de stiller utrolig mye opp for oss på mange måter, og det derfor er hyggelig å gjøre litt ekstra for dem.
Om jeg var søsteren din og valgte å skjemme deg litt bort i en vanskelig tid, tror jeg at jeg hadde blitt veldig lei meg om det hadde resultert i at du hadde kjøpt noe til gjengjeld som du ikke hadde råd til.
Hos oss var det litt omvendt. Vi fikk tilbud om å være med på en spleisegave, men takker nei da vi allerede har kjøpt noe. (Som var til den summen vi hadde bestemt oss for/ hadde råd til, som jeg også nevnte.) Men tror dere ikke dette mennesket fortsatte å mase om vi ikke likevel kunne bli med på spleisegaven?! :dåne:
Bokormen: :dåne: Hva skal man gjøre med slike mennesker da?
Vi holder oss til gaver for rundt 200 kr per niese/nevø. De får så mange gaver at alt drukner i det store havet og ingenting blir lagt merke til. Slik føles det iallefall, mulig jeg tar feil? Siden de voksne fortsatt insisterer på å kjøpe til hverandre, så får de for litt mer, da de iallefall klarer å se og verdsette det de får. Håper jeg. :himle:
Feil tråd eller? :humre:
Jeg vet ikke hvilken kompressor han har, men jeg vet han har en som han har brukt ofte. Og jeg er ganske sikker på et er trykkluft.
Vi prøver å kjøpe nyttige gaver og ber folk ønske seg konkrete ting så vi slipper å kjøpe "ræl". Jeg har ikke angst for ønskelister, heller angst for å kjøpe ting folk ikke liker. Vi la en liste over ting vi ønsket oss til storebror på bloggen vår, blir mye gaver med bursdag så nærme jul.
Neste år ønsker jeg å kutte ned på antall folk vi kjøper til. Blir mye smågaver til venners barn, venninner osv.
.jpg)
