Mandarin sa for 16år siden:

Så uendelig trist.
www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article2787287.ece

Ingen dukket opp.

Dali sa for 16år siden:

Veldig trist. :(

Appelsin sa for 16år siden:

:leppe:

Så utrolig trist.

Anne C sa for 16år siden:

Fryktelig trist.

Dixie Diner sa for 16år siden:

Forferdelig. :(

Camomilla sa for 16år siden:

Så trist.

Pingis sa for 16år siden:

Det er jo mer trist at hun ikke hadde noen før hun døde enn at det ikke kom noen i begravelsen?

DM sa for 16år siden:

Så ufattelig trist. Begrepet ensomhet får en ny dimensjon når man leser slikt. :leimeg:

DM sa for 16år siden:

Estrella sa for 16år siden:

Noe så trist. :(

Ole Brumm sa for 16år siden:

Utrolig trist. :trist:

Kanina sa for 16år siden:

Gri sa for 16år siden:

:leppe: Så forferdeleg trist.

Pingis sa for 16år siden:

Men ei halvfull kirke med kjipe slektninger sier jo strengt tatt ingenting om hvordan de avdøde har hatt det heller, tenker jeg. Du trenger ikke å ha hatt noen som har brydd seg likevel.

Mor til 4 sa for 16år siden:

Leste dette i natt, forferdelig trist :trist:

Manitoba sa for 16år siden:

Det sto at hun hadde en leieboer som hadde holdt henne i hånden dagen før hun døde, men som dessverre ikke kunne komme i begravelsen. Jeg synes det er fint å tenke på at hun hadde ham i alle fall. Selv om det er uendelig trist.

noen sa for 16år siden:

Tenk det, man ønsker arven, men vil ikke betale begravelsen. Jeg lurer på hvordan sånne mennesker har det med seg selv...

Agurke sa for 16år siden:

Så trist.

Mandino sa for 16år siden:

Så utrolig vondt og leit.

Siri sa for 16år siden:

Hun kan jo uansett ha hatt et godt liv med rosene og bøkene sine?

Esme sa for 16år siden:

Det er jo leit at det finnes ensomme mennesker, og jeg er veldig på linje med Pingis, det er verre at man er ensom i live, enn at det ikke kom noen i begravelsen.

Jeg tror at det er en følge av at vi har fått et så sterkt sosialt hjelpeapparat og at vi har fått mindre familier. Familiene er ikke like vant til å ta vare på sine, og kvinner har færre barn. Jeg synes at det er verdt det jeg da, risikoen jeg har for å bli ensom som gammel mot at jeg slipper å ha ørten barn nå og slite meg ut for å ta vare på alle rundt meg.

Divine sa for 16år siden:

Hmm, går det an? :vetikke:

Da pappa døde i fjor, fikk jeg høre at strengt tatt hadde jeg ikke trengt å gjøre noe som helst. Ikke tømt leiligheten hans, ikke ordnet begravelse eller noe som helst. Nå var ikke dette noe jeg vurderte, altså, for all del, men jeg trodde virkelig ikke det gikk an å ikke løfte en finger, men SAMTIDIG kreve arv. Jeg trodde at man i så fall fraskrev seg alt.

Balanse sa for 16år siden:

Vi får holde FP gående helt til det blir Seniorportalen. Jeg håper Siri har rett og at denne damen hadde et godt liv uansett, men det er trist at mange er så ensomme. Jeg tror de fleste av oss er mer sosiale enn før, men i private sfærer som ikke er så lett å komme inn i.

Trolljenta25 sa for 16år siden:

Ja, dette er forferdelig trist.

Jeg husker en artikkel jeg leste en gang om en gruppe kvinner som gikk i slike begravelser. Nå finner jeg ikke noe om de på nett, men jeg husker dette rørte noe ved meg. Jeg synes det var en så fin måte å gi av seg selv på.

Pingis sa for 16år siden:

Jeg synes det er finere med de som går på besøk til ensomme levende. Jeg har alltid tenkt at begravelser jo er mest trist for de som er igjen. I en begravelse med bare prest er det jo strengt tatt verst for presten.

Go\jenta sa for 16år siden:

Det er trist, men samtidig vet vi ikke hva slags liv denne kvinnen har levd, og om hun kan ha støtt folk fra seg pga oppførselen sin.

"Man høster det man sår", heter det, og jeg ser ikke bortifra at enkelte mennesker har levd et liv der de overhodet ikke har vist interesse for familie\venner de en gang hadde, eller har støtt folk fra seg.

Nå sier jeg ikke at dette gjelder denne kvinnen. Kanskje har hennes egne sviktet henne. Men det vet man jo ikke.

Siri sa for 16år siden:

Av de 70(?) begravelsene er nok dette en plausibel forklaring på endel av dem. Men det er ikke mindre tragisk av den grunn. Kanskje tvert om?

Go\jenta sa for 16år siden:

Nei, det er jo tragisk, men jeg klarer ikke synes like synd på mennesker som har valgt bort familie og venner, og dermed endt opp ensomme.

noen sa for 16år siden:

Hvis man ser på statistikken, er det sannsynlig at det er andre grunner som ligger bak, f.eks. dårlig helse og tap av partner:

Pebbles sa for 16år siden:

Det er jo ingen motsetning mellom disse tingene, snarere tvert i mot.

Om det er gjester i begravelsen, så kan den avdøde ha vært ensom likevel.
Men om det ikke dukker opp en eneste sjel, så vet vi at den avdøde har vært ensom.

Vi har ulike sosiale behov, men jeg tør påstå at ikke noe menneske kan ha et godt liv med kun bøkene og blomstene. Vi er sosiale vesener og at det finnes noen i verden som bryr seg om en er en forutsetning for livskvalitet vil jeg tro.

Slettet bruker sa for 16år siden:

Jeg er arving til en kvinne som mest sannsynlig ender med en slik begravelse. Jeg kommer sikkert til å gå, men det er av plikt, ikke fordi jeg egentlig bryr meg om henne. Og selvsagt vil alle utgifter dekkes før jeg evt tar ut noe arv etter henne.

Grunnen til at jeg ikke engasjerer meg i henne er fordi hun er meget psykisk syk på en slik måte at hun ødelegger de rundt seg. Hun er svært aggressiv med paraniod psykose som hun nekter å ta imot behandling for. Hun mener at alle andre heller skal gi seg og la henne ha rett i alt alltid. Hun krever også sterkt emosjonelt engasjement fra de rundt seg minimum fire-fem flere timer lange samtaler i løpet av en uke, og full tilgang på å treffe barn osv. Hvis hun ikke får det som hun vil ringer hun politi, barnevern, truer osv.

Er det da umoralsk av meg å ta imot arv etter henne fordi jeg ikke kan ha kontakt med henne? (Det er ingen andre som har kontakt med henne som sånn sett "fortjener" en evt arv mer.)

Jeg vil legge til at hun i mange år fikk full tilgang på meg og ødela tilværelsen min til et slikt nivå at det blant annet resulterte i lange sykemeldinger, så det er ikke noen lettvint avgjørelse som gjør at jeg ikke har noen kontakt mer.

Da jeg leste denne artikkelen tenkte jeg at det nok kan hende denne damen - eller en del av disse damene er alene av en grunn. Kanskje er de som hun jeg en dag kanskje arver. Ihvertfall noen av dem?
Noen synspunkter?

Dragen sa for 16år siden:

Jeg er aldeles uenig med deg, og har skaffet meg ørten barn. I tillegg går jeg bort til min gamle, ensomme nabo med både kaker og middag med jevne mellomrom.

Pebbles sa for 16år siden:

Psykiske lidelser skjuler seg nok bak endel av disse tilfellene.

Jeg er veldig bestemt på at man ikke skal ødelegge sitt eget liv ved å pleie kontakt med mennesker som er destruktive.

Og jeg synes også det er åpenbart at bak endel "Ingen besøker meg på gamlehjemmet" historier skjuler det seg en temmelig ugrei historikk med tanke på hvordan enkelte eldre har behandlet sine egne i tidligere år.

Jinx sa for 16år siden:

Da jeg var i min oldefars begravelse var vi kanskje 7 der.Og han hadde stooooooor familie. Men noen ganger er det en grunn til at familie velger og ikke stille opp i begravelsen.De fortjener rett og slett ikke den siste respekten.

Pebbles sa for 16år siden:

Er på linje med deg. Ikke at jeg har ørten barn, men jeg ser verdien i nærhet til storfamilien og mennesker rundt generelt.
Skal prøve å si dette uten å framstå som banal, men kjærlighet mellom mennesker er vel det det hele dreier seg om, er det ikke?

Samtidig ser jeg hva Esme tenker på - man blir ikke akkurat i lystig humør av å tenke på den tjenestepikerollen som kvinner hadde tidligere. Først oppdra sine egne (og det kunne jo ofte være temmelig mange), gjøre alt mulig for sin mann og senere pleie egne foreldre samt svigerforeldre. :gal:

Det er en himmel av forskjell på å ta med en hjemmebakt kake på søndagsbesøk i nye og ne og å stå med rumpa i været og skure for alle andre mennesker dagen lang hele livet.

Esme sa for 16år siden:

Du er uenig i at det er en effekt av at vi har bedre sosiale goder og at kvinner er yrkesaktive, det at familien tar seg mindre av eldre enn i andre land? Eller er du uenig at det må være sånn?

noen sa for 16år siden:

Det er vel mange som får arv fra noen de ikke har kontakt med, og det høres ut som om det du gjør er riktig for å beskytte deg og dine. Så trist at hun ikke vil ta i mot behandling...

Er arv noe man skal gjøre seg fortjent til? :gruble:

Slettet bruker sa for 16år siden:

Embs - nei, jeg mener også at arv er noe man har rett på ihht slektsskap, ikke en belønning man skal fortjene. Men jeg så oppover i tråden at noen mente at de som lot en gammel dame dø alene og ikke gikk i begravelsen ikke burde arve heller.

Jeg mener at jeg har lagt ned en innsats ift henne det gjelder hos meg som er mer enn nok for et helt livsløp. Jeg har ikke mer å gi henne, og må konsentrere meg om å ta vare på mitt eget liv og egne unger istedenfor å kun håndtere hennes. Det å holde det på et nivå med en kake iblant eller et søndagsbesøk innimellom går ikke med henne - der er det enten besøksforbud fra retten eller fullt kaos, ingen ting i mellom dessverre.

Karamell sa for 16år siden:

Så uendelig trist.

Divine sa for 16år siden:

Hvis du var nærmeste pårørende og ikke ville betale for begravelsen, men overlot den utgiften til kommunen, ja, da, synes jeg ikke du burde arve henne heller. Det er selvsagt noe helt annet enn å ikke ønske å stille i begravelsen.

Dragen sa for 16år siden:

Nei, jeg er enig i at det er en effekt. Samtidig ønsker ikke jeg å bli helt ensom, derfor velger jeg å få mange barn og bruke litt ekstra tid på dem rundt meg.

Slettet bruker sa for 16år siden:

Å, sånn å forstå.

Men jeg forsto det slik at begravelsen da dekkes av boet, ikke av kommunen? Så hvis det er noe å arve så går det ut av arven først uansett?

Esme sa for 16år siden:

Ja, det er jo et valg man må ta. Men jeg er glad for et samfunn hvor det valget er til stede, at kvinner ikke bare brukes til å serve alle andre, så får hver gjøre som de vil.

Jeg er veldig sosial og tenker at om jeg vil ha folk rundt meg når jeg blir gammel, så må jeg gjøre noe for det, jeg kan ikke la være å gi til de rundt og mene at de automatisk har plikt til å besøke meg når jeg plutselig blir ensom.

noen sa for 16år siden:

Slik jeg forsto artikkelen i Aftenposten, går det ikke direkte av boet:

Slettet bruker sa for 16år siden:

Embs - aha. Da skjønar eg. Den artikkelen er kort og godt formulert så den kan tolkes på to måter. :er det rart det blir krig osv:

GinaK sa for 16år siden:

Dette var litt som med pappa. Han var nok ensom, jeg vet ikke, hadde ikke snakket med han på 20 år.
Han var fri til å komme når som helst, alt jeg bad om var en unnskyldning.

Jo, det var jeg som ville det sånn. Broren min hadde kontakt med han innimellom - altså de gangene det ble slutt med han og kjæreste, da flyttet han inn der til han fant noe annet.

Alt jeg bad han om var en unnskyldning for hva han gjorde mot meg og broren min i oppveksten, men han mente da at vi var kllin gærne alle sammen og at jeg var hore og jeg vet ikke hva. Dagligdagse ord i min oppvekst, det... Alle vennene våre var hører og pøbler og bare faenskap!
Da jeg var 17-18 år sa jeg til han at jeg ikke ville ha kontakt med han igjen før han bad om unnskyldning men det ville han altså ikke... aldri... tiden gikk og jeg glemte han egentlig.

Jeg så han aldri igjen før han var død den dagen politiet ringte og sa at han var død. Jeg spurte om hvorfor de ringte meg og mannen sa at de alltid ringer til datter (pga følelser.) Jeg må innrømme at jeg først sa at jeg ikke ønsket å rydde opp etter han, men angret selvfølgelig (følelser) og sa at jeg kommer.....

Når det gjelder arven vi fikk så føler jeg overhodet ikke at jeg var sleip som fikk den etter all faenskapen han lagde for meg, broren min og mamma i de nesten 20 årene jeg hadde kontakt med han.
Vi ordnet med en skikkelig begravelse, han ligger begravet i samme grav som farmor og farfar og hele steinen fikk fin ny gullinskrift. Vi betalte vedlikehold av gravstedet i 20 år frem i tid.

De som møtte i begravelsen var mamma (selv om de ble skilt fra han for over 20 år siden, broren min og meg. Vi ringte rundt til hans kusiner men ingen ønsket faktisk å komme...

Det virker kanskje hardt, men jeg har blitt banket opp/slått/fiket til fra jeg var baby og gråt kanskje litt for mye (!) til jeg var 14 år og truet med politianmeldelse om han noengang rørte meg igjen.. etter det ble det ord... Huff, jeg kjenner jeg ikke har godt av å tenke for mye på dette..

Filifjonka sa for 16år siden:

Gina: :klemme:
Det fins noen mennesker som ikke dør ensomme helt uten grunn, ja.

Esme sa for 16år siden:

Jeg synes ingen skal ha dårlig samvittighet for å ta imot arv uansett. Det er et tilbud man kan si ja eller nei til, og avdøde har jo full rett til å testamentere bort en del av arven, så om de ikke har gjort det, så er det avdødes vilje at arvereglene skal følges.

Jeg har arvet fra grandonkler og grandtanter som jeg ikke kjente så godt og de var barnløse så de hadde nå full anledning til å gi pengene til andre. Jeg tar i mot med lett hjerte.

Å ikke betale for begravelsen, dersom man har råd til det, og boet dekker det synes jeg er gjerrig og jeg synes det er unødvendig å forsyne seg av felleskassa til det. Kommunen dekker det for de som ikke har råd, og her er det å få etter behov som skal gjelde sånn moralsk sett.

Divine sa for 16år siden:

:nemlig: Jeg ble helt da jeg skjønte at dette faktisk var en mulighet for hvermannsen. Det høres helt absurd ut, spør du meg.

Slettet bruker sa for 16år siden:

GinaK - det er rart hvor langt inne en unnskyldning kan sitte. Jeg har også sett eksempler på en far som heller mister relasjonen til barna sine enn å innse at han har gjort noen feil og ta ansvar for dem. :klemmer:

Skvetten sa for 16år siden:

Så trist at et menneske kan leve sitt liv så ensomt. Oppslag som dette får meg til å føle meg heldig, jeg har mange som er der og som bryr seg.

Det er nok en del mennesker som utfører handlinger som gjør at vi velger å støte dem bort eller at de selv støter oss bort fra dem. Alikevel synes jeg det er trist at et menneske skal dø alene, jeg unner ikke noen den sjebnen.

Dragen sa for 16år siden:

Ja. Jeg tror egentlig vi har vært enige hele tiden.

Esme sa for 16år siden:

:nemlig:

Bortsett fra at jeg er alt for pragmatisk til å bruke tid på gamle naboer som neppe kommer til å besøke meg når jeg blir gammel. Jeg satser på yngre, ikke-røykende, veltrente mennesker med lang forventet levetid. :knegg:

Slettet bruker sa for 16år siden:

Jeg unner ikke noen å dø alene jeg heller, men jeg innser at det ikke alltid er til å unngå. Som deg er jeg opptatt av at jeg skal forsøke å leve livet mitt annerledes selv og kanskje unngå å ende sånn.

kharadra sa for 16år siden:

.....

noen sa for 16år siden:

Vi på FP vil jo ikke ha tid til eller behov for besøk på våre gamle dager. Vi skal jo henge rundt på Geriatrisk Forum (GF), og ha så heftige debatter der at vi låser døra for arvesugne slektninger. «Gå hjem, sier jeg! Jeg er midt inne i et knakende godt innlegg til debatten om sukkerfrie aldershjem!»

:fjaser i en alvorlig tråd: :flau:

Skvetten sa for 16år siden:

:knegg:
:litt fjas i alt alvoret må være lov:

Esme sa for 16år siden:

Absolutt, og det er et problem i samfunnet at det finnes mange ensomme i alle aldersgrupper. Det finnes ensomme studenter, det finnes mange ensomme menn, spesielt i grisgrendte strøk, som aldri får sjansen til å få en familie og lever hele livet ensomt. Ikke for å sette grupper opp mot hverandre, men jeg synes det er enda tristere enn gamle som ofte har levd et ok liv, og så er de sist i venne og slektsflokken og dermed blir ensomme.

Alle kan ikke ta seg av alle, og det er viktig å se gamle også, men jeg tenker at jeg får bidra i min aldersgruppe, og er nøye på å be venner som er single til middager og fester, og ikke bare invitere par og andre småbarnsforeldre som det er så lett å gjøre.

Skvetten sa for 16år siden:

Du sier det jeg også tenker: alle kan være noe for enkeltindividet, vi kan ikke redde verden men bør ta oss tid til å se ut fra vår egen navle.

Marge sa for 16år siden:

:humre:

Trulte sa for 16år siden:

Uff. jeg blir helt vond innvendig.

Men vi vet jo ingenting om hvordan livet hennes var. Kanskje hun ville være alene? Oppsøker man ikke venner og omgangskrets kommer de heller ikke til deg.

Men uansett ulidelig trist.

Og til Gina. Jeg synes det var stort av deg.
Jeg har en bror jeg føler slik for, og jeg er veldig veldig usikker på om jeg hadde møtt i hans begravelse. Jeg vet nesten sikkert at ikke han hadde møtt i min, slik som han har unnlatt å komme i dåp, konfirmasjoner etc etc etc
Eneste grunnen til at jeg hadde møtt opp var om mine foreldre hadde vært i livet. Og det hadde kun vært for deres skyld.

Maiamathilde sa for 16år siden:

Kan det tenkes at i noen tilfeller (slik som dette) har ikke avdøde vært særlig snill?

gajamor sa for 16år siden:

Begravelser er for de etterlatte. Når det ikke er noen pårørende som trenger sympati, og jeg selv ikke har behov for noen avslutting, ser jeg ikke det store poenget med å gå i en begravelse.

Ema sa for 16år siden:

Det var trist:(.

Mandarin sa for 16år siden:

Å det kan det helt sikkert. Men jeg tenker at det også er trist jeg. Guri, alt det de har gått glipp av. Som flere påpeker så er det sikkert mye psykiatri bak slike tilfeller. Men jeg synes likefullt at det er trist.

kiki sa for 16år siden:

Jeg får helt vondt inni meg. Så uendelig trist. :(

Får meg til å tenke på den reklamen som gikk i jula og påsken før. Det var ikke en vanlig reklame, men en reklame for å få folk til å besøke noen som var ensomme. En eldre dame som sto opp, greide håret sitt, kledde seg og satt hele dagen alene. Så la hun seg uten å ha sett noen den dagen. Jeg gråt hver gang jeg så den reklamen. Noen som husker den?

Esme sa for 16år siden:

Det kan tenkes. Det kan også tenkes at hun ikke hadde barn og de hun hadde av familie og venner døde før henne.

gajamor sa for 16år siden:

Jeg lurer litt på den undersøkelsen som sier at så og så mange 80 år gamle damer sjelden får besøk. Min bestemor kan godt finne på å si at hun ikke har hatt besøk på flere dager, selv om døtrene har satt opp en vaktordning slik at det er noen hos henne døgnet rundt. Kvinnelige slektninger telles nemlig ikke, og annet besøk glemmes innen 3 timer.

Pelle sa for 16år siden:

Tja, de kan jo ha det fint de. Endelig få fred for en far som har plaget dem hele livet, for eksempel.

Pebbles sa for 16år siden:

Sånn var det med min oldemor også. Hun fikk aldri besøk av sin yngste datter (som var der hver eneste dag og gjorde alt mulig rart for henne), mens sønnen var riktig flink til å komme på besøk (han kom slengende en gang i halvåret).

Polyanna sa for 16år siden:

Å, det kan bli verre. Min grandtante satte inn penger til sin søster (pleietrengende og tilbakestående), som skulle dekke "en anstendig begravelse" når hun døde. I tilfelle hun selv døde først. Men da søsteren døde så forlangte brødrene at disse pengene inngikk i boet som skulle fordeles dem i mellom (det var strengt tatt det absolutt eneste av verdi, så det SKULLE de ha), og så forlangte de at tante skulle betale begravelsen selv etterpå. :snill: Så den betalte hun to ganger.

Pong sa for 16år siden:

Kanskje er det verre? De fikk som fortjent - fikk det det valgte, og når man angrer er det for sent fordi det skal visstnok ikke være så lett å lage nye venner hele tiden fordi de (få?) gamle dør hele tiden?
Jeg er ikke så for "å få som fortjent"..
tenke

Pebbles sa for 16år siden:

Jeg er for at normalt oppegående folk har et bevisst forhold til at handlinger får konsekvenser.

Lykken sa for 16år siden:

Den gamle naboen vår der vi bodde tidligere også, datteren bodde innen rimelig avstand og var der omtrent hver dag, hjalp henne med handling, rengjøring, mat, legebesøk etc. Sønnen så jeg en eller to ganger i løpet av et år, men det var kun han hun pratet om. Datteren var visst ikke verdt å nevne noe.

noen sa for 16år siden:

Er det mulig?! Arveoppgjør kan virkelig få frem det verste i folk. :nemlig:

Pong sa for 16år siden:

Er enig med Gajamor: begravelser er for levende folk. At du viser respekt for de døde - jada - men det viser du til andre som er i begravelsen - den avdøde bryr seg lite tipper jeg.

Men hvis jeg nå synes det er trist - hva kan jeg gjøre med det? For et par år siden besøkte vi gamlehjem i juletiden for å synge. Det likte de, eller så ble de tvungen ned fra rommene sine. (Men så er juletiden en tåpelig anledning fordi vi lever året rundt).
Får tenke litt på dette - eller vente til noen annen her kommer med et bra forslag :)

Polyanna sa for 16år siden:

Nuvel, dette er onde, slemme mennesker ellers også. Eller, "var", de har gudsjelov krepert nesten alle sammen.

Mams sa for 16år siden:

At ingen kommer i begraelsen er jo litt trist, men ikke på langt nær så trist når mennesker blir ensomme.

Det blir nevnt flere ganger at de kanskje "fortjener" det og at de har stætt fra seg de rundt seg.
Men vi må ikke glemme at det er ganske mange tilfelelr hvor barn gir litt faen i foreldrene sine når de blir gamle.
De har ikke tid til å dra en liten tur innom, for det er så mye annet som er viktigere.
Skal bare dit og dit først og plutselig er det for sent.

Dragen sa for 16år siden:

Jeg liker naboen min. Dessuten har ungene godt av å lære å være greie med gamle folk. Jeg håper de husker det når jeg blir gammel.

Michelle sa for 16år siden:

Opplevd dette noen ganger hvor pasienter har vært helt alene. I begravelsen har det kun vært vi ansatte.

Pelle sa for 16år siden:

Og for de som ønsker å gjøre noe med det; bli besøksvenn via Røde Kors eller Frivillighetssentralen i din kommune!

En rørende artikkel i A-magasinet forrige uke (eller noe sånt) over hvor mye noen timer annehver uke kan bety for den som er ensom.(Gamle mannen tok på seg pendressen og skjorte når besøksvennen skulle komme snufs)

Bluen sa for 16år siden:

Jeg lurer på om det (også?) stod noe i Aften. Det var rørende, ja.

Perhonen sa for 16år siden:

Besøksvenn, det kunne vært artig å gjøre. Jeg savner jo min familie og har lite nettverk her jeg bor nå, og kanskje kunne det gjort dagene litt hyggeligere for noen. Hm. Litt lite tid til overs nå om dagen, men det kan da ikke fortsette som nå håper jeg. Det blir da vel bedre tider. Jeg savner familien min og foreldrene mine. Og det er veldig trist å lese om dem som ikke har noen. Mine har veldig mange. Heldigvis.

Koma sa for 16år siden:

Huff så trist. Begynte nesten å sippe litt. Og begynte å tenke på min grandtante. Tante Lella kalte vi henne.

Tante Lella døde som ett svært ensomt menneske. Hun ble sviktet av sin store kjærlighet og ble aldri gift. Hun var hørselshemmet store deler av sitt liv, og hadde ikke kontakt med sin søster (min farmor). Hun bodde i mange år på sykehjem, men tror hun var veldig ensom der også. Min onkel besøkte henne av og til, og min far og jeg var hos henne på juleaften de siste årene. Det er mange år siden hun døde, men jeg husker begravelsen hennes ennå. Vi var bare en håndfull familiemedlemmer, og jeg husker vi reagerte på at det ikke var noen fra sykehjemmet som kom, selv om bisettelsen ble holdt i kapellet i kjelleren der og hun hadde bodd der i årevis. Det var veldig veldig stusselig og trist. Nå fikk jeg egentlig veldig dårlig samvittighet for at vi ikke besøkte henne oftere. :(

Min farmor var vel også ensom i den forstand at hun ikke hadde venner de siste årene hun levde. Men hun var nå stort sett med på familiebegivenheter, og kom seg nå ut av huset en gang i blant.

Tinka sa for 16år siden:

Det er trist, men det kan være mange årsaker til at ingen var i hennes begravelse som dere jo nevner i flere innlegg her.

Frantzen sa for 16år siden:

Dette la jeg merke til også, og det gjorde hele historien mindre sørgelig. Som flere sier så er det jo faktisk tristere å være alene mens man lever, enn i begravelsen. Tristheten der er jo vår - presten og vi som leser om den - og et speil på en annen ensomhet som kanskje har vært uendelig vond. Og uten å forsvare mennesker som skyver alle nære fra seg med en uakseptabel oppførsel, vil jeg jo tro at deres ensomhet er like vond som andres.
Denne kvinnen hadde i det minste noen hos seg på dødsleiet - det er noe jeg håper å få være så heldig å ha. Det kan man jo aldri vite, enten man har nære og kjære i live og rundt seg eller ikke.

Jeg meldte meg inn i Røde Kors med tanke på dette, men ser at jeg ikke har kapasitet slik livet mitt er nå. Men om noen år er dette noe jeg kommer til å melde meg på.

Bluen sa for 16år siden:

Jeg får lyst til å sende blomster til den leieboeren, kjenner jeg.

Det du skriver, Koma, brakte fram minner hos meg også. Jeg var ikke til stede i min farfars begravelse. :( Da han døde, hadde jeg ikke sett ham på flere år fordi pappa ville det sånn. Farfar var sterkt rammet av demens, og pappa ville at vi skulle huske ham som han var. Hadde jeg vært eldre, ville jeg nok ikke latt meg stoppe av det, men jeg var tenåring og usikker og lite mobil. Da farfar døde, bodde jeg i Trondheim, og pappa syntes ikke det var nødvendig at jeg kom hjem til begravelsen. Det var en tung avgjørelse å ta. Etter min fars ønske var bare han, mamma (som han da var separert fra) og min bror til stede. :(

Explorern sa for 16år siden:

Hadde hun hatt mange penger hadde det sikkert vært noen der. Ville ikke det vært enda tristere?

Sitron sa for 16år siden:

Jeg håper ikke jeg dør før jeg får noen venner.

Esme sa for 16år siden:

Næsj. Kjøpte venner er også venner.

Esme sa for 16år siden:

Du hadde jo den venninnen som fødte på feil dag, tenker du angrer deg på mobbingen nå. :knegg:

Sitron sa for 16år siden:

Hun er så surrete, hadde aldri husket å komme.

Esme sa for 16år siden:

Dvs at egentlig så trenger du flere venner med Filofax eller lignende?

Obelix sa for 16år siden:

Slike saker som dette er jo kjempetrist, men det er faktisk mange der ute som ikke har noen.
Mange har ikke barn, mange har vært enebarn selv og familien er døde, naboer/venner mister man kanskje kontakt med etterhvert som årene går.
Mange har kompliserte familieforhold.
Det er kjipt når offentlig utnevnt verge er din nærmeste pårørende.

Trist er det uansett, men jeg føler ikke at begravelsen er et sted å ta igjen det tapte med besøk, familieforsoning osv. Da er det liksom for sent.