Jeg trenger tips til bøker som egner seg til selvlesing for seksåringen som akkurat har lært å lese selv. Vi har jo hyllene fulle av bøker fra den gang hun var to–tre år gammel, men jeg ønsker altså anbefalinger av bøker for litt større barn, men altså med veldig enkel tekst.
Noe av det som fenget sønnen min mest og som fremdeles er det mest fengende av alt å lese er Donald Duck. Setningene er som oftest korte og enkle. Han er storforbruker av Donaldblader og Donaldpocket.
Jeg tror også hun akkurat på dette stadiet trenger noe i retning av to avsnitt pr. side, eller deromkring, men jeg skal se på Leseløvebøkene. Takk for tips.
Fnatten: det går en del i Bamse-blader nå om gangen. De har hun så vidt begynt å "lese" selv, selv om det virker som det stort sett er utsagnene hun leser: "Bang!", "Krasj!" og "AU!" er i alle fall det vi hører fra senga hennes hver kveld.
Jeg deler oppfatningen om at Leseløve-bøkene har for mye tekst og virker litt for uoverkommelige å sette i gang med, i alle fall for noen som så nylig har lært å lese selv. Det er sikkert mye psykologisk, altså; Poden syntes en side med tekst så for mye og slitsomt ut, og ble dermed ikke motivert til å lese, og ikke var det bilder eller annet som i utgangspunktet virket interessant for ham.
Han satte til å begynne med stor pris på å lese de gamle favorittbøkene sine, som Albert Åberg, Ludde og "Når to"-serien - de er ganske morsomme også for litt større barn, og så er det veldig fin og ikke-slitsom lesetrening å lese ting man egentlig kan fra før. :) "Ulvene i veggen" har han også lest mye på egen hånd, men den ville jeg vel ikke anbefale for Frøkna. :) Hva med Mummitroll-billedbøkene? Eller de med katten Findus? Jeg mener også at Bakkebygrenda-bøkene har mye bilder og dermed forholdsvis lite tekst.
Ellers kan jeg også bare stille meg bak anbefalingen om Donald (andre tegneserieblad går jo sikkert også an). Poden har "oppdaget" Donald som lesestoff (før ville han bare ha bladene på grunn av leken som fulgte med) og leser bladene gang på gang.
"Prinsessen på fjerten" er en veldig morsom bok. Den består av vers og har derfor ikke så mange ord på hver side som mange andre Leseløver. Kan anbefales.
Jeg kjøpte i en ABC ordbok i går med bilder til ham. Han leste i den og oppdaget underfundigheter som at giraff og gyngehest begynte med g.
Jeg er fremdeles på jakt etter bok med mening, a la bøkene han har i leselekse. (synd jeg ikke er tilknyttet en skole nå for da kunne jeg jo lånt mange!)
Helt enig. En definisjon på om teksten er for vanskelig å lese, er f.eks denne: Er det mer enn fem vanskelige ord på en side, er teksten for vanskelig. Det vil si at om eleven stopper opp på mer enn fem ord, så bør man finne enklere lesestoff. Altfor mange gir ungene for vanskelig lesestoff, og det ødelegger mer enn det gjør godt.
For å svare på spørsmålet: Jeg har dessverre få tips. Jeg sliter veldig med å finne egnet lesestoff til barn som leser, men er i startfasen. Det beste er anakelig småbøker på ulike nivå fra et eller annet forlag, de fleste forlag har mange, men ikke alle er like gode.
Jeg tror vi skal dra på biblioteket og låne et par "Tom og Andersen"-bøker. Jeg har tenkt på dem som fine øve-bøker lenge siden det er bare et par setninger på hver side og teksten er skrevet på rim. Ellers blir det nok billedbokfavoritter vi satser på også. Foreløpig er det nok å lese daglig i leseboka, men snart må vi nok videre.
Dette var blått nivå. Jeg tror heller vi må starte med grønn, muligens.
Pakken består av 20 små lesebøker for elever som er på grønt nivå, det vil si det forberedende stadiet. Bøkene på grønnt nivå har: Tydelig sammenheng mellom tekst og illustrasjon, klar tekst med mye luft mellom ordene, en eller to tekstlinjer plassert logisk på hver side, gjennomført høyfrekvent vokabular, gradvis introduksjon av enkle ord, rytme og rim for å stimulere til fonetisk bevissthet og fortrolighet med alfabetet, versaler på de to enkleste nivåene (1-2), skrifttyper som likner elevenes "skriveskrift".
Den inneholder utrolig mange ord som er ukjente for en 6-7 åring. Dette var en av de første min datter leste, og jeg måtte forklare veldig mye. Jeg tror at en som nettopp har begynt å lese har mer glede av en bok der hun forstår hva som står.
Kyss meg på tirsdag er en søt bok.
Fra Aftenposten (anmeldt av Hilde Bjørhovde):
Bo er ny i klassen, og alle jentene er forelsket i ham. Han har sagt at han skal kysse tre av jentene på tirsdag, inne i bøttekottet. Klassen trekker lodd, og Ella er en av de heldige.Forelskelse hører også hjemme på de yngste klassetrinnene, og sterke følelser settes i sving før kysseseansen. Ella gruer seg, og kyssingen i bøttekottet går ikke helt som hun tror. Her vil leserne kjenne seg igjen, for det er en troverdig fortelling Unni Lindell har laget. I den korte historien får leserne kjenne på et stort register av følelser, og selv lesesvake barn vil få lyst til å vite hvordan det går. Ella er både spent, engstelig, fortvilet og jublende glad. At barn kan være utspekulerte og ikke alltid snille, er en kjent sak. Derfor er det så deilig når det går bra til slutt, og man sitter igjen med gode følelser ved bokens slutt. Korte, billedrike setninger, store avsnitt og mye luft øker lesbarheten i boken, som er i Lesehesten-konseptet. Illustrasjonene bidrar til å løfte teksten.
Har den det? Det er en liten stund siden vi leste den, skal ærlig innrømmes, men jeg kan ikke huske at det var så mange ord som måtte forklares. Jeg har gullfiskhukommelse, så det er godt mulig du har rett altså. :p
Har ikke lest hele tråden, og ser jo at du spør om bøker. Vil likevel nevne at tegneserier ofte er en veldig bra start på å lese selv. Tror alle guttene mine har startet med å lese Bamse (verdens sterkeste bjørn) og etterhvert Donald. Det føles mer overkommelig å lese rute for rute med bilder, og med tekst i mindre doser. Når de har holdt på med det en stund har de igrunnen kunnet gå rett over på de fleste slags barnebøker. Men tegneserier leser hun kanskje allerede. :)
Svigermor ga Poden en ABC-bok i fjor, en som hun selv har brukt i årevis i undervisningen, men som skolen hennes ikke bruker lenger. Jeg husker ikke i farten hva den heter, men jeg kan sjekke i ettermiddag. Han syntes den var veldig fin og har lest mye i den, både på egen hånd og sammen med oss. Den har små stykker som gradvis blir litt lengre utover i boken, den har fine bilder og lett gjenkjennelige hovedpersoner som går igjen i de små historiene. En veldig velegnet lesebok for småskolen, vil jeg tro.
Jeg synes du skal ta med deg jenta di en tur på bibloteket, så lar du henne titte og føle seg fram ,og samtidig ,kan bibilotekaren gi deg noen tips til bøker til en jente på 6 år
Jeg er enig i at Leseløve-bøkene generelt har for mye tekst. Det er dessuten (syns jeg) vanskelig å finne bøker med et innhold som ikke er helt koko, og som ungene syns er OK.
Det jeg syns har vært gode bøker akkurat når ungene har lært å lese er bøker med svært lite tekst på hver side. Helst bare en linje eller to. Gjerne litt stor skrift.
I starten greide ikke mine å få med seg historien samtidig som de leste, så vi brukte en del faktabøker i stedet for bøker med handling. Sånn type "Min første bok om ditten og datten". Om dyr, natur, biler, verdensrommet, dinosaurer, osv. Et tema som fenger. Og så er det maks ett avsnitt om hver ting. Så får ungen lest avsnittet, og faktisk fått med seg innholdet. Vi kjøpte også en del tegneserier samt små bøker i dagligvarebutikkene. Blant annet er det flere bøker om "Thomas-toget" som er svært lettleste.
Siden denne fasen er så kort gadd vi ikke investere i en hel serie med egne bøker til formålet. Det tar jo ikke mange ukene før de greier å lese litt mer omfattende, og får med seg innholdet.
Bibliotekaren? Å, du mener hu dama som sitter bak PC-en og scanner strekkoder? Jeg har aldri opplevd at de ansatte på biblioteket har kunnet gi råd om noe som helst. Spør man så blir det mye svar av typen "det kommer jo an på hva hun liker" eller "du må nesten selv vurdere om det blir for vanskelig".
Hos oss har derimot skolen vært svært behjelpelig med å finne gode bøker tilpasset barnets nivå. De er på skolebiblioteket 1-2 ganger i uka, og får låne med seg bøker hjem. Et lite ymt fra oss om bøker tilpasset nivået var nok. Så på dette punktet må jeg skryte av skolen vår.
det er ikke alle biblotekarer som egentlig kan jobben sin, men vi har vært heldig med våres her, hun er kjempe engasjert, og tar inn bøker til oss uten vi har bestilt det, bare fordi hun tror vi liker den boken, men da erdere jo heldig som har skolebiblotek, vi bruker samme biblotek på skolen også
Ja, der er vi veldig heldige. Skolebiblioteket er svært enkelt, men læreren er med, hun kjenner biblioteket og vet hvor de ulike bøkene finnes, og hun kjenner barna. Lærerne til begge mine har gjort en god jobb i forhold til å finne bøker til barna.
Og som et apropos - jeg syns skolebibliotek er kjempeviktig. Kanskje viktigere enn "vanlig" bibliotek. Vi er av dem som grunnet snevre åpningstider på biblioteket strengt tatt aldri er der. Etter at de begynte med lørdagsstengt har vi ikke vært der i det hele tatt. Og vi er sikkert ikke de eneste som ikke er ivrige bibliotek-brukere. Jeg tipper at mange barn ikke har satt sine bein i et offentlig bibliotek, annet enn med skolen / barnehagen.
Skolebiblioteket er derfor viktig for å gi barna kjennskap til bøker, og skape leselyst. Selv om utvalget kanskje ikke er all verden, så er det et sted barna får være regelmessig å bli KJENT med biblioteket.
Vi har fått kjempegod hjelp på vårt lokale bibliotek. De tar seg tid til å bli med rundt, kommer med forslag til bøker, finner fram og slår opp bøker.
Skolebibl. er vi også fornøyd med.
Da storesøster akkurat hadde begynt å lese lånte vi mange bøker fra Damms leseunivers på biblioteket. Det er enkle bøker på 11 nivå, så det er lett å finne et nivå som passer, og der er både fiksjon og faktabøker.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.