annemede sa for 16år siden:

Det krever nesten en poll.

annemede sa for 16år siden:

Med tanke på trådene om "kvinne, en risikosport" og andre tråder nå, så lurer jeg på hva dine tanker er om barnefordeling dersom (gud forby) ditt ekte- eller samboerskap skulle gå i oppløsning.

Robyn sa for 16år siden:

Begge to like mye. :)

Mannen reiser en del i jobben, så skulle vi gå fra hverandre vil det kreve at vi klarer å samarbeide og kommunisere godt. Har allerede fått til det med en eks så jeg håper det ville gått greit om alt skulle gå så galt en gang til.

(Men heldigvis blir det veldig hypotetisk, for vi har ingen intensjoner om å gå fra hverandre.)

Mikkeline sa for 16år siden:

Jeg mener vi er likt stilt her. Om det skulle skje, så tror jeg vi ville ha vært like interesserte i å se barna mest mulig. Og barna ville hatt det like godt om de var hos den ene eller den andre etter mitt syn.

Tjorven sa for 16år siden:

Jeg er helt klar på at vi begge to er like egnet.

Hvis vi skulle gå fra hverandre, er jeg allikevel ganske sikker på at jeg kommer til å ha barna mest. Dette fordi jeg mener at 50/50 ikke er noen god løsning (basert på egne erfaringer fra dette i barndommen). Jeg tror nemlig at jeg rett og slett kommer til å ha mest lyst til å ha barna, og at jeg kommer til å vinne den kampen som vil komme.

For meg personlig ville nok en 50/50-ordning vært best. Men jeg tror ikke det er best for barna.

Niobe sa for 16år siden:

Begge to like mye. Utvilsomt.
Som foreldre utfyller vi hverandre på en utmerket måte, og jeg håper inderlig at vi aldri må fungere på hvert vårt sted.

Anne C sa for 16år siden:

Jeg er helt enig med deg.

Nooria sa for 16år siden:

Begge er like godt egnet. Jeg mener at vi utfyller hverandre på en sånn måte at barna ikke kunne unnvært noen av oss i det daglige. Vi har derfor inget annet valg enn å holde sammen :D.

Ru sa for 16år siden:

Mannen.

:duger ikke som alenemor:

Blåbær sa for 16år siden:

Stemte begge to, men det er ikke til å komme unna at det hadde krevd mye mer omstilling for far i huset. Han bruker 3 timer hver dag på å pendle til jobb, og slik det er i per. i dag kunne han hverken levert eller hentet i barnehage.

Anne C sa for 16år siden:

Jeg egner meg nok ikke som alenemor jeg heller.

Maz sa for 16år siden:

Her er vi nok uenige vi to, mannen ville ha sagt at jeg var det, men jeg er uenig.

MEN jeg tvierl på at delt omsorg ville blitt løsningen for oss ved et samlivsbrudd.

Bokormen sa for 16år siden:

Vi hadde nok forsøkt delt omsorg, siden barna hele tiden har vært vant til at mamma og pappa har vært omtrent like mye på banen. Om det ikke hadde fungert måtte vi ha funnet en annen løsning. Eldste hadde nok kanskje ønsket å bo hos pappa, minsten er mer mammadalt enda. Men å dele søsken, hvor heldig er det? :gruble:

Mams sa for 16år siden:

Jeg svarte begge to selv om jeg er separert. (ble det i sommer)
Nå vil ikke min eks ha de mere en minstesamvær da.

polarjenta sa for 16år siden:

Begge to, like mye, men om vi hadde gått fra hverandre nå hadde det nok vært jeg som hadde hatt hovedomsorgen.

Blondie sa for 16år siden:

Da jeg ble gravid første gang for ti år siden ville mannen diskutere dette. Han ville da ha meg med på å ha en kjøreregel om at det ble 50/50 hvis vårt forhold endte med brudd. Jeg ser at dette er det beste for de voksne, men det avhenger jo at man kan samarbeide og bo i gåavstand. (synes jeg) Jeg håper aldri det blir et valg jeg må ta stilling til.

Vi er forøvrig begge egnet til å ha barna mest.

trøtt sa for 16år siden:

Begge, men om det skulle skje så tror jeg kanskje det ville være best for ungen å bo hos meg pga de andre søsknene hans.

Skal jeg svare for eksen så blir svaret helt klart at jeg er mest egnet og det er også jeg som har hovedomsorgen for våre barn.

Filifjonka sa for 16år siden:

Heldigvis er både mannen min og eksmannen min egnet til å ta seg av barn, og jeg også.

Pelikan sa for 16år siden:

Begge to. Vi utfyller hverandre godt. Men jeg håper aldri jeg havner i en slik situasjon at jeg må tenke på det.
Det å være alenemor tror jeg hadde blitt forferdelig tøft, og det å ikke se barnet hver dag er enda verre. :nemlig:

Lucifer sa for 16år siden:

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg egentlig synes. 50/50 er ikke best for barna tror jeg. Mener i utgangspunktet at de har best av å ha et sted de kaller hjemme. Men dette kan variere fra barn til barn. Min jente (som er skilsmissebarn) er veldig mammajente og faren er veldig upålitelig og hadde følt at hun var mer til stress enn noe annet. Han hadde ikke passet til å måtte tenke på barnevakt når han impulsivt finner ut at han skal ut på byen eller noe.
Men nåværende ektemann kan passe bedre til å ha 50/50, men er ikke helt sikker på at jeg ville blitt med på det likevel. Jeg prøver å tenke på barnas beste først. Men vet ikke om de skulle bodd hos meg eller faren sin...

Pepper Lemon sa for 16år siden:

Vi er begge egnet, og vi ville nok begge ønsket å ha ham mest mulig. Jeg tror nok vi ville blitt tvunget inn i 50/50. Dersom barnet ikke hadde trivdes med det ville jeg fått hoveddelen av samværet, fordi min mann har en så alvorlig soft spot for sin sønn at han ville gått i stykker innvendig om barnet gråt etter sin mor og var trist. :p

Dixie Diner sa for 16år siden:

Mannen er i grunnen den beste forelderen av oss. Men det hadde ikke klaffet så godt med jobben hans (barnehagetider og sånt) så problemer hadde det jo blitt. 50/50 er uaktuelt, vi tror ikke det (i de fleste tilfeller) er så bra for barna. Jeg er glad vi ikke trenger å tenke på den problemstillingen nå.

Nina sa for 16år siden:

Har det akkurat som Mams. Det første jeg fikk beskjed om var at noe 50/50 deling hadde ikke han tid til nei. Hvis jeg ser rent egoistisk på det så er det fint for meg, men det er jo sønnen vår det går mest utover, som ikke ser pappaen sin like mye som han ønsker.

Erica sa for 16år siden:

Vi er like egnet begge to, men jeg tror at ved et evt. brudd ville delingen bli 60/40 i min favør. Grunnen til dette er ikke at jeg tror at jeg er mer egnet, eller at mannen ikke ønsker å ha barna, men det er rett og slett jobbsituasjonen til mannen. Det ville være vanskelig for han å ha barna mer enn 40 % tror jeg. :banker hardt i bordet for at dette ikke skal bli et tema i virkeligheten:

løve70 sa for 16år siden:

Vi er nok like godt egnet som foreldre begge to, og jeg ser for meg at en 50/50 ordning hadde vært utgangspunktet ved et eventuelt brudd.

Isolde sa for 16år siden:

Sånn som ståa er nå hadde nok jeg vert den som er best egnet. Men jeg hadde ønske delt omsorg like vel. For mannen blir flinkere når han må. Jeg har hatt all permisjonen siden jeg er student, og forsatt jeg som tar meg av det praktiske siden jeg har 4 timers dager på skolen som oftes og han har 8 timer + + arbeidsdager.

Ville alltid prøvd delt omsorg først.

Appelsin sa for 16år siden:

"Best egnet" som i hvordan det ville gått om en av oss f.eks. (neineinei) døde - tror jeg absolutt vi er nøyaktig like godt egnet. Jeg tror vi er flinke foreldre begge to, flinke både til hverdaglige rutiner, til å vise at vi er fryktelig glade i dem, og til å lære dem fornuftige ting i forhold til alderen deres.

Skilsmisse blir annerledes. Jeg tør ikke tenke på det engang fordi det ville ha blitt så vanskelig. Jeg ser ikke for meg noe alternativ som mulig eller overlevelig.
"Å dele på barna" slik at vi aldri får dele på dem sammen - jeg håper vi aldri kommer dit.

Nuppa sa for 16år siden:

Vi er like godt egnet.
Vi har pratet om dette, og vi er begge enige om at vi ikke ønsker 50-50 på grunn av ungene. Jeg er skilsmissebarn og har ofte følt meg litt på besøk overalt, og sliter fortsatt i voksen alder med at jeg føler meg så rotløs.
På grunn av arbeidssituasjoner osv har vi snakket om at jeg skulle hatt dem mest, men at vi skulle bo så nærme hverandre slik at ungene kunne dra bort til pappaen når de ville.

Veronal sa for 16år siden:

Begge to er like godt egnet. Begge har vært jevnbyrdige omsorgspersoner for begge barna helt fra fødsel, mannen tjener ikke så langt unna meg og begge jobber 8-16 uten reisevirksomhet.

Vi ville ønsket 50-50 fordi vi tror at det ville vært mer traumatisk for ungene med mindre kontakt med en av foreldrene. I tillegg tror jeg at 50-50 i større grad bidrar til at det blir to hjem og ikke ett hjem og ett besøkshjem. :Også skilsmissebarn:

007 sa for 16år siden:

Mannen er en kjempegod pappa og jeg tror han hadde taklet aleneforeldretilværelsen bedre enn meg. Jeg hadde nok blitt en sur og sliten brølemamma, og det hadde ikke vært bra for barna våre. Jeg tror derfor at jeg hadde latt mannen få hovedomsorgen ved et evt. brudd.

Susse sa for 16år siden:

Vi hadde stilt helt likt. Vi har snakket om dette flere ganger i forbindelse med venner som har gått fra hverandre og er helt enige i det. Vi er også enige om at barnas ønsker hadde stått svært sterkt.

Svanen sa for 16år siden:

Vi er nok begge like egnet, men det hadde krevd betraktelig mer av han. Jeg har slik sett litt "øvelse" som alenemor, iom at han er borte 10 uker om gangen. Både jobbsituasjonen hans og at han hadde måttet "lære" å organisere hus og tre barn, med skole, aktiviteter osv helt alene.
Og aner virkelig ikke hvordan vi skulle "delt" barna, har ikke lyst til å måtte tenke på det...

Canisa sa for 16år siden:

:dulte:

Vi har tenkt og snakket, og ingen av oss orker tanken på å skulle være "halvtidsforeldre". Det er jo ikke derfor man setter barn til verden ...:(

Bergensis sa for 16år siden:

Eg trur mannen ville vore best eigna, og eg trur ikkje eg ville kjempa for ei 50/50 løysing ettersom eg ikkje trur det ville vore barna våre sitt beste. Håpar på og jobbar for at me aldri skal få behov for ta stilling til dette!

Eg har elendig mamma-sjølvtillit og han er ein såkalla superpappa som lett kan overta heile showet om eg ligger lavt i terrenget ei stund.

Karamell sa for 16år siden:

Vi ville nok klart oppgaven begge to, men persolig synes jeg at jeg er ørlite bedre i rollen enn ham.

polarjenta sa for 16år siden:

Sånn personlig så syns jo jeg også det;) Jeg er iallefall bedre og mer opptatt av de rutinetingene som jo faktisk er ganske viktige.

Fargo sa for 16år siden:

Halvparten hver, uten at vi har diskutert det. Hun er snill med meg og gir meg pappatillit. Det er nesten ikke til å tro hvor snill. Hun gjorde mesteparten hjemme, jobbet mindre, tjente mer, og lot pappa gå på byen. Heldigvis endrer slikt seg. Jeg har hatt en utvikling på en måned med første barnet, tre måneder på andre barnet og nå over halvparten av permisjonen. Jeg var før ikke i nærheten av å ha den type "daglig" omsorg som henne. Nå har jeg egentlig det, og det verste er at jeg er blitt litt hønemor. Nå er jeg blitt den som mener hun ikke er så nøye. Så her står jeg hjemme om dagene, koker flasker og koser meg. Dette er naturligvis ikke noe forsvar for at jeg ønsker 50/50 - for vi ville begge likevel ønsket barnas beste. Og jeg setter altså en knapp på kona, spesielt om jeg er der sammen med henne.

Nebbia sa for 16år siden:

Hvorfor er ikke dette bra for barna? Trygghet i barnas tilværelse innebærer både et fast bosted og forholdet de har til begge foreldrene. En skilsmisse innebærer at barna mister én av disse pilarene, og det vil alltid være uheldig. Men at en omflakkende tilværelse i utgangspunkt er verre enn å miste mye kontakt med én av foreldrene, er jeg ikke med på.

Slettet bruker sa for 16år siden:

Om det skulle gå så galt at dette ble aktuelt, ville vi forsøkt 50/50. Hadde det ikke gått, tror jeg nok at Mannen ville fått hovedomsorgen. Han er mye mer tilstedeværende for barna enn det jeg er, og jeg tror nok at de ville hatt det bedre hos ham.

annemede sa for 16år siden:

Jeg mener at mannen hadde egnet seg bedre enn meg.

nikki sa for 16år siden:

Begge to like mye.

Irma sa for 16år siden:

Nå finnes det ganske mange barn som lever med en forelder som stort sett tar seg av omsorg og ansvar, og en forelder som ikke gjør det. Hvor tilknytningen er mye sterkere til den ene forelderen. Enda så synd det er, så kan man ikke lukke øynene for realitetene. Man bør ha det i bakhodet når man fordeler omsorgen. Barnets alder er også et poeng, jeg ville vært veldig skeptisk til å sende en unge på 0-2 år fra forelder til forelder annenhver uke. Det betyr ikke at jeg ikke tror at begge foreldrene er viktige for barna, eller i stand til å ivareta deres behov på en god måte. Dette med 50/50-deling er også en diskusjon om kontinuitet, bosted, barnets personlighet, oppdragelsesfilosofier osv. Ikke bare foreldrenes foreldrekompetanse.

Nebbia sa for 16år siden:

Jeg er helt enig med deg. I en barnefordelingssak er det mange hensyn som må tas, men jeg reagerte på utsagnet om at delt omsorg i de fleste tilfeller ikke er bra for barna. Uten å dvele ved detaljer synes jeg 50/50 er et greit utgangspunkt.

Dixie Diner sa for 16år siden:

Enig med Irma. Og det er jo forsåvidt sikkert greit om man ikke bor langt unna hverandre. Men jeg er skeptisk til en 50/50-deling, synes det høres ustabilt ut og at det er mye som skal klaffe for å få det til. Man må jo feks. bo innenfor samme skolekrets? Jeg har jo full forståelse for at mange er uenige, og at en slik deling i mange tilfeller faktisk fungerer ypperlig, men jeg er på mange måter skeptisk og verken jeg eller min mann føler oss komfortable med at barna skal ha en uke her og en uke der.

Harriet Vane sa for 16år siden:

Jeg svarte begge to like mye, men kanskje det egentlig er mannen. Han er mer oppofrende og uselvisk, mer omsorgsfull og tålmodig. Jeg er nok bedre på teori, mat, klær og logistikk.

Blondie sa for 16år siden:

I en slik situasjon finnes det vel knappest noen god løsning. Hvis det blir aktuelt for oss så håper jeg at vi kan oppføre oss såpass sivilisert overfor hverandre at det går an å bo i nærheten. Å bo i samme skolekrets må være en forutsetning for 50/50, mener jeg. Jeg ser likevel på dette som det beste alternativet, fordi jeg også tror at det å få dramatisk mindre tid med den ene omsorgspersonen vil oppleves som mye mer dramatisk.

Karima sa for 16år siden:

Jeg er faktisk usikker. Vi utfyller hverandre veldig godt som foreldre, og ingen av er soleklart bedre enn den andre. Eldsten har sterk tilknytning til begge to, tipper det samme vil gjelde for vesla innen kort tid (pappaen begynner permisjon i dag og regner med å være hjemme med henne til august).

Vi ville nok prøvd å dele 50/50, men stilt oss åpne for andre ordninger dersom det ikke fungerte. Hvis en skulle hatt hovedomsorg, tipper jeg at det ville blitt meg. Fordi jeg er mer organisert og har større arbeidskapasitet enn han.

Ole Brumm sa for 16år siden:

Begge, men om det hadde blitt 50/50 ved en evt skilsmisse aner jeg ikke.

Amic@ sa for 16år siden:

Har dessverre kommet opp i denne situasjonen, og så langt deler vi 65/35. Men prøver i tillegg å møtes en gang pr uke for å spise middag sammen eller lignende. For meg passer det veldig godt, og personlig hadde nok også jeg hatt problemer med 50/50. Men vi er vel begge foreløpige enige om at vår sønn er for liten til å bo en uke her og en uke der. Virker som det går greit som vi har det nå, og er stort sett fornøyd hvorenn han er. Vi er nok begge like egnet, men jeg er nok den med mest omsorg, mens faren er mer lekekompisen. Det har helt fra fødselen av vært jeg som har passet på å ha rene klær, hele klær, nok klær, passe klær. Variasjoner i middag, planlagt og gjort innkjøpt osv osv. Sånn er det også i dag, men når jeg sier det er noe han trenger kjøper hans far det uten å klage på det altså... Men likevel så er det mitt ansvar det meste. Og jeg trives godt med det...

Siwa sa for 16år siden:

Jeg mener vi er likestilte her :jupp: