Imorgen skal første luke i adventskalenderen åpnes, og unger (og voksne forsåvidt) er fulle av forventning om tiden som kommer. Hvaslags figur som kommer i kalenderen, julekalender på barneTV, hvor lenge det er til Julaften og alle pakkene, hva man ønsker seg osv...
Det er jo mye å se frem til sånt sett.:nikker:
Men det jeg lurer på er:
Hvor mye fokuseres det på Julens faktiske budskap?
Tenker da på Jesu fødsel, og at han kom som vår frelser. (Juleevangeliet Luk.2.1-20) At det er det vi faktisk venter på.
Lurer også på hvor lett dere synes det er å prate med de små om disse tingene.. og evt når dere opplever at de er store nok til å skjønne noe av det.
Jeg fortalte Poden i fjor historien fra juleevangeliet i grove trekk, så han skal skjønne referansene til historien når han ser dem, i sanger, barne-TV og sånt. Da var han fem og syntes vel det var en ganske grei historie å forstå. Men jeg er ikke religiøs selv, og kommer ikke til å fokusere på dette som "Julens budskap", bare som en historie som ligger bak feiringen.
Om det er det vi faktisk venter på er vel et trosspørsmål? Og det samme kan vel sies om oppfatningen om at jesus kom som vår frelser?
For meg er det uproblematisk å snakke om disse tingene, det har det alltid vært. Vi snakker om Jesusbarnet og at det går an å feire jul om man ikke feirer Jesu fødsel.
Det gjør egentlig spørsmålet om hvor mye det fokuseres på julens budskap enda mer interessant.
Spesielt hva som formidles overfor barna. Vi har jo fortsatt en statskirke, og da er jo kristendommen og Bibelen viktige faktorer også i julehøytiden.
Tilleggsspørsmål:
Det skrives jo om mange julebudskap utenom det kristne. Hvilke synes dere er viktigst å trekke frem?
Selvfølgelig kommer trosspørsmål frem når det er snakk om julens budskap og Jesus som vår frelser.
Jepp, vi har fortsatt en statskirke, men det er ikke alle som er medlem av den. Noen er passive medlemmer, andre er aktive og hvor mye en vektlegger Jesu fødsel og bibelen nå i førjulstiden (og ellers i året) er vel opp til hver enkelt ut fra hva de tror på?
Samme her. Jeg kan selvsagt prate om det om hun spør, og jeg kan godt pynte med en julekrybbe, feks, og fortelle historien bak. Men vi fokuserer ikke på det, og prater ikke om det uten at noen drar temaet opp og vil prate om det.
Julen for oss er glede, samhold, god mat og gaver, baking og masse, masse deilige lys i mørketiden. :hjerter:
Selvfølgelig er det opp til hver enkelt hvor mye de vektlegger kristendommen og bibelen. Både nå i førjulstiden og ellers i året.
Det er også noe av bakgrunnen for spørsmålet.
Vi er et sammensatt samfunn med troende kristne, tvilere, ikketroende og et utall andre religioner.
Spørmålet om hvor mye man vektlegger det kristne julebudskapet synes jeg likevel er aktuelt, i og med at det er kristendommen som er mest utbredt i Norge.
Man trenger jo ikke være kristen for å forklare sine barn om hvorfor man feirer jul. For noen er juleevangeliet bare en historie, for andre er det noe man tror på.
Den moderne julefeiringen er jo en blanding av gammel norrøn tradisjon, kristne tradisjoner og nye moderne vaner.
Det er det kristne fokuset som enda har best fotfeste, og som vanligvis blir brukt som forklaringen til hvorfor vi feirer jul.
Selv synes jeg det er viktig for mine barn at de har et forhold til betydningen av de forskjellige høytidene som kommer gjennom året.
Den mest nærliggende høytiden nå er jo Julen, og derfor kom også spørsmålet nå.:)
Der er jeg også. Julefeiringa mi har ikke noe med Jesu fødsel å gjøre, men er en lysfest i mørketida. Ungene vet selvsagt om den kristne julefortellinga og at mange tror på den og har den som grunnlag for julefeiringa, men de vet også at jeg ikke tror på den personlig. Vi snakker om det når de tar det opp og i andre situasjoner da temaet dukker opp.
Vi har vært i kirken i dag. Barna har vært aktive med på menighetens adventsforberedelser så det vet godt hva vi venter på. Mellomste var også med i kirken og hjalp med å flytte på julekrybbens figurer i dag.
Vi har også en adventsbok med en historie fra bibelen eller om andre ting i forhold til advent og mørkedtid. Den har ett kapittel for hver dag fra 1. til 24. desember.
Vi har også en gutt med bursdag i jula, noe som gir masse ekstra glede og forventning.
For meg er jula mest en lysfest i mørketiden. Er veldig glad for at det har kommet fine julekuler med lys inni til å ha i vinduet. Så da kan jeg ha noe i vinduet hvor alle andre har stjerner.
For meg er det ikke viktig å fokusere på hva kristne legger i å feire jul i hele tatt. De lærer om det i barnehagen ( lærer det selv vekk i barnehagen), på skolen og ellers i samfunnet. Og vi kan godt snakke om det når han blir større og jeg forteller gjerne. Men det er ikke derfor vi ferier jul.
Mannen mener at jeg er verdens mest selvmotsigende person, for jeg er egenerklært ateist, men henger opp adventsstjerne, brenner kongerøkelse og insisterer på å lese juleevangeliet før middagen julaften. :tradisjonsrytter:
Jeg feirer vintersolverv. At det er gaver og juletre inne i bildet er en stor bonus. :D
Jeg trenger ikke fokusere så mye på det, for jeg har en svigermor som formidler mer enn nok. Jeg har egentlig mer enn nok med å svare på alle spørsmålene som poden stiller meg i kjølvann av det ...
Han vet hva som er den underliggende grunnen til at vi feirer jul. Han får høre juleevangeliet hver jul (har noen julebøker for barn, samt at det leses på julaften der vi feirer jul annethvert år), og vi pynter med stjerner (historien om betlehemsstjernen, - synger mye "nå har vi vaska gulvet") julekrybbe, og engler.
Dvs at jeg ikke gjør noe forkynnende ovenfor barna. Jeg leser gjerne historier, og forteller om bakgrunnen, og synger sanger (som jo ofte er salmer), og de/han (det er vel foreløpig bare den eldste som skjønner så mye) vet nok "det han trenger å vite". Det er verre med påsken, den vil jeg helst hoppe over. Denne historien er jo koselig i det miste.
Vi tar det litt ettersom poden undrer og spør, men mye faller naturlig ettersom i hvert fall jeg feirer jul for å feire Jesu fødsel (og at sola snur, det er tross alt verdt en feiring!).
I dag skulle vi ha vært i kirken, men med omgangssyken ble vi hjemme. Jeg håper vi kommer av oss gårde de neste søndagene, det blir flytting av figurer nærmere og nærmere krybben, og det blir en storartet lysmesse i midten av desember. :rørt:
Uansett om en er religiøs eller ikke er kristen julefeiring og det budskapet en del av barnas kulturarv. Om en fremstiller det som sannheten eller om en fremstiller det som noe som andre tror på synes jeg en må velge selv, men jeg stusser veldig på de som feirer denne høytiden og fortrenger historikken.
Ja man feiret juleblot i førkristen tid, men det var en temmelig anderledes feiring. I Norge har vi hatt en tradisjon for å blande sammen folkelore og religion, men dette er jo ikke unikt for Norge. Kristendommen har stadig tatt hensyn til skikker og seder og assimilert disse.
Skolen gikk til kirken i dag tidlig og kalte det julevandring. Fikk et hefte med julesanger og beskjed om at de hadde adventstund hver morgen, der de tente lys og fortalte om julens kirkelige budskap. Helt greit for meg.
Vi feirer en ganske tradisjonell jul uten å fokusere på det kristne budskapet siden vi ikke er kristne. Tradisjonene har vi delvis med oss fra barndommen vår og delvis lager vi nye selv. Julefeiringen har et helt klart og definert innhold for oss og det er grunn nok til at vi gleder oss, pynter og feirer. Vi tar verken oss selv eller tradisjonene særlig høytidelig og det ville blitt helt feil å legge det kristne budskapet inn i våre juletradisjoner. Likevel kan vi uten å problematisere det ytterligere bruke stjerner og engler som juledekorasjon og synge kristne julesanger. Dette i fin samstemthet med nisser og reinsdyr og Musevisa. Alt dette gjør vi uten å reflektere nevneverdig over hvorvidt vi gjør det av de rette grunnene og jeg antar vi gjør det med like stor glede og hygge som de som er kristne gjør sine tradisjonelle juleting.
Jeg har ingen store behov for å forklare Vesla betydningen av høytidene og regner med at hun, som jeg, finner ut hva det betyr for henne og dermed velger selv hvordan hun ønsker å feire.
Masse gode tanker rundt dette temaet, og mange gode måter å møte julehøytiden.
Virker som at brukergruppen på FP er sammensatt av masse forskjellige mennesketyper, og det anser jeg også som noe av styrken til FP.
Gir et godt grunnlag for gode diskusjoner.:nikker:
Fortsett gjerne i denne tråden. Spennende å lese hvordan andre møter julen, og ikke minst måten julens flere budskap formidles til de små.
Noe får jo ungene med seg. Om de ikke lever i en hermetikkboks. :knegg:
Når ungene går i barnehagen og møter andre unger der, på skolen, i gaten, hjemme hos slekt og venner, på TV ... De stiller seg jo endel spørsmål om det de oppfatter, og ja? Man kan vel ikke bare la være å svare heller?
De stiller egentlig ikke så mange spørsmål bortsett fra om julenissen, og de spørsmålene som har med kristendommen å gjøre penser jeg fort over til Mannen. Hva han forteller dem, aner jeg ikke. :ikke mitt bord:
TurboTrollet går i barnehage uten kristen formålsparagraf, så jeg tror ikke det fokuseres noe særlig på jesusbarnet der heller.
Må signere den. Vi er ikke kristne noen av oss (bortsett fra svigermor som omtaler seg selv som avdanket katolikk), men har fokus på familiekos og omtanke for andre. I år skal vi gå gjennom hele lekerommet til størsten, og finne masse leker som skal doneres bort, slik at julen ikke bare blir "få", men også blir "gi".
Her er det det kristne budskapet, ventetiden og familiehygge som går hånd i hånd. Fredag skal minsta på sin første skolegudstjeneste og jeg er veldig glad for at jeg har fri og kan være med. Jeg koser meg i kirka.
.jpg)
