Jeg kom til å tenke på noe i forhold til en annen tråd. Hvor flink er du til å tenke på at verten også skal ha det hyggelig i løpet av et selskap?
Synes det er så mange historier om hensynsløse folk på besøk, om vertskapet som blir løpende frem og tilbake uten å få tid til å nyte en kaffekopp eller ordentlig få satt seg inn i kveldens samtaler.
Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette, men er veldig interessert i tanker rundt vertskapsrollen. Hvordan opplever du det å være vert/ vertinne, får du som oftest noe ut av selskapet? Og hvordan synes du selv at det er riktig å oppføre seg på besøk?
Eg trives dårlig i vertinnerollen. Blir veldig stressa og grinete:sparke: Særleg før gjestene kjem.
Eg forsøker alltid å hjelpe til når me er i besøk, sånn at vertskapet skal få litt meir tid utanfor kjøkkenet.
Svigermor irriterer vettet av meg på dette området. Ho setter seg og eter på kjøkkenet under julemiddagar ol. Ho skal ofre alt for gjestene sine og skal for all del ikkje oppta plass rundt spisebordet! Neste gong skal eg ta med meg juletalerkenen min og sette meg på kjøkkenet saman med henne!
Jeg stresser noe så altfor mye før selskapet så det ender med at jeg er utpumpa når gjestene kommer, men mine nære er veldig flinke til å hjelpe til, så jeg får da slappet av å kost meg sammen med dem. :)
Jeg liker godt å være vertinne og tror jeg nokså flink til å planlegge slik at jeg unngår stress. Nå har jeg også en super mann som er snar til å hjelpe til uten at jeg ber han om det.
Jrg skal visstnok være grei å ha på besøk da jeg ikke klarer sitte så lenge av gangen og heller hjelper til med å rydde på kjøkkenet.
Dengangen ikke så mange hadde oppvaskmaskin så elsket jeg å vaske opp tro det eller er.
Jeg koser meg i vertinnerollen, litt stress hører med. Det jeg er blitt veldig bevisst på som gjest, er å snitte blomstene selv. Har ikke tall på hvor mange selskaper jeg har blitt stående med ørten blomsterbuketter som skal snittes og settes i vann, samtidig som mat og sauser skal passes på. Det er stress det. :nemlig:
Jeg trives best som gjest. Mest fordi jeg stort sett alltid føler meg hjemme hos folk og er flink til å hjelpe til. Har jeg gjester er jeg så bekymret for at de ikke skal kose seg at jeg blir helt matt.
Forøvrig er alle de jeg har som gjester svært flinke til å hjelpe til.
Jeg koser meg i vertinnerollen, og om begge vi voksne er tilstede deler vi på rollen. Jeg er nok en rar vertinne som glemmer å koke kaffe, men kan fylle gjestene opp med rødvin, god mat og kaker. Jeg elsker å ha besøk. :D
Elsker vertinnerollen, og er flink til å delegere, så jeg opplever det sjelden som stressende. Eller - litt stressende er det jo, men som sagt så liker jeg litt trøkk, så det er bare fint :D
Dessuten har jeg omgangskrets og familie hvor det er helt naturlig å hjelpe til, så det er alltids et par ekstra hender å låne ved behov.
Ekstra koselig er det når man har stått i flere timer med maten, husvask osv, og hiver seg i dusjen i det besøket kommer, for så å høre mannen få skryt fordi han står og rører i grytene på kjøkkenet..
Tror jeg er ganske flink. Jeg elsker å være NK (nestkommanderende) så for meg å fungere som vertinnens forlengete arm er fint-fint. :) Som vertinne er jeg nok ikke like flink. Blir mer stresset og mer opptatt av å få alt til å klaffe. Jeg er flinkere til å gi andre slækk enn meg selv.
Jeg elsker vertinnerollen, men den er da også veldig overkommelig for meg, siden jeg har en mann som tar seg av all matlagingen. Han vil helst ikke ha hjelp på kjøkkenet, og jeg har overhodet ingen terskel for å be om hjelp fra gjestene hvis det er noe jeg trenger at de bidrar med, så vi har aldri problemer med at gjestene ikke bidrar nok. (Og ellers er min erfaring at det stort sett alltid er noen som tilbyr seg å hjelpe.)
Jeg elsker vertinnerollen, men tror jeg kan stresse meg selv litt for mye. Alt skal jo være perfekt må vite. :rolleyes:
Ellers så prøver jeg å være flik til å hjelpe og avlaste verten når jeg er på besøk. Synes him sa det fint, liker å være nestkommanderende.
Har måtte fokusere på rollen jeg har hjemme hos min mor. Vet jeg burde ha vært flinkere til å hjelpe henne i selskaper tidligre, men nå er jeg svært oppmerksom på det. ( Begynner å bli voksen :stolt: )
Apropos min mor, jeg tror jeg har arvet hennes vertinnerollestil, og er ikke sikkert på hva jeg føler om det.
Om jeg trives i vertinnerollen kommer an på settingen og hvor mange gjester det er snakk om. Er det uformelt og ikke så mange er det greit. Jeg kan nok stresse og styre litt vel mye.
Egentlig er jeg ganske god til å gjøre unna så mye så mulig på forhånd, selv om gubben gjerne sier "neida, det gjør vi samme dagen", eller "det tar jo ikke så lang tid". Mange småting som skal gjøres tar jo faktisk litt tid. Jeg er liksom ikke vertinne så ofte at jeg blir god på det, så det blir litt kaving og røde kinn hos meg. Hvor mye gjestene merker av slikt aner jeg ikke. Hovedproblemet mitt er at jeg bekymrer meg vel mye for om alle har det bra.
Om jeg er flink til å hjelpe til hos andre varierer :flau:. Noen ganger er jeg nok bare litt uoppmerksom, men er ikke vond å be.
Jeg blir stressa i vertinnerollen, og får overhodet ikke med meg samtalene i selskapet. Jeg inviterer ikke lenger mange personer på en gang uten å ha en meget god og ikke minst enkel plan.
Dessverre er jeg nok ikke den perfekte gjest heller. Noen ganger er jeg flink til å tilby hjelp, mens andre ganger blir jeg bare sittende der. Det er ikke vrangvilje fra min side, men jeg slapper så lite av hjemme at jeg nyter å gjøre det borte innimellom.
Jeg var flinkere før jeg fikk unger. Hvis jeg finner et par ledige fang setter jeg dem fra meg og hjelper til. Eller jeg samler litt flere unger slik at de andre foreldrene får hendene fri til å bære kopper og kar.
Søndag skal jeg ha en drøss av toåringer på besøk. Er spent på om jeg får hjelp av foreldrene da, for ellers kommer det til å bli fullstendig kaos.
Jeg har en gammel tante som er den perfekte gjest. Hun begynner å skryte av maten før hun har smakt på den, og tar alltid oppvasken etter måltidet. :D
Samme her! Jeg slapper lite av og maten smaker ingenting fordi hodet er et annet sted. Jeg ender alltid på kjøkkenet når jeg er gjest, fordi jeg vet hvor ille det er å stå alene og ordne når man har gjester.
Jeg blir aldri stresset som vertinne. Alt vi har av slekt og venner er av typen som hjelper til når de er borte, jeg føler meg nesten aldri som vertinne for her er det teamwork uansett hvem som kommer på besøk.
Jeg har et sånt hjem hvor folk ikke er redd for å sette på kaffen selv.
Jeg er vant til hjemmefra at min mor var superstresset før selskapet og løp rundt under selskapet, mens min far hadde det minimale ansvaret å ordne med drikke og hente kaker i kjelleren. Spesielt siden mamma var vokst opp med at man skulle være perfekt husmor og alt måtte skinne før gjestene kom og samtidig hadde hun oss ungene å kle på og som maste masse.
Jeg har lært litt av svigerfamilien min der, de er mer avslappa og kan slenge på kaffekoppene og ta alt som det kommer, selv om de også pynter og står i foran selskap, så er de mer likestilte og hjelper hverandre. Mannen min er rolig og stresser ikke og tar like mye ansvar for maten, rydding og pådekking. Jeg er nok litt mer nøye med detaljene rundt, og i begynnelsen ble det krangling fordi jeg viderførte stressrutinen som jeg var vant til hjemmefra. Jeg kan nå stolt si at jeg er en mye mer avslappet vertinne enn før. :D Men enkelte ganger blir det bare masete underveis, spesielt hvis det er mange.
Jeg prøver alltid å tenke på vertskapet når jeg er borte, tilby min hjelp og være oppmerksom, men må innrømme at det ofte er godt å være mest gjest som blir vartet opp.
Jeg er også ganske flink til å skjøtte mine vertinneplikter, men siden jeg nesten alltid lager maten, blir det Mannen, Storesøster og TurboTrollet som ønsker folk velkommen og underholder dem frem til middagen er klar. Vi har kjøkken og spiserom i ett, så jeg er uansett til stede hele tiden.
Mannen tar seg vanligvis av ryddingen i forkant, og det er alltids en gjest eller to som assisterer med å få ryddet av bordet.
Jeg synes det er veldig hyggelig og lite stressende å ha middagsselskaper.
Jeg elsker å ha gjester og stresser lite som vertinne.
Jeg stresser en del på forhånd, men det er fordi vi alltid trenger å rydde ganske mye før vi kan være bekjente av å ha selskap hjemme. :flau: Dersom det bare er snakk om å lage mat, dekke bord og ha gjestene der så er det bare gøy.
Jeg er vel sånn passe flink til å hjelpe til hos andre. Og føler ikke at jeg trenger særlig mye hjelp når andre er hos meg. Eventuelt litt til å ta av bordet, da kan det være greit å være flere.
Jeg er veldig glad i vertinne-rollen. Jeg elsker å lage god mat (og å få skryt for den, selvsagt :knegg: ), og jeg sørger for å planlegge og forberede mest mulig på forhånd, slik at det ikke blir så mye å gjøre etter at gjestene er kommet. Det er dog litt stressende på forhånd, fordi det gjerne må ryddes og vaskes en del, men det har vi bare godt av.
Som gjest kunne jeg nok vært litt flinkere til å tilby min hjelp, innser jeg.
Jeg er glad i vertinnerollen, og klarer stort sett å være avslappet. Det hender jeg stresser, og det er de gangene jeg har lagt lista litt for høyt. Det pleier dog å gå seg til i løpet av kvelden. Har ikke samme forhold til selskap med jevnaldrende venner og familie/svigerfamilie. Når det kommer ekte voksne på besøk stresser jeg ofte litt mer for at det skal se pent og ordentlig ut hos oss.
Når jeg er på besøk hos andre er jeg nok ikke den beste til å se når det trengs hjelp, er alltid så opptatt av å skravle og/eller ete. Men jeg tar meg selv i nakken med ujevne mellomrom og hjelper til med å rydde av bordet, hente mat/kaker/vin og sånt.
Jeg er ingen naturlig vertinne. Glemmer ofte å sette på ny kaffe og fylle opp glass. Heldigvis er mannen flink og villig til å lage mat de gangene vi har middagsgjester. Da gjenstår det for meg å dekke på og smile pent når gjestene kommer. Setter pris på gjester som føler seg som hjemme og ikke er redd for å minne meg på kaffe eller eventuelt sette den på selv.
Vi er vel vert og vertinne, og deler på oppgavene. Selv trøster jeg megselv med at det å være vert, også innebærer mer enn det å lage mat. Noen må jo åpne champagnen og slikt. Når vi er på ehh "hytta" så snur vi om på det, da lager jeg mat og Kvinnen er vertinne med ansvar for folks ve og vel. Jeg blir veldig skjelden stresset, og føler meg sant å si nokså trygg i enhver vertskapsrolle. Det kan selvfølgelig ha med den avsindig gode maten å gjøre.
Det eneste som kan stresse meg er om jeg har bommet totalt med de inviterte. Det er eksmpelvis ikke lurt å koble meg sammen med en humørløs lærer. Slikt tenker jeg som vert mye på, sånn at selskapet skal gli så glatt og fint som mulig.
