Inspirert av Knerten sin tråd, kom jeg til å tenke litt på hvordan man reagerer forskjellig på ad hoc-invitasjoner. Julaften og familierelasjoner blir ofte litt spesielt, men hva med andre typer fester - kanskje litt mer uformelle, som nyttårsaften og 17. mai?
Scenario:
Du får en invitasjon til fest (ikke bursdag) hos et vennepar. Noen andre gode venner utenbysfra er hjemme akkurat den helgen, og dere har avtalt å tilbringe tid sammen samme kveld som festen skal være. Du vil gjerne gå på fest, og håper dette andre paret også er invitert. Det er de ikke. Hva gjør du?
Og motsatt: Hvordan ville du reagert på hinting/direkte spørsmål dersom du var den som skulle holde festen?
Sannsynligvis ville jeg tilbrakt tid med de som kommer utenbys fra.
Men hvis dette er en fest med folk de egentlig kjenner, så hadde jeg ringt og spurt direkte. Noen ganger er det en fordel å være en "direkt" person. Man går på noen smeller, men man har i hvert fall spurt. Og så får man heller tåle å få nei noen ganger.
Dersom det er felles venner, ville jeg nok spurt pent og direkte om det passet med et ekstra par gjester. Men jeg ville nok sett vertinnen/verten litt an. Det er absolutt ikke alle jeg hadde tatt meg den frihet med.
Jeg liker også å tenke om meg selv at jeg hadde tatt en slik ad hoc invitasjon på strak arm. Jeg inviterer ikke til fest etter hvor mye sølvbestikk jeg har.
Rgner med at de jeg skal på fest med er venner av meg, så da ser jeg ingen problemer med å spørre, men gjør det klart at jeg ikke blir snurt om de sier at det ikke passer. Greit å gi folk en real sjanse til å si nei synes jeg.
Jeg holder meg til den opprinnelige avtalen, og dropper festen uten å spørre om jeg evt kan ta med flere. Får jeg spørsmål om hvorfor jeg ikke kan komme, så sier jeg det, og så får resten være opp til vertinnen.
Til hovedspørsmålet så ville jeg utsatt eller avlyst noe uformelt med gamle venner som bor i byen, til fordel for venner utenbysfra. Heldigvis har vi kloke venner som skjønner slikt. Alternativt ville jeg (hvis det var felles bekjente) kunne spurt om invitasjonen kunne blitt utvidet til dem også.
En formell anledning eller et "viktig" selskap hadde jeg ikke avlyst. Våre utenbys venner er helsigvis også oppegående folk som klarer seg alene en kveld mens vi er borte.
Det ville vi reagert på med et "Selvsagt! Bare hyggelig!", og vi ville ha ment det også. :ganske gjestfrie:
Jeg holder meg til den opprinnelige avtalen hvis den er fastsatt. Løse avtaler sjekker jeg opp først. Hvorvidt jeg inviterer andre med meg til venners selskap kommer an på hvem det gjelder. Noen tar sånt glatt på sparket, mens andre blir satt ut og kanskje til og med fornærmet. Må se an litt.
Flere gjester som inviteres av inviterte gjester er alltid velkomne. Jeg syns det er uproblematisk å dekke til et par ekstra og setter pris på at folk vil komme til oss.
Jeg ser nå at jeg leste HI feil: jeg ville aldri ha prioritert en fest fremfor venner på besøk utenbysfra. Og jeg ville ikke ha bedt om at de skulle bli invitert heller, siden jeg ganske sikkert ville ha foretrukket å være sammen med bare dem.
Jeg misforsto og trodde problemstillingen var at jeg allerede hadde takket ja til festinvitasjonen før jeg fikk melding om besøk utenbysfra.
Jeg ville nok holdt meg til den første avtalen, med mindre jeg hadde veldig lyst til å se de som kom utenbys fra. Jeg ville aldri prøvd å invitere med meg noen til en fest jeg ikke selv arrangerte. Jeg ville heller ikke likt om noen hadde spurt om å få ta med seg noen jeg ikke kjenner på min fest.
Jeg hadde holdt meg til avtalen og vært sammen med de utenbys vennene. Hvis de var felles venner med de som skulle ha festen, og det var naturlig å ha dem med, så hadde jeg kanskje sjekket muligheten - det kunne jo vært hyggelig for alle.
Jeg har opplevd at noen spurte om de kunne invitere med et ekstra par som var på besøk (som jeg ikke kjente i det hele tatt) til en fest, og jeg kunne ikke si annet enn ja. Men jeg syntes det var ubehagelig, dette var en lenge planlagt og ganske stor fest med flere retters middag osv., og jeg hadde prioritert ganske hardt fordi det var mange jeg kunne tenke meg å invitere men ikke kunne ha ubegrenset antall. Nå endte det med at ikke dette paret kom til byen den helgen likevel, da. Det var sikkert hyggelige folk, men akkurat på den festen som var litt sånn "planlagt" hadde det passet litt dårlig syns jeg.
Det kommer selvsagt alltid an på hvilke utenbys venner, hvilke festarrangerende venner, og alt det der. Men hvis jeg prøver å tenke veldig generelt (og antar at dette er en fest jeg gjerne vil på, og gjerne vil ha de utenbys vennene med på), så er nok dette:
omtrent sånn jeg også tenker.
Hvis jeg var vertskapet og noen spurte/hintet om de kunne ta med noen, ville jeg høyst sannsynlig invitere dem med glede, med mindre det var en veldig dårlig match med den eksisterende gjestelisten eller vi genuint ikke hadde plass.
Helt greit det. Er lov å spørre, men man kan ikke alltid regne med å få ja. Om det hadde vært greit kom vel an på anledningen, om det var noe formelt eller ikke.
Det kommer jo an på hvilken fest det er. Om jeg har stelt i stand en fest av typen som Maximillia skisserer og har prioritert hardt hvem jeg har mulighet til å invitere etc, så hadde jeg syntes at det var et problem om noen tok noen med. Om festen er mer løs av typen kom når det passer utover kvelden og ingen spesiell servering hadde det vært ok.
Har man sagt ja til noe så har man sagt ja til noe er mitt standpunkt. Så for meg ville det være den opprinnelige planen som gjaldt.
Litt avhengig av type fest ville jeg kunne spurt om det var mulig å be med to til, men kun om det var en setting jeg følte det ville være naturlig i.
Det har skjedd flere ganger og er bare koselig. I vår omgangskrets er de fleste såpass oppegående at de skjønner i hvilke sammenhenger det er greit å spørre.
Jeg har som regel at jeg alltid forholder meg til den første innbydelsen jeg takker ja til.
Hadde det derimot kommet noen venner jeg ikke hadde sett på lenge eller ser veldig ofte og hadde velig lyst til å være sammen med, hadde jeg glatt skippa festen.
Jeg hadde selvsagt holdt den opprinnelige avtalen.
Om jeg var vertinnen så hadde ekstra gjester vært hjertelig velkomne. De gangene vi arrangerer noe som kan gå inn under kategorien "fest", så har det vært åpent hus. Det kommer som regel noen ekstra.
Skulle vært flervalgspoll, for det kommer jo an på så mye. Hvor godt kjenner jeg disse venneparene, feks? Hadde det vært snakk om krystallklart og Fibi, hadde jeg jo spurt en av dem direkte om den andre kunne bli med. Men ellers holder man seg selvsagt til den avtalen man har i utgangspunktet.
Jeg ser an invitasjonen litt. Er det et sitt-ned-middagsselskap må jeg nok bare takke nei, men er det en helt uformell greie ringer jeg nok og forklarer situasjonen og ser hvor samtalen går hen. Hvis det i utgangspunktet hadde vært en mulighet for at dette andre venneparet ville ha vært der slik HI skriver, må de jo kjenne hverandre fra før og da visste kanskje ikke vertskapet at disse andre vennene ville være i byen på det tidspunktet?
Det kommer helt an på settingen. Er det en uformell greie og felles venner jeg ikke visste var i byen, blir jeg jo bare glad for å få vite at de også er å treffe og inviterer tvert. :)
Første avtale teller alltid for meg.
Jeg ville ikke spurt om å dra med meg ekstra gjester, men kunne fint sagt at vi måtte takke nei fordi vi hadde avtalt med et annet par.
Hadde vertinnen da sagt at "de er hjertelig velkommen de og" ja da kunne jeg spurt paret om det var noe de hadde hatt lyst til og gått, men kun hvis det var et ønske fra dem.
Det kommer helt an på situasjonen og hvor nære de enkelte vennene er. Hvis vertinnen hadde vært en av mine venninner hadde jeg garantert drøftet situasjonen med henne før jeg tok en beslutning.
Hvis dette paret var venner av de andre også, så hadde det vel bare vært gøy om alle møttes der. Da hadde jeg ringt vertinne og spurt. Kom også litt an på hva slags fest det var. Høres forøvrig ut som et svært usannsynlig scanario i mitt liv.
Hvis det var en fest av typen vi liker, så hadde flere folk bare vært hyggelig - så lenge de drakk og var hyggelige. ;)
Jeg hadde holdt den opprinnelige avtalen og forklart til festarrangjøren at vi fikk besøk. Om dette er folk som kjenner hverandre så kan det jo hende at invitasjonen hadde blitt utvidet.
Ja, slik ville jeg nok gjort det og slik ville jeg likt at andre gjorde ovenfor meg. Jeg liker dårlig folk som bare tar seg til rette eller driver med hinting. Men det kommer selfølgelig an på hvem det er osv.
Jeg ville holdt den opprinnelige avtalen. Om venneparet også ble invitert ville jeg latt det være opp til dem om vi dro eller ble hjemme.
Dersom venneparet ikke kjenner de jeg er invitert på fest hos, tror jeg jeg uansett hadde blitt hjemme, selv om de også ble invitert.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
