Veldig lite opptatt av symmetri. Da jeg var lita var noe av det morsomste jeg visste (ok, en mild overdrivelse, men dog) å legge alle duker midt på bordet, og sette lysestaken eller blomstervasen midt på den. Mora mi frika ut hver gang.
Jeg er lite avhengig av symetri. Egentlig ikke avhengig i det hele tatt når det gjelder innredning. Jeg tenker mer linjer, spenning, tekstur og fargevalg.
Jeg er håpløst opptatt av symmetri. Jeg har tre stuevinduer med tre like lamper i og de må stå nøyaktig på samme sted. Jeg har ikke brudebildet med lampe på hver side da, så ille er jeg ikke. :knegg: Jeg liker dog ikke hus som har asymmetrisk fasade.
Litt men ikke veldig. Bare ting er fint å se på så er ikke symmetrien så nøye, men jeg har jo duken midt på bordet og gjerne noe på midten og noe lavere på hver side. Så litt opptatt av det er jeg. :o
Det kommer jo litt an på. Noen steder ser det finest ut med symmetri, andre steder ikke. Jeg synes det er penest med to adventsstaker ved siden av hverandre om man har to vinduer uten mellomrom, men er vinduene litt lenger fra hverandre blir det annerledes.
Jeg er overhodet ikke opptatt av at ting skal være symmetrisk. Snarere tvert imot. Kanskje det er en enten-eller greie, enten vil man ha alt symmetrisk, eller helst ikke?
Ikke så veldig tror jeg?
Jeg har løper midt på bordet, men er det en brikke kan den godt ligge på siden, og jeg har aldri noe pynt midt på bordet. Lysestake og plante står alltid på enden.
Jeg er ikke veldig opptatt av det, men enkelte plasser må det jo være symetri for at det skal bli pent :sparke:
F.eks. så har jeg en lampe i hvert stuevindu, og de må henge likt.. Samme når jeg henger opp bilder, de må ha samme høyde :plystre:
Nei ikke egentlig. Men jeg er også opptatt av at det ikke skal se rotete og tilfeldig ut.. så det er en balansegang. Jeg har to like stjerner i stua, i de to vinduene som er rett ved siden av hverandre, ellers er ingenting symmetrisk. :niks:
Jeg var veldig mye mer symmetriavhengig før, og symmetriske uttrykk har nok fremdeles lettere for å tiltale meg enn usymmetriske. Men jeg synes f eks stua vår blir koseligere og lunere når den er "usymmetrisk", så jeg har slakket av mye. Jeg hadde aldri lys på hver side av et bilde osv, da.
Noen ganger passer det med symmetri, andre ganger ikke. I kjøkkenvinduet har jeg nå fire azalear, da står to på hver side. På stuebordet derimot står lys og blomster i den ene enden.
Jeg "må ha" symmetri og rette liinjer, noe som gjør at jeg er helt udugelig til innredning. Det blir for mye, og det blir ikke pent.
Nå vet jeg jo det, og har skjønt at det er derfor ting ikke blir så pent. Før skjønte jeg liksom ikke hva det var som gjorde at jeg ikke fikk det til. Men når jeg vet det får jeg i hvertfall til å gjøre ting litt annerledes. Men det stikker virkelig i hjertet når jeg skal sette opp et par nisser på kommmoden i gangen, og ikke plasserer dem som på en rett strek. :knegg:
Ikke symmetri kanskje, men balansert må det være. Og av og til er det best balanse når det er helt uregelmessig, av og til må det være symmetrisk. Når jeg ser rundt meg her, er det ikke mye som henger på greip gitt. Alt for mye på alt for liten plass til at det kan bli noe i nærheten av pent... men i en perfekt verden, vil jeg ha mye luft. Og litt symmetri.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.