Det ringte på døra i ste. Storebror løp foran meg, og vi lukket opp. Utenfor sto en ung, pen mann - kortklipt og fint dresset opp i tøyet.
"Misjonær" - tenkte jeg, og undret om det var Jehovas Vitne eller Mormonerne som skulle selge meg et livssyn i kveld.
Joda - det var nå forsåvidt en slags misjonær. Han kom fra et politisk parti som ville stille liste til valg ved valget neste år. Nå samlet de inn underskrifter for å få lov å stille til valget. "Jeg trengte ikke ta standpunkt til politikken, altså, bare skrive under på lista."
Jeg fikk lista i hånda - kastet et blikk på den - dytta den bestemt tilbake i hånda på mannen, utbrøt: "Nei Herregud!" Og så smalt jeg døra hardt igjen i ansiktet på ham.
I etterkant sitter gubben og humrer med meg over hvor tafatt jeg ble som ikke klarte mer enn et forbannet "herregud." Jeg skulle jo ha diskutert ham blå og i stykker, men fader - jeg ble bare så sint.
Og nå har jeg brukt mange, mange minutter på å forklare Storebror hvorfor mamma ble sint på den mannen. Faktisk så sint på den mannen at jeg gikk med på at "noen mennesker er det faktisk lov å kalle dumme - og denne mannen er dum!"
Og storebror har til slutt klukket hjertelig ved tanken på at "Fatima" og "Ahmed" i barnehagruppa og mammaene og pappaene deres liksom skal være slemme og ikke få bo i Norge bare fordi de er svarte i huden. Han vet jo godt at de aldeles ikke er noe særlig annerledes enn oss bare fordi de ikke ser like ut. Og hvorfor i all verden er det slik at noen ikke vil at mennesker som ikke er hvite i huden skal få bo i Norge?
Akk ja - Vigrid er ute og misjonerer i bygda vår. :gaah:
:sjokk:
Sier ikke noe på du ble nærmest målløs, altså! Men så er det lærdom for Storebror å se din spontane reaksjon også. Og å bruke tid og krefter på å argumentere overfor sånne fjols er vel knappest anstrengelsen verdt.
Fysj! Skulle gjort som pappa, han var ikke spesielt begeistra for Jehovas Vitner (og ikke spesielt god på å diskutere heller) så han kasta en vedkjepp etter de da de kom på besøk. :humre:
Jeg kjente jeg ble kald-varm-kald da jeg fikk en flyer i postkassa fra han der utbryteren fra Vigrid sitt parti - jeg husker ikke navnet på verken han eller partiet nå i ammetåka, men de som kjennetegnes av å ha bilde av en afrikaner på forsida med tittelen "Ettersøkt for voldtekt". Jeg tror dessverre de har mange skapsupportere, jeg.
I hine dager hadde en kamerat og jeg et ukentlig program på lokalradioen på Jessheim. Våre store (og meget, meget fjerne) forbilder var "Hallo i Uken". Dessverre var også kameraten og jeg såpass uenige politisk at vi fort fant ut at vi måtte finne noe vi kunne enes om for å få satiren på gli, og vi begge syntes det var en god ide å hetse de lokale nynazistene, som det var et reir av på Jessheim den gangen, samt beslekta folk som Arne Myrdahl (som var et funn å telefonintervjue, han skjønte aldri når han ble ironisert over men bare skrudde seg opp til nye høyder).
Følgelig meldte jeg meg inn i "Norsk Ungdom" for å få internbladet, innkalling til aksjoner osv. Moro så lenge det varte, men i etterpåklokskapens klare lys kansje greit at de ikke hørte på "Radio Tjernobyl" så ofte at de skjønte de måtte ha en lekkasje et sted og at den ene programlederens navn låt mistenkelig kjent...
Moralen er: Om du skriver under på en slik liste, vær litt smartere enn Ulvefar, 16 år, når du planlegger anvendelse av stoffet.
Nå er jeg den typen som normalt avviser folk høflig på døra, men akkurat han der, eller andre fra samme organisasjon, hadde nok ikke fått noen høflig avskjed :niks:
Vet du, det så jeg ikke. Det holdt for meg å se Vigrid-logoen på toppen av lista, så tente jeg på alle plugger og kylte lista tilbake til fyren. :humre:
Jeg leste noe helt annet når det gjaldt overskriften.
Min variant var : Å husj, nå ble jeg huslig gitt.
Sleit litt med å koble tekst med overskrift.
Er redd jeg hadde blitt stående å diskutere med han jeg.
Gjorde det med noen fra Jehoas Vitne engang. De to bel så fornærma på meg at de gikk og jeg har aldri hatt noen derfra på døra igjen.
Da er det helt lov til å bli veldig sint. Så får man heller ta jobben etterpå med å fortelle grunnen til ungene. De skjønner jo bedre enn de folka der.
At de skal stille som politisk parti er skremmende nok.
Og flest stemmer henter de nok rundt Ål (og Nesbyen), der hvor det står en "neger på stasjonen".
Jeg er nå uansett av den formening at det er bedre å ha gærningene under politisk kontroll, enn at de skal være en slags superhemmelig okkult gruppe som tiltrekker seg alskens utskudd. vanskelige ting det der. Jeg tror i hvert fall at dersom jeg hørte nyss om at de var i nabolaget, så hadde jeg hatt kameraet klart. Fyrt av et bilde av de som kom, midt i fleisen, og sendt bildet til lokalavisen.
Og så fint å lese om storebrors reaksjon. Vantro, liksom. Jeg fortalte storebroren her i huset om Sør-Afrika og apartheid her om dagen, og reaksjonen var den samme. Hæ? Hvorfor DET? Som om jeg skulle fortalt han at i Sverige måtte alle mennesker med rødt hår gå på hendene i stedet for føttene. Fullstendig absurd.
Avsporer litt men må bare fortelle om elevene mine på 6. trinn som satt som tente lys når jeg fortalte dem om fornorskningen på finnmarken. Etterpå så vi Kautokeino opprøret for å følge opp. Fikk mail fra noen foreldre om at barna deres hadde diskutert rasisme hjemme i lys av dette. Tenke seg til at den norske staten bedrev rasisme i aller høyeste grad i så lang tid.
Ja, og ennå har ikke noen regjering bedt om unnskyldning for denne prosessen. Det gjorde heldigvis Kongen i 1997. Det er nok mer igjen.
Mens Gunnar Sønsteby og Max Manus bedrev guttestreker i sør og øst, så var Alta-bataljonen og general Fleischer i full krig rundt Narvik og Gratangsfjellet, som en del av bakkekrigen for det som var Europas største sjøslag. På radioen hørte de at det var fotballkamp mellom Tyskland og Norge i Oslo. Altabataljonen har ennå ikke fått medalje, og det forties at det var i nord krigshandlingene foregikk. Sørpå var det trefninger, men altså ingen krig.
Hjemme i nord ble bygda nesten utslettet og motstandsbevegelsen gjorde en formidabel innsats. Historiebøkene har nesten glemt det som skjedde i fjellene der hjemme. Forutenom når de fant junkerflyet i vannet da.
Altabataljonen bør hedres, tiden er overmoden. Har selv en bestefar som smuglet folk over grensen mens tyskerne hadde tatt gården de bodde på. De ble drengefolk på egen gård og drev motstand i det små. Jo, det er mye som burde frem i lyset for det var vitterlig nordpå de største slagene sto.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
