Man tenker og handler så vanvittig når man er forelsket!
Jeg regner med at du også har gjort rare ting i din forelskelsesrus...
Her er min historie:
1984 - 14 år gammel og oppslukt av forelskelse:
Han var så kjekk og kul, og han sykla ned den bratte bakken uten å bremse, og noen ganger uten henda på styret! Også hadde han egen snekke - 15 år gammel! :tilber:
Jeg hørte på WHAM! hver morgen kl 08, og ventet på at HAN skulle sykle forbi vinduet mitt. Som regel kom han forbi nesten HVER gang jeg spilte sangen "Heartbeat" og det var helt fantastisk, skjebnen! :p
En dag sendte jeg et bilde av meg selv: 1 år gammel "baby", satt i rosa bobledress i snøen. Jeg trodde jo han skulle falle pladask for det! Skrev sånn halv-anonymt, og han fant ut at det var meg.
Jeg sminket meg og gikk "tilfeldigvis" forbi huset hans, i tilfelle han skulle se meg!
En dag så han meg i vinduet, og ropte at jeg måtte komme inn en tur! Han hadde nemlig en liten fest! Jeg kom inn og han og kompisene satt og drakk øl (da ble jeg litt skuffet!) og så spilte han "Öppna landskap"/Ulf Lundell på gitar, og sang. For meg (syns jeg!)!!! :love: Kameratene hans sa at jeg lignet på Brooke Shields! :lol: Men så ringte mamma på døra kl 23 - hun lette desperat etter meg - DRITPINLIG!!! Jeg jagde henne ut og lovet jeg skulle komme straks. Da fikk jeg mitt første ordentlige kyss! :dåne: Men det ble aldri noe mer...
Det kan jeg skrive under på!
Jeg var på min første date - på Wendy gatekjøkken... :o
Burgerdressingen rant nedover munnvikene og armene mine.
Helt katastrofe!! Merkelig nok ville han ha meg! :eek:
Jeg var superforelsket i gubben før vi ble sammen. Skikkelig fjortisforelskelse.
Jeg hadde hørt at han pleide å være i byen når vi var ferdige på skolen, så første dagen jeg hadde mulighet så valgte jeg å ta en senere buss.
Så han ikke noe sted, men så møtte jeg noen venninner som fortalte meg at han var i platebutikken.
Jeg fortet meg dit så kjapt jeg kunne, uten annet mål enn å få sett han.
Vi kom i snakk, og jeg lot fingrene løpe gjennom cd-bunkene for jeg var så nervøs. Jeg ble rimelig flau da han spurte: liker du sånn musikk?
Jeg ante ikke hva det var jeg bladde gjennom, og da jeg kikket ned på det så var det i hvert fall veldig lite meg det jeg kikket på.
Må legge til at vi så "Rød" på den første daten vår. Det er en film som ikke akkurat er typisk for noen av oss, men daten var viktigere enn filmen. :knegg:
Jeg var forelsket i nabogutten som var 5 år eldre, og jeg gikk opp og ned veien hver dag for at han kanskje skulle komme kjørende slik at jeg fikk sitte på.
Jeg satt med kikkert i vinduet for å kunne løpe ned til veien om det så ut som om han skulle kjøre noe sted :flau:.
Jeg sparte ukelønna mi i et halvt år slik at jeg kunne kjøpe en bukett roser å sende på døra hans da han ble 18 år. (Også torde jeg ikke likevel :fnise:).
Jeg banket kameraten min som sa i fra til flammen min om at jeg var forelsket... (Da var vi 12 tror jeg) :knegg:
Jeg har en bok som er full av kjærlighetserklæringer til denne gutten. Brev, dikt, sanger, you name it...(Han fikk dem aldri da)
Jeg var helt besatt av denne gutten fra jeg var 10 til jeg var 15.
Nabogutten døde da han var 20 og (jeg 15), så det gikk med endel år etter det også til analysering og selvterapi.
Men så forelsket som man er når man er 14-15 år tror jeg ikke det er mulig å bli i voksen alder.
Jeg risset inn forbokstaven hans på siden av hånden min:gal:. Jeg var 13, og dette skulle vare livet ut ... Jeg har truffet ham igjen senere, og vi har fine arr begge to:knegg:
Jo det var ikke hvilket som helst tull og tøys. Jeg var dødsforelsket i denne kjekke karen med 100 kg muskler og sjarm fra en annen verdens del. Fant ut at jeg bare måtte treffe han, og det med det samme. Og tok banen til Grønnland der han bodde og satt meg på trappa. Jo da, han kom da hjem til slutt etter mye gøy borte i Thorvald Meyers Gate, jeg deklarete han min kjærlighet og det gikk som det måtte gå. Han premierte meg med å reise på påskeferie med en elskerinne fra UK til sine foreldre borte ved Fjell og Fjorder AS. Jeg blir skikkelig flau når jeg skriver dette :o
Jeg tror ikke jeg har gjort så mye rart, jeg. Men jeg jeg var helt utrolig forelsket i en i parallellklassen min og måtte på død og liv finne ut hvor han bodde. Jeg visste etternavnet hans (som han deler med omtrent 1 million andre nordmenn) og hvilken retning han gikk etter skolen. Jeg tok frem telefonkatalogen og et kart, og så satt jeg og fant frem alle med det etternavnet som bodde innenfor en radius på fem kilometer. :flau: Jeg fant det jo ut til slutt, men jeg brukte det aldri til noe.
Et par dager etterpå kom en venninde av meg og sa: Du, xxx spurte om telefonnummeret ditt igår, så da ga jeg det til ham. :skratte: Snakk om å løse problemene på ulik måte.
Har liksom ikke noen historier jeg .. på barneskola bestemte jeg og venninna mi hvem som skulle være sammen og ikke.. og hvem som skulle kysse og ikke.. :himle:
På ungdomsskolen var jeg forelsket i 1 person i alle 3 åra.. kun avstand så klart :sukk: (jeg er så trofast! :fnise:)
Og på vgs var jeg forelsket i en annen en i 3 år.. Han var 8 år eldre enn meg, og det ble det en del rotings da.. og min første seksuelle opplevelse (på hyttetur med 2-3 andre på rommet :rødme: )
På høgskole traff jeg exen min på nett, og vi var sammen i 4 år.. så var jeg singel i et par mnd, før jeg traff min nåværende mann :knegg:
Gulla: Jeg hadde aldri turd å hoppe i strikk, hadde vært enda verre å fått panikk med hyling og angstanfall foran han jeg var forelska i... :o Skal si du var tøff - men var det verdt det?
En gang hadde jeg et avstandsforhold. Han var en artig fyr, men han savnet meg sånn og ville besøke meg - så han, hold dere fast, hogget seg i lillefingeren med øks for å få sykemelding fra jobb slik at han kunne komme på besøk. :herregud:Han kom da, med bandasje på lillefingeren. Men jeg fikk helt noia og gjorde det slutt... :skremt:
I 1.klasse på vgs, skulle hele klassen på bli-kjent-tur på fjellet med overnatting i telt.
Jeg pakket fjellsekken, på med fjellskoene og forsikret foreldrene mine om at dette gledet jeg meg virkelig til.
Tok bussen til togstasjonen, lempet fjellsekken inn i en oppbevaringsboks, og tok toget til datidens store flamme.
Men historien endte nok ikke så lykkelig.
Min far og naboen klarte å legge reinsdyrjaktturen midt oppe i teltleiren til klassen min.
Klokken var ca 0800, og min far spør lærereren min litt spøkefullt
"Haha, K er vel ikke oppe ennå hun?"
Læreren;
"K har vi ikke sett, hun er vel syk?"
Ble en liten oppvask i heimen da jeg kom hjem, og følte meg ganske dum med fjellsekk og sko....
Det holder forsåvidt at jeg giftet meg kjempetidlig og flyttet til et land der jeg ikke kjente noen som helst bortsett fra drømmemannen, og ikke forsto språket. Fulgte den store kjærligheten og lot familien og alle mine venner bli igjen i gamlelandet. Og jeg har fortsatt ikke angret på det. :D
eh... han het ikke Morten gikk ikke paa brundalen vel? hvis det var samme fyren saa bekrefter det min udoedelige tro paa at han var noe helt spesielt!!!!!for jeg og hadde en saann doedsforleskelse i han og til tross for min bestevenninde's ihuga forsoek saa fikk jeg ikke saa mye som et blikk.... han doede naar han var 20....
ellers kan jeg medelle at jeg har faatt tina turners "simply the best" sunget til meg med teksten "simply the worst" etter at en av mine flammer fikk snusen i at jeg var forelska.... det var ydmykende det...
aassaa ringte jeg Erik Mykland paa bursdagen for aa gratulere med dagen....LOL
Som fjortis ringte jeg han jeg var dødelig forelsket i! Kanskje ikke så rart i seg selv, men jeg var så nervøs at jeg hadde brukt store deler av ettermiddagen og kvelden på å skrive ned en liste over tema og setninger som jeg kunne holde meg til under samtalen. :rolleyes:
Da jeg var veldig nervøs og veldig forelsket, kom vi oss fort gjennom den listen og samtalen ble ikke så lang som jeg hadde håpet. Jeg var kjempeflau etterpå. Tror nok han likte meg litt, men ikke nok til at vi ble sammen.
I voksen alder er nok det mest crazy å invitere en sommerromanse over til Norge for å bo hos meg i 14 dager. Det viste seg å gå kjempeflott og jeg holdt på å gifte meg med ham (ikke etter bare de 14 dagene, selvfølgelig!). Vi holder fortsatt kontakten.
Var sånn nesten sammen med en da jeg var 16 år. Skulle sitte på med han på en fest, trodde han ble kjørt, men han kom på moped og jeg hoppa på. Han var da 15 år...., pappa var ikke blid da jeg kom hjem nei...
Samme gutt skulle jeg ringe og be ut på kino, grudde meg veldig og buste ut med om han ville bli med på kino med en gang..., var broren hans som var endel år eldre som var i andre enden gitt....ble så flau....:flau:
Det rareste jeg har gjort er faktisk å pirke lakken av golfen (bilen) til min utvalgte, for å lime den inn i Pusurdagboken min. Jeg var sikkert 15 og han hadde akkurat kjørt opp og fått bil.
Jeg klappet også den kjekke gutten jeg fikk mitt første reale tungekyss av, over øynene, i ren forferdelse. Hormonene mine var sikkert i villfarelse der inne i fjortiskroppen og kroppen inntok en slags sjokktilstand, som jeg egentlig ikke kan forklare med ord :lol:
Ellers har jeg faktisk sittet i Granåsen hoppbakke, iført et kort skjørt og en liten tynn jakke, i 7 timer midt på vinteren, mens forelskelsen min (han med golfen) trente skihopp.
Kanskje ikke i samme kategori, men - jeg ble gravid og flyttet 25 mil for å være sammen med flammen. Senere ble jeg gravid enda en gang og vi giftet oss til og med. Helt loco med andre ord.
Artig lesing! - Jeg har ikke gjort så mye...Jeg var forelsket i den samme gutten fra jeg var 6 år til jeg var 12. Han var forelsket i Samatha Fox og jeg pakket bomull i bikinitoppen for å få noe som helst form for pupper...:fnise:
Har selvfølgelig sendt endel heller pinlige tekstmeldinger i fylla, men ingen som har vært så pinlige at jeg ikke har klart å se vedkommende i øynene etterpå
Da jeg gikk på vgs (1.året) var jeg så forelska i en som gikk på maskin og mekk - og han sendte jeg kjærlighetsbrev til...Rosa papir, skrevet på maskin (ja, for jeg var jo hellig overbevist om at han kunne finne ut hvem jeg var:rolleyes: )- dynket med parfyme. Jeg brukte ikke noen annen parfyme en rosa date selv, så jeg brukte mammas - Giorgio...skikkelig tung lukt...Vel, jeg fikk noe oppmerksomhet fra denne fyren...
Jeg var nok 11-12 altså....Og totalt uten noen form for pupper...Storyen med Frode (som han het) var at jeg var den 3.søteste jenta i klassen i Frodes "kåring" - I 6. klasse gjorde man jo ikke annet enn å spørre om sjangs - så først spurte han den søteste jenta i klassen om sjans - og hun svarte nei..Så spurte han jente nummer to. jeg håpet av hele mitt hjerte at hun skulle si nei, for da var jo jeg en god kandidat...men hun sa ja - og så spurte en annen meg - men jeg måtte jo si nei, for jeg elsket han jo ikke...:knegg:
....Etter det gav jeg opp karfolk i maaaaange år!...:rolleyes:
