Mandarin sa for siden:
A: Når kan man forvente at barna sitter ved bordet under hele middagen frem til desserten?
B: Når kan man forvente at barna sitter ved bordet til alle har spist opp middagen sin?
I juleselskaper o.l.
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Mandarin sa for siden:
A: Når kan man forvente at barna sitter ved bordet under hele middagen frem til desserten?
B: Når kan man forvente at barna sitter ved bordet til alle har spist opp middagen sin?
I juleselskaper o.l.
Mandarin sa for siden:
Jeg mener ved hvilken alder.
Che sa for siden:
Ikke når de er 3,5 iallefall. konfliktsky
Storebror kan faktisk sitte ved bordet om det er lovnad om dessert og vi er mange til bords. Ellers spiser han og går. Enn så lenge er det greit hos oss, men jeg lurer egentlig på det samme tenker jeg.
Elise sa for siden:
Hm, ikke engang jeg gjør det. :sparke: Og langt mindre 3-åringen. 1-åringen derimot spiser alltid mest og sitter alltid igjen som den siste mens vi rydder av bordet.
Vi er kanskje ikke gode nok forbilder. Jaja. Det er ikke så viktig for oss.
Maz sa for siden:
Jeg synes det spørs på anledningen. Jeg ser ikke noe poeng i at unger skal sitte timesvis ved bordet. Da har ikke jeg det noe koselig.
Å sitte gjenom 2-3 retter synes jeg en 5 åring bør greie, men ikke til alle voksne er fornøyd. Jeg ser ikke poenget før de selv velger å bli sittende.
Mandarin sa for siden:
Jeg mener spesielt ved juleselskaper. Makan til sløvt hovedinnlegg. :knegg.
Sitron sa for siden:
Tja. Jeg forventer ikke at de skal gjøre det hjemme. Jeg ser absolutt ikke noe poeng i det. Men Iben forstår at hun må sitte ved bordet OM hun får beskjed og jeg forklarer hvorfor. Men det skjer jo nesten aldri. Type til jul, eller ute på finere spisesteder, som jo vi omtrent aldri er på.
løve70 sa for siden:
Ikke vet jeg, men min femåring er ikke særlig tålmodig ved bordet...
Sitron sa for siden:
Spørs på selskapet. JEG ville ikke latt ungene mine måtte sitte ved bordet i flere timer. JEG har det bedre ved bordet med unger som leker på gulvet eller på et rom, enn som sitter og vrir seg og maser. Under julemiddagen må de siste, men da er det jo pakker etterpå og jeg gidder iallfall ikke sitte en hel evighet ved bordet heller.Katta sa for siden:
Da eldstemann var 3, innførte vi som regel at han skulle sitte ved bordet til alle barn er ferdig med å spise. Det er det vi praktiserer hjemme, jeg synes nesten det er barneplageri å kreve at de skal sitte der og vente til vi voksne er ferdige med å spise, småprate og slappe av. Men fra 3-4 års alder har de vært i stand til å sitte hvis det har vært påkrevd, spesielt om det er dessert.
Heiko sa for siden:
Når det er hyggelig at de sitter så lenge.
Det er ikke hyggelig å ha 3,5 og 6 åringen ved bordet i 45 minutter. (minst) Så lang tid varer jo gjerne et måltid når vi har gjester og til og med skal spise dessert. Når det er flere barn ved bordet oppfordres våre til å sitte ved bordet til alle barna er ferdige med spise. De skal få slippe å vente på oss voksne som skravler minst like mye som vi spiser. Ungen kommer da tilbake til bordet for å spise dessert.
Dette var vel ikke akkurat den type svar du var ute etter. Altså var jeg ikke mye til hjelp. :knegg:
Che sa for siden:
Forøvrig koser jeg meg mest når ungene ikke maser.
polarjenta sa for siden:
Dette er jeg enig i:ja: (bare at jeg ikke har en 6 åring, men en 3.5 åring har jeg)
Maz sa for siden:
I julesekskaper gjelder det samme som ellers. Er vi borte synes jeg det er ok om min ikke er den første som stikker, men jeg føler ikke noe stort behov for å ha "veloppdragent" barn som sitter i timesvis.
Candy Darling sa for siden:
Det kan ikke forventes av alle 4-åringer, i hvert fall. : datapunkt :
Her har vi som regel at alle må spise litt, og når man går fra bordet, skal man ikke mase på de som fortsatt sitter. Det er det nærmeste vi kommer.
Chanett sa for siden:
Tja, det er vanskelig. Det kommer an på barnet. Vi forventer for eksempel mer av hun som straks blir syv enn av han som er ti.
Hun satt nok rolig ved bordet fra hun var halvannet. Han, gjør det knapt nå. :nemlig:
Karima sa for siden:
Storebror må sitte til alle er ferdige med å spise til hverdags. Hvis ikke påstår han at han er mett og går fra bordet uten å spise noe som helst. Hvis han likevel må sitte der, kan han jo alltids spise litt også.
Er det noe spesielt (besøk eller selskap) og vi voksne vil ha fred, er det ingen regler. Selv om vi prøver å overtale han til å spise et par biter før han løper av sted.
Tertit sa for siden:
Enig med Sitron :nikker:
him sa for siden:
Jeg har ei å 7 og ei på 4. Jeg forventer at de spør før de går fra bordet i selskaper og at de takker for seg. (Men dette må drilles inn på forhånd hver gang.) Jeg har enda ikke opplevd at verten/vertinnen sier: "Nei, sett deg ned igjen" når barna spør dem direkte. Jeg kan på det sterkeste anbefale å outsource barneoppdragelsen når man er på besøk. Veldig lett for folk å være skikkelig streng hvis de selv slipper å håndheve det. Aha, jeg er bare en skikkelig sleip ål. :kroer meg:
NB! De oppfører seg aldri slik hvis de ikke blir skikkelig instruert på forhånd.
Polyanna sa for siden:
Hos oss må alle barn sitte til alle barn er ferdige å spise. Det er viktig for at de andre barna skal få matro. Det har vært greit å innføre fra 2-3-årsalder, også for besøkende barn, inkludert 3 år gamle fetter Houdini. Det gjelder både for lørdagsgrøt til hverdags og andemiddagen i jula.
Jeg syns det er greit at man kan gå ut og spise hovedrett og dessert uten at det blir helt texas, men det avhenger jo veldig av ungene.
Teofelia sa for siden:
Det praktiserer vi også.Fluke sa for siden:
Hos oss er det også sånn at alle barn sitter til alle barn er ferdig med å spise. Det kan dog hende at barnet som er ferdig med å spise får sitte på fanget til morfar mens det venter på andre barn ...
Bokormen sa for siden:
Jeg forventer ikke at barn skal sitte ved bordet i timesvis, som man jo ofte gjør i selskaper, men en vanlig hverdagsmiddag burde de fleste greie. (Jeg reagerer sjelden på at andres barn går fra bordet, men forventer at man ikke lar de bråke og løpe som idioter rundt oss som fortsatt spiser.)
Susse sa for siden:
Mine er ikke av den flinkeste sorten her. Det forventer jeg heller ikke, men jeg forventer at guttene spør om det er greit at de går fra. Begge to er skikkelige skravlebøtter og om de sitter med noen som vet å skravle så blir de gjerne sittende ganske lenge.
Ruska er ekstremt matglad og har mer enn nok med å spise, lenge. :knegg:
Heller fornøyde barn som går tidlig fra bordet og holder fred. Vi har andre i slekta som har helt andre regler enn oss og jeg blir ganske gloheit innvendig av sure, grinete unger som sitter og krangler ved bordet fordi de ikke får gå ifra.
Tjorven sa for siden:
Akkurat slike ting er snuppa ekstremt veloppdragen på. Det ser faktisk ut til at hun trives med å sitte ved bordet, forutsatt at hun er aktivt med i samtalen.
Så fikk vi knerten. Han er litt mer av den aktive typen, og han sitter ikke ved bordet gjennom et helt måltid. Heldigvis spiser han ganske sakte, så han får fra når vi andre er i ferd med å avslutte.
Obelix sa for siden:
Aner ikke ved hvilken alder.
De må ihvertfall sitte til andre barn er ferdig med å spise.
På julemiddagen er de de eneste barna og får gå fra når de er ferdige med å spise.
Hjertensfryd sa for siden:
Her i heimen sitter alle ved bordet til alle er ferdig med maten.
Som regel sitter eg og mannen, og venter på at ungane skal bli ferdig :knegg:
I besøk forventer eg at dei sitter ved bordet under middagen og ein eventuel dessert. Eg forventer aldri at dei skal sitte i mangen timer. Men me har praktisert dette heile tida og derfor sitter dei kanskje i ro litt lengre ?
Candy Darling sa for siden:
Hvis alle skulle vente til alle barna er ferdig, hadde det blitt lange middager her i huset. Snorkfrøken starter før og slutter lenge etter. :knegg:
Nasse sa for siden:
Slik gjør vi det også. Mye hyggeligere for alle parter. Vi krever selvsagt litt mer jo eldre de blir. 13-åringen må kunne sitte litt lenger enn 5-åringen f.eks.
Slettet bruker sa for siden:
Mine måtte sitte til de hadde spist opp en passe mengde mat, ellers kom de tilbake og ville ha mat omtrent idet jeg hadde ryddet av bordet.
Jeg innførte sitte til alle har spist regel da det ble mulig å ha en slik regel hvor det var hyggelig for alle, og ungene ikke maste hele tiden om å få gå fra.
Nå er det igrunnen drømmeprinsen som er verst å få til å sitte rolig for han vil ut og ta seg en røyk etter maten, og minstemann i huset bruker gjerne tre kvarter på middagen sin, for han har alltid en hel del å fortelle når vi først er samlet.
Sol sa for siden:
Sånn er det her og, selvsagt unntak for de aller minste. Vi har det slik at vi ikke kan være sammen over flere dager med folk som ikke vil følge denne regelen, for da spiser våre barn aldri. Jeg syns dette er en grei regel i juleselskaper også, men mine barn må alltid spørre vertskapet om de får går fra bordet.
Line* sa for siden:
Jeg har ikke lest hele tråden, men tenker at de bør gjøre det når de har lært det?
Å lære barn bordskikk er noe man gjør hele tiden i min verden. Man begynner ikke å plutselig lære dem det ved en viss alder, liksom. Man holder vel på med den slags innlæring og trening fra de er mottakelige for det, til det sitter.
I min verden, i hvertfall.
Handymamma78 sa for siden:
Hos oss sitter alle med bordet til alle er ferdige. Et unntak er babyer. Det har aldri vært noe problem. Barna sitter fint og vi gir dem mye positiv oppmerksomhet ved bordet. Måltidene varer aldri i timesvis hos oss, det har vi ikke behov for.
Enhjørning sa for siden:
:humre:
I min familie gir vi faktisk ungene litt "slakk" under juleselskapene.
Erfaring har lært oss at det blir mye hyggeligere for oss voksne om ungene får gå fra bordet og leke sammen når de er ferdigspiste, enn om de må sitte der og "knø" til den skravlesjuke, matglade voksne delen av familien er ferdige.
Det blir mye hyggeligere for barna også, forresten, og på den måten blir juleselskaper noe ungene gleder seg til, fremfor noe vi må slepe dem til med makt.
Om de har spist bra med middag, og vi ser at vi voksne vil ha enda noen runder til - ja, så får barna leke på gulvet frem til desserten.
(Som nevnt, så er vi en matglad familie. Å skulle ha ungene til å vente ved bordet til alle er ferdige, ville nok blitt vanvittig kjedelig for dem, er jeg redd. :o )
Eneste kriteriet er at alle barna skal være ferdige, ellers kan det lett bli uro for den som sitter igjen.
Bordskikk lærer vi inn ellers i året, i juleselskapene skal vi kose oss alle sammen.
Nå må jeg legge til at barna det er snakk om er fra snart 3 til snart 5 år, så litt "slakk" har igrunnen vært bare naturlig.
Eh, det var kanskje ikke det HI spurte om, noe av dette? :flau:
bidrar likevel
Maya80 sa for siden:
Om det er flere barn der for dem ikke gå fra før alle har spist opp å få gå fra, om det ikke er ett barn som er veldig treig til og spise så det drøyer ut i det uendelige. Men jeg har det også bedre uten mas ved bordet om å få gå i fra hele tiden. Nå er det skjeldent vi er på noe som krever timesvis, men man sitter noen ganger litt lengere å da får dem gå fra etter enn liten stund.
Blåbær sa for siden:
Vi er fornøyd så lenge 4-åringen sitter til han er ferdig å spise.
Han kan godt få en liten pause før dessert.
Når han er ferdig å spise "spørr" han om å få gå, og vi sier ja.
Ser ikke vitsen med å dra det lengre enda.
i hr jobbet ltit for å komme dit vi er i da, og er fornøyd med slik det er nå.
Blåbær sa for siden:
Enig i dette!
Nå er vi eneste med små barn i familien, så har ikke vert noen aktuell proplemstilling for ossenda.
Left sa for siden:
Jeg er ikke så striks på at de skal sitte lenge ved bordet hjemme, men i selskap så må de sitte til desserten er ferdig, så sant det ikke er umenneskelig lenge da.
Storebror blir presset litt til å sitte noen minutter etter at han er ferdig med å spise. Han er alltid ferdig først, og er veldig lett å lede i den forstand at han har så mye han må gjøre/leke med, at han ikke har tid til å spise mer enn strengt nødvendig. Så han får beskjed om at han bare kan spise litt til, for han får ikke gå fra riktig enda allikevel. Da spiser han ofte litt til. Hvis han har spist godt, så slipper han å sitte mer enn 3-4 min. ekstra. Han har begynt på førskolen i barnehagen, og har litt problemer med å sitte rolig hvis det er noe som ikke fenger så veldig, så det er en medvirkende årsak til at han presses litt på akkurat dette. Han får selvsagt masse positiv oppmerksomhet når han ikke har det så travelt.
Gutta mine er 3 og 5.
Kaprifol sa for siden:
Vi praktiserer at barna skal sitte ved bordet til alle barna er ferdige med å spise. Dette gjelder først og fremst for 5-åringen vår, men snart-2-åringen skal også lære dette snart. Til nå har han brukt lang tid på å spise, men nå begynner han å ville avslutte måltidet ganske raskt. Jeg synes dette er aller viktigst når det er flere enn våre egne barn til bords, ellers blir det ikke matro for noen.
Ved selskaper og slikt synes jeg det er greit at barna går fra bordet før de voksne, gjerne leke på gulvet eller i et annet rom. Så kan de voksne sitte så lenge de vil, skravle, rydde av bordet og sette på kaffe. Barna er lette å få til bords igjen til desserten når det er klart for den.
Stellebord sa for siden:
Ved middager sammen med andre med barn praktiserer vi også at barna venter til de andre barna er ferdige. Men unntak kan gjøres, siden seksåringen til tider bruker lang (og da mener jeg lang) tid på måltidene.
Blå sa for siden:
Vi praktiserer også at alle barn venter til de andre barnene er ferdige med å spise og så får de gå fra bordet. Det får de også gjøre mellom hovedrett og dessert.
Jeg er enig i at man ikke kan forvente at små barn sitter helt til de voksne er ferdige, men det er god trening å måtte vente litt. Og så unngår man at noen går sultne fra bordet fordi de heller vil leke med de som allerede har spist ferdig.
Dronningen sa for siden:
Jeg synes ikke det er noe hyggelig med unger som kjeder seg til bords. Når vi har spist og har selskap, så går ungene fra når de er ferdige. De kan gjerne gå opp i 2.etg og leke der. Så kan vi sitte lenge og prate og kose oss. De vil nok sitte ved bordet selv når de blir eldre. Det skal jo være noe man ønsker selv.
Når det er sagt så må vi av og til praktisere at storesøster sitter litt og venter, fordi hun spiser raskt og opp alt, og vil løpe til stua. Lillebror har hatt store mandler og spist sakte, og løper da etter for å se tv. Så for at han også skal få ro i rompa til å sitte og spise, så har hun av og til sittet litt lengre. Men av og til har det holdt at hun ikke fikk slå på tv i stua. Forskjellig man må tenke på. Men dette er da hverdag.
Miromurr sa for siden:
Tja, jeg ville vel forventet det fra konfirmasjonsalder kanskje. Så lenge alle takker for maten når de er ferdige og ikke forstyrrer de som sitter igjen ser jeg ikke noe problem med at de går fra bordet før de voksne. Vi spiser forøvrig svært sjeldent dessert.
Spiser dere and i jula? Så eksåtisk!
Polyanna sa for siden:
Ikke julaften, da. :) En dag i romjula. And er GODT! :nam:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.