Dere får bare bære over med meg - men jeg må bare skryte litt av meg sjøl. Dette er det aller, aller første prosjektet jeg har gjort, helt på egenhånd. Jeg har funnet mønster, forstørret mønsteret og sydd og kost meg - og som min kjære sa: "ikke bannet en eneste gang." ( :humre: )
I morgen skal jeg overraske Storebror med ny genser. Han har ønsket seg så lenge at jeg skulle lage noe til ham også, og så elsker han det stoffet med gravemaskiner på. Jeg hadde ikke nok av det til å lage en hel genser, så da ble det "tilbehør."
I morgen håper jeg altså: A: at guttungen blir glad. B: at genseren passer, for jeg har ikke prøvd den på ham, og C: at Storebror faktisk vil bruke genseren og ikke ender opp med å si fysj nei.
Imponert Inagh! Synes du netopp viste oss dine første syprosjekter.
Den var råfin, kjempekul og megatøff. :riktig:
Storebror blir nok glad skal du se. Heldig gutt, med flink mamma.
Så flink du er! - Og god på å faktisk fikse deg prosjekter rett etter du har vært på kurs. Jeg syr liksom en ting i jubelåret og ellers snakker jeg bare om at jeg bør sy ditt og datt.
Kjempefin! - Og hva syntes storebror?
Ren terapi inneholder banning og en hel drøss frustrerte utbrudd. For meg
er ikke tiden ved symaskinen tiden for å leke snill pike og jeg har sydd fra jeg var barn. Dvs, akkurat de øyeblikkene jeg sitter å syr er jeg ganske rolig. Men det kan ikke være mindreårige inærheten når jeg driver med alle forberedelsene som må til før jeg setter meg til ved symaskinen.
Genseren er kjempefin Inagh! Du har vært flink (og da mener jeg ikke fordi du ikke bannet).
Jeg la genseren på benken inne på badet da jeg var ferdig med den i går kveld. Storebror sov, så han fikk ikke sett den før på morgenen i dag. Han gikk inn på badet, fant genseren med en gang:
"Åh mamma - har du sydd den til meg? Kan jeg få ha den på meg nå?"
Guttungen tok på genseren i en fei og elsker den. Heldigvis passer den som bare det også. Så moro det er når han ble så tydelig glad for den.
Han er ikke særlig velvillig modell lenger - sånn på siden av tråden til Sitron om unger som setter opp en goofy smil. :humre: Men her er nå både guttungen og genseren:
Skjønne gutten min - han fant restene av gravmaskinstoffet nede i kjelleren i ste.
"Åh - er det mer stoff igjen? Da tror jeg faktisk Lillemann vil ha en slik genser også!" :hjerter:
(Stoffet med gravemaskinene er forresten kjøpt på ebay.)
For en kjekkas han er. :hjerter:
Genseren var om mulig enda kulere på. En ting som slo meg var at den hadde ikke vært så tøff hvis den kun hadde vært i traktorstoffet. Det kunne ha blitt to much.
Fulgte du noen form for mønster eller bare klippe du etter mål fra en annen genser?
Ja, jeg også tror det hadde blitt for mye med bare traktorstoffet, jeg syns det egner seg best til smådetaljer, slik som jeg har gjort. :jupp:
Jeg tok utgangspunkt i en genser fra "Barnetøj du selv kan sy", men den største der er tre år. Jeg tegnet av- og klipte ut mønsteret derfra. Etterpå la jeg mønsterdelene oppå en genser som jeg vet passer til Storebror, så tegnet jeg til, klipte og teipet på papirremser på mønsteret, helt til det var i samme størrelse som genseren jeg brukte som mal. Sikkert lurere måter å gjøre det på, men det funket da. :humre:
