Ønsket om en hund har blitt veldig sterkt. Det som kanskje hindrer meg er hvordan vennene våre vil oppleve dette. Har ei vennine som er litt skeptisk til hunder, men når hun blir kjent med dem så går det bra.
Hadde dere "luftet" ønsket i vennekretsen? Hadde deresønsker/meninger styrt dere i avgjørelsen om å anskaffe hund?
Hvordan hadde du opplevd at noen venner av dere skaffet hund?
Vi har nettopp fått hund, og for å være ærlig: vi gav blaffen i hva vennen våre måtte mene.
Vi aksepterer helt og fullt at ikke alle vennene våre vil ha besøk av oss med hund, og tar den da heller ikke med oss. (Den ligger da i bilen eller er hos andre.) Dersom vi får besøk av noen som ikke liker hunden kan den være i buret for en stund, men ikke for lenge. Vår hund er en del av familien vår, det må venner og familie leve med.
Jeg er ikke så glad i hunder selv, men forventer da slettes ikke at familie og venner skal la være å skaffe seg hund av den grunn.
Det eneste jeg egentlig forventer er at de har kontroll på hunden (gjerne utendørs..) om de tar den med hit. :) Hva de gjør hjemme da jeg kommer på besøk har ikke jeg noe med.
Vi har hund...vi spurte ikke venner og familie først (okei, spurte mamma og pappa...men det var fordi vi var leieboere hos de på det tidspunktet :humre: )
Men vi tar ikke med hunden til venner...og vi prøver å holde hunden mest mulig ute når vi får gjester (da jeg er sikker på at hunden vår har AD/HD, oppmersomhetsvikt og treg utvikling :fnise: )
Men han er ett familie medlem..og skal behandles deretter.. Og det får venner og familie respektere.. men hadde jeg hatt ei venninne som var redd hunder, så hadde jeg nok plassert han ute/kjelleren mens hun var der...
Nei jeg ville ikke ha tatt det opp med venner før jeg skaffet meg hund - og jeg forventer ikke at andre tar det opp med meg heller. Men jeg ville ha tenkt meg om hvis jeg hadde noen i nær omgangskrets som hadde allergi, da det kanskje ville bety at vi kunne se mindre til hverandre. Og jeg ville nok tenkt litt på om jeg var avhengig av å kunne ta med hunden på besøk til andre og om de ville synes det var greit å ha en hund på besøk.
Nei, det kunne ikke falle meg inn å spørre andre om det er greit, å anskaffe seg hund er vår families beslutning i så måte. Jeg er redd hunder selv, men jeg kan ikke styre om venner og familie anskaffer seg hund. Forventer bare at de har kontroll på hunden og respekterer min grense på nærhet med den.
Vi spurte ikke noen, vi bare kjøpte den og selv om mamma er allergisk så venner kroppen hennes til dyr. Og vi valgte en hund som ikke røyter for hennes skyld. Hun er så glad i tassen og koser masse med han.. hun reagerte kraftig første gang, men så kom hun hver dag for å bli vant med den og nå reagerer hun ikke mer.
:ja: synes dere helt klart kan skaffe dere hund uten "tillatelse" fra venner ja
... men om du vil skader det for all del ikke å lufte det at dere skal få dere/ vurderer å få dere hund med noen venner. Jeg hadde sikkert blabra i vei til den ene og den andre om familieforøkelsen :dulte: bare spennende å få seg hund da!!
Det blir nesten som å spørre venner hva de synes om at man har tenkt å anskaffe barn.
Nei, jeg spør ikke vennene mine hva de måtte mene om hva vi eventuelt måtte ønske oss.
Det er jo ikke slik at hunden må være med over alt og bestandig når den er over det værste valpestadiet.
Jeg hadde lurt veldig om noe venner hadde spurt meg om lov til å anskaffe seg hund.
Om jeg visste at noen venner var veldig allergisk hadde jeg vel muligens vurdert hva det ville si for dem at vi hadde hund, og latt det påvirke rasevalg.
VI spurte ikke vennene våre om hva de mente om hund - men vi tar hensyn til de som har et anstrengt forhold til hund eller er allergisk. (alle som var redde for hunder er ikke redd for Angus, for han er en veldig rolig hund)
Vi drar ikke på besøk til folk med hund som er inne, med at jeg og turbo ikke tåler de.
Tanta til mann har jakthunder men de er ute hele året, og minimalt inne, og hun støvsuger bestandig så godt hun kan når vi kommer.
Jeg hadde ikke spurt venner ifm anskaffelse av hund nei!
Men jeg hadde selvsagt diskutert med dem hvis jeg skulle besøke dem og ønsket å ta med hunden. Eller om de skulle komme på besøk og hadde noen forbehold, da går det jo an å legge hunden i buret sitt eller la den ligge på kjøkkenet eller noe mens gjestene er der.
Unntak: Hadde beste-beste-bestevennene mine vært veldig allergiske hadde jeg kanskje diskutert med dem på forhånd hvordan vi skulle løst at vi kjøpte hund.
Takk for svar alle sammen :)
Mener jo ikke at venner skal få styre våre besluttninger, men var litt greit å få vite hva folk (altså dere) mener sånn generellt.
Vet ikke om at noen i vennekretsen er allergisk,men det har jo ikke vært oppe som tema.
Har ikke bestemt oss helt ennå. Det er jo et stort ansvar å ta på seg.
Vi har aldri spurt eller blitt spurt av vennene våre ang hunde anskaffelse.
Men hunden vår er med i bilen og ligger i buret sitt når vi er borte på besøk hos folk som er allergiske eller ikke vil ha hund inne og det må man respektere.
Eh ... nei. Mulig jeg er lite empatisk, men det hadde ikke falt meg inn. Men selvsagt hadde jeg tatt all mulig hensyn når vi skulle besøke venner som ikke likte eller tålte hunder.
mulig jeg er sær ;)
Men om vi ikke hadde vært alergiske så tror jeg uansett at jeg ikke synes det var greit at folk som kommer på besøk til oss tok hunden sin med inn til oss....
Hva vennene våre hadde tenkt om den saken hadde jeg nok ikke ofret så mange tankene, er jeg redd. :o Det virker jo ikke inn på dem i noen særlig grad? Eller er dere av typen hunde-eiere som behandler hunden som et av barna og som blir fornærmet hvis den ikke får oppmerksomhet nok?
Storesøster er allergisk mot alle pelsdyr, så vi slipper slike problemstillinger.
Hvis du vil bli skikkelig upopulær i vennegjengen skaffer du deg et par tre, fire hunder og kaller dem de fineste jente og guttenavnene som gjelder i din vennekrets. :knegg:
Kjenner flere som har blitt ordentlig sint når de fineste navnene har blitt "brukt opp" på vennenes firbeinte familiemedlemmer!
Jeg synes det er en god ting at du tenker igjennom dette. Som venn hadde jeg helt klart satt pris på at du nevnte saken. Hvis man ikke bryr seg om hva vennene synes så har man pr. def. sagt at vennene betyr mindre enn hunden. Det er greit og ærlig, forsåvidt, hvis det virkelig er slik det er.
Jeg synes det er vanskelig når venner skaffer seg hund, eller andre løstgående innedyr. Jeg er en smule allergisk, men det er ikke der hovedproblemet ligger. Jeg liker ikke dyr rundt meg inne i et hus. Jeg liker ikke at hunden slikker barna mine i ansiktet, røyter over alt så jeg kommer hjem med lodne klær. Jeg liker ikke at den hopper opp på meg, eller at katten kommer og skal ligge på fanget mitt, at den slikker seg i rompa og deretter slikker babyen min på hånda. Jeg taklet det utrolig dårlig når en venninnes hund spiste en bæsj på tur og deretter kastet den opp på kjøkkengulvet mens hun laget mat til oss begge :kvalm:.
Det at jeg ikke trives med dyr rundt meg inn vil nødvendigvis prege mitt forhold til vennene mine dersom de skaffer seg hund, og i noe mindre grad dersom de har katt (katter tar ofte "mindre plass").
For meg betyr venners anskaffelse av hund at vi ikke inviterer dem med på hytteturer etc. At samværet vårt blir delvis begrenset. Jeg har opplevd det som tidvis vanskelig at min beste venninne etterhvert har huset "fullt" av dyr; en hund og to katter.
Jeg synes ikke at man skal la venners mening uten videre styre hva man gjør i denne saken, men man bør ta det med i vurderingen. Dere har rett til å skaffe dere hund, venner har rett til å la det begrense samvær i større eller mindre grad. Så må man vurdere hva som er viktigst.
Jeg er enig i dette, og det hjelper også at de respekterer at andre ikke nødvendigvis elsker dyr.
Svarer uten å ha lest hele tråden:
Så vidt jeg kan komme på, er det kun én i vennekretsen vår som har hund. Ja, og noen i familien.
Jeg har ikke tenkt tanken på at jeg har noe med hvorvidt venner anskaffer seg hun eller ikke, og følgelig kan jeg ikke se at andre har noe med om dere gjør det.
Det jeg imidlertid synes er viktig, er at dere utviser hensyn når folk kommer på besøk eller dere er på besøk hos andre. Er det greit for dem at dere i det hele tatt har med hunden hos dem? Synes de det er greit at hunden går løst inne når de er på besøk hos dere eller bør hunden settes i bånd/bur denne tida?
Jeg har opplevd det ubehagelig når venners aktive hund har gått løs når vi har vært der med små barn. Jeg liker heller ikke at den slikker oss i ansiktet eller hopper opp på oss, og jeg synes hundeeiere bør forsikre seg om om man synes det er ok når de inviterer venner på besøk.
Synes ikke du er sær. Ville aldri tatt med hunden inn til de vi var på besøk hos.
Det som jeg tenker på er jo om folk vil synes det er like ok å komme på besøk til oss.
Nå kom jeg på et poeng her - jeg synes også at besøkende kan være flinke til å si ifra. Min erfaring har ofte vært at jeg spør om det er greit og gjestene sier det er helt i orden at bikkja går løs, eller at gjestene sier "stakkars, den skal da ikke trenge å stå i bånd/ligge på kjøkkenet/ligge i buret".
Og så viser det seg i ettertid at de ikke syntes det var så ok allikevel.
Som hundeeier ville jeg mye heller hatt en klar og konsis beskjed fra gjestene om at bikkja plaget dem en en via-omveier-klagesang i etterkant av besøket...
Jeg synes hunder er ålreite dyr, men er skeptisk til hunder jeg ikke kjenner. Dvs., jeg liker å bli kjent med hunden på en rolig og kontrollert måte før jeg synes det er greit at den er løs rundt meg. Av alle jeg kjenner som har hund er det kun et eneste par som har tatt hensyn til det. Alle andre blir fornærmet om jeg ytrer et forsiktig ønske om at hunden holdes til jeg er blitt kjent med den. Ikke bare det, men et par har blitt fornærmet når de ikke får ta hunden inn i vårt hus og har sagt at det er da bare å kaste ut katta. Som vi forøvrig kaster ut eller sperrer inne på et rom når vi får besøkende vi ikke vet om liker/tåler katter.
Når hundeeiere generelt slutter å bli fornærmet når man ikke straks elsker bissevovven dems, kanskje folk tør å svare ærlig når de blir spurt. Sier ikke at alle hundeeiere er like, men litt for mange blir sinte e.l.
Min mann er veldig allergisk mot hund så for oss ble det faktisk et problem da et nært vennepar anskaffet hund.
Men det er klart, alt ordner seg om man vil, så nå møtes vi på kafé eller ute på tur, men middagsselskapene hos oss eller hos dem har vi måttet kuttet mer eller mindre ut dessverre.
Det siste jeg hadde tenkt på var hva vennene mine tenkte ang hund!
Det har muligens noe med at jeg har hund å det har mangen av vennene mine også:)
(snart skal jeg ha ny:D. american bulldog:D)
Vi har to hunder. Får vi besøk, vet vi som regel om de vil at hundene skal være inne eler stå i hundegården mens de er her. Om ikke vi vet, spør vi.
Vi tar aldri med oss hundene inn på besøk. De ligger da i bilen, eller er hjemme.
Om det da ikke er venner som ønsker sterkt at de skal være med, da.
Det er fint at vi har noen som ønsker det, pga miljøtrening av den yngste av dem.
Jeg kom på en annen ting: Vi har Schäfere, og mange har et dårlig forholdt til/er redd dem.
ved å ha vært hos oss, har vi fått tilbakemeldinger på at det har forandret seg. det er jo hyggelig. :)
Min bestevenninne var redd hunder, helt til hun ble kjent med meg for 14 år siden.
Ikke lett å ta et slikt valgang hund altså.
Jeg liker jo heller ikke hunder/katter som jeg ikke kjenner. Synes ofte det er greit at innpåslitne dyr blir tatt vekk om jeg synes de blir for nærgående og har ofte sagt "neida, du behøver ikke ta dyret ut, går nok bra" selv om det kunne vært greit at de tok ut dyret.
Liker heller ikke matsøl etter dyr på kjøkkenet, sleving og sikling. Hunder som bjeffer og er innpåslitne når det kommer besøk.
Vil alt dette gjøre meg til en hundeeier som tenker på og tar hensyn til mine venner eller vil det være glemt når jeg blir kjent med min hund og den bare er verdens snilleste og det må jo alle forstå.