Siden Lærlingen har bursdag rett før jul vridde jeg hodet en del for å finne en praktisk måte å markere det på. Jeg tenkte også på å invitere alle i barnehagen hjem. Siden ikke alle har like god råd, og en i gruppa er Jehovas vitne, så droppet jeg den ideen. Etterpå har likevel noen spørsmål satt seg litt fast i hjernen. Jeg er litt redd de skal misforståes, men prøver likevel:
Jeg innbiller meg at det kan være litt sårt for en femåring å bli ekskludert fra noe som alle de andre gleder seg til. Er det noen måter man kan gjennomføre en fødselsdagsmarkering på slik at barn som er Jehovas vitner kan delta, ihvertfall på mesteparten, eller blir det bare en tåpelig selvmotsigelse eller fornærmelse? :blond:
Oppdatert:
Jeg har lest litt og snakket med foreldrene, og ser at utover det å sikre at barnet ikke føler at det blir aktivt ekskludert, så er det ikke nødvendig å være så engstelig for å såre noen. Ikke at jeg gjorde det, men det ble tydeligere for meg. Jeg synes jo ikke synd på mitt barn fordi han ikke får feire Eid, selv om han naturligvis har lyst til det når han hører om noen som skal det. Det er rart så mye som løser seg når man snakker sammen!
Jeg ville ha innvitert han og la være og ha bursdag for att noen ikke velger og feire hadde blitt feil for meg. Jeg har selv opplevd att vennine som var jehovas vitne har kommet i bursdager selv om dem selv ikke feirer, men da må det bli foreldre som velger hva dem vill. Men innviter han og kommer ikke barnet så kommer det ikke.
Mulig det går hvis du kaller det noe annet enn bursdagsselskap.
Mamma har fortalt at hun jobbet sammen med en i JV. Da firmaet de jobbet i skulle ha julebord kunne han ikke komme, men hvis det derimot var firmafest kom han mer enn gjerne... :tullerdunisse:
Jeg leste et intervju med Jehovas Vitner-foreldre for ikke så lenge siden (men jeg husker ikke hvor).
De fortalte at det hendte at de inviterte til f.eks guttefest/jentefest eller andre temafester for barna i klassen/barnehagen.
Ikke i forbindelse med bursdag, men sånn helt sporadisk ellers.
Så kanskje en slik fest, bare uten feiring av noe spesielt, kunne vært noe?
Jeg søkte litt selv her, og fant en interessant høgskoleoppgave om temaet.
Ut fra det som står det virker det som om bursdagsfeiring er helt uaktuelt uansett. Jeg har valgt å ikke legge invitasjon til det aktuelle barnet, da jeg forsto på barnehagens ansatte at det ikke var aktuelt. Jeg skrev i stedet en liten lapp om at det hadde vært hyggelig om han kunne bli med hjem en tur en annen dag (noe Lærlingen absolutt hadde lyst til da jeg spurte ham - de omgås fint). Jeg er redd det blir litt dumt uansett, av typen godt ment men støtende. Når foreldrene ønsker å formidle til barnet sitt at det finnes andre ting å glede seg over, så vil jeg heller ikke formidle en tanke om at det er synd i barnet fordi det går glipp av noe. Det kan godt være vi hadde invitert barnet hjem uansett i løpet av vinteren, og latt det være opp til foreldrene om han fikk komme eller ikke, men kanskje ble dette bare teit.
I tilfelle jeg var litt utydelig, så ordner vi vanlig feiring nå. Men jeg tenkte at problemstillingen kommer nok opp senere både i barnehage og skole, og det er greit å ha litt informasjon.
Jeg er ped.leder på ei avdeling med et par Jehovas vitne-barn. Nå har jeg lært meg å jobbe med det, men til å begynne med var det veldig vanskelig. Man skulle huske på alt, kunne ikke synge bursdagssang til en kollega spontant.. Alle bursdagsfeiringer måtte forberedes nøye, siden de måtte ha et tilbud ved siden av. Nå i jula er det mye de ikke kan være med på, og de er faste kjøkkensjefer. Det blir mange ganger at de må være et annet sted, mens faste, tradisjonsrike ting blir gjort i barnehagen. Veldig synd, men sånn er det.
Etter mi mening er sekten veldig sneversynt og lite tolerant, vi skal tilpasse oss etter de, mens de er lite villige til å tilpasse seg oss.
Vi har snakket med JV-foreldrene på forhånd de gangene det har vært aktuelt å invitere barn fra menigheten i bursdag. Vi har spurt om de ønsker en invitasjon, eller om vi skal la være å be barnet. Da har vi sagt fra om at barnet selvfølgelig er velkommen hos oss både i bursdag og ellers. Foreldrene har alltid vært glade for at vi spør, og ikke bare tror at de vil ha det på den ene eller andre måten.
Litt på siden, men: Som lærer synes jeg det til nå ikke har vært vanskelig å forholde meg til JV-barn og JV-foreldre, eller folk fra andre menigheter som lever litt annerledes enn flertallet for den del. Som regel kommer en ganske så langt med tydelighet og kommunikasjon. Men det er greit å ha tenkt igjennom litt på forhånd hvordan man forholder seg til eks. adventstid, bursdager og 17. mai. Da er det lettere å si fra om hvordan tingene gjøres på skolen vår, og å bli enige om hvordan en kan tilpasse på en måte som er mest mulig skånsom for barnet uten at vi fratar barnegruppa ellers opplevelsene og tradisjonene.
En JV-mor jeg kjenner var så glad og fornøyd over hvordan læreren til sønnen hadde tilrettelagt denne adventen. De hadde fått et lite skriv om hvilke aktiviteter klassen skulle være med på. Læreren spurte om en del ting kunne være greit, bare med litt tilpasning. -Kakebaking er jo ikke forbeholdt julefeirende familier, lage kort med koselige feriehilsner på, og bytte ut julenissen resten av klassen skulle sy med en snømann til JV-barnet. Dette lille brevet gjorde det trygt og oversiktlig for foreldrene, og moren syntes det var veldig lett å si ja til at barnet kunne være med på det meste. -Og for barnet betydde det forutsigbarhet, og å slippe å måtte velge mellom å være med på adventskosen i klassen og det å være lojal mot foreldrenes trosstandpunkt.
Ja, det er viktig å imøtekomme foreldrenes ønsker, de har faktisk krav på å få tilbud om noe annet. Når det er sagt, har vi laget to månedsplaner i desember, en for de to JV og en for resten. På månedsplanen til JV, står det hvilke aktiviteter de skal være med på i stedet for adventsstund f.eks. Og baking, kinodag og julegavelaging er de med på, bare at vi ikke kaller det julegaver for de.
Jeg synes vi strekker oss langt for at ungene skal ha det bra i desember, men det er vel ikke så rart at det er litt fordommer ute og går. Ungene hos oss virker til tider, ja skal jeg tørre å skrive det, litt hjernevasket. Og er det rart når ungene plutselig kan rope til oss; " Jehova er god, dere er onde!" "Når den store floden kommer, vil alle dø, utenom oss, for vi tror på Jehova!" "Den store flammen vil brenne dere alle, men ikke oss." :rolleyes:
Skal tro vi har hørt mye rart, Jehova ditt og datt, men de får ikke lov å holde på sånn. De andre ungene blir redde når de sier sånne ting og har jo selvfølgelig masse spørsmål.
Det var merkeig å møte denne da jeg logget på, siden det siste jeg bestemt meg for i går var å ringe foreldrene i dag og høre hvordan de foretrakk det. Det enkle er ofte det beste, og takk for tips/bekreftelse til Fnatten og Kaija! :nikker:
Sånn, siste status her er bekreftelsen på at det enkle er det beste. Etter en hyggelig prat med mammaen ble vi enige om hva som passet best for den unge mannen hennes. Hyggelig for oss ble det også, for vi fikk lov å ha ham med hjem på besøk til uken. Det vet jeg Lærlingen blir glad for, siden den unge mannen er en morsom lekekamerat og han var sterkt ønsket på festen.
Jeg synes det er litt leit å lese deg som at du generaliserer utfra den ene (?) erfaringen du har. Skal jeg bidra med min erfaring så er foreldreparet i vår barnehage er reflekterte, hyggelige og sosiale mennesker. De bidrar i barnehagen mer enn mange andre, blant annet via FAU, og virker å være veldig tolerante i forhold til det manglende mangfoldet som preger lokalsamfunnet her. Barna er vanlige barn, og populære lekekamerater. Her jeg bor er det veldig lite flerkulturelt, og de få som ikke hører til en protestantisk kristen tradisjon "vasser" veldig oppi den kulturen. Jeg har også hatt klassekamerater selv som har vært JV, og selv om de var litt tilbakeholdne var de tolerante og hyggelige.
Selv om et kulturelt samfunn har sine kjennetegn eller mer fremtredende trekk synes jeg det er viktig å skille mellom at det finnes mennesker med god og dårlig dømmekraft og sosiale antenner overalt, uten at man trenger å projisere egenskaper over på mange basert på enkeltepisoder.
Jeg skrev vel ikke at JV ikke er hyggelige og sosiale? Jeg kjenner sekten ganske godt, vi var naboer med noen JV før. I barnehagen min har vi barn fra mange ulike land, som har ulike kulturer og trosretninger. Og av disse er det kun JV som ikke kan være med på ulike feiringer. Og selvfølgelig er menneskene i JV like ulike som oss, men det ligger noen skrevne og uskrevne regler i bunn.
Nei, du skrev ikke direkte det. Du skrev at de var sneversynte og lite tolerant. Det var også det jeg forsøkte å fremheve at jeg hadde motsatt erfaring med. Tolerante og reflekterte mennesker er som regel også hyggelige å omgås, mens det motsatte gjerne kan være tilfelle. Jeg synes ikke det at man ikke deltar i ulike feiringer er å være sneversynt eller lite tolerant i seg selv. Da kan man vel like gjerne si at det kan være sneversynt å mene at alle må delta i alle feiringer for å vise at man er tolerante?
Jeg må aller først få si at det er utrolig snilt å tenke som du gjør, og vise at du ønsker å inkludere alle. Jeg ser også nå at det hele har løst seg, men siden jeg selv er ett JV (kommer ut av skapet :knegg: )har jeg lyst til å skrive noen linjer.
I hele min barndom, og nå selv som mor, har det som har vært løsningen for meg vært god kommunikasjon med medelever og foreldre i en sånn situasjon. Vi opplever ofte å bli tilagt meninger og tanker vi ikke har, og som oftest kan det løses med en liten samtale slik som du gjorde her. Våre barn deltar ikke i bursdager, men det betyr ikke at vi ikke kan komme på besøk ellers. Det er kun selve feiringen det er snakk om.
Jeg husker en gang i min barndom, da var det en familie i klassen min som ønsket å arrangere en skidag i steden for bursdag for min venninne, sånn at jeg også skulle kunne være med. Selvfølgelig UTROLIG snilt og omtenksomt, og det ble gjort ett forsøk. Men det var ikke så lett for alle andre å fortstå, så det endte opp med både bursdagssang og masse gaver :knegg: Vi tok en prat sammen etterpå, og ble enig om at dette var første og siste gang. Jeg for min del syntes jo synd på min venninne fordi hun ikke fikk feiret sånn som hun vanligvis gjorde, og hun syntes synd på meg siden jeg på en måte var med på noe jeg ikke ønsket. Vi hang jo sammen hele tiden, så vi fant ut at vi klarte oss fint uten hverandre akkurat den dagen.
Jeg skjønner ikke helt hvorfor du synes det er veldig synd at de ikke får være med. Er det fordi det krever mer organisering for dere, eller for at du synes synd på barna? Når det har vært ting min eldste ikke har kunnet være med på nå, har han fått være med på kjøkkenet og hjelpe til (noe han har sagt han synes er kjempe gøy), eller han har fått besøke andre avdelinger. Under bursdagsfeiringen får han være med den eller de voksne som da skal gjøre noen annet, i de få minuttene det varer. Det fungerer utrolig bra, og vi setter stor pris på hvordan de i barnehagen har stilt opp. Jeg foreslo til og med at jeg kunne ha dem hjemme visse dager, men det var ikke snakk om - dette ville de være med å løse. Vi er kjempe fornøyde, og det har vi også sagt i fra om.
Vi prøver å tilpasse oss så langt det er mulig, jeg ønsker IKKE å lage problemer for de ansatte i barnhagen. Men jeg ønsker heller ikke at barna mine skal delta i feiringer, arrangmenter osv som ikke samsvarer med det jeg tror på.
Oj - dette ble langt (og kanskje litt rotete).. men sånn kort oppsumering: Kommunikasjon kan løse de aller fleste problemene. :nikker:
Tisen takk for "inside-information", knøttet. Det var veldig fint å få tilbakemeldinger på hvordan situasjonen oppfattes fra deg som JV. Det høres jo også ut som dere har funnet en fin løsning i barnehagen.
Eyh, hvor kom denne tråden fra? Du er fin altså, Balanse. :hjerter: Jeg har vokst opp i JV og er stor fan av god kommunikasjon uten fordommer. knøttet derimot, hun må dere ikke høre på, hun er hjernevasket og snakker om skumle flammer og det er ikke MÅTE på. :glis:
(Halla, søs!)
@Alexy: Å ha vært nabo med en JV-familie, og sporadisk kjennskap via jobb er ikke å kjenne godt til en trosretning. Beklager.
