Hørte på radioen igår at østeuropere sannsynligvis står bak 70 bilinnbrudd, i østfold var det vel? Overhørte samtidig en samtale om dette, hvor det kom frem saklige og litt mer usaklige synspunkter som "det er vårt land" osv. Sistnevnte da av den usaklige sorten. Jeg ble uansett møtt med en problemstilling (se overskrift) jeg ikke har tenkt over før.
Hva mener dere? Blir dere mer irritert og oppgitt når det er innvandrere (ikke norske statsborgere) som bryter loven ved å rane, drepe, voldta osv?
Litt enig med Sitron igjen.
En kriminell handling er jo en kriminell handling uansett hvem som utfører den, så på generelt grunnlag blir jeg ikke mer forbanna om det er innvandrer som har gjort det.
Litt på linje med Fluke her. Fordi jeg vet at hver gang utlendinger gjør noe kriminelt så er det fyr til bålet for de som syns at innvandring bare er plunder og heft. Og - vips -så blir innvandringsdiskusjonen Frp-snever igjen.
Jeg blir mer sint på bander som begår organisert kriminalitet. I media virker det som om slike bander oftere har utenlandsk opprinnelse enn norsk. Dette påvirker måten jeg tenker omkring kriminalitet, så ja, jeg blir nok mer sint når jeg hører om utlendinger enn om nordmenn. Men da mye sintere på de som er kommet til landet for å begå kriminalitet eller tigge enn på de som i utgangspunktet har en god grunn til å være asylsøkere.
Ja, på visse områder blir jeg det. Men da fordi at det er endel som kommer hit til landet for å begå kriminelle handlinger, og at de er med på å sette de med ærlige hensikter i et dårlig lys. Finnes jo mer enn nok av de som tror at alle utlenninger er kriminelle, fordi at noen er det...
Men det er jo lett å tenke at innvandrere som begår kriminelle handlinger burde vært sendt ut av landet tvert. Burde sånt sett kanskje vært en prøvetid på innvilget asyl...(?)
Ved å begå kriminelle handlinger har de jo på mange måter forkastet en unik mulighet til å starte på nytt.
Jeg blir sint når jeg hører argumenter som at norsk fengsel er som en god juleferie mot straffene i det landet vedkommende opprinnelig kommer fra, derfor koster det mindre - og frister mer, å gjøre lovbrudd i Norge. Og jeg blir sint når jeg hører at noen ikke har respekt for den norske stat og regelverket her, derfor bryter de bevisst loven. Men det siste kan like gjerne gjelde en nordmann.
Utover det ser ikke jeg personlig noe anderledes på lovvbrudd begått av innvandrere. Likevel, som flere har vært inne på, synes jeg det er dumt at noen ødelegger for resten, fordi det er med på å bygge under noen rasistiske fordommer som virkelig ikke trenger å gjødsles.
Jeg blir ikke det. Man kan hisse seg opp over så mye - jeg lar etnisitetsrelasjonen til krimstatistikken få være en av de jeg ikke hisser meg opp over.
Omtrent noe slikt er det jeg tenker også. Jeg jobbet en gang i tiden med ei albansk jente. Hun var så forbanna på albanere som smulget dop til Norge, for dermed ble hun automatisk stemplet som dopsmugler når folk hørte hun var albaner.
Så da er spørsmålet; bør vi har assimileringsleire, populært kalt hjernevaskningsanstalter, der vi fjerner alt av hukommelse før de kom til landet? Tenk så gode borgere de blir da, der de står ved samlebåndet og sløyer fisk. :nemlig:
Jeg blir ikke mer sint, men jeg blir ofte mer redd. I mange tilfeller er det en "god saus" av vold og psykiske problemer, som jeg personlig er veldig redd. Tenker blant annet på drapet i Bodø nå. Ved butikktyveri, stjeling av biler etc så reagerer jeg ikke spesielt.
Jeg kan ikke si at sinne er en følelse jeg får når jeg hører om at noen har begått kriminelle handlinger. Jeg har tenkt på dette spørsmålet en god stund nå, og det har jeg kommet frem til. Jeg kan bli lei meg, oppgitt, skremt, maktesløs og en masse annet, men ikke sint. Og jeg vil si at følelsene er like sterke om det er en innvandrer som har gjort noe kriminelt som hvis det er en norsk, men jeg kan kanskje som flere nevner bli litt mer oppgitt fordi innvandrere som en helhetlig gruppe stigmatiseres og stilles i et dårlig lys ved digre medieoppslag der det er om å gjøre å få frem etnistiteten til gjerningsmannen.
Men denne sausen du snakker om er det jo også mange nordmenn som har? Jeg tror at det kan være akkurat det samme som sender en innvandrer over kanten som en etnisk norsk person.
Hva om drapsmannen er tredjegenerasjons innvandrer? Spiller etnisiteten inn da også?
Enig med him, her. Det er noen av disse som begår alvorlige lovbrudd (vold, drap osv.) som sliter med traumer etter krig, vold og elendighet fra hjemlandet. Disse blir gjerne for tikkende bomber å regne. Når man da slipper de ut i et samfunn uten å ha gitt dem tilstrekkelig psykiatrisk behandling og oppfølging er nok denne "sausen" til stede.
Når det blir opplyst at "mannen er iraner" men har bodd de siste 10 år i Norge, blir jeg oppgitt. Dette er med på å øke fremmedfrykt og på å bekrefte fordommer folk har.
Det finnes nordmenn som er akkurat slik også, ja. Jeg mener jo at hvis man er asylsøker og/eller flykting er det rimelig at man er mer traumatisert. Jeg antar jo at de som søker seg inn i landet på disse vilkårene ikke gjør det fordi de "synes det hadde vært så gøy å oppleve Norge".
