Jeg leste en artikkel på helsenett.no og så der at de brukte Wikipedia som kilde. Er det som står i Wikipedia ansett som så sant at det kan brukes som kilde i seriøse artikler?
Jeg kjenner jeg ble litt sånn: :skeptisk: av å se det, men det kan igjen være meg som er utdatert.
På universitetene sliter man skikkelig med å få studentene til å skjønne at det å referere til Wikipedia er omtrent like gyldig som å referere til noe mamma har sagt. Det er jo ikke veldig rart om studentene sliter med å fatte det, når "seriøse" forskere ikke skjønner det en gang. :dåne:
Jeg tilhører en yrkesgruppe som vel stort sett utelukkende jobber med kilder, og jeg bruker wikipedia fra tid til annen. Det var vel en tid for et par år siden at flere av artiklene der var lit frynsete, men det meste er vel ryddet opp i nå. Jeg ville ikke stolt blindt på wikipedia, men som et oppslagsverk fungerer det greit. Og jeg ser at eksempelvis Aftenposten også bruker wikipedia som kilde.
Nå er vel ikke din yrkesgruppe kjent for å drive ubetinget god kildekritikk alltid, og det er uansett ganske stor forskjell på de kravene som stilles til det å lære av en kilde* og det å referere til en kilde på vitenskapelig vis.
Wikipedia er ubrukelig som vitenskapelig kilde, fordi det som står der ikke gjennomgår noen form for saklig kvalitetskontroll. Hvis man er uenig i en artikkel, så kan man skrive den om, og man kan forfatte egne artikler. Særlig norsk Wikipedia er håpløst full av feil, unøyaktigheter og mangler. Den engelske utgaven er langt bedre, men fremdeles ikke vitenskapelig holdbar.
som Wikipedia kan fungere greit til – hvis man kan det man skal lære om fra før og kan vurdere sannhetsgehalten selv
Som informasjonskilde er Wikipedia helt suveren. Populærvitenskapelige emner blir gjennomgående gjort veldig tilgjengelig for ikke-eksperter, og jeg har ofte klikket meg gjennom link etter link og endt opp med helt andre artikler enn den jeg søkte på opprinnelig.
Fellene ligger i overforenklinger og utelatelser, slik jeg ser det - det er mer eller mindre tilfeldig hvilke deler av helheten som kommer frem. Faktafeil har ikke jeg funnet mange av de (få) gangene det har vært aktuelt å verifisere informasjonen via andre kilder.
En lege fikk vel advarsel av helsetilsynet etter å ha startet behandling på grunnlag av wikipedia. Wikipedia er genial for å få en slags peiling på hva noe dreier seg om i en fei, men det er vel ikke kilde god nok for vitenskaplige artikler eller behandlingsgrunnlag.
Wikipedia duger til kjappe sjekker når man vet en del om tingenes tilstand fra før. Ja visst er det mye bra der, men det er ingen faktakontrollører der; hvem som helst kan skrive en artikkel. :nemlig:
Flott å sjekke på Wikipedia om man ikke aner hvor man skal starte eller bare trenger en generell oppfrisking i noe allment. Jeg starter ofte der om det er noe bakgrunnsstoff jeg trenger. Mye flotte sammendrag.
Men kan du ikke sjekke kildene videre i en vitenskaplig artikkel kan du like gjerne sitere det som Larsen, 1989, Journal of Pub Conversations, vol. 3 beers, 1 gin.
Alle har ikke mulighet til å legge inn informasjon om alt på Wikipedia. Enkelte tema er låst for at personer med høy kunnskap om emnet kan publisere der. Andre emner igjen (f.eks. beskrivelser av land, politikk, et.c) må også begrenses, da fri redigering kunne blitt sterkt påvirket av personen som skrev.
Forøvrig gjør muligheten for redigering og oppdatering at svært mange gjennomgår det som står der og sørger for at feil blir rettet opp. Det er jo også en form for redaksjon som står bak. Så Wikipedia er nok som regel veldig korrekt, selv om feil kan forekomme.
Så klart kan ikke en slik løsning sammenlignes med et bearbeidet leksikon, men fungerer veldig bra som oppslagsverk i mange tema. Det er ikke så tilfeldig og feilaktig som mange kanskje tror.
Man må nesten vurdere det i forhold til hva man søker svar på. Tjappe definisjoner, tidslinjer, oversikter og beskrivelser er den god på. Men kan jo ikke erstatte en fagbok på et felt.
Jeg er enig med de som har rett i denne tråden (obviously).
Om man trenger en kilde for noe hvor man trenger etterprøvbar eller objektiv kunnskap så er wikipedia ikke brukendes i det hele tatt. Dette selv om enkelte artikler kan være vel så høyt nivå og ha vel så gode referanser som ethvert tidsskrift. Problemet ligger i at det finnes mange artikler som ikke er holdbare, og de aller aller fleste greier ikke å gjøre god nok kildekritikk til å ta en fornuftig avgjørelse selv på om det er bra nok. Det er fordelen med tidsskrifter, sjansen for at noen som kan dette bedre enn deg har silt ut det verste av makkverk er stor.
Derfor kan man se artikler som denne: Hip replacement som kommer med en rekke påstander som ikke er begrunnet, bare møl med andre ord og fullstendig ubrukelig dersom man skal lære noe annet enn at hip replacement betyr hofteprotese.
Derimot er Wikipedia genialt på oversikter som strengt talt ikke trenger å være hverken objektive eller riktige. Som denne: List of fictional super metals
Problemet er jo det at jo dårligere folk er i kildekritikk, jo bedre synes de wikipedia er, og jo større er tendensen til å tenke at wikipedia er en samling av artikler av lik kvalitet.
Enig med Electronica; jeg har inntrykk av at Wikipedia ofte er mye mer etterrettelig enn den ofte beskyldes for. Men artiklene er av veldig varierende kvalitet, så du må vite nok til å skille skitt fra kamel selv.
Men den endres i prinsippet hele tiden, og det er en svakhet om du siterer den i et vitenskaplig verk, ettersom det da er vrient for fagfellevurderere og senere lesere å finne ut om du har tolket en kilde feil, misforstått den, eller om det sto noe annet når du leste den.
Nå skal man jo med elektroniske kilder skrive de ut, samt ha dato med i referanselisten. Så det er jo egentlig tatt høyde for, i forhold til å kunne etterprøve referansen. Det gjelder jo alt på Web.
Selv om du ser at siden har blitt oppdatert siden referansedatoen er det like fullt vrient å vite hva som sto der før. Så hvis slike kilder er mange og/eller sentrale er det jo litt upraktisk med nettopp det likevel mener jeg.
Jeg brukte Wikipedia som kilde da jeg skrev julekalenderinnlegget mitt. :knegg: Men jeg ville aldri brukt dem som kilde i et vitenskapelig arbeid. Av og til slår jeg opp der om det er noe jeg lurer på som er utenfor mitt fagområde, da finner jeg ofte en forklaring som gjør det enklere for meg å forstå.
Wikipedia er nesten like brukbart som kilde som Uncyclopedia eller Urban Dictionary; det når riktignok ikke helt opp i konkurranse med de to sistnevnte, siden det er vesentlig mindre morsomt. Det er naturligvis ingenting galt med underholdning og tilfeldige lister og oversikter over trivialkunnskap og hobbyprosjekter på nettet, tvert i mot, jeg elsker slikt. Problemet er jo at mange åpenbart tror Wikipedia i stedet er et ordentlig leksikon der man kan finne ordentlig informasjon.
Som kilde til bruk på høyskole/universitetsnivå er ikke Wikipedia å anbefale. Men for å sette seg inn i stoff man ikke har helt oversikt over er Wikipedia supert. Selvsagt må man ha litt oversikt for å vurdere om innholdet er bra eller dårlig. Jeg bruker ofte Wikipedia (norsk og engelsk) på jobb, og er også bidragsyter der.
Det er selvsagt både positive og negative sider med dugnadsbaserte wikier, men det blir stadig strengere å publisere, og ofte er det anerkjente forskere som bidrar med mye av stoffet.
Det som overrasker meg, er at mange ikke benytter seg av de relevante eksterne lenkene som er nederst i nesten alle artikler. Det er en gullgruve for de som ikke kan google fagstoff.
Hehe - jepp.
Jeg lo godt av både definisjonene, som at psykopati er en standard diagnose osv - helt til jeg kom ned til testen. Da tok det veldig av her i heimen. :knegg:
Jeg fraråder det som kilde til og med for mine elever på mellomtrinnet. Jeg vil ikke se Wikipedia brukt og ville selv aldri brukt det som grunnlag for noe som helst.
Bruker Wikipedia nå og da for morsomme ting og tang som har liten eller ingen betydning om det som leses er totalt skivebom.
Jeg kjenner jeg slites litt når det kommer kritikk som ikke blir bakket opp med en eller annen slags argumentasjon. Og så er det noe med konteksten. Det holder ikke som kilde på høyskolenivå? Jaha, ja, da så.
Nå har ikke jeg så veldig mye erfaring med høyskole. Jeg trådte universitetets korridorer - for all del mest korridorene - og kan se for meg et vell av situasjoner hvor wikipedia kunne holde som kilde på et høyskolenivå. Selv på universitetsnivå, mener jeg wikipedia kunne bidra i tikt monn. Man kunne ganske enkelt dra wikipedia inn i metoden.
Tør jeg foreslå for de argeste kritikerne om at de orienterer seg om wikipedias endringer de siste par årene? For jeg har en veldig fornemmelse om at det som oftest er lærere, eller som for litt siden jobbet under dem, som er mest skeptiske til wikipedia. Og de har jo ikke tid til å lese fag om informasjonsinnhenting på nettet. De må stole på kommunens og statens rundskriv. Og det er etter min mening en tålig arkaisk metode.
Er det nå jeg skal skrive at jeg jobber på høgskoletrinnet, og ser at Wikipedia er kjekt til sitt bruk, f.eks. til objektive tjappe beskrivelser som f.eks. hva en prosessor er eller når boktrykkerkunsten slo an, men ikke når man diskutererer betydningen av eller skal gjøre lengre utgreininger om f.eks. grafisk design i dag. ;)
Wikipedia har de siste par årene stort sett utviklet seg til det verre, og det ser ikke ut til å være noen bedring i sikte, så jeg tror ikke akkurat det vil være noen fordel for apologetene. I tillegg til uetteretteligheten (som ikke behøver å bety faktafeil), lider Wikipedia sterkt under at mange av artiklene blir for lange og uoversiktlige og inneholder for mye (fortsatt uetterettelig, ikke nødvendigvis feil) informasjon til å være egnet som et oppslagsverk på områder leseren ikke allerede kan mye om. Språket i Wikipedia er også jevnt over så dårlig at det iser i tennene mine når jeg leser en artikkel (og det blir stadig verre).
Og jeg kan bare gjenta - gå inn på wikipedia.no og søk opp psykopat.
I dagens wikipedia er begrepet forklart som om det var en diagnose i bruk i psykiatrien. Rett og slett fullstendig feil.
Det er sikkert en bråta eksempler, men dette er det jeg snublet over for noen dager siden, og det er ihvertfall da feil. Dermed er det fremdeles bevist at wikipedia ikke er kvalitetsmessig der hvor man kan stole på det som står der som kildemateriale.
Jeg ville nok brukt wikipedia likevel - som et fint utgangspunkt for å grave mer i ting. Det er ofte en del gode lenker der blant annet.
Det er da flere her som har kommet med argumenter på at wikipedia ikke egner seg som kilde.
Jeg bruker wikipedia mye og er en arg kritiker når det gjelder wikipedia som kilde. Og det er ikke fordi jeg ikke er god på kildekritikk altså, tvertimot. Ikke er jeg lærer heller. :knegg:
Er vel stor forskjell å bruke Wiki som kilde for en avisartikkel og for en fagartikkel.
Selvsagt kan man ikke bruke Wikipedia i en fagsammenheng - å bruke nettet generelt er vanskelig, nettopp fordi innholdet på en nettside så lett kan endres og dermed ikke kan kontrolleres.