Spikerhjørnet:
Speaker's corner. Forum for lengre debattinnlegg og meninger, politikk mm.

Herreklubbsflosklene har inntatt prostitusjonsdebatten

AprilRyan sa for 17år siden:

Dette innlegget har jeg vært så frekk og klippet fra Morgenbladet. Synes det er utrolig godt og treffende skrevet, og vil gjerne dele det med dere. :)

Under streken: Griseprat i Aftenposten Herreklubbflosklene har inntatt prostitusjonsdebatten. Mia Berner
Under den ekstremt lite opphissende tittelen "Prostitusjon forsvinner aldri" skriver Fredrik Drevon på en helsides kronikkside i Aftenpostens kulturdel 12. juli et kåseri som skulle passe i hvilket som helst herremagasin – med fiffige små henvisninger til visesangere og allmenn svada om standpunkter som ingen seriøse aktører noensinne har hevdet, angående prostitusjonens natur og utbredelse. Artikkelen må føles som en fornærmelse for adskillige av Aftenpostens lesere, hva enten de bor på Frogner, Stovner eller Sotra. En løpende debatt i Klassekampen er i sin analyserende uro en god kontrast.
Ingen har vært så naiv å tro at det svenske forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester skulle få prostitusjonen til å opphøre eller engang merkbart minke i omfang. Når dette kjøpeforbudet med stigende aktualitet diskuteres i Norge, er det heller ingen idyllikere som er ute og går. Hensikten med forbudet mot kjøp er å beskytte de prostituerte, og å drive salget innendørs – noe som er et vanskelig spørsmål, siden det visselig kan skjerme de prostituerte mot ekstra overgrep, men samtidig på forskjellige måter risikere å gjøre dem ytterligere utsatt. Når jeg først i den senere tid er begynt å helle til salgsforbudets side, er det fremfor alt fordi det kan fungere som et partielt regulativ overfor den tiltagende tendensen til trafficking og systematisk slavehandel, ikke minst av kvinner fra land som Bulgaria eller Nigeria.
Dette er et vanskelig sosialt spørsmål, som fortjener alvorlig analyse og debatt – ikke flåsete formuleringer som i bisetninger slår sammen "forbud mot kjøp og salg" som gjaldt det et halvt kilo margarin. At det foreligger et marked på denne arenaen med "verdens eldste yrke", er ikke et argument for at det i WTO-ånd må være fritt frem for hva som helst. I så tilfelle kunne man like gjerne si at heroinmarkedet eller etterspørselen etter barneporno også er et betydelig marked som må respekteres.
De to fortreffelige, gravalvorlige og sosialt bevisste trubadurene Cornelis Vreeswijk og Alf Prøysen bidrar til underholdningen i Aftenposten-kåseriet, og slås sammen med den fordomsfrie Jesus og den nesten like fremgangsrike Harry Potter. Altfor banalt å synge den kjøpte kjærlighetens lov, fra kundenes standpunkt. Hvordan selgerne har det, sies det ikke noe om i denne storyen. Heller ikke nevnes det at man i Tyskland har trukket motsatt konklusjon, og driver statlige eller på annen måte offentlig eide bordeller. Kanskje noe artikkelforfatteren følgeriktig vil anbefale?
Kvinner som ytrer seg i denne debatten må helst ikke være kvinner, langt mindre voksne eller eldre kvinner, og spesielt ikke slike som "bruker konfirmasjonsfoto som byline-bilde til sine aviskommentarer". Akkurat dette sleivsparket rammer da ikke meg, som med relativt ferskt foto skamløst viser min formidable alder. Det er nemlig kvinnelige spaltister som i artikkelens siste avsnitt får seg en salve av den friske tredveåringen, som kan forklare hvorfor spesielt debattdeltagere av hunkjønnet må passe seg: Bakenfor ligger "den hederlige kvinnen som aner at den profesjonelle kurtisanen kan gi mannen noe han ikke kan få hjemme". Så lavt ligger listen i denne teksten.
Nå har jeg ikke lenger en egen kar til dette bruk, men heller ingen mankementer å skjemmes over i mitt flittige erotiske livsløp. Under alle omstendigheter blir jeg skitt forbannet når noen i en antatt seriøs offentlig debatt får lov å slenge ut av seg den slags grovt injurierende herreklubbfloskler, og dermed langt under pari senke nivået på diskusjonen av et alvorlig menneskelig og sosialt problem. Det anses matrimoniserende å si det, men det er rimelig å tro at de fleste av de prostituerte drømmer om en langt tryggere og verdigere måte å forsørge seg på. I beste tilfelle kan man gjennom lover og forordninger og sosiale tiltak med knapt mer enn kosmetiske virkemidler påvirke denne problematiske sosiale arenaen – men ikke med tulle- og griseprat i en kulturartikkel i den mest seriøse av landets største aviser.

Publisert 21. juli 2006