Siden det er jeg som nå er hektet på Jul i Svingen legger jeg dette innlegget her, selv om det kanskje har en berettiget plass under "Ungene våre" også.
Nederlandsk tv sender Linus i år, altså hele Norges Jul i Svingen. Dubbet sådann. Vi ble kjempeglade, men etter noen dager gikk det galt; hvis noen av de direktesendte politiske debattene som de sender rett før drar ut i tid så utgår Linus. Krise. Vi måtte rett og slett gå til innkjøp av serien på DVD. Jeg, som ikke så på Jul i Svingen det året den gikk på NRK, er hekta. Jeg ler og gråter om hverandre og er helt betatt. Hva er det med denne serien, hvorfor fenger den sånn? Jeg synes det er så flotte personskildringer, og en ubetalelig humor. Og noe veldig ekte over problemstillingene som dukker opp, noe jordnært. Da mammaen til Børre endelig fikk være Lucia stoppet ikke tårene å renne. Er det bare meg, eller?
Vi har også DVD'en og jeg griner nesten hver eneste dag. Nå har jeg gått glipp av noen episoder og de må jeg ta igjen i kveld tror jeg. Meg, svingen og en pakke med kleenex. :elsker:
Jeg, mannen og begge ungene var alle like hekta da Jul i Svingen gikk på NRK, og cd'en er definitivt den mest spilte jule-cd'en her i huset. Til og med musiker-mannen, som er skeptisk både til julemusikk og barnemusikk, kan finne på å sette på den.
Når Marvin synger Unnskyld Agneta-sangen tørker jeg tårene. Hver gang. :fnise:
Her er vi veldig glad i Jul i Svingen, og både minstebarn, foreldre og tenåringer har glede av å se på. I fjor så vi den på dvd istedet for den grusifulle Barnas Superjul. I år ser vi stort sett en episode hver dag, i tillegg til Blåfjell.
Jeg får klump i halsen bare jeg hører musikken, jeg. Og jeg tuta som en baby av mammaen til Børre. Og så lo jeg så jeg nesten tissa i buska da Nure og mamman dro på høyfjellshotell! :knegg:
Jeg og snuppa ser på jul i svingen året rundt, men nå rundt jul ekstra mye.
Kjempekoselig serie, mye bedre enn jul i blåfjell som ikke fenger hos noen i husstanden.
Ja, jeg tisser i buskene rett som det er. Jeg bor trossalt i hillbillyhelvete, og når utedassen er opptatt, så er det ingen annen utvei enn å løpe bak nærmeste busk. :nemlig:
Det er herlig forfriskende med en barneserie som gjenspeiler virkligheten for mange barn. Jeg ville så absolutt ha kjøpt serien var jeg deg - det er en investering ;)
Fordi jeg misliker språket, all kranglingen, skjellsordene og alle de sinte folka. Jeg mislikte veldig at ungen min kalte alle dumme og drittsekker etter å ha se litt på dette svineriet. Det må være så realistisk man bare ønsker, jeg vil likevel ikke at mine unger skal snakke sånn.
Vi la egentlig ikke så mye merke til hverken kranglinga eller skjellsordene vi. Vi husker mer den klønete faren, alle påfunnene, tabbene... Nå har jeg kanskje større barn enn deg da, det har vel også litt å si. Kanskje jeg må se den en gang til, kanskje jeg sitter igjen med en annen oppfatning da.
Jul i Svingen er den koseligste adventskalenderen (egentlig nest etter Jul i Skomakergata, men sistnevnte ble bare ekkel å se på etter alle parodiene :skremt: ).
Og Unnskyld Agneta kan få meg til å grine når som helst. :hjerter:
Min familie ser bare medlidende på meg. Jeg så den episoden i forgårs, og grein selvsagt litervis. 6-åringen synes nok mamma er teit, og mannen humrer litt i skjegget og klapper meg trøstende på ryggen.
Her er heller ikkje Jul i Blåfjell veldig populært. Dei to eldste ser på men minste gidd ikkje.
Jul i Svingen er supert. Samme med Barnas Superjul, det og fenga veldig.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.