I går ringte det to jenter på døra. De solgte julekjeks (Mormors et eller annet..) til inntekt for en skoletur. Jeg kjøpte en boks sjokoladekjeks, var innmari sjokoladesugen akkurat da. :knegg:
I det siste synes jeg denne trafikken har økt. Flere barn er innom med lodd til ulike typer idrettslag, en mor har solgt røde lys og servietter på vegne av sin sønn (sikkert også et idrettslag) og sist men ikke minst: To jenter kom trillende med en trillebår med 10kilos sekker med poteter til salgs! :dåne:
Jeg har sansen for at de tenker utradisjonelt, så poteter og lys kjøpte jeg. Jeg kjøper også lodd, men ikke når mange kommer med de samme etter hverandre.
Vi har enda ikke så store barn at de er ute og selger for idrettslag og korps, men jeg husker selv hvor kjedelig dette var og ønsker derfor å hjelpe dem.
Hva gjør du? Kjøper du, eller lar du være? Har du ofte besøk?
Jeg prøver å gjøre det. Dvs. jeg har alle gode intensjoner om å gjøre det. Sist gang var jeg så glad fordi jeg hadde masse småpenger og var klar til å kjøpe lodd. "Hvor mye koster et lodd?" Svaret var ... 50,-! Så mye småpenger har jeg ikke. :kortbruker:
Ja, jeg har som oftest noe kontanter liggende sånn at jeg kan kjøpe. Som oftest er det til et godt formål så det er en grunn, og så er det i ren sympati med ungene, det er så kjipt å selge lodder. Jeg har tilbragt mange ettermiddager med å selge lodd til idrettslag, speiderforening, korps og lignende. Jeg husker en gang mor tvang oss til å selge lodd for Høyre i et arbeiderstrøk. Det var vel egentlig lavmål i loddsalg for meg. :knegg:
Det kommer an på hvem som kommer på døra. Jeg kjøper lodd o.l. av ungene i gata her, men ikke av de jeg ikke kjenner. Unntaket er vel om det faktisk er noe jeg trenger, som julenek eller dopapir.
Om vi har kontanter kjøper vi.
Jeg kjøper ikke malerier av "fattig student fra Polen*, og i det siste har det vært flere av disse enn loddselgere på døra. :sur:
Jeg tror vårt hus er et av de mest populære husene å gå til i nabolaget, for vi kjøper alltid. Jeg husker med gru hvor kjipt det var å gå og selge lodd e.l. og hele tiden få nei, det samme gjør mannen, så vi har det som prinsipp at vi kjøper. Det har hendt at vi ikke har hatt kontanter, men som oftest så har vi nok til å skrape sammen til et lodd eller to.
Vi pleier stort sett bestandig og kjøpe av de ungene som kommer på døra og selger lodd og div. til inntekt for lag og klassen og sånn. Så lenge det er lokale ting. Har det kommet 3-5 med samme loddbok så har jeg sagt nei til slutt. De nærmeste naboungene handler jeg bestandig av.
Jeg har blitt flinkere...
Kjøper av barna som kommer og selger for idrettslaget og sist da de skulle selge kalender til inntekt for ny idrettshall her.
Det er ikke så mye mas, igrunnen.
Vi kjøper om vi har kontanter. De som kommer på døra er stort sett barn fra nabolaget som vi kjenner fra før av. Det er alt mulig,kjeks,lodd,pins osv. Jeg kjøper ikke av voksne eller av de som kommer fra f.eks regningsselskapet ol. Kun lokale ting.
Så langt i år har vi selv vært ute med gutta og solgt julekalendere(fotballen) og to enorme kasser kaker og kjeks (svømmeklubben) Kakene ble forøvrig revet bort og jeg hadde ikke nok til alle på jobben engang selv om vi solgte det dobbelte av det vi måtte. Sånt er morro.
De har oppdaget oss meget raskt, og renner på dørene støtt og stadig. Jeg kjenner på meg selv at jeg ikke blir noen god fotballpappa og FOF nekter å ha noe med sorten å gjøre. Så vi pøser ut, i håp om at noen foreldre og barn husker oss til den gang vi kommer trekkende med barn. Forøvrig kunne vi finansiert et halvt fotballag med tomgodset - og etter at vi nevnte det for dem, så har de en fast løype innom her.
Ja, det gjør jeg. Nå er det ikke noe renn av loddselgere på vår dør siden vi bor i et etablert boligstrøk, men jeg kjøper alltid hvis det er barn/ungdom som kommer. Jeg husker veldig godt at jeg selv gikk rundt med loddebok og julenek og denslags og hvor kjipt det er når ingen vil kjøpe/klager på prisen/ikke åpner døren.
Jeg elsket også å selge lodd da jeg var liten, og slike nåler fra Redningsselskapet. Også solgte vi alltid slike nåler som så ut som granbar, men jeg husker ikke hvem det var for.
Jeg kjøper lodd så lenge jeg har kontanter. Jeg synes jeg må det de få gangene vi får noen på døra. Vi bor nemlig litt utenfor allfarvei, så jeg blir litt glad når noen finner veien til oss.
Jeg hatet det og sendte med loddboka med mamma eller pappa på jobb. delegerer oppgaver
En digresjon, men likevel: Da vi gikk i 8.klass solgte vi orkidéer. Inntekten skulle gå til bønder som nå produserte opium - slik at de skulle begynne å produsere noe mer matnyttig på jorda si.
Jeg gikk da rundt og spurte om de ville kjøpe opium til inntekt for bønder i det landet det gjaldt...
Jeg handler alt mulig rart som selges av unger og håper mine blir tatt like godt i mot når de må ut å selge lodder for idrettslaget eller hva det nå måtte være.
vi har liggende kontanter til slike formål ja, og kjøper litt når noen komer. Har barn selv som også må selge innimellom, og håper jo at andre også kjøper da.
Jeg har også kjøpt 64 doruller. Var fin kvalitet og nå er vi straks tom, så jeg håper de kommer en gang til. :humre: Ellers har vi kjøpt karameller og spekemat og lodd.
Har også solgt lodd og diverse greier, og hatet det som pesten.
Ja, det gjør vi. Om vi har penger selvsagt. Som regel klarer vi å skrape sammen til et lodd eller to. De fleste loddene koster mellom 2 og 10 kroner, og det klarer vi som regel å hoste opp. :nikker:
Jeg kjøper hvis det er barn som selger, og de selger noe jeg er interessert i å ha. Og så er det enda en ting som må være på plass, nemlig at jeg har kontanter i lommeboka. Det har jeg ofte ikke så mye av.
Har jeg kontanter, kjøper jeg. Rett og slett fordi jeg synes det er viktig at barna har aktivitetstilbud i bydelen. Jeg bor i en noe belastet bydel og skolekorps og idrettslag støtter jeg med glede.
Vi ligger så bortgjemt til, at vi har aldri noen på døren. Kommer aldri noen til halloween/nyttår heller. (Eller, jeg vet faktisk ikke om noen kommer til nyttår for vi har ikke vært hjemme da, men jeg kan ikke tro det..)
Skulle det ha kommet noen loddselgere på døren, så hadde jeg nok kjøpt hvis det var barn som solgte.
Det er stort sett unger fra den lokale håndballgruppa som selger lodd på døra her, og de får alltid en 50-lapp eller så fra oss. Det er nesten så jeg syns det gjør vondt å avvise "pulje B" fordi jeg allerede har kjøpt lodd fra "pulje A" fordi jeg husker så inderlig godt hvor urkjedelig det var å fly på dørene og selge lodd for speideren i min tid. :humre:
Jeg og søstrene mine solgte sånne fine rundinger som vi hadde dryppet av lys til naboene. (Dryppet lys i glass med vann, gjør barn det i dag? :undrer: ) Festet tråder i de, slik at de kunne henges opp. Kan tro de var fine!! :knegg:
Vi kjøper alltid, vi har alltid litt kontanter liggende. Håndballjentene samler inn flasker, det er helt genialt for vår del. Blir kvitt tomgodset og støtter det lokale idrettslaget, veldig bra. :)
Jeg kjøper av de som kommer innom, fordi det kun er kjentfolk som kommer helt oppi bushen her med ei loddbok, eller andre ting. Men det har hendt jeg ikke har hatt kontanter i hus, selv ikke i lomme-penge-glasset.
Kjøpte en boks karameller fra en gutt, som kan trillende på en trillebår, fra et idrettslag.
Dette var hos ei venninne, har aldri hatt noen på døra untatt to sortkledde damer.
Kunne ikke helt skjønne hvorfor han hadde en bunt røde lys, men da var vel de til salgs også da.
Pushet magasinet med det lettklingende navnet "Natur og Samfunn" (Natur og Ungdoms magasin, nå omdøpt Putsj) rundt omkring på dører og torg sånn i 14-15 års alderen og bestemte meg der og da for at jeg ikke skulle bli selger. (Den inverse sammenhengen mellom bilstørrelse og sjanse for at eier kjøpte var slående.)
Kjøper så sant jeg har cash.
Nå er det veldig sjelden det kommer noen hit og de som kommer er stort sett venninner av eldste i huset som selger akkurat samme lodd som vi må selge selv.
Ellers skulle jeg ønske at det kom noen og solgte kakebokser med sånne deilige sjokoladekuler ala punsjeboller snart :fysen:
Ja har jeg kontanter på meg så kjøper jeg, i allefall da det er barn som går rundt, kjenner de fleste som kommer, og har jeg ikke kontanter på meg så ber jeg de gjerne komme innom senere og så tar jeg ut penger til de kommer.
Hvis det kommer utenlandske som selger f.eks. "kunst" så sier jeg nei. Jeg kjøper lodd, kaker og annet fra barn i nabolaget - hvis vi har kontanter. Liker å kunne være med å støtte lokale ting.
Så sant jeg har kontanter, så kjøper jeg gjerne.
Jeg liker å støtte opp om lokalmiljøet, og er forøvrig eitrende forbanna fordi kommunen har lagt ned fritidsklubben og skal selge lokalene som medlemmer, ledere og foreldre har brukt to tiår på å sette i den stand de nå er i - men det er en annen historie. :blunke:
Tomgods ja - vi har ikke bil, så vi panter ikke så ofte - og det har de fleste fått med seg.
Vi er storfavoritter hos klasser på innsamlingsakjsjon. :knegg:
Dessuten er jeg litt snurt for at ingen har vært her med de fantastisk gode pepperkakene i år ... :mumle:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.