Er familien din flinke til å handle gaver? Eller har dere en pappa, ei gammeltante eller ei svigermor som handler de mest unødvendige gaver.
Kom til å tenke på det da jeg skrev i den tråden om man handlet på julaften. Pappa er ikke særlig julete av seg, og det ser man på gavene han har handlet opp gjennom årene.
Hvor glad hadde du liksom blitt for å få boka "Blodtype-dietten" av din kjære? Eller ei gammel parfymeflaske han hadde spart på i skapet, til den rette anledningen. :dåne:
Han har slått til noen ganger med diamantring, smykker, gore-tex sko, overtrekksdress og slikt.
Men jeg er like nervøs hver gang mamma skal åpne pakken fra han. Man vet jo aldri hva man kan vente seg. Og atmosfæren i rommet kan forandre seg på ett øyeblikk. :knegg:
Både familien og min kjære er gode på å handle gaver. Heldigvis. Jeg er sikkert kjempesær, men jeg er så håpløst romantisk av meg at jeg ikke ønsker meg hva som helst fra mannen. Selv om jeg gjerne kan få tingene av noen andre.. :sparke:
Jeg har fått askebøtte til jul en gang av mannen min. Jeg reflekterte ikke så mye over det akkurat da jeg fikk den, for vi trengte det jo. Men i ettertid ser jeg jo at det kanskje ikke er den mest romantiske presangen. :humre:
Jeg ønsket meg brødboks i fjor, og var en stund stygt redd for at jeg kom til å få det av mannen (ut i fra hvordan han beskrev gaven). Heldigvis var det ikke det. :puh: :sær:
Enig med Salt. :o Jeg fikk flott koffert av mannen til bursdagen min, men følte det ble for upersonlig. :sparke: (jeg sa det ikke da).
Husker mamma ble flau og sur da hun fikk sort blondundertøy til jul et år da jeg var barn/tenåring fra min far. Tror mest hun ble flau over størrelsen.
Acsa hadde vonde skuldre, og mens vi drev og ble kjent satt jeg noen ganger på raden bak henne i auditoriet og masserte dem. Så til vår første jul som par ga jeg henne en god massasjeolje god nettopp for skuldre. Men hadde ikke helt sett for meg at hun kom til å åpne pakka foran familien sin, som jo fikk det moro for hennes regning resten av kvelden....
Jeg har ikke fått så mange rare gavene egentlig. De gavene som har vært flaue å åpne foran familien har min mann vært elskverdig nok til å gi meg i en mer privat setting. :knegg: Jeg fikk stiftepistol av han til jul for to år siden, men siden det også innebar jobben med å trekke om spisestuen så syntes jeg det var svært så romantisk. :glis:
(men jeg er veldig lite opptatt av at mannen skal kjøpe perfekt gave, altså. I år ønsker jeg meg boken "Livslyst" fra han)
Mannen kjøper som regel noe han har husket at jeg har sagt at jeg ønsker meg, men gjerne for leeenge siden sånn at jeg har glemt det. Og så kommer jeg på det igjen når jeg åpner gaven. Da blir jeg glad. Det er romantisk. Han hører jo faktisk på meg. :stolt:
Husker et år mormor og morfar feiret jul sammen med min familie jeg, og min beste venninne hadde vært på kondomeriet i våre værste fjortisår og kjøpt en kjærlighet på pinne formet som en penis.... Det var kjempeflaut husker jeg, særlig med de to gamle sittende der....
Jeg har sikkert skrevet om det før, men ett år hadde onkelen min kommet over noen billige gravkranser som han pakket inn og puttet under treet. :haha:(Orginalt var det jo, det kunne ingen ta fra han.)
Jeg fikk stringtruser en jul (ikke frekke, helt vanlige), og bestefar lurte på hva jeg hadde fått. Han skjønte ikke så mye av det der han snudde og vendte på dem.. :flau:
Nå har jeg også hilst på foreldrene hennes, jeg kjenner gubben hennes, og ja.. i det heletatt. Jeg har troen på at det blir en fiiiin julaften Salt! :knegg:
Hvorfor rosa elefanter? Og hvorfor 15?! Jeg er blitt forskånet for pinlige gaver. Men jeg er heller ikke så opptatt av at gavene skal være romantiske, bare det er noe jeg ønsker meg eller ikke var klar over at jeg faktisk ønsket meg.
Vi har ei tante som alltid gir de merkeligste gaver. Det burde vært flaut for henne, men hun er bare sånn. Så det har blitt en kilde til rå latter på julaften. Hun feirer ikke sammen med oss altså ;)
Jeg fikk for eksempel et oppheng for doruller da jeg var 10...
Det var 15 stykker i pakken vel.
Det var sånne små som fryses og brukes som isbiter, å se små rose elefanter i drinken er jo artig.
Det var selvsagt ment som en spøk.
(jada, jeg har en del av hjernen som ikke er blitt helt voksen).
Hun fikk også en ordentlig gave også (jeg husker ikke hva, det er vel 5-6 år siden).
Svigerfar kan finne på de rareste ting, men vi forventer aldri noe særlig av presangene fra ham, så det blir ikke noen nedtur. Men vi har jo ledd litt i ettertid av noen av de rareste tingene.
I tillegg har jeg en reservebestemor som i liten grad tenker på hva hun gir til hvem. Jeg tror hun kjøper masse presanger, og så finner hun etterpå ut hvem som skal få hva av det. Men noen ganger får vi veldig fine ting; kjøkkenkniver, kokebøker osv. I år skal vi til og med gjøre et særiøst forsøk på å huske å ta frem julekaffeserviset jeg fikk av henne da jeg var 17 (og aldri har brukt før).
Mannen gir meg helst bøker eller filmer han har lyst på selv, og som jeg ikke nødvendigvis ønsker meg: schikkelig romantisk: En gang pakket jeg forresten opp biblioteksbøker. Tanken bak var å gi bort leseropplevelser. Vet ikke helt hva jeg syntes om det.
Foreldrene mine har kjøpt håpløse gaver de siste årene. For noen år siden fikk jeg håndleddsvarmer.:rolleyes: En annen gang fikk jeg isskrape til bilen.Lillesøster som er født 16.desember, fikk adventskalender til bursdagen sin i år av foreldrene mine. :dåne: I fjor fikk hun julepynt. Til bursdagen, altså.
Jeg hadde lyst til å kjøpe en slik til mannen i julegave i år, men med hensyn til barna, mine søsken med samboere og ikke minst mine foreldre, så tror jeg allikevel at jeg lar det være! :D Clone a Willy - Glow in the Dark
Klon favorittorganet ditt! Først lager du et avtrykk i formmassen. Deretter heller du gummiblandingen i formen og fester vibratoren. La massen stivne i 24 timer og du vil ha en perfekt kopi, hvor hver kurve og åre på originalen er med. Kloningen gir ubegrensede muligheter: Du kan gi kroppslig nytelse til alle som begjærer deg, uten at du selv bør kopulere som en avlshingst. Kanskje partneren din ikke har den utholdenheten du skulle ønske? Når originalen har gjort sitt, er det bare å la kopien ta over. Og skulle du være usedvanlig godt utstyrt, en aldrende hingst eller en fremgangsrik forfatter/journalist/programleder med spesiell interesse for rypejakt, kan du lage dusinvis av kopier for å selge dyrt på eBay! Med mindre du har overvurdert din egen tiltrekningskraft og perfeksjon, kan du bli steinrik.
Samme produkt som Clone a Willy, men her blir din dildokopi selvlysende! Pris: 329.50 kr
Mamma er dronningen av Nille-nips. Tipper det er noen tanter og onkler som er måtelig fornøyd med det de får fra henne. :fnis: Men det ser jammen ut som om hun har en konkurrent i Cora sin mor. :lol:
Svigermor åpnet gaven fra sin mann, og ble fryktelig flau. Han hadde kjøpt massasjeapparat og vi holdt på å le oss skakk. Hun ble sur, og han skjønte ingenting. Han hadde jo kjøpt noe som skulle hjelpe mot de vonde skuldrene til sin fru. :knegg:
Eksmannen min ga ikke spesielt fine julegaver eller noe sånt, men han fortjener å huskes i denne tråden likevel. Han pleide å si at jeg ønsket meg ting til huset til mine bursdager og jul. Selv ønsket han seg selvsagt noe kult.
Så da vi skilte oss tok han igrunnen med seg halvparten av mine julegaver - det var jo husholdningsting.
Dermed er det eneste jeg overhodet ikke vil ha til jul mer ting til huset. Heller bok om blodtypedietten enn kaffetrakter. (Akkurat det at jeg fikk kaffetrakter til jul var jo ekstra bra siden det bare var han som drakk kaffe).
Drømmeprinsen er tilhenger av å være sikker på at det er vellykkede gaver, så han er bra på å avklare på forhånd. I fjor fikk jeg en helt nydelig diamantring med en stor sort perle på, som jeg fikk være med å ta ut selv. Veldig fornøyd. :)
Jeg fikk et rødt melkespann av min tante og onkel et år. Jeg har aldri bodd på gård, så jeg er ikke sikker på hva de tenkte at det skulle være godt for.
Har ikke fått særlig mange flaue gaver. Fikk en gang noen veldig stygge hunder (med stråhatt) som sto og gav hverandre en klem (to stykker som satt sammen) Fyren jeg fikk gaven av var jeg egentlig litt småforelska i - helt til den jula (jeg var kanskje 18)
Forøvrig så gav jeg mannen et hjemlaget gavekort den gangen vi nettopp var blitt sammen. 10 klipp av typen: "legge opp gardiner" "en middag" "luksusmatpakke" "vindusvask" og stilen der (vi bodde ikke sammen) - Noen av klippene var "valgfri tjenester" - Jeg tenkte hele tiden på praktiske tjenester, mens mannen var hellig overbevist om at hele hans familie trodde jeg indikerte mer fysiske tjenester :sparke:
Jeg har fått mange fiiiine gaver av min mormor opp gjennom årene. Hun bor halve året i Tyskland, og handler derfor alle gaver på Lidl og lignende butikker. Men den aller flotteste gaven, den gav jeg til Cilen for ørten år siden ... :kry:
Ja, takk, du. Jeg var overbevist om at jeg skulle få parfyme jeg. Samme størrelse på pakka, og når jeg ristet på den, så skvalpet det. Så åpnet jeg den, også var det en fullstendig meningsløs dings; en lags sylinder, med en spiral av plast i midten, som var fylt med vann. Når jeg snudde den opp-ned kom det blå bobler ut og skle ned spiralen. Så kunne jeg snu den - samme regla om igjen.
Haha, jeg husker en gang vi feiret jul sammen med onkelen min (ikke han med gravkransene). Han hadde med den nye samboeren sin, og under hele middagen satt han og hintet om den fine gaven hun skulle få. Vel, vi åpner de andre gavene, ryddet bort papiret og kokte kaffe. Så gikk han ut på et annet rom, for å hente gaven. Før han gikk sa han at dette skulle markere at han virkelig ønsket å tilbringe så mye av tiden sin som mulig sammen med henne. Det lå forlovelse i luften. :nikker:
Jeg hadde en tante (som nå er død) som ga bort de skrekkeligste gaver, av både den hjemmelagde typen og den mer masseproduserte. Med unntak av LSK-vimpler, LSK-skjerf osv - som mer var for å frelse oss stakkars mellom-barken-og-veden-barna fra den skumle Rosenborg-støttende kona pappa hadde giftet seg med - så la hun virkelig sin sjel i det, altså.
Det var nesten umulig å ikke bli glad uansett.
Tanten min fikk et toalettsete (det var helt seriøst ment, de trengte nytt toalettsete) til jul av onkelen min for noen år siden. Det sykeste var at HUN hadde kjøpt det til ham også, i samme farge. UTEN at de visste om det. :dåne:
Av tante og kusine så er det helt vanlig å få gaver som de har mottatt tidligere. Jeg husker jeg fikk en flettet kurv, som forøvrig ikke var spesielt fin, i den var det malt navnet til min kusine og påskriften "fra Hanne".
Jeg og mannen fikk en bok med "sanne" historier om spøkelser av broren min for få år tilbake. Hverken jeg eller mannen har noen som helst tro på slikt, og det har heller ikke broren min, så jeg skjønner ikke hva han tenkte.
Den flaueste gaven jeg har fått, var en vibrator av mannen.
Den måtte jeg pakke opp på julekvelden i påsyn av ungene og en nabofar, som var praiet inn som nisse av min mann......:eek:
For to år siden fikk jeg en gave fra ei venninne til jul (vi hadde egentlig avtalt å IKKE kjøpe gaver til hverandre det året, men hun bare måtte som hun sa). Den viste seg å inneholde gaven hun fikk av meg jula før. Både julete og brente mandler som allerede var utgått på dato. Har aldri helt skjønt om det var en spøk...... :rolleyes:
Ikke flau gave, men ikke direkte vel gjennomtenkt heller: Fra en kompis fikk jeg for en del (les mange) år tilbake en potetskrellemaskin til jul. Jeg var singel og var ikke veldig glad i poteter for å si det sånn.
Svigerfar er en sånn som kan finne på å impulshandle på Nille og andre dillebutikker, og det har resultert i grelle plastnisser, fjøslykter som ikke tåler varme og andre kjekt-å-ha-ting. Toppen var i forfjor, da svigermor fikk raclette i gave. Settet hadde stått rett ved kassen, og han hadde bare røska det med seg uten å se etter hva det var engang. :knegg:
Broren min hadde en samboer som var ekstremt nipsete. Jeg er helt motsatt, og etter X antall juler med ræl grep jeg sjansen da hun spurte hva jeg ønsket meg og ga henne mange lure, praktiske, rimelige ønsker samtidig som jeg understreket at jeg absolutt ikke ønsket meg nips og pynteting. Og hva fikk jeg? Joda, en aldeles grusom pyntegreie som besto av ei bok som var lagt åpen og dekket med lim og/eller maling eller noe sånt, pyntet med kvister og annet dill, og med et dikt skrevet på med sånn halvproff kaligrafiskrift. Hun bare måtte kjøpe den, visstnok. :mumle:
Gravlys fra en av fetterne mine til vår felles bestemor. :rofl: Heldigvis er vi en humørfylt familie og holt på å le oss i hjel over at noen begjærte arven så inderlig. Dette skjedde forøvrig samme år som min andre bestemor i et forsøk på være forberedt, ta kontroll over ettermælet osv, hadde forhåndsbestilt gravstein hvor det bare var å fylle i dødsdatoen, så det ble mye makaber humor.
Stakkars fetteren min hadde egentlig bare villet kjøpe et pent lys på -nille, han. Og han var kanskje 10 år.
Før jeg fikk forklart svigermor at nips ikke er helt min greie, og fikk krystallglass i stedet, så fikk jeg også mye flott. Gul- og blåmalte glasslysestaker på stett. :rørt: Røyk visst med i flyttinga, gitt. Eller et nyyydelig kaffeservice i svart og hvitt, sånn typ sett m/6 stk i eske fra -nille. Forsvant sporløst da vi flyttet forrige gang. Kattepuser, engler og noen merkelig syntetiske glitteraktige stofflysmansjetter som virket veldig lite brannsikre... Huffameg. Jeg vet hun mener det veldig godt, for hun synes jeg har det så trist, siden jeg har lite pønt og stæsj. Og regner med at det er fordi jeg ikke har råd eller noe, for har man penger, har man nips. Åffkårs.
Nå kom jeg på en bryllupsgave vi fikk sånn halvannet år etter begivenheten eller noe. Skikkelig nedtur å få uventet gave når innholdet er en stor due fra Porsgrund Porselen med kork i rompa og tut i munnen. Ellers ingen åpninger og ingen indikasjoner på hva den egentlig skulle brukes til. :humre:
:fnise:
Heldigvis var det min farmor som overrakte den på vegne av noe familie. Hun så sjokkert på praktverket og sa unnskyldende til meg "Hun jobber på porselensfabrikken skjønner du".
Jeg synes ærlig talt det er litt merkelig når voksne mennesker blir superskuffa, fornærma eller sur over gaver de får til jul. Med mindre man får gravkranser o.l. kan man vel anta at folk gjør så godt de kan, de kjøper altså ikke noe du absolutt ikke vil ha med vilje. Sånn tenker hvert fall jeg.
Jeg tenker helt som deg, altså. Men noen kjøper jo gaver som er komiske og upassende selv om de mener det godt. Det skal veldig mye til for at jeg blir skuffet og fornærmet blir jeg bortimot aldri, men jeg kan godt le av en due med kork i rompa i årevis. :knegg:
Men jeg ble både sur, lei meg, sint og flau da jeg som 16-åring fikk en vibrator av kjæresten. Den var pakka inn i en flott, svart eske, som jeg ikke skjønte hva inneholdt. Foran hele slekta åpnet jeg esken, tok ut posen inni og åpenbarte en svææær sak med ansikt og vibrerende mus.... (han hadde kjøpt den på tull, egentlig, han turde ikke legge den tilbake da han sto og skulle betale og fant ut hvor dyr den var)
Har en tante som jeg mistenker at fyller opp den fuktige kjelleren sin med julegavekjøp gjennom hele året. For noen år siden fikk søsteren min og jeg matchende stoffsandaler, idet vi åpnet gaven sto støvskyen ut av pakken og mugglukten bredte seg i hele stuen og sandalene ble raskt lempet ut i snøen. (At søstern min er allergisk og astmatisk gjorde ikke saken bedre, hun måtte sitte en halv time med forstøverapparat etter gaveåpningen, men hun klarer å le av det nå altså)
Her læres ungene opp til å være takknemlig for gavene de får - okke som (også ullsokker)
Jeg har en svigerinne (voksen) som himler med øynene og sukker oppgitt over gaver hun ikke liker. De byttet nesten inn alle bryllupsgavene sine. (på en side er det jo bra å heller få noe man liker, men likevel)
Huff, det er jo bare flaut at voksne oppfører seg sånn. Nå håper jeg ingen tror at jeg er en sånn en fordi jeg ler av bryllupsgaveduen. :o Jeg er også opplært til at man takker pent og er takknemlig for gaver og det har jeg videreført til datteren min. Alminnelig høflighet er en selvfølge.
Vi er også strenge på at ungene skal takke for gavene sine og spesielt eldstemann har en bit å gå der. Vi øver på en lekse nå type "takk, det trengte jeg" (om det er klær).
Jeg var hos tannlegen i dag, og mens jeg satt på venterommet kom det en mann ut fra en tannlege og skulle betale i resepsjonen. Der stod det flere hyller med diverse produkter man kunne kjøpe, tanntråd og denslags. Det stod også en del bokser med elektriske tannrelaterte produkter, blant annet tannbørster som spilte musikk. Mannen stod og så på hyllen, og utbrøt at "jøss, nå kan jeg jaggu få unna julegavene mens jeg er hos tannlegen", og fikk med seg flere esker med syngende tannkoster. Dyre var de også, mangfoldige hundre kroner per eske. Jeg ble så fascinert at jeg antakeligvis stirret. Han var nok prototypen på en onkel som gir pussige julegaver. :knegg:
Malin har musikktannbørste, og den er en stor hit. Hun digger ivei til musikken mens hun pusser, og pusser så lenge hun får lov. :fnis:
Jeg måtte jo teste den, siden jeg omtrent ikke hører noe lyd når hun pusser, men den er visst laget sånn at når man legger børsten på tennene, så går musikken "via tennene og opp i hodet" på en måte. Ganske stilig, egentlig. :knegg:
Den ene fetteren til guttene ønsker seg en sånn el.tannbørste som spiller!! Er snart 13 år.
Kom på; 1.året jeg feiret jul med gubben og hans familie så var jeg jo veldig forelsket og hadde skrevet DEN avhandlingen på til/fra lappen. Tenkte ikke på at alle gavene skulle leses opp og overleveres så høytidelig. Kjente jeg ble litt flau da.
Til bursdagen min nå i høst så fikk jeg en nattkjole av svigermor. Hun la ut at hun selv hadde fått den selv for mange år siden men at hun aldri hadde brukt den.... det var det. :cool: Jeg måtte spørre gubben etterpå om det virkelig stemte.. kjente jeg ble litt skuffet altså..
Første året mannen og jeg var kjærester, fikk jeg en stiftemaskin og fremmedordbok. Har brukt begge deler mye. :knegg:
Han fikk en hjemmetegnet tegneserie av meg.
Pokker. :mumle: Jeg som tenkte at jeg kunne få forskjønnet stuen med en due med kork i rompa.
:rørt: det er viktig å behandle tvillinger forskjellig, har jeg lært, men å forskjellsbehandle til de grader!
Jeg fikk en pysjbukse i str. 46 av svigerinnen min. Jeg er ikke akkurat str. 46 og ble bittelitt gretten inni meg. Men man takker da alltid pent og oppfører seg. Men det kan bikke over, altså. Et klart tegn (i hvertfall for oss i nærmeste) på at min farmor ikke likte gaven var at hun sa "Tusen takk, det HAR jeg så bruk for." :fnis:
Kan du ikke bare plukke en med deg hjem fra Torgallmenningen eller noe? Kork har du sikkert massevis av liggende hjemme allerede, kjenner jeg deg rett. Og det er mer enn nok duer å ta av, så her har du muligheten til å fikse noen julegaver i samme slengen. Alltid stas med selvlagde gaver. :nemlig:
Torgallmenningen ligger kanskje ikke så langt unna Diagonallmenningen heller, der må de da garantert ha noe sånt? :totalt usaklig avsporing og håpløs-humor-innlegg:
.jpg)
.jpg)
Pokker. :mumle: Jeg som tenkte at jeg kunne få forskjønnet stuen med en due med kork i rompa.
:rørt: det er viktig å behandle tvillinger forskjellig, har jeg lært, men å forskjellsbehandle til de grader!
