Det var her ikke spurt om alle 11 åringer burde se denne filmen. Det var spurt om den kunne gå an for en 11 åring med stor interesse for krigen.
Jeg går ut fra at en 11 åring med stor interesse for krigen er vel klar over det meste som skjer i denne filmen.
Som jeg også skrev så er den ikke aktuell for min 11 åring da han ikke har interesse for krigen. Derimot har han stor interesse for Ringenes Herre som han har sett flere ganger. Uten å ta skade av det skal jeg tørre å påstå.
For ordens skyld så foregår det halshugging i feks den første Narniafilmen også.
Og jeg har ikke sagt at 11 åringer bør får se CSI, jeg har kun gjort oppmerksom på at en hel del 11 åringer faktisk gjør det. Poenget med dette var da å forklare at det er en del forskjell på 11 åringer. De av arten som ser CSI vil ikke ha problemer med Max Manus. De som ikke har noen erfaring med medievold eller som ikke har noen interesse for krigen osv, vil antagelig ha bedre utbytte av å se historien om Desperaux el.
Det at ikke alle 11 åringer bør se Max Manus betyr ikke at den ene som er interessert i emnet ikke bør se den. Hadde spørsmålet vært "Bør man ta med seg 11 åringer og se filmen" ville jeg svart nei. Men det var altså ikke spørsmålet.
Jeg er enig i forskjellen på fantasimonstere som deltar i voldelige handlinger og på vold mot mennesker i et historisk perspektiv eller realistisk vold. Samtidig påstår jeg altså temmelig hardnakket at det finnes en hel del 11 åringer der ute som godt tåler denne filmen.
Med påstanden om at den ikke er verre enn Ringenes Herre er det et forsøk på å forklare nivået på volden for en som ikke har sett filmen - ikke noen dypere sammenligning enn det.
Jeg kan bare gjenta at min egen sterke interesse for krigen gjennom hele livet ikke har gjort annen skade på meg enn at jeg er blitt politisk bevisst og utstyrt med en interesse for å forstå hvorfor mennesker som inngår i en gruppe kan finne på å gjøre handlinger ingen av dem antagelig ville gjort om de var alene. Min egen interesse har stort sett gått ut på at jeg i mange år slukte alt av materiale, både bøker, filmer, dokumentarer og det meste annet som dukket opp.
I motsetning til i Ringenes Herre hvor vold fremstilles idealisert og hvor man ikke får se skadevirkningene på de som utsettes for vold, fremstår vold som mer ærlig i denne filmen.
Man ser at det gjør vondt med vold. Jeg tror faktisk jeg synes at det er helt ok jeg. Jeg er skikkelig lei James Bond vold som viser at man kan sparke et menneske i hodet så mye man gidder uten at det gjør noe. Jeg tenker at det vel kan hende det gjør mer skade på ungene enn volden i denne filmen her.
Jeg tør påstå at du ikke vet godt nok hvor en elleveåring befinner seg mentalt og hvordan slike scener kan påvirke et barn. Og har du egentlig sett filmen du sitter og diskuterer virkningen av?
Du forskjellen altså ligger i hvor mye vold de er vant å se? Og slik du argumenterer sier du jo indirekte at det ikke er noe problem for "voldserfarne" barn å se enda en voldsfilm.
Du har sett mye vold som liten og det gikk bra med deg? Kjempeargument. Jeg gjentar igjen at det er stor forskjell på film og bøker, og det er dessuten veldig stor forskjell på filmer. De filmene jeg har sett fra krigen har dårlig billedkvalitet og sparsomt med lys- og lydeffekter. Det er også svært lite nærbilder av pumpende blod og skrekkoppjaging. Til stor forskjell fra Max Manus.
Den som lurte har da fått se at det er delte meninger om spørsmålet hun stilte.
Jeg vil bare svare at ja - jeg har sett filmen. Og ja - det er ENORM forskjell på 11 åringer. Jeg tør påstå at jeg vet en hel del om en del 11 åringer. Ikke om alle, men om mange all den tid jeg er stolt eier av en selv og som regel har et par til under taket til de fleste tider - i ulike sammensetninger. Noen av disse har sett både csi, Van Helsing og Underworld. En har sett Villmark. Av disse ville ingen løftet et øyelokk over volden i Max Manus. En spiller GTA hjemme. Jeg synes det er vesentlig verre enn denne filmen som ihvertfall har moralen inne, med unntak av et voldsomt inntak av røyk og alkohol.
En annen er nettopp blitt tolv og ble livredd av Harry Potter 1 nylig og ville ikke tålt Max Manus i det hele tatt. De er forskjellige.
Hvis du tror ingen 11 åringer ville tålt denne filmen skal jeg være såpass breial at jeg skal påstå at det nok er du som ikke har helt tilstrekkelig kjennskap til aldersgruppen.
Legg merke til at jeg nok en gang gjentar at det er forskjell på barn. Og at jeg ikke sier at de bør få se csi eller spille gta eller se Max Manus eller Villmark. Mitt eksemplar av arten 11 åring har vesentlig strammere rammer for mediebruk enn de fleste guttene i klassetrinnet sitt. Jeg sier likevel at det forekommer ganske ofte at 11 åringer får med seg mye vold gjennom ulike media.
Jeg tar ikke hensyn til aldersanbefalingene, for unger er forskjellige, de tåler, takler og prosesserer på hver sin måte.
Jeg har ingen problemer med å vise filmer basert på fantasi (Ringenes Herre, Pirates of the Caribbean) til en som er langt under elleve år. Man må selvsagt se an ungen og vurdere utifra det, for ingen unger er som sagt like. Men "voldsfilmer", krigsfilmer og mer ekte saker, jeg kan nevne nyhetene for den saks skyld, er noe jeg venter med. Det finnes filmer jeg automatisk putter i ventekategorien basert på hvor ekte og reelt innholdet er.
Jeg har ikke påstått at det ikke fins elleveåringer som er så herdet at de ikke leer på et øyelokk over scenene i filmen, det jeg forsøker å forklare deg er et det er GALT å utsette elleveåringer for sånt. Så små barn trenger ikke å få plastret netthinnen med slike grusomheter, og jobben til oss foreldre er å skjerme barna våre for ting de ikke er modne for.
Og jeg må si jeg er temmelig bekymret for omsorgsevnen til foreldrene til de barna du forteller om.
Igjen er jeg veldig enig med Skremmern ser je. Filmsensur er en anbefaling som man som foreldre kan gjøre en vurdering ut fra. Min datter på snart 6 har nok sett en god del filmer anbefalt eldre barn. Da ser vi filmene sammen, og jeg snakker og forklarer underveis. På den måten blir dette en opplevelse vi deler, og som ufarliggjøres gjennom min deltakelse. Så måten barn opplever film på har også en del å si.
Nei, aldersgrenser (jeg antar at du med «filmsensur» mener aldersgrenser satt av Medietilsynet) på kinofilm er faktisk ikke det (de burde være det, men det er en annen diskusjon); de er jurdisk bindende, og det er ikke lov til å slippe inn noen som ikke er gamle nok på en kinovisning. For DVD er det opp til distributøren å sette aldersgrense, den er ikke juridisk bindende for visning, men den er det for salg.
Jeg har ikke alle nickene her inne i hodet, så jeg husker ikke hvor gamle dine barn er, eller hvilket kjønn. Ha meg derfor unnskyldt hvis jeg tar veldig feil nå, men jeg får et inntrykk av at du kanskje ikke har den største erfaringen med 11 år gamle gutter ut fra det du skriver om her? :)
For ordens skyld er det ikke synd på noen av barna jeg har nevnt mediebruken til i denne tråden. De kommer fra gode trygge hjem med fungerende omsorgspersoner alle sammen, enda de får se mer på tv enn min får. Ikke er de utagerende voldelige bøller på skolen heller - de er greie unger.
Logikken din holder ikke vann, smilefjes. Det er uvesentlig om man har tonnevis erfaring med elleveåringer eller ingen, jeg snakker om det som er fornuftig og tilrådelig i forhold til barn av den aldersgruppen - ikke hva de faktisk foretar seg. Og jeg har faktisk godt grunnlag for å uttale meg om dette.
Og selv om ikke alle blir voldelige bøller av å se ting de ikke bør, betyr det ikke at det er fornuftig eller at de ikke kan ha et forkvaklet syn på vold. Det blir jo som å si at du har røkt i femti år uten å få lungekreft -og bruke det som bevis for at det ikke er skadelig.
Jeg er litt enig med Safran her.. Det er greit at det er forskjell på elveåringer og interesser, men dette er en veldig grafisk film og ikke en bok. :niks:
Jeg ville ikke latt et barn se en så blodig film. :niks: Uansett interesser eller ikke.
Jeg og mannen så den i går, sammen med krystallklart og hennes mann. Jeg elsket den! Fantastisk film! Og så ble jeg jo stormforelsket i Ken Duken da, for et mannfolk. :love:
Sprøtt å tenke på at han ikke kunne ETT ord norsk før filmen.
Bidrag til debatten: I min 7.klasse (12 og 13-åringer) er det omtrent ikke en eneste som IKKE har sett filmen. Så i RL er det visst en annen holdning enn på FP. Jeg ville selv ikke at mitt barn skulle sett denne filmen så tidlig - men det er kanskje enkelt å si her jeg sitter med en på 2 og en på 4...
Jeg og mannen så den sammen i begynnelsen av januar - synes det var en sterk og god film uten for mye glorifisering. Tyskerne ble ikke fremstilt som idioter og ingen i motstandsgruppen som rene helgner heller - aller har sine feil og jeg synes filmen var spennende.
I utg.pkt gikk jeg mest fordi jeg er i familie med Kjakan selv, krigshistorie som så har aldri interessert meg. Men du og du, god underholding!! :D
Så Max Manus på babykino sammen med barselgruppa. I ettertid så skjønner jeg at om man skal få noe utav denne filmen så er det best å ikke ha med seg en liten baby som skal ha mat, skiftes på, som gråter osv. :duh: :knegg:
Da fikk vi endelig sett den filmen, og selv om den er laget på en flott og troverdig måte, så opplevde vi den som veldig "så skjedde det, så skjedde det, så skjedde det og så var krigen ferdig". Det var i det hele tatt en lite beskrivende film, og man fikk på en måte ikke en god nok eller grundig nok opplevelse av det hele. Men det er sikkert vanskelig å få til i en film om en person, kontra en film basert på en helhetlig historie. Terningkast 3.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
