"Hm..." sier min kjære - "hva i all verden er det katta har lagt igjen på gulvet nå?"
Vi blir stående en stund og betrakte dammen av et eller annet ubestemmelig guff som ligger på parketten. Det minner meg forresten om forretten vi fikk på julebordet til jobben - reinsdyrcarpaccio - som ingen spiste, nettopp fordi det liknet mistenkelig på noe katta kunne finne på å legge igjen på parketten.
Nok om det. Etterlatenskapene blir tørket opp, men det er på tide å bytte bleie på Lillemann, der han sitter så fornøyd i stolen sin. Lillemann, ja... Lillemann har skiti seg ut, og det er ikke lenger pus sin skyld den dammen som ligger på gulvet. Ikke bare har Lillemann fylt bleia. Lillemann har fylt ryggen, klærne, stolen, alle puter og hullrom i stolen - og de er det mange av - og det har rent en fin strøm fra Lillemann sin ende, nedover stolbeina, og ned på gulvet...
Beklager pus, det var ikke din skyld.
Jadda... Lillemann blir manøvrert opp trappa. Å manøvrere en ung mann på snart 4 år, 18.3 kg ved forrige måling og null kroppskontroll opp trappa når han er full av dritt er ikke verdens morsomste jobb. Ei heller er det spesielt moro å vrenge av tøy innsauset med samme dritten og vaske den unge mannen. Takk og lov for hansker fra apoteket sitt velfylte lager - et lager som forøvrig tynnes kraftig når vi er innom en tur. Jeg forteller meg selv sånn ca hver gang at jeg er veldig glad det ikke er meg som står bak oss i køen på apoteket...
Nok om det. Min kjære gyver løs på stolen. Det er ikke bare-bare å gyve løs på en Lillemannstol, full av skruer, reimer og duppeditter - og nevnte jeg dritt - som den er. Puter blir skrelt av, putetrekk puttet direkte i vaskemaskinen. Stolen blir demontert slik at min kjære kommer til i alle krinkelkroker det går an å komme til i, for det er dritt i hver enda lille krinkelkrok. Før prosessen starter holder min kjære opp en ren klut, en smule fillete klut, og spør pent om han kan få lov å kaste den når jobben er ferdig. "Ja, siden du spør så pent, så..."
Det tar tid å vaske Lillemannstol. Mor Inagh er veldig sympatisk der hun nå sitter i ei julepynta stue - støv er tørket, rot er rydda vekk, gardiner er hengt opp og julehjertene dingler pent i vinduene. Hm, så mye interessant det sto i Dagbladet sitt magasin i kveld...
"Hvorfor får jeg alltid alle drittjobbene?" ropes det fra kjøkkenet.
"Fordi du er mann!" Lyder svaret kjapt tilbake fra mor Inagh - og ressonementet fortsetter: "hvorfor er det alltid jeg som vasker alle klær, stryker klær, rydder hus, tørker støv, pynter til jul og henger opp gardiner?"
Svaret gir seg selv, og det kommer fra husets herre på snart 6: "Fordi du er jente, mamma!"
Akk ja - rollene er klare, ingen tvil om det. :humre:
Ja skyld det på katta. Vi her er heldige som kan det. Katta er skyld i det meste som er galt i mitt hjem. Som i går da hun knuste min femti år gamle julenisse. Det var et trist syn.
Jeg syns dere to er flotte foreldre. Som tar drittjobbene uten å nøle og uten å tenke at dette kunne noen andre gjort. Heldig er lillemann som fikk nettopp dere som foreldre.
God Jul Inagh. Og håper du slipper mere vasking nå, og mannen din også. :klemmer:
Åh fydda!
Ikke rart lillemann så fornøyd ut der han satt, dersom han har gått og holdt på de mengdene der. :knegg:
Håper mor og far har fått unna drittjobben nå, og kan slappe av resten av kvelden, vel vitende om at også lillemann sin stol nå er behørig vasket før jul.
Stolen er så tung at vi ikke gidder bære den opp trappa - og for stor til å dyttes inn i dusjen. Og jepp - det var tidenes jobb. Stakkars mannen min. :humre:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.