Minstebarnet har snakket endel om de barna som ikke har det så bra i det siste, og har vært ivrig til å putte penger i Frelesearmeens gryter og lignende. Jeg tenkte at det ville være en god ide med et fadderbarn, som blir litt mer konkret og lettfattelig for små barn. Kikket på sidene til Plan og SOS, men føler meg ikke sikker på om det ene er bedre enn det andre, og i tilfelle hvilken av dem? Noen som har erfaring eller vet mer om dette? :)
Jeg har besøkt en SOS barneby i Gambia og det var en fantastisk opplevelse.
Møtet med kvinnene som tar jobb som mamma i barnebyen var sterkt.
Vi har et nydelig fadderbarn i Bangladesh og kan anbefale det.
Da vi ble faddere spurte vi om vi kunne få et barn på alder med guttene og det fikk vi.
Vi får bilder og oppdatering og guttene synes det er spennende med en jente på andre siden av verden, som er like gammel som dem men som har et helt annet utgangspunkt.
Ellers kan jeg anbefale denne barnebyen. Et tiltak som er fantastisk og som virkelig fungerer. Disse barna trenger også støtte og hjelp til tross for at de bor i Norge.
SOS barnebyer fokuserer på å hjelpe alle, både de som bor i barnebyen og de rundt, f.eks. får alle gå på skolen/plass i barnehagen osv.
Den i Norge er jo et unikt prosjekt sånn sett, da den vil fokusere på å ta inn søsken, dvs. unngå å splitte søskenpar som av en eller annen grunn ikke bor med foreldrene.
(Den norske er ikke bygget etter helt de samme prinsippene, den har ingen skole eller barnehage eller arbeidstreningssenter.)
Jeg har ingen erfaring med Plan, men er i alle fall fornøyd med det jeg har hørt om SOS Barnebyer (særlig det Ru sier om at de lager skoler som også barna i området rundt får gå på) og med min erfaring med dem. Fadderbarnet mitt er nær voksen nå, og jeg tenker å få et nytt når han flytter ut, og involvere Poden litt i det denne gangen.
Den er ikke videre unik, Ru, de har hatt barnebyer i Norden siden 60-tallet. :) Men det som er unikt er at dette er barnevernstiltak som faktisk virker.
Vi hadde også fadderbarn da jeg var liten også, men jeg husker ikke hvilken organisasjon det var gjennom. Husker derimot at jeg var litt skuffet over at det var en litt stor gutt og ikke en liten nusselig jente med store øyne og krøller. Jaja, det var mens jeg var ung og dum, siden har jeg absolutt utviklet et romslig hjerte for store gutter. :humre:
Men den er ikke bygget etter helt samme modellen som de gjør f.eks. i Angola.
Jeg liker ikke den der greien Plan har om at man kan sende presanger til "sitt" fadderbarn. Fint for dem som har faddere som bryr seg og sender ting, kjipt for dem som har faddere som bare gjør det for skattetrekket skyld (for å sette det på spissen). Det kan fort bli en skjevfordeling og et materalistisk jag som er helt unødvendig.
"Å være Plan-fadder er en personlig og virkningsfull måte å hjelpe barn til bedre liv. Som Plan-fadder er du fadder til ett barn som du får bilde av og kan ha kontakt med, men din hjelp går til å forbedre helse, utdanning og boforhold for hele lokalsamfunnet. Ditt fadderbidrag går ikke direkte til barnet, men til viktige prosjekter i barnets lokalsamfunn. På den måten hjelper vi ikke bare fadderbarnet, men alle gutter og jenter som bor der. "
Anbefaler SOS barnebyer. Jeg har hatt fadderbarn i Sør-Korea via dem siden studiedagene, og føler meg svært sikker på at pengene jeg betaler faktisk når fram til han. Jeg synes også at jeg får god tilbakemelding om hvordan det går med han.
Noe av det jeg har mest sans for ifbm. SOS barnebyer er at de legger vekt på at barna skal vokse opp i familier som tilsvarer gjennomsnittsfamilien i området barnebyen ligger. Det gjelder både antall barn, størrelse på hus, materielle goder (såfremt snittet ikke er ekstremt fattig, selvsagt), og ikke minst religion. Det betyr at barnebyer i sterkt religiøse områder med bare en religion oppdrar barna i denne religionen, mens det finnes andre barnebyer der barna kan ha ulike religioner - og andre igjen der religion ikke spiller noen sentral rolle. Jeg innbiller meg at dette gjør det lettere for barna å integreres i det ordinære samfunnet utenfor barnebyen når de blir voksne. Jeg liker oså at godene i barnebyen også er tilgjengelige for andre i nærområdet.
Jeg vet ikke om det fortsatt gjelder, men jeg hørte et program på radioen for et par år siden om de ulike hjelpeorganisasjonene og da sa de at SOS barnebyer var den organisasjonen som hadde lavest andel administrasjonskostnader av alle. Det synes jeg er et viktig poeng. :nemlig:
Det må da være av de store organisasjonene. Vi har fadderbarn gjennom Zulufadder. Der går alle pengene til barnet, ingen administrasjonskostnader. Det jobbes også for lokalsamfunnet selv om alle pengene som kommer inn gjennom fadderordningen går til barnet man er fadder for.
SOS har iallfall mindre adm.kostnad5 er enn Plan. :jupp:
En annen forskjell på Plan og SOS barnebyer er at Plan er mer prosjektbasert, slik at de f.eks kan være en plass i 5 år, og så er det helt borte fra det stedet. Barnebyene til SOS er alle langsiktige prosjekter.
Jeg har fadderbarn gjennom både Plan og SOS-barnebyer. Ei nydelig jente på fire år i Paraguay og en fire gammel gutt i Tunisia (som jeg ikke har fått bilde av enda).
Jeg har akkurat blitt fadder i SOS-barnebyer, så jeg kan ikke sammenligne. De virker veldig seriøse begge to. Jeg var fadder for en gutt i Vietnam før, og fikk ofte bilder, tegninger og oppdateringer om han, hans familie og hvordan Plan jobbet i lokalsamfunnet deres.
:nikker: Det at en organisasjon bruker mer penger på administrasjon enn en annen er ikke nødvendigvis en dårlig ting. Det kan f.eks. bety at de har bedre kontroll på hvor pengene er og hva de går til.
Vi er planfadder, jeg blir litt sjokkert når det reageres på gavesending (for å trekke fra på skatten liksom :knegg: , jaja)
Man kan toppen sende to gaver i året, de skal være på 15 gr eller mindre og må kjøpes i Planbutikken som drives av Sprell. Tingene er slikt som fargeblyanter, myggnetting, fotball o.l Mye der jeg tror også barna rundt mottager vil sette pris på.
Vi brevveksler med jenta vi har fått tildelt. I byen der hun bor jobber Plan med å bygge skole (De som bor i byen får underveis opplæring i diverse arbeid i forbindelse med skolen, muring, snekkerarbeide o.l), det jobbes også så de skal få en vannpost i byen og et legesenter. Ettersom jeg har fortsått trekker Plan seg mer eller mindre ut når dette fungerer som det skal, og da får vi et nytt fadderbarn.
Jeg vil tro en god del av gavene kommer mange til gode. For eksempel fotball, hoppetau og hoppestrikk. Dette bidrar jo til felles lek. Men selvfølgelig er nettopp Plan sin begrensning (kun 2 gaver pr. år) noe som vil unngå veldig skjevfordeling og misunnelse. Materalistisk jag klarer jeg liksom ikke helt å se for meg.
Jeg syns begge organisasjonene gjør bra arbeid. Plan er en nyere organisasjon, og ganske moderne i sine metoder, også for innsamling. De er proffere på å være "kommerse". Husk at administrasjonskostnader også innebærer innsamligskostnader. De bruker mer penger for å skaffe penger, men så skaffer de mye penger også. :)
Men personlig er jeg veldig glad i SOS barnebyer. Den norske innsamlingsorganisasjonen er veldig godt drevet (de er en "stjerne" i SOS barnebyer internasjonalt). Jeg liker helheten i konseptet deres - at de tar tak i barn fra de mister sine omsorgspersoner til de er voksne, utdannet og klarer seg selv. Ja, også etter det har de en familie, noen å reise til med eksamensresultater, å invitere i bryllupet sitt. Tanter og onkler og fetter og kusiner og bestemor til barna sine.
I tillegg gjør de mye bra samfunnsarbeid. HIV-forebygging, skoler, ungdomsarbeid.
Det er en dyr modell. Plan hjelper nok flere mennesker per krone. Men for meg blir det et "tynnere lag" med hjelp, hvis dere forstår hva jeg mener.
Er du en av de som rekker ute en hånd for å hjelpe mennesker som trenger det? Enten det er gjennom en organisasjon, eller det er på egenhånd i hverdagen - er du en av de som ser at mange bekker små blir en stor elv - sett ditt håndavtrykk her og bli med å inspirere andre til å bidra! Klarer vi 1000? Last opp bilde av ditt håndavtrykk: i sanden, i snøen, med farge eller bare rett og slett et bilde av hånden din...
Dette er en kampanje jeg sier nei takk til å følge. Det går ikke fram hvem som har startet den, og jeg synes formålet virker ullent.
Håndavtrykk er et privat initiativ for å samle bistandsytere og omsorgsmennesker i Norge på ett sted, og for å skape et samfunn for medmennesker med engasjement. Siden vil kommuniserer nøkkeltall og nøkkelprosjekter i det norske samfunnet, samt enkle regnestykker som setter bistand i perspektiv. Etterhvert vil vi se om vi sammen klarer å støtte opp enkelte små prosjekter som er gjennomførbare, som vil bli tett kommunisert og fulgt opp underveis.
Det ser ut som om pengeinnsamling er målet på sikt. Da støtter jeg heller de store organisasjonene som vet hva de driver med.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.