Jeg lurer på om jeg er den eneste som ikke kunne funnet på å strikke så mye som et sjerf engang og som fortsatt, i en alder av 31, sender alt som skal sys og fikses til mamma. :flau:
Jeg KAN strikke faktisk (siden jeg ble tvunget til det på vidregående) og jeg har en symaskin jeg har arvet etter eller annet sted som jeg ikke kan bruke overhodet.
Sånne greier er rett og slett for tidkrevende i forhold til resultatet (dyrt med garn og usigelig kjedelig og langtekkelig å lage, så kjøper heller siden motivasjonen er på bånn).
Er det sånn at de fleste kvinner med barn strikker og/eller syr?
Må vel ha en poll her ja.
Menn kan også svare.. syntes dette forumet burde ha et litt mer PK navn egentlig.
Jeg strikker og hekler litt - begynte lenge før jeg fikk barn. Sying overlater jeg til naboen når det er krise. Hun har ett barn mer enn meg, så hun er nok bedre kvalifisert.
Jeg kan ikke sy eller strikke, ikke hekle heller selvsagt. Jeg har ikke prøvd det siden jeg gikk på barneskolen (da jeg ble tvunget til å drive med den slags), og jeg har absolutt aldri hatt noe ønske om å kunne det siden heller.
Jeg strikker, men forsøk på å sy ender bare opp med mye banning.
Da min eldste var liten var det nesten nødvendig å strikke (eller å kjenne noen som gjorde det), for det var så godt som umulig å kjøpe ullbukser. Nå ser jeg at det har forandret seg, og jeg strikker fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg føler at jeg må for å utstyre barna godt nok.
Jeg begynte å strikke i en alder av 32, så det er aldri for seint. Begynte med dukkeklær, så babyklær og nå strikker jeg mest til meg selv.
Symaskin har jeg, men den er sjelden i bruk. Har ikke fått tid til å sette meg skikkelig inn i det sygreiene.
Jeg strikker. Jeg gjør det som en aktivitet nr 2, altså hvis det som foregår ellers er for kjedelig. Det begynte for alvor på forelesninger, det kunne nemlig være drepende kjedelig til tider. Nå gjør jeg det mest mens jeg ser på tv.
Jeg følger deg et stykke på veien, men du får ikke selskap av meg helt ut, ser jeg. :fnise: Jeg er helt elendig på alt som har med håndarbeid å gjøre - og det samme er mamma, så det nytter ikke å sende det til henne.
Jeg kan legge opp bukser og sånt for hånd, men har blitt stadig mer ivrig på å levere det til skredder. :sparke:
Jeg strikker, det er kjempegøy! Jeg kunne overhodet ikke strikke for et halvt år siden, ikke i det HELE tatt. Men jeg ble lært opp av svigermor og krystallklart, og nå har jeg strikket både babybukse og luer. Elsker det. :D
Jeg strikker og syr.
Dessverre blir det ikke så mye tid til dette p.g.a. jobb , men har store planer om å sy litt etter jul.
Skal også strikke Marius genser til min kjære.
Jeg kan både strikke, hekle og brodere. Jeg kunne i hvert fall, det er maaaange år siden jeg sist drev på med slikt. Det er jo så fordømrande kjedelig. Det går sakte, veldig sakte. Jeg er utålmodig og vil ha ting ferdig kjapt, derfor liker jeg å sy på symaskin. Da kan jeg trøkke pedalen i bånn og sy sømmer i en rasende fart. Resultatene blir jo deretter, selvsagt. Det jeg syr ser ok ut, hvis man ikke ser på vranga. Jada.
Jeg lærte å strikke da jeg var 5 år, og heklet da jeg var 15 år.
Hadde et lite opphold da guttungen ble født, ellers har dette vært min store hobby i mange år.
Jeg strikker og syr. Når jeg gidder å finne det frem.
Jeg kan bare hekle små blomster og floker, og brodere er bare ikke for meg. Jeg KAN, men jeg fomler sånn at det er bedre å gi slikt til svigermor.
:glis:
Jeg strikker, hekler, syr og broderer. Alt dette gjorde jeg også før jeg fikk barn. Broderingen avtok, men symaskinsaktiviteten tok seg opp da jeg fikk ny maskin for noen år siden.
Nå er krisen at jeg ikke kan strikke eller hekle på grunn av kronisk senebetennelse. Det er så mye jeg har lyst på, og så mye vesla trenger. Ikke alt som egner seg å sy...
Jeg er god på hekling. Lite strikk og sying. Jeg har en veldig fin symaskin, så der er det latskap som spiller en rolle. Jeg kan strikke, men ikke etter oppskrifter.
Jeg strikker. Har kjøpt symaskin også, men den brukes veldig lite (selv om jeg har store planer om å få laget vognpose i løpet av jula).
Strikking er rekreasjon for meg. Jeg strikker ikke etter mønster, bare striper, for da kan jeg se på tv samtidig. Jeg trenger ikke så på strikketøyet.
Og så må jeg si at jeg er ganske stolt over å sende ungene i barnehagen i hjemmestrikket ulltøy. Jeg synes det er litt ekstra kos. Jeg strikker veldig jevnt, så personalet i barnehagen hadde hatt lange diskusjoner om det var maskinstrikket eller ikke, og jeg har blitt spurt om å strikke på bestilling (men det gidder jeg virkelig ikke).
Jeg er foreløpig på skjerf-stadiet når det gjelder strikking, men har lyst til å prøve meg på noe litt mer utfordrende. En gang i fremtiden skal jeg lære meg å sy, er planen.
Jeg strikket litt i min ungdom, men når eldstemann kom og ba meg legge opp masker for han her om dagen oppdaget at jeg ikke husker hvordan det gjøres og måtte sende han bort til farmoren sin. :o
Han derimot strikket seg pannebånd/ørevarmere på en kveld OG monterte den. (Var en stolt mor som sperret opp øynene når han var klar til å gå på skolen i hjemmestrikket ja.)
Jeg syr såpass at jeg imponerer svigermor, men det er mer for at jeg MÅ enn at jeg vil.
Jeg og sendte alt til mamma (som var flink med alt av håndarbeid), men etter hun døde måtte jeg plutselig klare meg selv.
Og siden jeg har liftgardiner på vinduer som ikke er i nærheten av standardmål har jeg måtte sy selv når jeg vil ha nye gardiner (og det skjer jo titt og ofte. :o )
Min mormor prøvde å lære meg å hekle opp til flere ganger, men det ble aldri noen suksess.
Brodere derimot har jeg gjort en del av.
Jeg er glad i å strikke, men av en eller annen grunn får jeg vondt i hendene og oppover senene mot albuene når jeg gjør det, så jeg strikker ikke så mye lenger.
Jeg har nettopp vært på sykurs, og skal på et nytt i januar, så nå lærer jeg meg å sy med liv og lyst, og koser meg masse med det.
Begynte å sy for to år siden, i permisjon. Syr enda, det er gøy. Begynte å hekle for et år siden (oppgraderte symaskinen, så den er så tung at den må bo i kjelleren, trengte en mer mobil aktivitet). Har akkurat begynt å strikke, men det ser ut til at heklingen har forberedt meg på strikking, så i følge min mor (som VIRKELIG kan å strikke) strikker jeg visst utrolig gjevnt. Vi får se når mitt første større prosjekt er ferdig:nemlig:
Jeg strikker og hekler endel ja.
Symaskinen støver ned i boden og dras bare fram når gardiner skal legges opp. Skulle ønske jeg kunne sy noe matnytting på maskinen.
Sy i knapper, legge opp bukser osv er det mannen som gjør.
Dengang da jeg gikk et år på strikkelinja (les: aktivitør), så sa de også at jeg var veldig flink til det meste. Jeg strikket jevnt og jeg quiltet veldig fint. Motivasjonen ble dessverre ikke noe bedre. Tvert i mot. :o
Skulle ønske jeg likte gjøre sånt jeg, men det tar bare for mye tid altså.
Jeg har strikket 6-7 blånisseluer og to blånissegensere for noen år siden, men mer enn det får jeg nok ikke til. Liker ikke håndarbeid, og gir opp fort hvis jeg møter motgang.
Jeg har forresten sydd et par babyluer, solhatter og suttesnorer + en mei tai. Det var ganske enkelt, men jeg vet ikke om jeg gjorde det helt rett.
Jeg har ikke symaskin, og kan ikke sy, prøvde så vidt symaskina da jeg gikk på ungdomskolen. Min søster har sydd det jeg har trengt, gardiner og sånt.
Strikke, tja, jeg kan da strikke skjerf, og har strikket en sokk og en halv barnejakke en gang i tiden :knegg: Pappa har strikket en del til oss, på en strikkemaskin som er minst 50 år gammel.
Jeg kan vel, men gjør det veldig sjelden. Jeg syr hvis jeg må (speidermerker, ødelagt tøy etc), men har enda ikke funnet noen anledning hvor jeg må kunne strikke. Jeg synes det er dumt at jeg ikke har tålmodighet eller interesse for dette, for jeg ser jo hvor mye fantastisk andre tryller frem.
Jeg kan skilte med et år på husflidskole, og kan både sy, hekle og strikke. Liker best å hekle og å sy, er ikke så hekta på strikking. Men jeg gjør det altfor lite. Tidligere, mens jeg var student, sydde jeg mye av klærne mine selv, men nå lønner det seg sjelden. Jeg syr når det er noe spesielt jeg trenger, eller noen ønsker seg noe spesielt. Dåpskjoler, barnebunader, og gaver generelt når jeg en sjelden gang får ånden over meg.
Har enorme mengder stoff liggende, og har gitt meg selv stoffkjøpeforbud fram til jeg har fått sydd unna en del av stoffene.
Strikke har jeg gjort siden jeg var 7, og har strikket enormt mye. Har også et år med tekstilforming der jeg lærte mye forskjellig innen håndarbeid. Jeg har også sydd endel klær, barnebunader og andre barneklær, kjoler osv.
Men det har blitt mye mindre av alt sånt de siste årene. Synd, for jeg liker det egentlig veldig godt.
Jeg strikker. Og elsker det!
Liker også å brodere, men det er så lite av det som kan brukes syns jeg, så det blir lite av det.
Men jeg strikker masse.
Er straks ferdig med en jakke i kunststrikk til meg selv, og holder nå på med babypledd :)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
