Den som ser filmen om Max Manus kan muligens komme til å få et galt bilde av hvordan det var i Norge under krigen. Nå er egentlig ikke det så farlig, siden det er så lenge siden at 2. verdenskrig startet på sin ferd ut av historiebøkenes smule farvann. Ikke desto mindre kan det være verd å huske på at det var stort sett alle andre steder enn der hvor Max Manus, Kjakan Sønsteby og de andre i Oslo-gjengen oppholdt seg, at landet var i krig.
Nå er det opp til pengemakten å definere hvordan vi kollektivt skal minnes våre forfedre. Jeg er redd for at det blir som med makt ellers, den har en lei tendens til å samle seg. Norsk Film hadde makt til å sette filmen om Max Manus ut i livet, og brukte nesten 20 millioner kroner på foretagendet.
Filmen er flott og den gir sikkert er noen lunde rett bilde av Max Manus og resten av Oslo-gjengen som bedrev det som urbanisten Erling Fossen omtaler som "vellykkede guttestreker". Jeg håper Norsk Film finner mulighet til å støtte flere av de andre manusene som foreligger, og ikke bare Max Manus´.
Finanskrisen er over oss og vi søker etter andre helter enn dem som florerer rundt meglerbordene på dagtid og flanerer champagnebordene på kveldstid. Våre besteforeldre er stort sett vandret heden, og med dem vårt personlige minne om krigen som tok så mye.
La det være sagt at Norge ikke var klar til krig. 800 tyskere massjerte opp Karl Johan uten motstand. Tromsøoppvokste Halvdan Koht (Ap), en av landets største historikere gjennom tidene, var en skandale som utenriksminiser i Nygaardsvolds (Ap) regjering. Han var en av "gutta" bak det brukne geværs politikk. Han ville ikke ha noe av noen mobilisering, og det endte med at regjeringen la beina på nakken ut av hovedstaden. Norge var falt, trodde man i all sin enfoldighet i hovedstadens maktkorridorer. Disse var på denne tiden godt infiltrert av landets største advokatslekter, som mange tok overgang til Quisling.
Kongen kom etter, men hverken han eller stortingspresident C.J. Hambro (H), var så lysten på opplegget som regjeringen. Kongen ble nektet adgang til tyskvennlige Sverige, noen han aldri glemte. Dengang kronprins Olav forsøkte seg i 1940, aldri igjen. Ingen gjorde motstand mot tyskerne, uansett hvor regjeringen prøvde. Først da den kom til indre-Troms og Tromsø, ble fikk den offisielle Norge noen form for beskyttelse mot okkupasjonsmakten som rullet opp gjennom hele Østlandet som de hadde gjort det med Danmark og de ikke trengte å gjøre med Sverige.
Kongen og kronprinsen var to uker i indre Troms. Det sies at det fremdeles går levende beviser på det rundt om i området.
General Carl Gustav Fleischer var sjef for stridskreftene i Nord-Norge og fikk beskjed om regjeringens redselsfulle tafatthet 8. april 1940. General Otto Ruge stakk fra Oslo til Elverum før han stilte opp troppene i et veikryss. På det viset fikk han om ikke annet politikerne til å innse at de burde stikke i stedet for å forhandle med tyskerne. Ruge fant ikke tid til å gi ordre til sjefen i nord, han hadde nok med veikrysset sitt. Trønderen Fleischer var ikke mer tungnem enn at han mobilserte hele landsdelen.
Flesicher tok med seg 6. divisjonen fra Harstad. Altabataljonen kom de seksti milene til fots. Det var trøndere med, som var på eksersis i nord. Tyskerne forsøkte seg på Narvik, men gikk på krigens første tap. General Fleischer, håpløst utmannet og med elendig utstyr, holdt ut mot en tifold større hær i to måneder. Tyskerne fikk inn tropper fra Sverige, fritt og franko levert på LKABs jernbane til Narvik.
Fleischer var lenge den eneste norske generalen som hadde ført sine tropper i strid, og lenge den allierte generalen med seier over en seiersrik tysk arme.
Han holdt 17. maitale 1940 i Tromsø, som var nasjonens hovedstad i tre uker, og den falt regjeringen tungt for brystet. Han talte om en nasjon som hentet sine krefter i regionene og om at regjeringen burde bli i landet og kjempe videre hjemmefra. Redaktør Jaklin i Nordlys ga generalen godt med omtanke i lederen dagen etter. Regjeringen likte ikke talen, og tok Fleischer med seg til London. HMS "Devonshire" viste Tromsø og Norge akterstavnen 8. juni 1940.
Deretter rådet det fred i landet, vi var okkupert av verdens største hær. De hadde til slutt 400.000 mann i landet. 40.000 mann kun i Skibotn, et sted rundt 10 mil ut av Tromsø. Det bor og bodde omlag 400 stykker på stedet.
Motstandsguppene var mange, og aksjonene enda flere. De fleste historikerne er enige i at det er tre faktorer som har vært viktig i motstandskampen. Etterretning, krigseilerne og senkingen av Tirpitz. Dette var det sørlendinger, vestlendinger, trøndere og nordlendinger som for det meste holdt på med.
Det er mitt håp at pengemakten tar en kikk utenfor Oslo, om de skal finne gode historier å fortelle fra krigens dager. Der er det godt med materiale, og ovenikjøpet flere tragedier. Eller hvordan lukter det at mens det knapt falt en bombe på Østlandet, så regnet de ellers i landet?
Alle mennesker i Finnmark fikk pistolmunningen i ansiktet og ble bedt om å dra hjemmefra, mens de så at tyskerne satte fyr på hele fylket. Kirken i Alta er av de få bygninger som sto igjen. Bode ble jevnet med jorden, Narvik så ikke ut, og i Lofoten foregikk det uhyrligheter som få ønsker å høre om.
Fleischer da? Nei, regjeringen, nå i London, utnevnte ham til sjef for en kaserne i Canada. Ingen i forsvaret ønsket å ta jobben som forsvarssjef, den var jo trønderhelten fra Nord-Norges´ stilling. Til slutt fant de en major på en ambassade i Helsingfors. majoren spratt opp i gradene og overtok det brukne geværs regjerings forsvarspolitikk. Hjemme led folket, krigsseilerne fra vestlandet og sørlandet berget dem.
Han tok sitt liv 19. desember 1942. Han var en Norsk krigshelt som heldigvis ikke fikk oppleve at hans bataljoner aldri skulle få medaljer for sin innsats. Krigsseilerne fikk samme endelikt. Regjeringen kom hverken i generalens, soldatenes eller seilernes begravelser.
Medaljene stakk Oslo-gutta av med. Nå forsøker de å stikke av med historien også.
Jeg har lest. Jeg skal komme tilbake med en kommentar, for akkurat nå vet ikke helt hva jeg skal skrive ... :gruble:
(Jeg er vokst opp med historier om Max Manus og lærte allerede i ung alder at gevær kan man skjule ved å ta tau i dem og gå på loftet og senke dem ned mellom kledningen og veggen. Og med røverhistorier om hva_det_nå_enn_var de holdt på med på Voss. Og med en morfar som drepte en tysker - for å overleve, og som vel aldri satt et ord om det.)
Dette ble for mye såret nordlending-resten av landet mot Oslo-prat for min del.
Hva vil du fram til? At det er andre helter som det burde bli laget film om før Max Manus? At det kun var guttestreker og at den virkelige kampen og krigen foregikk andre steder enn på Østlandet? Ja, det gikk veldig hardt utover Nord-Norge, og det er selvfølgelig at andre "helter" som ikke burde glemmes. Men jeg synes da filmen uansett har sin verdi, og du skal heller ikke glemme at det foregikk mye motstandskamp i Oslo-traktene/resten av Østlandet også.
Neida, vi er ikke såret i nord. Tviler på at de er såret i sør heller, eller i vest, i midten, eller andre steder. Det bare handler om at vi trenger flere stemmer enn de som utelukkende er konsentrert rundt hovedstaden.
Jeg gjør min lille protest mot tanken om å konsentrere alt rundt Oslo, som det sterkt tas til ordet for. Det er andre manus som har fått nei, og jeg mener det er litt av samme tanken bak det nå, som det har vært før.
I likhet med Tor Jonsson får jeg en emmen smak i munnen når det skal bygges bautasteiner over motstandsfolk under krigen. Ikke fordi innsatsen ikke skal berømmes, men fordi jeg vet at historien skrives av vinnere. Det blir så lett en kontrast mellom "de gode" og "de onde".
Bergenser og professor i retorikk Georg Johannesen fant i sin tid grunn til å presisere at "Jeg regner ikke Oslo som Norge". (Dagbladet 1998), fra Sitater, 2006.;)
Alle historikere har vel omtalt kronikken til Erling Fossen som bare vas?
Jeg synes det er bra at noen stemmer kommer frem. :) Gjerne flere også. Jeg tror nok at vi som er nordfra må innse at en fjerdedel av Norges befolkning bor i Oslo og at derfor mye blir sentrert rundt Oslo. Jeg tror ikke det kommer noe godt ut av det at folk fra andre plasser (nord, sør, midt på eller vestfra) klager og syter hver gang noe blir plassert i Oslo. Når det er sagt er vel "Ni liv" en film om krigen og nordfra, så all historien har de vel ikke tatt?
Og det er ganske mange bergensere som på et eller annet tidspunkt har sagt at de ikke er fra Norge, men fra Bergen. :knegg:
Det er fascinerende hvordan alt som skjer i Oslo er landsdekkende, mens det som skjer i resten av landet er lokalnyheter.
Se f.eks. på da det var Giardia-utbrudd i Bergen. Slåes selvsagt stort opp i Bergen, minimalt på riksdekkende tv/avis.
Noen år senere er det mistanke om Giardia i Oslo. Det slås enormt opp og ekstra nyhetssending og i det hele tatt.
Jada, før jeg får alle østlendingene på nakken: Det er flere folk der borte og det er hovedstad, men likevel ...
Han har skrevet et dikt som jeg synes klinger så vakkert.
[color=#000000][/color]
[LEFT]TIL EIN NAMNLAUS
Kven skal eg takke for alt eg fekk sjå
sola gå under og berga bli blå?
Kven skal eg takke for all denne æra
i dette å gå her og vera og vera?[/LEFT]
[LEFT]Kven skal eg takke for det eg fekk li
så gleda fekk grunn å røte seg i?
Skogen har gøymt meg og jord har eg femnt,
men kven eg skal takke har ingen nemnt.[/LEFT]
[LEFT]Kven er du, gjevar? Kvi teier du still?
Di ordløyse fører ein vantru vill.
Du namnlause gjevar, eg får ikkje fred
før eg kan takke for alt som laut skje……[/LEFT] Utdrag av Tor Jonssons dikt
Fargo har selvfølgelig rett i at det var ikke akkurat i Oslo folk fikk kjenne krigen på kroppen.
Her snakker vi om historiske fakta - og beskyldninger om såre, nordnorske følelser var da mildt sagt en besynderlig reksjon?
På de 60 årene som er gått etter krigen har vi altså fått 2 filmer om motstandsfolkene, først Heroes of Telemark, og nå Max Manus. Jeg kan ikke si at jeg føler at vi er blitt overøst over filmer om dette temaet.
Jeg synes ikke samfunnet vårt blir dårligere av å dyrke disse menneskene som gjorde en innsats under krigen, med fare for sine egne liv. Men det betyr ikke at det ikke finnes mange andre historier som er verdt å fortelle.
Min far var motstandsmann, og aktiv i sin tid i Oslo, når han flyttet tilbakeTrondheim ble han bedt (anmodet eller fikk ordre) om ikke å fortsette her. For det var for gjennomsiktig, og Rinnan og hans folk for dyktige. Det var motstandsfolk her også, men det på langt nær som på østlandet. Det var vanskeligere å gjemme seg her.
Mine kilder er ikke historikere, men motstandsfolk i familie og omgangskrets. Flere som tilbragte år i fangenskap. En av de største "motstandsheltene" her i byen var en 17 år gammel gutt, som skaffet informasjon som var ekstremt verdifull, men reddet livet ved ren og skjer flaks og endte opp i England. Gutten endte senere opp som politiker.
Giardiautbruddet i Bergen ble da dekket i riksdekkende aviser. Jeg bor i Oslo, og fikk med meg hva som skjedde i Bergen både i aviser og på fjernsyn.:nemlig:
Jeg hadde blitt mer utfordret om det lå noe mer enn en følelse bak argumentet. Dette ble med veldig mye respekt å melde for Lykken, noe enkelt.
Jeg forstår jo at Østlendinger, og da spesielt de fra Akershus og Oslo blir provosert, men sannheten er nå en gang at mens de spilte radiooverført fotball med tyskerne så var det krig i nord.
Det må gå an å møte resten av landet med noe annet enn at "nå syter dere". Jeg sier ikke at det ikke fantes motstandsfolk rundt om i hele landet. Det jeg sier er at krigen var andre steder enn i Oslo. Krigens redsler er noe helt annet enn å sveive en ulovlig presse i en kjeller.
Til dem derfra som har en gammelonkel som var motstandsmann: Du vil ikke finne en eneste familie fra Finnmak som ikke fikk sitt hjem ødelagt av den brente jords taktikk. Du vil likeledes ikke finne en eneste familie i Troms og delvis Nordland, som ikke fikk tvangsinternert finnmarksfamilier i sitt hjem. Alle, absolutt alle, ble merket av krigen på en måte som ikke forstås i hovedstaden.
I de aller fleste hus, som altså ikke var brent, bodde det tyskere i husets beste avdeling, så bodde de opprinnelige i kjelleren sammen med de tvangsinternerte fra Finnmark.
I dag, to generasjoner senere, ligger Finnmark fremdeles delvis i ruiner. Hammerfest var før krigen en av landets vakreste byer, et velstående samfunn.
Du vil knapt finne en familie på sør- og vestlandet som ikke sendte sine kjæreste verdier til Shetland i skytteltrafikk. De satset sine båter og menn på et foretagende som i ettertid ikke er blitt påaktet på en måte som det burde.
Krigsseilerne da, de som ga oss "Look to Norway"? Over 1.000 av dem døde i strid, de var med på hver eneste allierte operasjon, men fikk ikke oppreisning. Dem om overlevde fikk heller ikke krigspensjon.
Selv sitter jeg nå 10 kilometer utenfor sentrum av landsdelshovedstaden i nord. Ubåtnettet ligger i fjæra, og jeg ser over til der hvor Tirpitz ble bombet - noe som var en avgjørende vending i krigens gang. Selvfølgelig har også jeg folk i familien min som både var soldater, motstandsfolk, som ble skutt og som mistet verdier i krigen. Det gjør meg på ingen måte unik.
Til filmen. Joda, vi har filmen om Jan Baalsrud. Det var en god film, og den måtte komme. Hans flukt, faktisk via en overnatting på vår families hytte, er en episk historie som ble filmet for 51 år siden. Forøvrig omhandler filmen en østlending som blir forrådt av nordlendinger - som filmen behørig får fram.
Jeg tror at så lenge Oslo ser på resten av landet som sine kolonier, og omtaler stemmer derfra som "syting og klaging", så vil vi ha en konflikt gående i dette landet. Og etterhvert som det økonomiske tyngdepunktet stadig flyttes ut av hovedstaden, så vil dette bare forsterke seg.
Fargo, du skriver så godt. Dette er en del av historien som sjeldent er fremme i dagen. Tror nok aldri folk fra Oslo vil skjønne hva som egentlig foregikk nordpå under krigen. Takk for at du opplyser oss!
Jeg har ikke sett filmen, og er heller ikke sterk i hsitorie, men filmen gir seg vel ikke ut for å fortelle en om Norge i krig, men snarere noen av de som var i motstandsbevegelsen.
Jeg vet ikke hvilke motstandsaksjoner som ev foregikk rundt i Norge, men jeg antar at den tyske ledelsen satt sentralt på østlandet og at mye av det strategiske skjedde der, dvs strategiske tyske personer og nordmenn som var på tyskerenes side (eks Quisling). Det er vel også derfor naturlig at det var en aktiv motstandsbevegelse her.
Jeg tror de fleste vet at Nord-norge led hardt, og det ble mange ofre for krigen i den landsdelen, så det kunne være relevant med en film som beskrev de menneskelige lidelsene som fant sted, og hvordan det har påvirket landsdelen etterpå, men det blir liksom en helt annen film.
Så vidt jeg vet ble nord-norge i stor grad bombet fra luften og vannet, noe som kanskje gjør det mindre relevant med strategisk aksjoner i det området?
Det er jo julaften, og jeg skal ikke dra denne veldig langt. Jeg er enig i mye av dem som skrives forøvrig i denne innlegget, og vil vel egentlig bare opplyse om at det egentlig ikke foregikk så mye strategisk for krigens gang i Oslo. Det er det som er ponget mitt. Tyskerne ville ha fisk, hvalolje og ikke minst stål. Oslo hadde ingen av delene. Resten av landet hadde rikelig.
Det var ingen stor motstandsbevegelse i Oslo, men dem som var med har jaggu fått berettet om sin kamp i ettertid. Klart vi som nasjon er stolte over samlet innsats under krigen, det skulle da bare mangle - selv om vi vel må innrømme at hovedstaden falt litt for raskt og enkelt til at ettertiden helt skulle la være å undersøke hva som egentlig skjedde.
Er det kanskje på sin plass å nevne Håkon Kyllingmark og Sepals operasjonen. Kyllingmark var leder av Mil.Org i nordland og måtte flykte til Sverige. Han ledet Sepals operasjonen som innebar at man fikk etterretningsbaser på svensk jord.
Det er veldig riktig som Fargo prøver å få frem at det ikke er surmagede folk nordfra som vil ha oppmerksomhet eller er sutrete. Et stort stykke krigshistore er glemt og oversett.
Vel bombet fra luften og fra sjøen, brent ned etter hvert som stridsvognene rullet nedover finnmarken men var det annerledes i Oslo mener du? Forutenom den brente jords taktikk vil jeg nå påstå at selv Oslo bare ble bombet fra luften og vannet, så hvor strategisk viktig eller uviktig det gjør Nord Norge og Finnmark skjønner jeg ikke.
Men jeg antar at det satt en del tysk ledelse i Oslo? Det var det jeg tenkte på.
Kyllingmark er vel et eksempel på leder av strategiske operasjoner, med det mener jeg operasjoner som ikke nødvendigvis skjedde på slagmarken, men som gikk mer på å organisere motstanden i "fronten", i det eksempelet fra Sverige.
Altså jeg mener at motstandere ikke alltid vil være å finne i fronten/slagmarken ved en krig, men der de strategisk får gjort mest
Nå var en av hans oppgaver å bygge opp en motstandsbevegelse i Nord Norge, dette var grunnen til at han måtte flykte. Det er etter hans flukt at han leder Sepals operasjonen.
Det var mange motstandsfolk som kjempet ved fronten nordpå men som fremdeles ikke blir nevnt i samme setning som Kjakan og Max. Jeg tror det er viktig at man nyanserer bildet langt mer og viser frem det som ikke hadde med det sentrale Østlandet å gjøre.
Og siden min manns bestefar var sjefsbibliotekar i Narvik fra 50-tallet og ut leveårene sine, og det var ham som samlet inn bøkene til krigsminnemuseumet i Narvik, og min kjære har arvet arkivarsinnet til bestefaren sin, så blir jeg tuta ørene fulle av Narvik og krigen.
Noen av mine slektninger er representert ved det museet i form av diverse saker og ting. Narvik og krigen er interessant som tema, heldige Inagh som aldri vil få nok. :knegg:
Jeg synes fortsatt det høres ut som syting. "Vi er glemt og alle i Oslo skjønner ingenting, og alt skal foregå der". Synes dere det er rart at hovedpunktene for mye foregår i en hovedstad i et land? Eller rundt de største byene, i den landsdelen det bor flest folk?
Jeg og min familie er fra osloområdet, og selvfølgelig har vi som mange andre, motstandsfolk og folk som måtte flykte til Sverige, i familien. Jeg har hørt en god del fra min bestefar, også den rå behandlingen av tyskertøser og andre tyskvennlige folk rett etterpå. Jeg har også, til tross for at jeg ikke er fra annen del av landet, fått med meg det som foregikk i Nord-Norge, jeg har fått min dose av krigsbøker, dog har jeg mest forlest meg på overlevendes fortellinger fra konsentrasjonsleire. Svigerfamilien min fra Lofoten hadde folk fra Finnmark boende under krigen, jeg har fått høre litt om det. Jeg forstår ikke at det er en motsetning at det lages en film om de mest markante sabotasjefolkene under krigen, og det at man kan se helhetsbildet om krigen her i landet. Jeg ser alle sidene, og håper at det kommer flere filmer.
Jeg vil anta at de som ble tatt for å sveive ulovlige presser i kjelleren fikk oppleve krigsens redsler bra på kroppen de med. Jeg vil anta at familiene til de som satt på Grini og/eller ble sendt til konsentrasjonsleire også fikk føle krigens redsler på kroppen.
Må nødvendigvis hus og hjem brenne ned for at man skal ha det vondt?
Nå var det Narvik som var et av de viktigste målene på grunn av jernbanen. Okkupasjonsmakten var rimelig avhengig av infrstruktur i sitt angrep.
Det at det lages film er vel og bra, men som Fargo påpeker blir fokuset alt for ensartet og lite nyansert. Det er mange motstandsfolk som ikke er nevnt og som gjorde en minst like stor innsats. Han jeg har forsøkt å dra frem bidro sterkt til at disse sabotasjeaksjonene fant sted i det hele tatt. Som sjef for etterretnings og sabotasjeavdelingen var han meget sentral fra -43 og frem til frigjøringen.
Selvsagt ikke, men det Fargo har forsøkt å presisere (slik jeg har forstått det) er at fokuset er alt for ensidig, det var uten tvil nord i landet menneskene fikk kjenne det verst på kroppen. Det var aktive motstandsfolk også her, de gjorde en stor innsats for landet vårt men blir ikke nevnt sammen med disse kjente Osloguttene i motstandsbevegelsen.
Jeg er vokst opp med historier fra krigen. I min mors hjem måtte de huse tyskere. De hadde så stor gård at tyskerne hadde et slags hovedkvarter der. Selv måtte mine besteforeldre bo på to rom på loftet med sine fire barn. De måtte gå og se på overfloden av mat som "tyskerten" hadde lagret hos dem, i deres stabbur. Mine onkler var i tenårene under krigen, og stjal pølser og spiste i smug. Hadde de blitt tatt hadde det ikke vært noen kjære mor, etter det jeg forstår.
Og i nabogården overnattet det folk som var på flukt over grensen til Sverige.
Sånn var det i mammas barndomshjem. "Tyskerten" fikk oppvartning og bopel mens far i huset smuglet folk og utstyr over grensen og rundt om til motstandsbevegelsen.
Husker fortellinger om den lille motstanden, sokker med istrikket kvist og kvast av dårlig kardet ull. Om suppe og grøt med ekle saker i og ikke minst når veden ble overspørytet av vann (da frøys "tyskerten" da) selv kledde de på seg i den trekkfulle kårstua.
Jeg synes fremdeles Lykken, som jeg har all mulig respekt for, bedriver en nokså forutsigbar argumentasjon langs linjen "alle syter". Jeg sier ikke "alt" eller "ingen ting" - som Lykken forsøker å få fram. Det jeg ber om er en litt mer ydmyk holdning til resten av landet.
Jeg forsøker en gang til. Det foregikk ingen "hovedpunkt" i hovedstaden i 1940. Det som skjedde var at utenriksministeren spaserte fra Lysaker til jobb, dagen da tyskerne passerte Drøbak og tok landet med 800 soldater.
Det skjedde heller ingen ting rundt de største byene i "landsdelen (der) det bor flest folk". De gav seg ende over, alle mann - med unntak av en tøffing på et fort, som fikk slengt av gårde noen skikkelige granater. (I parantes bemerket, det bor fremdeles flere i dette landet utenfor det sentrale østlandet).
Forøvrig mener nå jeg at det er mange i hovedstaden som forstår veldig mye. Men, mange av dem ser ikke veldig langt ut av hovedstaden. Og da handler det om det meste,, egentlig. Det er dumt, fordi det foregår faktisk ting "på bygda" og andre steder som det halvveis er blitt PK her på forumet å rakke ned på.
Jeg gleder meg eksemplvis til filmen "Jernanger" kommer på kino, etter at den har hatt verdenspremiere 14. januar 2009. Dette er en film som svært få i landets sentrale filmmiljø ønsket skulle lages. Så får vi se da, hva "utenforlandet" har fått til. Dette er dog ingen krigsfilm, men det er "samme soga" med hensyn på involveringen.
Produsenten, Maria Ekerhovd, hentet nesten alt av penger i Stavanger til Pål Jackmans film nummer 2 (Detektor var den første). Heldigvis taler vi om landets oljehovedstad, og det hjalp godt på da filmfiffen i Oslo så en annen vei.
Dette er en ganske kraftig påstand, og bidrar vel ikke akkurat til noen nedtrapping av konflikt. Kanskje du skulle ta ditt eget råd?
Jeg er født og oppvokst i Oslo, men min mor er vokst opp i Troms og følte krigen på kroppen. Hun har fortalt mange historier som har gjort sterk inntrykk. Hvordan de smuglet mat til magre russerfanger, hvor lite mat de selv hadde fordi tyskerne tok mat og kua fra hennes mor, som var enke. Hvordan de eldre brødrene hennes ble banket opp av tyskerne, hvordan de fikk beskjed om å evakuere husene sine fordi alt skulle brennes. De ble sendt på flukt sørover i en liten båt, og ble gang på gang sendt videre fra småstedene nedover kysten - de lot dem ikke engang gå i land.
Jeg er rett og slett drittlei sånne påstander om Oslofolk, det er urettferdig og lite begrunnet, og jeg lurer egentlig på hvor du tar det fra? Med all respekt å melde. ;)
Ja, huff, eksempelvis blodveien i Skibotn. Der døde det flere russerfanger enn hva det i hele tatt var nordmenn innom på Grini. Og det på en totalt meningsløs vei.
Tar hva fra hvor? Vel i motsetning til deg, så har vel jeg i det minste forsøkt å belegge mine påstander. Du kommer vel mest av alt med følelser, ubegrunnede påstander, og at du er drittlei maset fra resten av landet. Det blir ikke mye kjøtt på beina av den slags.
Når det gjelder "Jernanger", så har jeg selv snakket med produsenten om hvordan hun opplevde hovedstadsgjengen. Dette er nok også svært velkjent stoff for dem som bryr seg om film utenfor hovedstaden. Hun har vel ikke akkurat vært smålåten, produsenten. Men, det er nok ikke plukket opp i Oslo.
Når det gjelder "Ni Liv", så har jeg også selv snakket med Arne Skouen om filmen, men også det er velkjent stoff - altså at filmen viste et nokså stereotypt bilde av dem som kommer fra plasser utenfor Oslo.
At det pågår den dabatt i filmmiljøene nå om utspillet fra Oslo om å flytte alle Norske produksjoner til Nydalen, er kanskje også gått oslofolk hus forbi?
Det samme skjer innenfor akademia, hvor man på Blindern mener at de skal løsrives alle de landsens universitetene og skal opp til en internasjonal liga. Måten de skal få det til er ved å hente midler fra de øvrige universitetene.
Problemet er at universitetet i Oslo ikke akkurat fremstår som noe internasjonalt eliteuniversitet på noe spesielt område, mens universitetene i Bergen, Trondheim og Tromsø gjør det. De har hver på sitt område tatt en internasjonal føring innenfor sine fagfelt som UIO bare kan drømme om. Derfor synes nok dem i Bergen (og Stavanger) det var en anelse irriterende at Oslo brukte oppdagelsen av oljen i Nordsjøen som eksempel på at Oslo var så flinke. Akkurat som med krigshistorien, så forsøkte man å skryte på seg andres fortjeneste.
Jeg klarer ikke å dy meg. Helt siden viktingetiden har det foregått lite av spennende art (i denne sammenhng krigshandlinger) innerst i Oslofjorden. Det betyr antakelig at dere er et fredsommelig gjeng, eller så lar dere koloniene ta støyten - eller at dem som forsøker å ta oss har funnet ut at det skjer lite verdiskapning innerst i Oslofjorden. Men, det er der Vikingemuseene, som vi alle betaler for, ligger.
De kjente Vikingeslag: Slaget ved Hafrsfjord (utenfor Stavanger), Slaget ved Hastings (England), Slaget ved Stamford Bridge (England, London), Slaget ved Hjørungavåg (Møre og Romsdal), Slaget ved Svolder (sansynligvis i Østersjøen) og Slaget ved Stiklestad (Trøndelag).
Det er ikke uten grunn at Bergen var den handelsmessige hovedstaden og at Trondheim (Nidaros) var hovedstad på denne tiden. Dem som ga oss ryktet rundt om i verden, var folk fra langs kysten. Svært få kommer til Norge for å oppdage Oslo, de kommer for å se kysten og fjordene. Men, de tvinges for det meste innom Oslo. Så må de handle litt der, og drar hjem og forteller at Nprge har verdens kjedeligste og dyreste hovedstad - men, åhhh for et flott land. Og landet, det er det samme som det oslofolk ofte ser ned på.
Eh, du prater om føleri, ubegrunnede og stereotype oppfatninger? Ditt siste innlegg har flust av stereotype holdninger.
Du mener at fordi du har pratet med noen produsenter og filmfolk, så har du sannheten om oslofolk og hvordan de fleste ser på resten av landet?
Du prater om oss og dem og kolonier, helt fantastisk, jeg trodde vi tilhørte samme nasjon. Samme med universitetet i Oslo, tror du det er befolket av kun folk derfra? Det er nok nordlendinger, østlendinger, vestlendinger og trøndere i salig blanding som vi ha det opp i en annen liga, du. Du har en utrolig nedlatende holdning, hvor kjedelig det er her og hvor lite som har skjedd og som skjer, jeg har aldri møtt noen fra østlandet som har pratet sånn om din del av landet eller andre deler, for den saks skyld. Og jeg trodde faktisk vi bodde ved kysten her også, innerst i en fjord. Jeg skal ikke begynne å ramse opp Osloområdets attraktive besøkssteder, og heller ikke rakke ned på nordlige områders flotte severdigheter, hva er vitsen?
Jeg besøker Lofoten hver sommer, og det er fantastisk, men jeg klarer å se at det er andre steder i landet som har mye flott også, uten at man må sette det opp mot hverandre. At det er uenigheter og debatter i filmmiljøet er en sak for seg selv, jeg fatter ikke at du lager det som en sak om Oslofolk og deres holdninger. Du har lite kjøtt på beina for det du uttaler her, synes jeg. Og du viser en foruintatt holdning til hva andre mener.
Det at det er rolig og stabilt i Oslo, til tross for at det er mange mennesker og stor gjennomfart der, er vel et godt argument for å ha en hovedstad der.
Norge er et lite land og kan vel strengt tatt ikke ha mange sentere, mener du vi skal flytte hovedstaden til Bodø? Eller Ålesund? Bergen? Eller hva mener du egentlig?
De fleste såkalte Oslofolk har sine røtter fra andre steder i Norge, og har familie og tilknytning til andre steder i Norge. "Oslofolk" er ikke en ensartet gruppe med felles bakbrunn
Hvor tror du de tyske soldatene i Oslo bodde?
Min bestemor og onkel hadde ihvertfall tyskere boende i sin leilighet i flere år såvidt jeg har forstått, mens bestefar satt på Grini. :åpplyseratdetskjeddeiOsloogså:
Ja, og tro det eller ei, men det fantes&finnes også mange storgårder, smågårder, småbruk etc over hele Østlandet, også i Osloområdet, som opplevde det samme som man forteller om fra resten av landet. De fikk tilsendt folk som bodde der gjennom krigen, beslaglagt hjemmene av tyskerne, razziaer osv…
Mitt inntrykk er for øvrig at de fleste som drev med motstandsarbeid, satt fengslet eller ble sendt til konsentrasjonsleirer under krigen ikke snakket så høyt om det i ettertid. Ikke alle historier er fortalt, hverken de fra Oslo eller landet for øvrig.
Fargo, du snakker om en underholningsfilm, ikke en dokumentar. Klart hadde vi snakket om en dokumentarfilm om krigen i Norge, så hadde det vært skandaløst å bare snakke om Oslo. Men nå skal jo dette være en film om Max Manus og Oslogjengen og da kan vi hverken ha med blodveien eller kampene i Narvik. Skulle filmen ha dreid seg om Rinnan, så måtte den vel ha foregått i Trondheim? Kan ikke tenke meg annet.
Jeg synes det du sier høres vanvittig ut. Og jeg er nordfra. Jeg har en far som var gammel nok til å oppleve krigen. (Som barn tror jeg vi stoppet ved alle krigsminnesmerkene som fantes. :knegg: ) Men selvfølgelig var hans fokus - som de fleste andre, påvirket av hans personlige interesser. Han var mest interessert i krigshandlingene i Nord-Norge og på østfronten. Jeg hadde for eksempel ikke hørt om Telavåg før jeg ble voksen, men for mannen min som er vestlenning er dette noe som en en "selvfølge".
Poenget mitt er at en dokumenter eller en historiebok må være objektiv, men en film eller en bok, må kunne fokusere på en interessant historie, uten at dette blir tolket som om denne historien underkjenner andre historier. Jeg må kunne få lov å kaste mat, selv om "barna i Afrika sulter". Det at denne historien blir fortalt er flott etter min mening. Jo flere stemmer jo bedre.
Du har forresten ikke kommentert på det jeg skrev om at historikere alle har sagt at kronikken som du nevner i hovedinnlegget er bare vås? Litt spesielt ettersom du har "Krigshelter eller lovbrytere?" som tittel. Uansett hva du måtte mene ellers, mener du at Max Manus var en lovbryter?
Jeg syns Fargo har mange gyldige poenger. Nå skal det sies at det hadde vært mye mer aktuelt for 10-20 år siden enn i dag. Jeg syns det har blitt gjort mye for å rette opp i ubalansen fra de første tiårene, de siste årene. Det var jo ikke bare det at Oslo-gjengen fikk skrive krigshistorien. De fikk jo også dominerende innflytelse på politikken i hele etterkrigstiden. Planer lagt under krigen ble gjennomført til punkt og prikke. Inkludert noe som var nært på et statskupp mot Nygaardsvoll. Det er nok også en grunn til at det ble viktig at oslogjengen var Heltene (TM).
Men jeg syns det er unødvendig (og galt) å nedvurdere innsatsen disse gjorde. De risikerte livet over flere år. Mange mistet livet, enda flere opplevde tortur og konsentrasjonsleire. De gjorde langt mer enn guttestreker.
Jeg syns det er unødvendig å nedgradere deres innsats for å få frem at det også var andre som led.
En grunn til at det er disse historiene som har blitt fortalt er vel også at de var "gode historier". De hadde "gode helter" - kjekke, blonde gutter med gode verdier og et dannet språk. Krigsseilerne var jo en helt annen historie. De var en gjeng med sterkt traumatiserte, ofte også sterkt alkoholiserte, mennesker fra de nederste sammfunnslagene. Mine to grandonkler var vel typiske: En ble sprut, spenna gæren (han ble torpedert flere ganger), en annen drakk seg i hjel etter få år. Sånt blir det bare Film noir, av. Ikke heltefortellinger. Det ble vel også sagt offisielt flere ganger at det var ingen vits i å gi krigsseilerne penger - det ville likevel bare bli drukket opp av "slike folk".
Lykken: Du er utrolig historieløs hvis du ikke ser at historiefortellingen har vært enormt skjev, og at dette har mye mer med hvor makten ligger å gjøre, enn at det er her det bor flest mennesker.
Virker som du leser det du vil lese av det Fargo skriver. Han sier ingenting om å flytte hovedstaden, han forteller om den gang det var andre steder i landet som var handelssentrum og hvorfor.
Det at Oslofolk ikke er en ensartet gruppe må vel bety at også folk nordfra er er gruppe med diversitet?
Nå har du vel kokt ned innleggene mine til å bety noe annet. Jeg har ingen problemer med å være med på det, selv om jeg synes det er malplassert å angripe Max Manus og denne filmen til inntekt for det synet. Det er en del som Fargo har skrevet som jeg har reagert på og som jeg har argumentert mot.
Jeg kan ikke se at Fargo går til angrep på Max Manus, han prøver derimot å gi et mer nyansert fokus på det som skjedde under krigen. Fargo fikk for noen tråder siden tyn for å ikke beherske sarkasme, ironi og forumets tone på en tilfredstillende måte. At han nå skriver krasst og direkte betyr bare at integreringen i forumet var vellykket, at han er inne i sjargongen.
Jeg syns Polyanna sier det bra om om hvorfor vi hører så mye mer om Oslogjengen enn motstandsinnsatsen andre steder i landet.
Mange av Oslogjengens bragder var spektakulære, og nettop slikt oppsiktsvekkende stoff folk snakket om rundt middagsbordet i hele landet. Propagandaeffekten var nok stor, og det å sette mot i folk er også en viktig del av krigføring.
Leser med stor interesse. :lupe: Skal se filmen om en halvtime, og jeg gleder meg. Og jeg lover at jeg ikke skal gå ut fra kinosalen med en oppfatning om at krigens dramatikk i hovedsak utspilte seg i Oslo.
Jeg fant ikke grunn til å gå god for hva Erling Fossen lirer av seg, til det er jobben for stor og altomfattende. Vi snakker jo her om en kar som tenner på løvene i protest mot kongedømmet. Selv ville jeg vel valgt å tenne på ett eller annet i motsatt ende av Karl Johan, om opplegget var å hegne om demokratiet og kvitte oss med kongedømmet.
Jeg synes likevel han har et lite poeng, Fossen, når han mener at gjengene på Østlandet har skrytt på seg selv og hverandre et omdømme som de ikke alltid har fortjent. Det er ikke dermed sagt at de ikke gjorde noe, eller burde vært fengslet. Jeg har merket med at det er her historikerne (og da enten ansatte historikere på museer i Oslo, eller medlemmer av Nobel-komiteen i Oslo) har satt inn det sterkeste støtet. Fossen mente vel, muligens mer enn en anelse bråkjekt, at gjengene tok risiko på vegne av andre. Og at de dermed forvoldte mange drap. Der mener vel de fleste historikerne han tok grundig feil.
Jeg mener de sikkert gjorde mye fornuftig, gjengene, men de var altså gjenger som var satt sammen av av delvis nokså triggerhappye folk. Gunnar Sønsteby har jo ellers selv sagt at Max Manus var mest skyteglad av dem alle. Mitt anliggende var bare å få fram at det finnes nok av historier å ta av i "utenforlandet", og at disse nok tildels er bedre historier - og som hadde innvirkning på krigens gang i en internasjonal skala.
Når det ellers gjelder Max Manus, så har jeg om de fleste andre, hørt om ham siden jeg var gammel nok til å se bildet der han satt så kjekt på bilen da han hentet kronprinsen på kaia i Oslo. Klart Max Manus var en god gammeldags norsk helt. Jeg tror imidlertid det finnes flere helter og heltinner der ute i landet vårt, hvis historie snart bør fram.
Og for å få det til, så må det offentlig kapital til. Denne kapitalen har til nå vært lite lysten til å støtte prosjekter utenfor Oslo. Det vet de fleste som har fulgt med i debattene de siste årene.
På den andre siden så er det slik at Oslo som hovedstad er i ferd med å bli mindre viktig for resten av landet enn hva den var. Det bygges opp kulturfond rundt om, og dermed er landsdelene bedre i stand til å ta vare på sin egen kulturarv. Dette er en reaksjon på at hovedstaden kanskje har vært seg selv nok, litt for ofte og litt for lenge.
Jeg er ingen dronning av føleri, så den type motinnlegg kan du spare deg for. Jeg har argumentert og stilt deg spørsmål, som du ikke svarer på.
Så lenge du kommer med slike kommentarer som følgende, så fortjener du både spørsmål og "tyn". :D Det er måten du prøver å få fram poenget ditt på, billige stereotype oppfatninger av Oslofolk og omtalen av Max Manus og de folkene, hvorfor mener du at du må bagatellisere det de gjorde for at andre historier skal komme fram?
Jeg tror at så lenge Oslo ser på resten av landet som sine kolonier, og omtaler stemmer derfra som "syting og klaging", så vil vi ha en konflikt gående i dette landet.
Jeg ble advart om å poste et innlegg her som kunne oppfattes som kritikk av Oslo-folk. Til nå er det kun Lykken som har vist seg å handle overens med de advarslene jeg fikk.
Jeg har lett etter spørsmål jeg ikke har besvart, men finner dem ikke. Håper Lykken kan hjelpe meg.
Jeg må forøvrig få si at jeg ikke har bagatellisert hva Oslo-gjengen drev på med, tvert om. De har etter min mening fått mer enn nok oppmerksomhet for sine brave bragder. Nå er det på tide, over 60 år etter, at vi slipper andre stemmer til. "Kjakan" og Max har tatt all plass i det offentlige rom i snart syv tiår. Jeg har i den anledning påpekt at det er et rikelig med tilfang rundt om i landet.
Advart av hvem? Og så må jeg vel få påpeke at formuleringen Jeg tror at så lenge Oslo ser på resten av landet som sine kolonier… var ganske drøy. Det ville vært rart om ingen hadde reagert på den. Men det var kanskje det som var meningen? Mitt inntrykk av deg er at du tar i litt for å skape reaksjoner og debatt.
Jeg synes det er veldig synd at du velger å legge deg på en debattform som går ut på å latterliggjøre de som er uenig med deg. Det er mange flere enn Lykken som har vært uenig med deg i innlegget. Og det er klart at tonen du skriver i betyr noe.
Personlig er jeg ikke glad i debatter som utarter til å bli rene oppvisninger i hersketeknikk. Hovedsaklig fordi jeg lærer null og niks av det.
Enig i dette innlegget, jeg meldte meg litt ut her, forsto etterhvert ikke helt hva debatten egentlig gikk ut på.... (mulig jeg er lettere efterbliven selvsagt)
"Hva skjer i Nord-Norge" kom ut på PAX i 1966, og er kanskje det mest brukte og kjente verket innenfor historie og sosiologi i Norden. Da forfatteren, professor Ottar Brox, nektet flere nye opplag etter nesten to tiår med stadige nye opplag (verden endret seg) så omskrev han det en smule, og ga verket ut på nytt i 1984. Da hadde det en tittel som passet seg mer, og mer. Det heter nå "Fra almenning til koloni". En dansk omtale om verket finnes her.
Jeg fortsetter til Sverige, og her finnes en omtale av 50 år med muntlig praksis av Georg Johannesen (Han er nevnt tidligere i tråden). Som man kan lese, så uttalte den kjente professoren i retorikk ved Universitetet i Bergen "Liksom imperiet Oslo som oupphörligt plågar sin koloni Norge" (svensk oversettelse).
Dette er to uttalelser om Oslos syn på resten av landet fra professoralt hold, fra to forskjellige universiteter, omtalt fra to forskjellige land. Disse to er langtfra de eneste som har forfektet denne oppfatningen. De har selvfølgelig møtt motbør, og da nesten utelukkende fra folk i hovedstaden som har følt seg støtt på mansjettene.
Etter at jeg skrev både lenge og vel, om noe jeg faktisk bryr meg veldig mye om, så skriver Lykken: "Dette ble for mye såret nordlending-resten av landet mot Oslo-prat for min del.". Det er for meg en sterk hersketeknikk. At man påstår at andre driver med hersketeknikk, er en annen, når den sterke påstanden er belagt med "...fordi jeg lærer null og niks av det".
Om jeg har uttrykt meg uklart tidligere, så beklager jeg det. Jeg beklager ikke at jeg har tirret på meg noen fra Oslo. Det har ikke vært meningen å tirre noen, men jeg forstår at man i Oslo kan bli provosert av at stemmer utenfra tar til motmæle.
Debatten handlet om Max Manus, men i et videre perspektiv så er det vel egentlig altovergripende. Resten av nasjonen er i ferd med å fylkes under samme paraplyen nå, og den øvelsen har de gjort i Danmark og den er iferd med å komme i Sverige også.
Det går kort og greit ut på at regionene skal ha mer makt og innflyteslse over egen hverdag. Og regionene kommer til å få det til, og dem som tar til motmæle er dem som mister makt.
Fargo, jeg gidder ikke gå inn i noen debatt på bakrommet med deg. Kommentaren var egentlig ment som en slags oppfordring til å endre taktikk til ditt eget beste. Og det at to professorer skal ha uttalt seg om kolonisering gjør ikke din kommentar mer sympatisk eller riktig. Slik du fremsetter det insinuerer du at oslofolk ser på andre landsdeler som sine kolonier.
Jeg syns du har veldig mange bra poenger, Fargo, men de skjemmes av at du rett og slett blir så spisset at det blir usaklig. Å bruke Jon Fs uttrykk "guttestreker" flytter bare fokus.
Jeg mener at du har rett i at hovedstadens kjekke, unge menn har fått veldig stor oppmerksomhet i forhold til andre som hadde fortjent det minst like mye. Jeg er enig i at mye av grunnen til dette ligger i hovedstadens typiske navlebeskuing. Jeg mener at kolonibegrepet er helt idiotisk og historieløst.
Jeg tror du får frem poenget ditt bedre om du er ryddigere.
Åfff. Det går jo ikke ann å lage en film å hedre en fyr som risikerte liv og lemmer for Norge, om enn på en litt utradisjonell måte, tidvis. Guttestreker er vel å dra det litt langt kanskje?
Nei, da får man lage film om ALLE som var med i krigen. :trasser:
Denne filmen var om Max Manus og ikke alle andre. Get over it. :lol:
Bare så det er sagt, jeg er enig i det meste som ble sagt i bidraget som sitatet er sakset fra. Og jeg er med på en debatt om hvorvidt kolonibegrepet er både historisk og idiotisk.
Nå skal jo ikke jeg hegne for hardt rundt en tidligere stortingsrepresentant fra SV, men han har i det minste nær sagt bygd hele sin akademiske (og politiske) karriere på påstanden om at regioner er å forstå som kolonier under Oslo. Det er vel såpass at det er nevnt i wikipedia, her. Så vet jo også jeg at Wikipedia ikke er av de mest seriøse oppslagsverk. Stortinget, er kanskje det? I tilfelle, så er hans cv her.
Boken, som altså har tittelen "fra almenning til koloni" er for tiden pensum innenfor samfunnsfag, pedagogikk, psykologi og sosiologi - i mange land.
Argumentet, om jeg ikke har misforstått helt, og husken har forlatt meg, er at mens landsdelene før hadde delvis kontroll over egne ressurser (fisken utenfor møre tilhørte møringer, utenfor Finnmark finnmarkinger - som det eksempelvis er med vannkraften) så er ikke det tilfellet lengre. Landsdelene blir styrt, ressursmessig, som kolonier. Lodden, som jo er i skuddet nå, er et utmerket eksempel. Kvotene fra ressursintensive mindre og stedbundene fiskefartøy blir overført til større og større trålere, som altså etterhvert blir notert på børsen - eller eid av staten. Så høster staten av ressursene som i 1.000 år har tilhørt kystens folk. Det samme gjelder for fallrettigheter, og det meste av ressursene som fins rundt om. "Halve finnmark" ble jo solgt til et utenlandsk gruveselskap, uten at finnmarkingene fikk så mye som en krone. Vi vet alle hvor staten bruker mest penger.
Så, nei, jeg synes ikke argumentet om at landsdelene rundt om er for kolonier å regne er så hakkende galt. Jeg er ikke sikker på at jeg er helt enig, da må jeg i tilfelle tenke veldig godt over problemstillingene, men å si at det er idiotisk og historieløst - det synes jeg er nettopp det.
Om jeg skal si min ærlige mening, så må den være at vi har et kommunikasjonsproblem. Og da tenker jeg ikke på oss her i forumet, men landsdelene i mellom. Hovedstadsregionen forstår ikke hva regionene snakker om, og regionene forstår ikke hva hovedstaden mener. Og det er nå en gang slik at regionene, lik det eller ikke, er i ferd med å ta grep.
Så til filmen.... Jeg har ikke sagt at vi ikke bør ta oss råd til en spillefilm om Max Manus i dette landet. Det jeg har sagt er at vi også burde støtte de foreliggende manus, som kommer fra andre steder enn Oslo. Slik det er nå, så er du nesten nødt for å bo og virke i Oslo for å oppnå filmstøtte. Dette mener filmmiljøet i Oslo er rett og riktig. Og ja, jeg snakker om offentlig støtte - som Max Manus fikk nesten 20 millioner kroner av.
Så hvorfor får ikke kolonifilmene støtte da? Jeg tror at Rushprints Erik Smidesang Slåen (jada, postadresse Oslo) treffer spikeren på hodet når han skriver om Jernanger - stavangerfilmen som ikke har fått en krone fra Norsk Film: "Den gir meg ingen verdens ting, mest fordi jeg ikke skjønner et ord av hva skuespillerne sier. Et vektig innlegg i debatten om teksting av norsk film med andre ord."
Så ikke bare skal vi nektes støtte, men om vi lager film, så skal vi tvinges til å tekste dem også - lissom.
Jernanger gleder jeg meg til, og for dem som forstår "dialekter" både fra vestlandet og nordnorge, så peis på. Merkelig nok inneholder den ene teaseren både kolonisnakk og Frp-hets.
Unnskyld! Hvordan har jeg klart dette da? Hører på "Grease", må være det. Har i hvert fall ikke rørt dråpen.
Husker dere forresten hva Dronning Sonja sa om Møre og Romsdal? Hun kalte det for "hutiheita" og at det var rørende å se disse små stedene hvor folk sto pyntet utenfor sine hjem. Er det rart vi har blitt som vi har blitt, alle sammen?
Hersketeknikk eller ikke, jeg er enig med Lykken, og synes Fargo syter og at dette begynner å bli litt vel mye oppgulp mot Oslo og dens innbyggere generelt.
Altså, jeg syns IKKE det er vanskelig å se at Osloregionen er helt overrepresentert kulturelt og på andre måter. Jeg blir sjokkert av og til av hvor lite man i Oslo forstår av den verdiskapningen som foregår i distriktene. Fisk, foredling, plattformer, høyteknologi, bare for å ta min egen region. Bare en brøkdel kommer tilbake i form av infrastruktur som veier og lignende. Jeg har bodd halve livet i Oslo, sånn ca, så jeg tror jeg er relativt balansert.
Samtidig så er sutring så utrolig, utrolig usjarmerende...
Nå er nå en gang Oslo hovedstaden i norge, og det var her det meste av feks Max Manus sine "guttestreker" skjedde. Hadde det vært i Tromsø så hadde det kanskje ikke denne debatten kommet opp?
Jeg skjønner egentlig ikke denne debatten. Det at ikke alle krigshelter har fått film til nå, betyr ikke at det aldri skjer. Syntes det er snodig å utrykke en slags "misunnelse" for det jeg.
Eg synest faktisk at det i stor grad blir det, ja. Ikkje nødvendigvis i denne samanhengen, men "sutring" er liksom ordet som får resten av landet til å halde kjeft om det skeive mediebildet.
Jeg tror jeg skjønner at koloniene egentlig vil bryte ut av Norge AS og beholde ressursene sine for seg selv. Ingen skal dele med de andre, og Oslo kan ha det så godt, for de bidrar ingenting.
Hm, jeg får ikke helt til å diskutere mer her, for det kommer så altfor mye, så det er vanskelig å ta tak i alt. Skal vi diskutere Oslofolks holdninger til resten av landet generelt, hvordan Norge er inndelt og urettferdig fordeling av inntjening og verdiskapning, hvordan filmmiljøet og statstøtte til filmer blir fordelt, om Max Manus og gjengen kun drev med guttestreker, om krigen egentlig i det hele tatt var innom Østlandet, om Møre skal få beholde fisken sin selv og heller bli en egen republikk, om Dronning Sonjas overklasseuttalelser skal gjelde for alle Oslofolk, om universitetet i Oslo fortjener å jobbe for høyere status, om det er finere attraksjoner andre steder enn Oslo, om turister blir tvunget innom hovedstaden, om Oslo har fjord og kyst, om regionene burde bli mer selvstendige, burde finnmarkinger få betalt for å bo der, om noen andre enn nordlendinger og vestlendinger følte krigen på kroppen, går det an å lage actionfilm om kun noen få helter fra krigen uten at man skal lage tredve filmer til og ha hundre avisartikler om andre deler av krigen også, om noen egentlig er såret i denne debatten og om jeg egentlig bedriver hersketeknikk eller ikke. Eller om jeg er historieløs.
Uff, nei, det er måter å formulere seg på som gir en god debatt, og det har det ikke blitt her. Hadde Fargo fokusert mer på ren sak, istedenfor å dra inn veldig mye usaklig, så hadde nok ikke jeg diskutert slik jeg har gjort heller. At østlendinger kan bli like støtt og tråkka på tærne som andre, er vel ikke så rart. Nordlendinger blir også sure for en del typiske påstander, vil jeg påstå. Men siste innlegget til Polyanna sa det på en litt annen måte, og da kan jeg si meg en smule enig. Selv om jeg fortsatt ikke er så enig i at Oslofolk er så ignorante og navlebeskuende som mange tror. Og jeg synes ikke det er så rart at en del blir styrt fra og ligger rundt en hovedstad.
Jepp :blafre:
Nei, for å vere litt seriøs så synest eg eigentleg det er på tide at det faktisk må vere lov å komme med kritikk mot Oslo-fokuset utan å bli skulda for å sutre. Det er jo sånn at Norge = Oslo på mange vis, og det bør vere lov å reflektere litt rundt det. Det er jo ikkje Oslo-folket som vert kritiserte, det er jo faktisk media som legg opp til denne problematikken.
Ja, gjerne kritikk mot Oslofokuset, men sleivkommentarene til Fargo sendte ikke akkurat fokuset på en saklig debatt rundt dette. Da blir det gjerne til at flere sleiver tilbake.
Selvsagt skal det gå an å komme med kritikk mot et oslofokus, men det er noe med måten man gjør det på. Fargo gjorde det ikke på en særlig konstruktiv måte.
Fargo viser at h*n er kunnskapsrik om dette temaet. Jeg skjønner at man kan bli provosert av den veldig direkte skrivemåten til Fargo. Samtidig tenker jeg at jeg vil velge å overse det og heller fokusere på hva Fargo egentlig sier.
Jeg skjønner Fargos tankegang, men syns det viktigste er at filmer fra denne tiden blir laget.
Jeg syns det er flott at Max Manusfilmen er laget. I dag gikk min sønn med sin far og så filmen. Her fikk min sønn et innblikk i krigen og hva som foregikk. Kanskje tenner dette til ytterligere lesing om historien til vårt land.
Min far var 8 år da krigen brøt ut. Han bodde i Bodø by og lå i fjellet sammen med Bodøs befolkning og så at Bodø by ble bombet 27. mai. 1940. Min farmor hadde tatt med seg sin sykkel og bak på den hadde hun symaskinen. Det var det kjæreste hun eide. Min far har en del traumatiske opplevelser fra krigsårene. Over Saltfjellet ble jernbane og vei bygget av serbere, kroatere og bosniere. Det antas at over 1100 fanger døde mens de bygde "Blodveien" mellom Mo og Fauske.
Det er masse spennende historie å fortelle i hele vårt land. Snart er de borte de som kunne fortelle disse historiene. Rart at det ikke har blitt laget flere filmer om dette. Rjukan har det vært laget film om, og det er jo utenom Oslo da.
Mange "helter" skjulte mennesker som tyskerne ville ha tak i. Vi har vel alle hørt om en eller annen i slekta som fulgte flyktninger over til Sverige.
Uansett så er det viktigste at det blir laget filmer om dette så det ikke blir glemt.
Siden andre enn meg har bragt debatten inn på et bedre spor, så vil jeg gjerne følge opp. Jeg synes den har tatt flere vendinger, som jeg mer enn gjerne hadde ønsket å ta opp.
Jeg tar historiesporet. De som har sjekket hos de største forlagene har sett at det er kommet nesten 40 nye bøker om krigen i år. Det betyr vel at det korrekte tallet er rundt 70, hørte jeg en kar si på radioen i går.
Det nye trendbildet er at nå begynner man å se inn under motstandsfolkene, som har dominert siden 1945. Det er vel flere grunner til det, men en av dem er at vi som nasjon faktisk er i ferd med å få Max Manus og hans like litt på avstand. En annen grunn som nevnes er at utenlandske arkiver er begynt å åpnes. Dermed sies det at historikerne har fått et vell av nye kilder.
Og dermed kommer man til kvinners innsats under krigen, som vel må sies å ha vært neglisjert fullstendig. Det eneste jeg har lest om er Hanna Kvanmo som var sykesøster på gal side og tyskertøsene som vel også var det. Og så har vi hørt om skamklipping.
Jeg for min del gleder meg til historien om kvinners innsats kommer, og det er med glede jeg har registrert at bøkene faktisk er på tur. Forfatteren av den første som ligger i kjømda, mener de var krigens virkelige helter.
Jeg gleder meg også til historien om det norske økonomiske livet under krigen kommer på et ordentlig vis. Da må vi til Moskva, Stasi-arkivene og andre steder utenlands for å finne primærkildene. For de norske arkivene er for en stor del brent.
"En svinepels ble dømt", var dagligdags fra 1946 og utover i landets aviser. Det var imildertid bare noen ganske få som virkelig ble dømt, som tjente stort på krigen.
Svært mange av landets gamle og mektige familier profitterte på krigen. Historien om dem var nødt for å komme, og nå er den på tur. Jeg lurer på, hva vil det bety for dem, nå så lenge etterpå? For de lever jo i beste velgående, med kapital som for en stor del ble bygd opp under krigen. For ingen av oss er jo så dumme at vi tror at tyskerne tok det de skulle ha. De kjøpte, og betalte faktisk rikelig også!
Så hva da, med en film med kapital fra Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø, med skuespillere fra rundt om i landet, som tar for seg hovedstadens krigsprofitører - den delen av dem som slapp unna i landssvikeroppgjøret. Det tror jeg kan bli sterke saker for nasjonen å svelge. Kanskje er ikke filmen nødvendig heller.
Så ønsker jeg på tampen å presisere. Når jeg skriver Oslo, i denne trådens sammenheng, eller hovedstaden, så betyr det ikke at alle mennesker i Oslo handler slik eller slik. Det jeg mener er at den kollektive bevissthet, institusjonene, gjør det. Og mange rundt om i landet må innrette seg etter det. Kraften til å endre, den finnes hos innbyggerne. Men, da må de være klar over ståa. Og det tror jeg ikke alltid de har vært.
Finnmarksopprøret for noen ganske få år siden viste hva slags kraft som ligger langsmed kysten. Halvraringene i det som først hette "Hålogalandspartiet" (nå Regionpartiet?) er forlengelsen. Dette er bare utslag av en kraft som ligger latent, om noen spør meg. Om ikke annet så viser kommentarene fra avisene langs kysten det.
Litt på siden, men Sveriges rolle under andre verdenskrig har vist seg å være ganske så Hitlervennlig. En onkel av meg i Sverige fortalte en del ting som sier noe om hvordan Sverige jobbet undercover. De slapp blant annet tyske tropper gjennom landet..
Sverige gjorde en del ting de ikke er stolt av i dag, men det har kommet fram nå.
En del flykninger som kom fra norskegrensa ble angitt av svensker, men heldigvis var det mange svenske som tok vare på flyktningene som kom.
Min far har fortalt meg om "svenskepakkene" som de fikk med mat og annet de trengte.
Etter krigen var det svenskehusene som kom og som gjorde at Bodø og Narvik f.eks. kunne gjenreises.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
