Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
så ble jeg overrasket over hvor sterkt jeg reagerte negativt. Det virker bare ikke riktig. Jeg prøver å analysere hvorfor jeg føler dette. Det går noe på "voksenheten" til disse barna. Og noe med at dette kommer de jo til å huske. Magen min sier at jeg helst vil at barna ikke skal huske å ha brukt bleier, å ha blitt ammet, å ha vært "babyer" på en måte.
Jeg synes det er litt i drøyeste laget å amme en femåring, men for all del, hver sin lyst. Men når barnet blir såpass stort så synes jeg ikke det trenger å ammes offentlig. Og man har jo også brystpumper og flasker/kopper/glass.
Men egentlig er jeg ganske imponert av moren som faktisk gidder å gå rundt med ammepupper i åtte år. :knegg:
Eg trur hovudårsaka til at eg reagerer er at ein allereie i 5-6 års alderen er i stand til å begynne å tenke seksuelle tankar, onanere m.m. Og når ein begynner med sånt så synest eg det vert uheldig å knytte seksuelle delar av kroppen til foreldra sine. Eg fryktar rett og slett at det kan ha uheldige seinverknader på seksuallivet i form av skuldkjensle over å ha hatt "seksuelle" tankar og gjort "seksuelle" handlingar med foreldre.
Jeg har sett dette tidligere i en dokumentar på Tvn. Jeg så ikke hele nå. Jeg reagerte og syns det er rart. Ungen er 8 år. Jeg lurer på hvordan venner av så store unger reagerer?
Nå er jo ikke jeg spesielt PK, men åtteåringer er for store til å ammes, syns jeg.
Jeg har jo en bitteliten femåring, med behov for litt ekstra. Det kunne likevel ikke falle meg inn i måneskinn å amme ham. Ikke toåringen heller for den del.
Jeg reagerer negativt, men jeg klarer ikke helt å sette ord på hvorfor.
Vet ikke om jeg syns det er uanstendig eller hva det er (og hvor går eventuellt grensen for når det begynner å bli uanstendig?) men det er ingenting som gjør at jeg tenker dette er koselig og fint. Selv om tydeligvis både mor og barn koser seg med ammestunden fortsatt.
Det handler sikkert mye om at dette ikke er vanlig og brystene er jo fortsatt noe som han en dobbelfunksjon, i tillegg til å være matstasjon er de innenfor den seksuelle kategorien og. Er nok ikke utenkelig at det er det siste som gjør at jeg reagerer som jeg gjør selv om den fornuftige delen av hjernen min selsvagt vet at det ikke er noe seksuellt bak det.
Jeg regner med at hovedgrunnen til at jeg reagerer negativt er at det er "unormalt", i betydningen "ikke vanlig".
Ellers så kan jeg også rasjonalisere uviljen min ved å tenke i retning av at barnet kan bli mobbet og opplevelsen av amming av store barn som noe borderline seksuelt (selv om jeg absolutt ikke tror det ligger noe seksuelt til grunn for ammingen), men til syvende og sist er det nok det uvanlige i bildet som gjør at jeg reagerer negativt.
Jeg ser ingen grunn til å kimse av min instinktive reaksjon om at barn over en viss alder er for store til å ammes. Dette med hvor lenge barna mine skal ammes har vært en sak mellom hvert enkelt av mine barn og meg.
For å si det sånn, jeg er glad for at gutta mistet interessen for pupp rundt 1 års alderen. Minsten kunne jeg nok ha ammet en stund til, men puppene så ut som kjøttkaker så jeg orket ikke mer. Med andre ord er dette definitivt ikke noe for meg.
Jeg sluttet selv å amme knerten på fredag. Han er 14 måneder. Vi var i juleselskap i går, og det ble høylydt kommentert at det var jammen på tide. Det irriterte meg en del. Han er jo fremdeles liten.
Jeg vet ikke helt når grensen for min del går. Det var jeg som bestemte at vi skulle slutte nå, men mer fordi jeg syntes at jeg ville "få tilbake kroppen min". Det var nok ikke store næringsverdien i det han fikk i seg nå, men det var kos for oss begge. Jeg følte for at han ikke lenger skulle være avhengig av meg for den kosen.
Det virket jo som en relativt alternativ familie, med jord og sol-bordbønnen og alt. Og når barna sammenlignet smaken og sa at det var "det søteste i verden - søtere enn melon!!" så tenkte jeg at dette kanskje er det nærmeste de kommer søtsaker og godteri. :p
Jeg synes det er ubehagelig å se et så stort barn amme. Ikke ser jeg poenget med å amme så lenge heller. Jeg håper ikke barnas klassekamerater og venner vet om det.
Jeg håper ikke barnas venner ser den filmen, eller at de tegner de tegningene på skolen. De har kanskje hjemmeskole. Jenta er 8 år - hun kan godt komme i puberteten innen et år eller to. Gitt at hun vokser opp i et vanlig miljø, er det nesten rart om hun ikke får en eller annen form for tanker rundt det etterhvert. Når hun om et år eller to selv får bryster og begynner å fantasere om gutter, og samtidig har den ammingen i hukommelsen... men klart, det virker som hele miljøet rundt de ungene er rimelig alternativt, så det kan jo godt være de fortsatt synes dette er naturlig når de kommer i puberteten?
For meg blir dette merkelig og rart. Jeg ville ikke på noen måte følt meg komfortabel med å amme en så stor unge. Å skulle ta noen av mine tre på fanget for amming nå ville ha vært helt unaturlig.
Jeg tenkte på dette med erting fra jevnaldrende jeg også. De kan ikke ha mye kontakt med omverdenen hvis ikke dette vekker oppsikt blant ungenes venner.
Altså, jeg tror nesten ALLE vil reagere på en eller annen måte. Men jeg syns det er interessant å kjenne litt etter HVA det er vi reagerer på. Er det et irrasjonelt tabu, eller noe det er en forstand i?
Snuppa vår er ikke blitt 4 engang, men vi har allerede begynt å måtte få leksjoner om seksualitet (at man ikke koser med tissen sin mens andre ser på, at man ikke får leke med tissen til lillebror osv). Pupper er for meg i hovedsak en ting forbudet med kvinnelighet og også delvis seksualitet. Med unntak av en liten periode hvor de brukes til å gi barna næring, men de to periodene bør ikke overlappe. Noe jeg ville følt at det gjorde i dette tilfellet når man ammer et pre-pubertalt barn.
Morsmelk er noe jeg gir barna mine i "mangel" på ordentlig mat.
Jeg synes det er helt greit at folk gjør som de selv ønsker, jeg ble faktisk ikke støtt eller flau i det heletatt. Mulig jeg hadde reagert annerledes om jeg såg dette IRL.
Tror ikke jeg hadde vært comfortabel med å amme så lenge selv.
Uten å si så mye om det vi så på filmen, tør jeg påstå at det ikke er sammenlignbart. Det er noe helt annet å amme sammenhengende over flere år, mens barnet vokser, og plutselig begynne å amme en to-tre-fire-åring.
Det er jeg veldig enig i. Mange sier at de umulig kunne ammet en 2-åring, men de som sier det har gjerne sluttet å amme da barnet var i 1-årsalderen. Klart det blir unaturlig å skulle begynne å amme et stort barn i motsetning til å fortsette noe som begynte for lenge siden. Likevel har vel de fleste en innebygd forståelse av når det er på tide å slutte som er uavhengig av praktiske forhold.
Selv om det ikke er noe seksuelt i ammesituasjonen for mor eller barn tenker jeg at dette kan være svært tiltrekkende for pedofile. Når det er laget program av dette så er det samtidig tilgjengelig for alle. Vi vet at pedofile søker seg inn på diverse babyforum og kan stjele bilder, så jeg lurer på motivet til dem som er med i programmet. Har de ikke tenkt på at dette kan misbrukes?
For meg blir dette veldig fjernt også. Jeg mener, barn trenger vel ikke morsmelk i en alder av åtte år? :vetikke:
Jeg hadde kun melk i 2 mnd til Hannah, med Peder fullammet jeg i 6 mnd, og jeg ammer enda. Det er jeg fornøyd med. :kry:
Men en del av meg gleder seg veldig til det er over. Joda, det er kos. Men jeg synes det er pes også. Det skal bli godt å få kropp og seg selv tilbake.
Jeg syns det er helt motbydelig og jeg blir kvalm når jeg ser store barn ammes. Og da store barn langt yngre enn åtte år. Slik jeg ser det, så er det mor som tilfredsstiller sitt behov. Ikke barnas. Og da blir det bare feil.
Husker jeg møtte noen jenter på min vei barnehagen en gang, som gikk siste året og vi skulle ha overnatting i bhg. Da hadde de med melk å flaske, fordi de gikk glipp av puppen hjemme. :sparke: Jeg kjente jeg reagert da ja.
Jeg syns dette er veldig rart og fremmed. Jeg har ammet til ungene var 1,5-2 år, og noen syns jo det er alt for lenge og ekkelt. Men jeg kan virkelig ikke forestille meg å amme så store barn som dette. Og de jentene var jo enormt fokusert på morens bryster, med å ikke ville at hun skulle kle seg, tegne puppene og ha navn på dem... Det virket litt usunt.
Jeg ble kvalm og uvel av å se dette klippet, og tenkte i de baner alfa nevner i sitt første innlegg.
Jeg kan skjønne at kvinner i u-land ammer barna til de er ganske store, men ikke i et vestlig land.
Jeg klarer heller ikke å se kosen i at et åtte år gammelt barn finner fram puppen og legger seg til å die i fanget sånn som klippet viser.
Jeg er enig med Sitron, selv om jeg ville brukt helt andre ord om jeg skulle skrevet innlegget selv. Jeg synes ikke det er motbydelig og jeg blir ikke kvalm, men resten er jeg helt enig i.
Jeg kobler det ikke nødvendigvis mot noe seksuelt, men det er rart å se store barn med "babyatferd". På samme vis synes jeg det er rart med en åtteåring med smokk, eller med bleie. Jeg tror nok jeg kunne vennet meg til det hvis jeg var vant til å se det. Men det er jeg naturligvis ikke. Ellers er jeg enig med flere over, det gir inntrykk av å være mors behov som dekkes, og det er ikke videre sjarmerende.
Jeg reagerer også. Jeg ammet til vesla var 1 år, men jeg kjenner at jeg gjerne skulle ha ammet henne til hun var nærmere 2. Om hun hadde ønsket kveldspupp litt lenger enn det, så kunne det nok ha blitt vurdert. Nå er hun 2,5 og jeg begynner etter hvert å føle at det å amme henne nå hadde vært rart og litt feil. Så jeg trpr det er omtrent der grensen går for meg.
For min del, opplever jeg det å lage avstand til barna er noe som skjer innstinktivt. Jeg tenker på katter, hunder og fugler jeg har sett som har barn, de også avviser barna etter hvert. Jeg gjør det innstinktivt, men også fordi jeg tror at barna mine er de personene i verden jeg har vært aller, aller nærest, men jeg tror ikke jeg er den personen for dem. Barna mine skal frigjøre seg fra meg, slik at de kan få sine egne forhold, først venner, så kjærester og så egne barn. Og det føles litt vemodig, men jeg tror alikevel at mine barn vil elske sine barn høyere enn de elsker meg. Og slik skal det være. Jeg skal bli gammel og dø, men barna mine skal leve videre - uten meg.
Ja, him, det tror jeg du har veldig rett i. På et tidspunkt blir det unaturlig å lage prumpelyder på stumpen deres, litt senere på magen. Og jeg har hørt at man visstnok en eller annen gang før de er 18 slutter å gå inn på rommet deres, stryke dem over kinnet, snuse på håret og oie seg over hvor fine de er. :p
For de fleste går vel disse tingene helt av seg selv og ganske instinktivt. Og jeg tror det er noe som skurrer når man setter bremsene på i den prosessen.
OK. Jeg hører du sier det, men vi er veldig, veldig langt unna å slutte med dette.
Men jeg må innrømme; vi gjorde ALDRI dette med snuppa da hun var liten. Da var vi bare lykkelig over at hun fikk noen minutters søvn, og gjorde ingenting som kunne finne på å vekke henne.
Nå lurer jeg veldig på hvor gamle barna er når du synes det er motbydelig og blir kvalm, Sitron. Jeg synes dette er ganske sterk ord å bruke om et fysisk uttrykk for en relasjon mellom en mor og et barn du overhodet ikke kjenner eller vet noe om.
Jeg bruker de ordene fordi det er de som beskriver MINE følelser når jeg ser et eldre barn som ammes. Jeg blir fysisk uvel og jeg forlater aller helst stedet, om jeg kan. Det er nemlig ytterst ubehagelig. Om du ikke takler at man er ærlig med hva man syns, så er vel kanskje ikke FP rette plassen.
Må det nødvendigvis være et behov? Jeg ammer fremdeles, og slik jeg ser det er det ikke et reelt behov hos noen av oss. Vi gjør det for kosens, nærheten og litt vanens skyld. Jeg tenker at det kanskje bare har blitt sånn, helt uten en spesiell grunn eller behov som må tilfredstilles.
Kos og nærhet er selvfølgelig behov hele livet gjennom, men for sjuåringer tenker jeg at det behovet greiere kan dekkes på andre måter enn å bli ammet.
Tror du et barn har seksuelle tanker ang å suge på puppen? Er ikke dette noe vi voksne har "funnet på"? Puppen er jo ment for å gi babyen/barnet melk/kos, og jeg tviler sterkt på at et barn plutselig begynner å få seksuelle tanker om morens bryst. Det virker snålt i mitt hode.
Når det gjelder amming av 5-åringer og større, så synes jeg det er for gammelt. Jeg synes de er såpass store at de burde vært løsrevet fra mamman da og kose med henne på annet vis.
Jo, selvfølgelig. Men som flere sier kan man tilfredstille behovet for kos og nærhet på andre måter, så selve ammingen trenger ikke å være en "unnskyldning" for å få dekket disse behovene. Ammingen kan altså være uttrykk for noe annet og mer uskyldig enn det å dekke behov. Det kan jo tenkes de fortsetter fordi de begge trives med det? At det er så enkelt?
Jeg ble ikke uvel eller noe sånt, mer, hva skal jeg si, fascinert. Fascinert over at de gidder. Og så lurer jeg på hva slags liv de lever som gjør at det er greit å die/amme så lenge.
En kompis av meg diet til han begynte på skolen, men da ga det seg rimelig raskt, tror jeg, men det vet jeg jo egentlig ingenting om.
Jeg orket ikke å se på klippet fordi jeg skjønte hva det dreide seg om. Det samme gjaldt den gang det var reklame for et program med samme innhold på TV. Jeg er usikker på hvorfor jeg ikke har lyst til å se det. Jeg ser det seksuelle perspektivet som Alfa snakker om, samtidig fødes vi vel nærmest som seksuelle vesener? Så jeg vet ikke om det er det det handler om. Nei, jeg aner virkelig ikke. For meg dreier det seg kanskje om at jeg ikke kan forstå barnets behov for dette. Ikke ernæringsmessig, og ikke fysisk. Og da står man liksom igjen med hvilke behov man ønsker å dekke.
Det går veldig mye på kultur. Jeg hadde ikke reagert på samme måte hvis det var snakk om å amme så store barn på bygda i et afrikanske land, f.eks. Da ser jeg i langt større grad det ernæringsmessige perspektivet.
Jeg er ikke sikker på om jeg skjønte spørsmålet ditt. Hvis mor/barn har mangel på mat, så ville jeg sett på det som naturlig at barnet fremdeles ble ammet. Bor man i hus med vaskehjelp og vakt, så ville jeg ikke sett på det som like naturlig selv om det var i et utviklingsland.
Men det er jo forskjell på de to kulturene selv om det er i samme land.
:nemlig:
Min største er 3 år bare, og allerede veldig opptatt av hva de andre barna synes er kult eller dumt. En åtteåring som blir ammet i offentlighet og på tv vil vel oppleve en del negativ oppmerksomhet fra jevnaldrende? Prinisipielt, og egentlig også hele det fysiske aspektet, synes jeg det er ganske uproblematisk om man vil amme til barna flytter hjemmefra, og ser overhodet ikke noe incestuøst ved det. Men pga sosiale reaksjoner som jeg er sikker på vil plage barnet, synes jeg det bare virker sært og litt ego av denne mammaen. (Og nå må jeg for ordens skyld si at jeg ikke har sett klippet, men jeg har sett tilsvarende på tv før.) Der det er mer vanlig å amme store barn, som Hattifnatten nevner, ville jeg ikke rynket pannen engang. Siden jeg ikke bor i regnskogen, synes jeg det er greit å avslutte ammingen en del tidligere. Akkurat når synes jeg det er vanskelig å si noe helt konkret om, men når barnet begynner å nærme seg skolestart har jeg begynt å synes det er litt rart.
Eg tenker meir i retning av kva som skjer i hovudet på ein 20-åring som vart amma av mora til han var 7-8, når han suger på brysta til kjæresten som ei seksuell handling ... Og for dei aller fleste er jo brysta ei erogen sone det vil vere synd å ikkje kunne bruke i seksuallivet seinare.
Og jeg som trodde at det var mulig å stille et spørsmål (som du ikke besvarte) og til og med kommentere hva som skrives i et innlegg her inne, ettersom dette sist jeg sjekket var et diskusjonsforum. :snill:
Så hvorfor henge deg opp i min bruk av ORD? Takler du ikke at folk bruker andre ord enn deg? Noe må det jo være i veien med deg, siden du reagerer på dette.
Sjølvsagt bidreg kultur til å skape konteksten ein tolkar ting innanfor. Det er vel liten tvil om det. Men om det er kultur eller biologi som er den avgjerande faktoren spelar vel lita rolle for 20-åringen som får flashbacks til ammestunda med mamma når han har sex med kjærasten sin.
Flytter ikke grenser for hvor lenge det er greit å amme frem og tilbake? Selv om sju var eh... litt lenger enn det vanlige, så er det ikke mange år siden mange sa æsj til å amme lenger enn 1 år. Og hva er ugreit med klippet? Jeg synes det var fascinerende, jeg. Det var absolutt ikke noe seksuelt over det, snarere en mor som ikke ville sette grenser, tror jeg og ikke ville gi slipp på babykosen. All sympati med henne, det er jo deilig å ha ammebaby.
Jeg hadde aldri giddet å amme så lenge og tenker at kosen må de få annensteds fra. Instinktivt tenker jeg som Dragen at det er en grense innpodet i meg for hvor lenge det kjennes greit for MEG. Jeg har også en kraftig sperre på tandemamming og kjenner en uvilje fra magen på å amme og gå gravid samtidig. Det kjennes ikke riktig. (Akkurat som jeg har en instinktiv, ikke rasjonell motvilje mot en hel del ting)
Sånn, ja. Da forstår jeg hva du tenkte. Ikke sikkert langtidsammende barn får puppene som erogen sone. Heller er det ikke sikkert at han tenker på å suge på pupper som seksuell handling i voksen alder. Det er jo ikke noen krise akkurat.
Så vidt jeg vet er det allment kjent og akseptert innenfor psykologisk utvikling at barn kan ha seksuelle følelser ovenfor foreldrene. Det blir som regel ikke snakket så høyt om det, noe jeg antar har med at man kanskje ikke ønsker å gi et inntrykk av at seksuell aktivitet med barn er OK. Det er også anerkjent at barn som har blitt misbrukt kan ha respondert positivt på misbruket, paradoksalt nok får disse barna (igjen, dette er fra min hukommelse) ofte større problemer i ettertid, fordi de ikke har "korrekt" adferd i forhold til misbruket, så i tillegg til å bli sviktet av overgriperen blir de ofte sviktet av hjelpeapperatet i tillegg.
Jeg så denne dokumentaren og reagerte på den. Det virker på meg som det er mors behov for amming og ikke barnets behov som er i fokus? Jeg lurer også på hva dette barnet tenker i forhold til venner osv.
Dette kan jeg forstå. Vet at barn kan ha seksuelle følelser ovenfor foreldrene, men å die er jo en annen setting? Synes dette var et interessant tema, egentlig.
Vet ikke. Synes det er vanskelig å forutse hva som kan skje med et fremtidig sexliv om barnet ammes lenge/husker at det blir ammet. Egentlig kan vi jo bara anta, alle sammen, hvis det ikke finnes noe som er dokumentert på dette området.
Grunnen til at de som reagerer gjør det, har jo klart noe med hvilken kultur vi er i. Men barna skal nå leve i den kulturen som de vokser opp i, så jeg ser det sånn at det er ganske viktig at de lærer seg normene i denne kulturen.
Nå mener jeg ikke at man aldri skal gå i mot den kulturen man er i, men de gangene man gjør det så bør det være til klar fordel for barnet. Når man ammer et stort barn, så tror jeg det er vanskelig å argumentere for at kroppskontakt, som jo er viktig, må komme i form av amming og ikke kan dekkes på annen måte.
Jeg tenker at det er mødrene som har et behov for å ha en ammebaby, og det er deres behov som først og fremst dekkes her, ikke barnets per se. Det gjør også at mor blir mer uunnværlig og en del kvinner liker jo også det.
I utgangspunktet synes jeg det er en god ting å bry seg mer om hva man ønsker selv enn hva andre mener, men det gjelder på egne vegne og ikke på ungenes. Jeg mener man bør ha en god grunn for å bevisst og med overlegg sette sine barn i en situasjon som innbyr til mobbing eller som på annen måte gjør at de vil skille seg negativt ut fra alle andre barn. Det å skille seg kraftig ut og stå i mot presset fra "folk flest" kan være svært tungt. Visst kan det være givende, og visst kan det være det riktige å gjøre, men som en generell regel synes jeg man først og fremst skal stå på barrikadene for sin egen del og ikke insistere på at ungene skal stå der sammen med en.
Ja, hvis du sier det så. :himle:
De som hevder at mor ammer et stort barn pga egne behov og ikke barnets behov, vet ikke hva de snakker om. De som har erfaring med å amme store barn, vet at det er krevende. Det er i perioder helt greit, i andre perioder er man dritt lei, så lei at mange til slutt velger å avvenne barnet selv om de kanskje i utgangspunktet er tilhenger av selvavvenning.
Jeg har ammet en femåring, og ammer en fireåring nå. Og jeg gjør det med hevet hodet, vel vitende om at de på ingen måte tar skade av av, eller at det er for å dekke egne behov. Faktisk gjør jeg det vel vitende om at de har behov for det og det er en positiv ting for dem. Jeg vet også at barn er langt mer åpne og aksepterende enn hva voksne tror, og jeg vet at det er vi voksne med våre holdninger som påvirker barna. Jeg har åpenlyst ammet en treåring i barnehagen med de andre barna i flokk rundt. De har vært nyssgjerrige og kommentert i positive vendinger. Jeg har til og med opplevd at et av de "store" barna har kommentert at Lillesøster trengte pupp en gang hun var lei seg.
Jeg regner med at dette klippet som er linket til her er det samme som jeg har sett tidligere. Jeg skal innrømme at det er forskjell på 5 år og 8 år. Min personlige grense går nok et sted lenge før 8 år, men jeg har ingen ting med å mene så mye om hva andre gjør for det. Jeg har ikke sett det nå, men om jeg ikke husker feil, kan jeg være litt enig i at disse ungene virket å være veldig fokusert på amming og morens bryster. Jeg vet ikke hva motivet med å intervjue denne familien var. Var det å skape sensansjon eller var det for å fremme langtidsamming? Jeg syns ikke at intervjuet er egnet til det siste, da det stort sett skaper negative reaksjoner og det denne familien gjør er et ytterpunkt i forhold til langtidsamming og gir ikke den forståelsen for temaet hos menigmann som man skulle ønske.
Det kommer også en dag da et stort barn selv innser at det ikke trenger pupp lengre, eller det føler at det er for stort for det. Den dagen barnet føler at det er for stort til at det er aksepabelt at det ammer, den dagen slutter det. Som mitt barn sa, da hun var litt over fem år og hadde sluttet et par måneder tidligere, og jeg spurte henne en gang om hun ville ha pupp (litt for å teste ut om hun virkelig var helt ferdig): Jeg har lyst på, men jeg vil ikke ha.
I vår kultur er vi vant med å tenke at det å die er noe man forbinder med babyer. I andre kulturer og i tidligere tider er/var det vanlig å amme barna i flere år. Jeg ser helst at det blir akseptert i vår kultur igjen også.
Jeg reagerte litt på at jeg IKKE reagerte negativt. Det hadde jeg ikke trodd om meg selv, som for inntil ett år siden egentlig ikke visste noe om amming...
Problematikken rundt mors behov versus barnets behov og unormalitet i forhold til venner/skole etc. ser jeg selvfølglig, men jeg fikk egentlig ikke inntrykk av at det var mor som tviholdt på denne kosen. :gruble: Jeg kan forstå at folk synes at denne familien var uvanlig og alternativ, men at de gjør noe galt og at det på noen måte er skadelig for barna fordi de kan huske ammingen, forstår jeg virkelig ikke. Jeg kommer ikke til å amme så veldig mye lenger av ulike grunner, og jeg hadde nok ikke ammet til poden var 5 år hvis jeg kunne heller, men jeg ser ingen grunn til å vemmes over de som gjør det.
Siden jeg ammer fremdeles selv, ble jeg rett og slett litt uvel av koblingen mellom amming og seksualitet som dukket opp i tråden. Det er vel ingen som tenker på og er bekymret over en mulig seksuell reaksjon hos barnet når man ammer?
Dette var fra Cumbria i England. Hva har forresten homeschooling med amming å gjøre? :sidesporer:
... og i mellomtiden har ElinM skrevet så mye bedre innlegg om dette med med mors behov og barns behov. :nemlig:
Jeg klarer ikke, selv om jeg prøver så hardt jeg bare kan, å tro at en 3-4-5-åring har behov for å bli ammet. Behov for trygghet, å bli sett, hørt, føle omsorg, varme og nærhet, absolutt, men at amming dekker et behov som ikke kan dekkes på andre måter, det har jeg virkelig vanskelig for å skjønne.
Mener du at fire-/femåringer generelt har behov for amming, ElinM? Blir de aller fleste barn etter ditt syn dermed frarøvet noe essensielt i vårt samfunn? Nå ble jeg nysgjerrig. :)
At det ble ammet i flere år i tidligere tider er da ikke et argument for at det skal være naturlig nå. Det hadde årsaker som ikke er eksisterende i vår kultur.
Jeg tror at barn som får dekket sine behov for nærhet, trygghet og kos på andre måter (som de aller fleste foreldre velger), ikke har behov for å bli ammet (som i at man mangler noe dersom det uteblir). Jeg tror amming i så måte er unødvendig. Jeg har ikke satt det opp mot hverandre eller sagt det er skadelig.
Hvis barnet får masse kos, trygghet, nærhet etc og likevel selv etterspør pupp, da har det vel et behov? Selv om det ikke er et livsviktig behov i et industriland.
Man kan selvfølgelig dekke et barns behov for kos, nærhet, trøst, etc på andre måter enn å amme. Jeg tror allikevel at ammingen står i en særstilling hos barn som er vant til å bli ammet fra de kom ut av mors liv. Brystet var deres første holdepunkt i tilværelsen, det de forholdt seg til og orienterte seg mot. Jeg tror den tryggheten og nærheten som å ligge ved mors bryst gir, er noe som "henger igjen" i mange år. Min erfaring er at å amme er en effektiv og nyttig måte å dekke barnets behov på i mange situasjoner. Det er ikke nødvendigvis slik at barnet har behov for å die, men ammingen dekker behov på en grei og effektiv måte. Jeg ser ingen grunn til å velge en annen metode når barnet mitt velger å få behovene dekt gjennom amming, og når jeg ser og vet at det er en effektiv måte å dekke behovene på.
Du snakker om 4-5 åringer her. Jeg ammer ikke mye når barnet er 4-5 år, bare for å ha sagt det. Når jeg snakker om hvor kjekt det er å dekke barnets behov gjennom amming, tenker jeg mest på barn opp til ca 3 år eller litt eldre. Det er uhyre sjelden jeg har ammet en 4-åring for å trøste eller lindre smerte, f.eks, men jeg ammet f.eks. Lillesøster som nærmer seg 4 noen ganger nå i jula fordi hun var syk og trengte litt ekstra trøst og kos.
Det er vel strengt tatt ikke så mye som er nødvendig, er det? Nei, amming er ikke nødvendig, men det er en fin og positiv ting for mor og barn så lenge begge ønsker det. Og da er det vel greit. Man skal vel ikke kutte ut noe bare fordi det strengt tatt ikke er nødvendig?
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
