Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

I lys av julegudstjenestetråden...Hvilken del av vår kultur er viktig å ta vare på?

#1

Jessica sa for siden:

Julegudstjenester, påskefrokost, påskekyllinger osv. har vært en del av mange lands kulturer inkl. norsk kultur.

Da Norge ble et selvstendig land var det viktig å bygge opp en norsk kultur og en norsk identitet som var bare norsk. Vi skulle samles rundt et flagg og nasjonen skulle bli ett.

Hva mener dere er norsk kultur, og hva er det vi bør ta vare på og hva kan vi droppe?


#2

AprilRyan sa for siden:

Det krever vel nesten et doktorgradsavhandling å svare på det. En finner nok ikke èn eneste tradisjon som absolutt alle er enige om, eller deler.


#3

Honda sa for siden:

17 mai


#4

Jessica sa for siden:

Det har du helt rett i, men det kunne vært interessant å høre hva vi tenker om vår norske kultur og hva som er viktig.


#5

Ulvefar sa for siden:

Holmgang*, helgefyll, heksebrenning, hyttebyer; det er så mye som må bevares....

  • Ikke TV-programmet

Nei, sorry. Jeg skal være seriøs. Det er et godt spørsmål. Jeg bare steiler litt over premisset: At det er en særegen Norsk kultur, som eksisterer som noe statisk og stedegent. Jeg kan ikke helt la være å tenke på hvordan levevis og normer har endret seg bare siden farfar som ung mann sto med lua i handa for storbonden han kjørte tømmer med hest og slede for, de aller fleste levde direkte tilknyttet primærnæringene, de aller færreste hadde sett en afrikaner, og enda færre en uttalt ateist, det var kriminelt å være homofil, og kommunikasjon lengre enn ropeavstand skjedde over enveis radio.

Og det var farfar, som levde til jeg var godt oppi tenåra selv. Når begynner Norsk kultur? Ved rikssamlingene på 1000-tallet senest vil jeg tro. Men selv om en samtale (med tolk) med Eigil Skallagrimsson eller Olav den Hellige hadde vært fantastisk interessant så hadde vi neppe følt at vi sto hverandre påfallende nær i normer og verdensanskuelse.

Så har vi dagens Norge. Deler jeg kultur mest med bedehusmiljøet på Sørlandet eller med kollegaene mine i Sorbritannia/Russland/USA? Jeg er oppvokst et steinkast fra Ullersmo landsfengsel og føler ofte at jeg forstår venner fra Moskva vesentlig bedre enn landsmenn fra Ullern. Og hvor assimillert over hvor mange generasjoner må en innvandrer være før h*n er en del av den Norske kulturen?

Kort sagt, jeg synes spørsmålet er interessant, men jeg tror det kansje blir en mer konstruktiv debatt om man diskuterer konkrete saker, og ikke starter med å diskutere noe man har forskjellige definisjoner av i utgangspunktet.


#6

Røverdatter sa for siden:

Jeg tror ikke det er mulig å peke ut noen deler av kulturen som det er mer viktig å bevare enn andre. Kulturen er som et levende vesen som utvikler seg og forandrer seg hele tiden. Drivkraften bak all kultur er mennesker med interesse for og som har glede av å holde nettopp sin hjertedel av kulturen i live. Dersom ingen lenger er interessert i holde julegudstjeneste eller pynte med påskekyllinger, så vil nettopp disse kulturuttrykkene forsvinne.


#7

Jessica sa for siden:

Kultur er definitivt ikke statisk som dere sier. Jeg hadde det faktisk som tema på lærerskolen. Skrev oppgave om det. Veldig interessant.

Men det jeg tenker på er: Er det noe som er helnorsk og som dere føler er viktig å ta vare på? Eller er det helt likegyldig?


#8

Røverdatter sa for siden:

Jeg skjønte det og jeg syns det er umulig å svare på det. Selvsagt er det ikke likegyldig - det ville jo vært forferdelig om norske kulturuttrykk plutselig forsvant og ble borte. Men sannsynligheten for at det skjer er jo nærmest ikke tilstedeværende. Sannsynligheten for at noen kulturuttrykk vil forsvinne over tid derimot er absolutt høyst aktuell og da tror jeg det er et uttrykk for at ingen lenger har interesse for nettopp det kulturuttrykket. Helst vil vel de kjente, tradisjonelle feiringene våre som jul og påske heller få nye uttrykk og tradisjoner knyttet til seg snarere enn forsvinne. Iallefall i nærmeste fremtid.

Det er jo også mange eksempler på kultur som egentlig ikke har noen større misjon i vårt samfunn , men som lever i beste velgående fordi det finnes ildsjeler som tar vare på dem og distribuerer dem videre til nye generasjoner. Jeg syns for eksempel folkeeventyrene er et godt eksempel på det. De oppsto i en tid da underholdningskultur var mangelvare og ville nok, i sin form, aldri kunnet være et produkt av den tiden vi lever i nå. Likevel har de overlevd og blitt bevart fordi det var stor nok interesse for dem til at de ble skrevet ned og preservert for senere generasjoner.


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.