Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg rister på hode av det Anne Eskil skriver og grøsser over "kategorisering", mest fordi jeg overhode ikke kjenner meg igjen i noe av det hun skriver (som kvinne og som mor). Men her tror jeg det er delte meninger :D
Som student og mor ser det ut som at jeg faller helt inn i den stakkars-er-DU-mor-kategorien til denne skribenten, men jeg vil mye heller kategorisere meg som heldig-mor-med-alle-muligheter-som-alle-andre-mødre.
Jeg tror ikke nødvendigvis det er heldig å definere seg som mor og kun det. Dog innser jeg stadig at det er det som er den viktigste tingen i mitt liv.
I mitt miljø får jeg, av en eller annen merkelig grunn, ekstra kred fordi jeg er mor. Det kan muligens ha en sammenheng med at balansegangen til tider er komplisert.
Her var det mye synsing og en del av det mener jeg er feil. Hvor ofte får man bare ett liggedøgn på sykehuset etter fødsel hvis man ikke ønsker det selv?
Jeg synes overhode ikke synd på meg selv som mor; snarere tvert imot.
Unnskyld meg, men for et nepskrell!!! :gaah:
Her rakkes det ned på en likestilling kvinner (og menn) har kjempet for i mange år.
Jeg kan ikke med min beste vilje forstå at ikke far skal ha de samme rettighetene overfor barnet sitt, samværet og familien som mor!
Det er desverre sånn for enkelte at det innebærer en økonomisk gevinst for moren å sitte igjen med forsørgeransvar, og hun kan også i mange tilfeller nekte faren det ønskede samvær uten at det er noe som helst ris bak speilet for mor.
En annen ting er innførselen av kontantstøtte, som er en av de mest urettferdige stønadene ever!
Dette ble kanskje litt rotete, men nå ble jeg så engasjert!! :mad:
Dessuten forguder barna mine meg, og faren sin, så da spiller det liten rolle hva Anne Eskil måtte mene om det!!
Eeehhh..., jeg burde kanskje moderert innlegget mitt litt.
Mener ikke støte noen med det jeg skrev.
Det beviser vel bare hvor ulike meninger vi har om et tydelig ømfintlig tema.
:o
Jeg ble nesten litt lattermild da jeg leste denne, for snakk om dame uten historisk forståelse.
Såvidt jeg kan se har morsrollen nesten aldri stått sterkere enn den gjør i dag. Tidligere har kvinner både mistet rettigheter og muligheter fordi de har hatt barn eller kunne få barn. I dag har mødre alle muligheter i verden.
Jeg bare rister litt på hodet over henne. Hun vet på ingen måte hva hun snakker om.
Såvidt jeg vet har vel Norge også en av verdens beste permisjonsordninger når det gjelder fødselspermisjon og "sykt barn"-dager osv.
Det er vel bare Sverige som har lengre fødselspermisjon enn oss ...?
I Frankrike må de ut i arbeid etter 6-9 uker, det samme gjelder i USA!
Når jeg tenker på det er jo barna våre et tema man kommer innpå i nesten alle sammenhenger. Har du barn? Hvor gamle er de, osv. Det er jo tema fremfor noen. Vi har også noen barnløse vennepar som forsøker å få barn, jeg tror de har det ekstra tungt fordi samfunnet kretser mye rundt temaet. Kanskje morsrollen har endret karakter, men foreldrerollen har tredt frem og står såvisst sterkt i de fleste sammenhenger. Jeg er veldig glad det har blitt slikt, barn er ikke lenger bare et morsprosjekt, det er et felles prosjekt som gjør det mulig å også ha andre roller i hverdagen.
Hun har rett i at det er dårligere barselomsorg nå enn før, ihvertfall slik min mor beskriver det. Du skulle hvile på barsel, og hadde ikke barnet inne hos deg hele tiden, samtidig er jo det en utvikling ift den tidlige knytningen mellom barn og foreldre.
Ellers er poenget hennes at morsrollen har lavere status, at vi har for dårlige ordninger og tilrettelegging, at mor taper oftere i retten mot far, at mor har mistet en del ytelser som gjør det vanskeligere å være alene. Jeg får egentlig ikke helt tak på hva hun vil fram til. :confused: