safran sa for 18år siden:

Nå vet ikke jeg med deg, men jeg snakket iallefall ikke om den tredje verden. Jeg snakket ut fra mitt ståsted, i den vestlige verden.

Polyanna sa for 18år siden:

Jeg TROR Hattifnattens parallell var at vi fordømmer i voldsomme ordelag den utsilingen av jentefostre som foregår i deler av verden. Men vår egen utsiling er ok.

Inagh sa for 18år siden:

Jeg kjenner det rører meg så personlig denne diskusjonen her...

Selv har min mann valgt å sterilisere seg, fordi vi rett og slett ikke orker å være redd for å skulle komme i en situasjon hvor jeg ble gravid igjen...

Jeg har vært gravid fire ganger... En gang har jeg mistet i spontanabort -min andre graviditet endte opp med at veslejenta vår døde i magen min...
Storebror har sine fysiske plager - og Lillebror er sterkt psykisk- og fysisk utviklingshemmet.

Jeg elsker Lillebror som han er! Han er snart to år - men kan ikke gå, kan ikke snakke - kan ikke snu hodet sitt en gang... På en god dag smiler han - og vi som kjenner ham godt vet at han kommuniserer via øynene... Han stråler når han er blid - han gråter når han er lei...

Lillebror er IKKE et mindreverdig menneske - han er like mye verdt som Storebror og alle andre verdens barn til sammen!

Likevel... Med to barn som har spesielle behov - en i mindre grad - en i enorm grad...
Skulle jeg blitt gravid igjen ville dette være en katastrofe - enkelt og greit!

Jeg hadde ikke hatt overskudd - hverken fysisk eller psykisk - til å bære fram et barn til... Redselen for at noe skulle være galt med det... redselen for ikke å orke å følge barnet opp på det viset denne personen ville hatt krav på - det være seg friskt eller sykt...

Skulle jeg blitt gravid igjen, ville jeg, med tungt hjerte tatt fostervannsprøve - og hadde noe vært galt med fosteret, ville jeg - med enda tyngre hjerte - valgt å fjerne fosteret...

Jeg er i mot abort... det er det paradoksale... men jeg vil alltid kjempe for en kvinnes rett til fri abort - innenfor 12. svangerskapsuke.

Vi har valgt å ikke sette oss i den klemma - og har, som sagt, valgt at min mann lot seg sterilisere.
Ikke alle gjør dette av en eller annen grunn...

Noen velger å stole på prevansjonsmidler, så går det "galt" og man blir gravid.
Andre vil gjerne bli gravide - men finner ut at noe er galt med fosteret -
man kan ha tusen og en årsak til at det "ikke passer" å få et barn med fysiske- og psykiske utviklingshemminger.

For meg er det totalt uaktuelt å dømme en kvinne fordi hun fjernet et foster - for ingen vet hva hjertet hennes bærer.

Polyanna sa for 18år siden:

Inagh: :klem:

Jeg prøver å ha for eksempel deg og din situasjon i tankene når jeg skriver om dette. For jeg vet jo godt at hverdagen med et sykt barn ikke er noe Dissimilis-tilværelse.

Jeg håper likevel det er greit å diskutere dette spørsmålet prinsippielt, uten at det dermed leses som fordømmelse av enkelte menneskers vanskelige valg.

Inagh sa for 18år siden:

Ja - det er på dette planet jeg også skulle ønske det gikk an å diskutere slike spørsmål.

Det er så utrolig lett å dømme mennesker når de mener- og gjør noe som strir i mot hva en selv mener, spesielt i ømtålige temaer som dette -
og jeg tror nok det er veldig lett å tolke mange som dømmende, uten at de nødvendigvis er det...

Du nevner så mye riktig i innleggene dine - og det er viktig å sette ting i perspektiv.

safran sa for 18år siden:

Hvem vi? Og er det myndighetene eller enkeltpersoner i disse landene det er snakk om?

Uansett - hovedpoenget mitt er at man ikke skal fordømme dem som aborterer bort et foster som vil medføre et forringet liv for dem som allerede er tilstede i familien. Foreldre og/eller søsken. Selv om kanskje DU ville greid det glimrende, Polyanna, så betyr det ikke at alle andre ville klart det. Og her spiller både fysisk og psykisk helse inn.

Stillongs sa for 18år siden:

safran sa for 18år siden:

Nå syns jeg du trekker det langt utover alle støvleskaft, og holder meg for god til å svare på utsagnene dine.

Skilpadda sa for 18år siden:

Tror du virkelig, på ordentlig, at det er noen her som ville gjøre de tingene du antyder? Eller er det bare et forsøk på å provosere?

Sitron sa for 18år siden:

Det viser seg jo at folk drar utenlands for å abortere bort babyer sent i svangerskapet. Hvorfor skulle alle her inne være unntatt fra å kunne være i en slik situasjon? Antyder du at alle her er bedre enn det?

Skilpadda sa for 18år siden:

Det Hattifnatten spurte om, var om "dere" ville adoptert bort et barn som fikk funksjonshemninger under fødselen, fordi dette ellers ville forringe den "perfekte" familien. Og jeg "antyder" at jeg tror de aller fleste her er bedre enn det, ja.

Sitron sa for 18år siden:

Jeg er usikker på om man kan påstå at man kjenner folk via nett så godt at man kan komme med en slik påstand. Påstår du det fordi du ønsker at det skal være slik, eller fordi du tror du kjenner alle her inne såpass godt at du vet hvordan de tenker?

Claire sa for 18år siden:

Hvis man skal se på disse problemstillingene ut fra et rent etisk perspektiv, noe jeg opplever at du ønsker sterkt i denne debatten, kan man da også stille spørsmål om på bekostning av hva og hvem, og til hvilken pris (menneskelig)skal man gi livreddende behandling til nyfødte som har handikap/skader? Hvis man er prinsipiell motstander av abort, uansett på hvilket tidspunkt i svangerskapet, har man da også tatt stilling til dette? Legevitenskapen har kommet langt, og snart er nærmest "hva som helst" mulig ved hjelp av medisinsk behandling. Hvis man er i mot å ta liv gjennom abort, men har den oppfatning at naturen skal gå sin gang, bør ikke da disse prinsippene videreføres på barn som allere har kommet til verden, eller er det greit å ta i bruk alle mulige slags behandlinger for å redde dette livet? Dette er vanskelige teoretiske og etiske problemstillinger, men jeg lurer på om du har et like klart standpunkt her som i forhold til abort?

Sitron sa for 18år siden:

Jeg mener at leger bør kjenne sin begrensning ovenfor for tidlig fødte barn og innse at livreddende tiltak ikke alltid er det beste.

Harriet Vane sa for 18år siden:

Før abortloven var det til enhver tid mellom 5000 og 18000 barn på barnehjem i Norge. Enda flere var plassert på institusjon for såkalt vanføre og åndssvake. Flere tusen med såkalte "tilpasningsvansker" var plassert på institusjonspesialskoler. På toppen av dette hadde man samebarn-internatene, såkalte friluftsskoler (internatskoler for etnisk norske), årskolonier (også en slags internatskole) og barnepensjonater.

Godt over halvparten av disse var plassert av mor/far/begge foreldrene, ikke av barnevernet. De var plassert på institusjon fordi det ikke passet å ha dem hjemme, fordi mor var syk, fordi foredlrene skulle misjonere i utlandet, reiste i utenrikshandel, skulle jobbe på ambassade, fordi man hadde så mange barn, at et til fikk kabalen til å gå i ball, fordi det ikke var vanlig å ha barn med spesielle behov hjemme, fordi man plutselig fikk så dårlig økonomi at man ikke var i stand til å ta seg av ungene, fordi huset brant, fordi far døde og man ikke lenger hadde inntekt, fordi man var alenemor og ikke ville at noen skulle vite om det, fordi man var alenemor og ikke hadde mulighet på grunn av manglende barnahager til å ta vare på ungene på dagtid osv.

Jeg synes virkelig det er verre at samfunnet tvinger en til å institusjonalisere ungene sine, enn at man kan ta abort. Det er mye verre å ha et samfunn som ikke legger til rette for at man kan ta vare på ungene sine i alle situasjoner så lenge man er frisk, sterk og ikke gal. Det er ikke mange år siden det var slik jeg beskriver, som sagt raste behovet for barnehjemsplasser da abortloven ble innført. Salget av katetere brukt til illegale aborter likeså.

Det er langt bedre at man kan ta abort, både sent og tidlig, enn at man har mange mange tusen uønskede barn på barnehjem og andre typer institusjoner. Og tro meg, disse ungene VISSTE at de var uønsket, at de ikke passet inn, at de hadde gjort det vanskelig for sine foreldre ved å bli født. Hva tror dere det gjør med et menneske å være født uønsket? Hvordan tror dere livet til et uønsket barn blir?

Skilpadda sa for 18år siden:

Jeg påstår forsåvidt ingenting - i første omgang spurte jeg Hattifnatten om hun virkelig tror at noen her vil gjøre noe slikt, og i mitt svar til deg sa jeg at jeg "antyder" at jeg ikke tror noen her ville gjøre det. Naturligvis vet jeg ikke, og naturligvis kjenner jeg ikke alle her.

Men jeg synes det er en ganske grusom ting å antyde at noen andre ville komme til å gjøre, og selv om jeg ikke vet hvordan alle her på forumet ville oppføre seg, så vil utgangspunktet mitt være å ikke tro at noen av dem ville gjøre det.

Sitron sa for 18år siden:

Man må nå se dette i sammenheng med tiden. Før var det ikke akseptert å ha syke barn, slik det er i dag. Du kan ikke si at årsaken er abort eller ikke. Mange som før plasserte bort barn med det ene og det andre ville aldri gjort dette i dagens samfunn.

allium sa for 18år siden:

Hvis man mener at et foster har rett til liv, og abort er drap, er ikke dette et gyldig argument.

For hvem har rett til å vurdere at et annet menneskes liv ikke er verd å leve, og å handle deretter?

Harriet Vane sa for 18år siden:

Nei, hvem har det.

Jeg ser i hvertfall at hundrevis av godt voksne mennesker har vokst opp som uønsket av foreldre og samfunn, og livene deres har vært så grusomt vonde at de selv ofte forteller at de skulle ønske de aldri var født. mange av dem har store psykiske problemer, har mange selvmordsforsøk bak seg og senest i forrige uke var det 3 stykker som lyktes i forsøket.

Å være uønsket er ikke et godt liv.

Harriet Vane sa for 18år siden:

Jeg er en av dem som har jobbet mest med etterkrigstidens barnehjemsproblematikk. Og nei, jeg tror ikke det er tilfeldig at det året retten til abort ble innført i Norge sank antallet spedbarn på barnehjem med ganske nøyaktig det antallet utførte aborter samme år.

Sitron sa for 18år siden:

Det betviler jeg ikke. Jeg sier bare at det er usannsynlig at like mange FØDTE barn ville blitt plassert bort i dag.

allium sa for 18år siden:

Nei, men det at et annet menneske, i egne eller andres øyne, ikke har et godt liv, er ikke et argument for å ta livet av det mennesket. Ikke sånn som samfunnet er idag, ihvertfall.

Hvis man nå ser et foster som et menneske, med et menneskes rett til liv, så nytter det ikke å si at abort er greit fordi barnet er uønsket.

Uten at jeg sier at jeg mener det... jeg synes hele problemstillingen er ekstremt vanskelig, og nøyer meg med å kverulere med andre fremfor å orke å ha egne meninger.

Lykken sa for 18år siden:

Sikkert ikke, men det er ikke ensbetydende med at de får det godt.
Jeg synes abort er et helt nødvendig valg vi må ha, og jeg ser mange gode grunner til at det er riktig å ta det, senabort også grunnet syndrom eller store skader på fosteret. Avgjørelsen er alltid basert på mor-og fars livssituasjon og forutsetninger for å bære fram barnet og gi det et godt liv. Mange ønsker heller ikke at barnet deres skal fødes fram for kun å ha store smerter i 6 mnd eller to år. Mange ser seg rett og slett ikke i stand til å ta vare på et barn med spesielle behov. Dette er selvfølgelig ikke gode grunner dersom man UANSETT er imot abort, men en minimum av forståelse bør man kunne kreve alikevel.

Harriet Vane sa for 18år siden:

Nei, det tror ikke jeg heller, ettersom støtteordningene er blitt så mye bedre. Men samtidig er det også en grunn til at antallet norskadopterte sank dramatisk samtidig med at abortloven ble innført. Det tallet ville nok ha steget igjen, dersom man igjen skulle forby abort.

Myrsnipa sa for 18år siden:

Jeg tror de aller fleste her ser et foster som et barn, men ikke før etter noen uker. Jeg tror ikke alle ser et befruktet egg som et barn, men jeg kan ikke tenke meg at noen her mener at et 34 uker gml foster ikke er et barn.

Jeg tipper de aller fleste også ønsker at barna skal beskyttes i mammas mage. Kan ikke drømme om at det er så mange her som ønsker lovlige aborter sent i svangerskapet.

Polyanna sa for 18år siden:

Downs vil nesten automatisk gi "løyve" til abort i en abortnemd. Alt ellers likt så vil et friskt barn ikke gi det samme. Det betyr at vi tilegner de fostrene ulik verdi og beskyttelsesrett.

him sa for 18år siden:

Så og si alle som søker om abort i abortnemd får det godkjent. Jeg tror jeg kan lete frem tallene hvis du er interessert.

Stillongs sa for 18år siden:

Harriet Vane sa for 18år siden:

Hattifnatten: Jeg setter meg absolutt ikke som dommer over folks liv og livets verdi. Jeg er derimot blitt veldig veldig ydmyk overfor folks vonde livserfaringer, og velger å lytte til dem og det de forteller meg når de vurderer sitt eget liv og dets kvalitet.

Det beste hadde selvsagt vært at jeg kunne ha reist i tid og reddet dem. Men det går dessverre ikke. Men jeg skulle ønske det.

Polyanna sa for 18år siden:

Da vrir jeg litt på det (hvorfor følte jeg meg plustelig som en fekter som rygger full fart? :knegg: )

Svært mange syns det er fælt å abortere et foster etter 12 uker. Mange av de samme syns det er mer akseptabelt å abortere et foster etter 12 uker dersom det har Downs. Jeg holder fast på at vi som samfunn verdisetter disse fostrene (mellom 12 og 20 uker) forskjelling, etter diagnose.

Ellers: Jeg har satt veldig stor pris på denne diskusjonen, som jeg syns, med noen unntak som jeg velger å overse, har vært ført med respekt for hverandre og for at dette er kompliserte verdispørsmål som det ikke er bare å slenge ut av seg A4-svar på. Jeg har "alltid" følt at abortspørsmålet har vært voldsomt tabubelagt. Enten er det en "selvfølge" å være for (Akersgata), ellers er man på lag med Nessa & Co. Få nyanser i et spørsmål som ER nyansert. Så takk! :blomst:

him sa for 18år siden:

Jeg er usikker på hva du mener. Jeg synes abort er uheldig uansett hvordan man snur og vender på det. Men jeg synes det er mer akseptabelt jo tidligere aborten foretaes. Både i forhold til moren og i forhold til fostret. Det er at der er mer akseptabelt betyr ikke - for meg - at det er mindre uheldig. Jeg er også veldig fan av angrepillen, hvor det ble argumentert mot at nå ville bare folk "drite" i prevansjon og heller bruke angrepillen. Det har så vidt jeg vet ikke skjedd. Angrepillen har så vidt jeg vet ført til mindre uønskete graviditeter (eventuelt flere aborter, alt etter hvordan man regner abort).

Dette med den samfunnsmessige akseptanse skjønner jeg ikke? Som sagt får nesten alle som søker i abortnemda medhold (5 av 6) og man kan søke om senabort ut i fra fem forskjelige grunner. Ca 30 prosent av søknadene er begrunnet med begrunnet med at fosteret hadde alvorlig sykdom eller misdannelser. Av disse var De vanligste misdannelsene er Downs syndrom, manglende hjerne (anencephali, acrani) og ryggmargsbrokk (spina bifida). En del av fostrene hadde andre misdannelser i tillegg. Mener du at nemda burde ha sagt nei til senaborter hvis barnet hadde downs? For å markere at samfunnet aksepterer barn med downs?

Olympia sa for 18år siden:

Det er også en interessant diskusjon: Hadde dere tatt abort/delabort eller beholdt alle fostere dersom dere hadde vært gravide med trillinger/firlinger/femlinger?

Harriet Vane sa for 18år siden:

Nei, det hadde jeg ikke gjort. Men jeg tror Kjære hadde vurdert å hoppe fra et tak, ettersom han hadde all nattevåk sist og da ville fått 3,4 eller 5 ganger så mye. Og jeg hadde vært veldig bekymret for økonomi, plass, bil, hjelp og antagelig endt opp med å flytte hjem til slektsgården permanent. det er uansett forskjell på 3-4-5 unger i en smeis som vil være MYE arbeid en stund, men deretter selvgående, og det å få ett barn som krever alt 24/7 resten av livet.

Olympia sa for 18år siden:

Men er det noen automatikk i at man ikke ville tatt abort med flerlinger dersom man sier at man ikke ville tatt abort på et barn med Downs? Eller omvendt? Jeg tror ganske så bombesikkert at jeg ville tatt abort dersom jeg bar på firlinger. Jeg er ikke sikker om jeg ville gjort det dersom jeg ventet et barn med Downs.

Harriet Vane sa for 18år siden:

Vi er forskjellige, da.

Kanutte sa for 18år siden:

Og nettopp dette er et kjernepoeng. Dette er et valg som kommer til å påvirke hele situasjonen til hele familien, og dermed er det opp til den enkelte (familie) til å ta det valget som passer best for dem - ut i fra den situasjonen de er i. Og ja, selvfølgelig bør familier i en slik situasjon motta den beste støtten og hjelpen de trenger for å ta et slikt valg.

Polyanna sa for 18år siden:

Spør du meg om å være konkret, altså? På hva jeg EGENTLIG er i mot? Det var da som pokker så vanskelig du skulle være?? :snurt:

Hm. Jeg skulle ønske at det ikke var alment akseptert at bærer man på et barn med Downs så er det temmelig naturlig å ta livet av det. Jeg skulle ønske man så på fostre over i hvert fall 12 uker som mer "barn" enn "potensielle barn". Altså mer en holdningsendring til liv enn en lovendring. Jeg syns vel bare at alle skulle sett på fostre over 12 uker på samme måte som jeg gjør. :p Da vil det ikke lenger være "opp til den enkelte familie å bestemme hva som er best for dem", akkurat like lite som det vil være det dersom man diskuterte å ta livet av syke spedbarn. (Nå ville de aller aller færreste funnet på det likevel, men skulle de gjøre det så vil ikke vi som samfunn akseptere det).

I tillegg er jeg rett og slett ikke sikker på om jeg syns Downs bør kvalifisere for et "ja" i abortnemnda. Eller kanskje man ikke skulle tilby fostervannsprøver til de ove 38 (jeg vet ikke hva som ville vært de fulle konsekvensene av et sånt forbud, dog).

Esme sa for 18år siden:

Tja, ble litt interessert i å finne ut om dette er et reelt valg jeg og hva lover og regler sier om fosterreduksjon.

Etter det jeg kan finne blir fosterreduksjon omtalt i Rundskriv I-42/2001. Der står det:

«Problemstillingen ble vurdert i NOU 1991:6 (s. 79 og s. 122-123).
Utvalget mente at om et av fostrene har en tilstand som i seg selv ville gitt grunnlag for abort om det var kun ett foster, kunne abortnemndene uten lovendring innvilge selektiv fosterreduksjon med hjemmel i lov om svangerskapsavbrudd § 2, tredje ledd bokstav c (såkalt eugeniske indika-sjoner.) Aslak Syse sier seg enig i dette i Abortloven, Juss og verdier(1993), se side 298. Lovavdelingen støtter denne forståelsen. Det er ikke rimelig å forstå loven slik at kvinnen må velge å avslutte helesvangerskapet, slik at også et friskt foster aborteres, der lovens vilkår er oppfylt for å abortere ett av fostrene. (..) Loven kan ikke tolkes slik at rettsstillingen til fostereteller mor er annerledes ved en flerlingegraviditet enn der det kun er ett foster.»

Altså: fosterreduksjon kan bare skje etter §2 c som gir adgang til abort til uke 18 når "det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet;"

Kan derfor ikke skjønne (men jeg er ikke jurist altså) at det er tilgang til å gjøre fosterreduksjon på friske trillinger f.eks.

Man kan jo få innvilget svangerskapsavbrudd mellom uke 12 og 18 etter andre årsaker enn de nevnt i 2c også, som f.eks svangerskap etter voldtekt og sånn, urimelig belastning osv men da er det ikke anledning til fosterreduksjon.

Polyanna sa for 18år siden:

Men man kan vel foreta fosterreduksjon før uke 12 ganske "uproblematisk"? Jeg vet det var snakk om det for en venninne i forbindelse med ivf.

annemede sa for 18år siden:

Jeg er ikke i mot fosterdiagnostikk, det kan gjøre "sjokket" mindre over å få et "unormalt" barn. I tillegg kan man gjøre en del undersøkelser, sette seg inn i rettigheter etc i forkant slik at man slipper å slåss mot byråkratiet samtidig som man kjemper for å gi en best mulig start til et barn som krever en hel del ekstra.

Bokormen sa for 18år siden:

Nettopp. Jeg synes det er litt for enkelt å sitte i sin trygge stue og dømme andres valg. For alt man vet kan de som tar dette valget ha mer enn nok å stri med ellers, og innse at et barn som har et handikap vil være grensen for hva de makter.

Polyanna sa for 18år siden:

Mener du at man ikke kan synes at fostre over 12 uker har beskyttelsesrett på lik linje med babyer? Eller skal vi som synes det tie still?

Esme sa for 18år siden:

Sånn lovmessig så vil jo ikke det være noen formelle regler, da tankegangen er at rettsstillingen til fosteret eller mor er ikke annerledes ved en flerlingegraviditet enn der det kun er ett foster.
Så før 12 uker så er det jo fri abort.

Sånn medisinsk sett: (kun funderinger fra min side her altså)
ved en ivf så er jo embryoet sjekket på en helt annen måte enn en ´naturlig´ graviditet, så man har større sjanse for viabelt foster.

Ved en fostervannsprøve så er jo spontanabortrisikoen 1% pga inngrepet, ved en fosterreduksjon så vil jo spontanabortrisikoen for de gjenværende fostrene være enda mye høyere. Dette også fordi det er før uke 12 så må man jo ta med den vanlige spontanabortrisikoen.

I praksis vil jeg ha gjettet på at dersom man finner flerlingesvangerskap før uke 12 så blir det meningsløst med fosterreduksjon, fordi sjansen er så stor for å miste alle. Det er vel heller ikke mange sykehus som har mulighet og ekspertise til å ta fosterreduksjon på så tidlige svangerskap om de så ville. Så i praksis tror jeg nok valget er alle eller ingen når det er så tidlig.

him sa for 18år siden:

De abortene som taes med flerlinger taes vel kun utfra medisinske vurderinger? Jeg har i alle fall adri hørt om noe annet, jeg har aldri hørt om at det er noen som søker for å få tatt abort med flerlinger.

him sa for 18år siden:

Esme sa for 18år siden:

Jeg tror at de ressurssterke hadde ordnet det likevel (reise utenlands etc, som det var før abortloven kom) og de ressurssvake er de som hadde merket konsekvensene.

Sitron sa for 18år siden:

Absolutt ikke. Ikke med 6 eller 7 heller. Jeg er ikke den som kan velge mellom mine barns liv.

Sitron sa for 18år siden:

Det er veldig vanlig utenlands, spesielt i USA, med komfort-reduksjoner. Dvs at man reduserer fra 2-1, fra 3-2/1, fordi det ikke passer å få så mange barn. Fordi det er en sjanse for at det går galt, selv om moderne medisin tilsier at man godt kan klare å bære frem tre stykker.

Olympia sa for 18år siden:

Man kan jo søke om senarbort pga. av psykiske årsaker, at man ikke takler belastningen, hva som helst egentlig. Og at det er en større belastning å få firlinger er vel ikke akkurat å stikke under en stol. Saken er vel heller det at de fleste firlinger er et resultat av alternativ befruktning, og da ønsker man seg jo barn dyp og inderlig. Hvis man derimot blir gravid (kanskje attpåtil uplanlagt) med firlinger tror jeg saken stiller seg litt annerledes.

Esme sa for 18år siden:

Nei, som jeg skrev lenger oppe i tråden ser det ut til at man kan bare søke ift §2 c.

Olympia sa for 18år siden:

Nå tenkte jeg ikke på reduksjon, men på abort av alle fostrene. :blandet kortene:

Esme sa for 18år siden:

Åja sånn ja. :)

TBM sa for 18år siden:

Å få femlinger hadde kanskje vært min sjanse til å bli kjendis? Nei, de hadde jeg da beholdt!

Fra spøk til alvor - det er vanskelig i abortdiskusjonen å skulle mene noe om loven ut fra hva man selv føler. "Reduksjon" av antall fostre blir helt feil for meg, følelsene sier at det er ikke greit.

Derfor tviholder jeg hardt på at grunnlaget for abortloven er prinsippet om at kvinnen skal kunne bestemme over sin egen kropp.

Så får vi alle og enhver gjøre det vi føler for hvis vi kommer opp i situasjonen hvor vi må velge abort eller ikke.

safran sa for 18år siden:

Jeg har ikke nevnt noen spesiell diagnose. Mennesker født med Downs kan få et riktig så godt liv, og fungere tilnærmet normalt. Jeg tror ikke jeg selv hadde klart å ta abort dersom jeg fikk vite at barnet jeg bar hadde akkurat det syndromet.

him sa for 18år siden:

Siden jeg ikke er familær med alle andre land sine abortlover foretrekker jeg å kun diskutere norske forhold. I USA er det vel slik at abortloven er forskjellig fra stat til stat? Jeg tror at det er slik i USA at grunnloven er felles for alle statene og de delene av loven som ikke går innunder den er forskjellig fra stat til stat.

Nessie sa for 18år siden:

Er det sånn at det er almen akseptert å "ta livet av" barn med Downs gjennom abort?

Sitron sa for 18år siden:

Det var det som var Karitas eksempel. Jeg antok dette var utgangspunktet for din uttalelse.

Sitron sa for 18år siden:

Du tror korrekt. Ifv med innsetting av multiple embryo er ikke så vanlig her til lands, så de store mengdene med barn må man generelt utenlands for å finne. Ergo brakte jeg det inn i diskusjonen.

Stillongs sa for 18år siden:

Hvem skulle det da være opp til? Hvem andre enn jeg og min familie vet hva som er best for akkurat oss?

Divine sa for 18år siden:

Jeg tror ordet "familiebalanse" er et av de teiteste ordene jeg vet om. :sint:

safran sa for 18år siden:

Nei, det var faktisk ikke det. Spørsmålet gjaldt kromosomfeil. Downs er bare en av flere muligheter da.

Sitron sa for 18år siden:

Spørsmålet gjaldt Downs og reporteren tok feil da han sa minus.

Olympia sa for 18år siden:

Oj! Dette har gått meg hus forbi gitt. Jeg antar at det helt sikkert er noen som ville tatt abort på et slikt grunnlag, til og med her i Norge.

Olympia sa for 18år siden:

:knegg:

Det verste er at jeg selv tror jeg vet om noen som kunne brukt seg av noe sånt. Jeg tror det er et stort marked for sånt, kanskje spesielt i kombinasjon med abortpillen. :svartmaler: I hvert fall hvis det er sånn at det kan informere om kjønnet så tidlig som fra uke 5.

safran sa for 18år siden:

Javel. Men jeg gjentar; i mitt svar snakker jeg ikke bare om Downs.

Sitron sa for 18år siden:

Så du snakker altså om downs.

safran sa for 18år siden:

Hvilke bokstaver er det du ikke forstår? :undrer:

Sitron sa for 18år siden:

Du sa; du snakker ikke BARE om downs. Ergo snakker du om down. I tillegg til andre.

Om du IKKE snakker om downs, så må du nesten si at du IKKE snakker om downs, ikke at du ikke BARE snakker om downs.

safran sa for 18år siden:

Djiiiz. :himle:

Sitron sa for 18år siden:

Beklager, jeg burde ventet på Skilpadda eller hvem det nå er som plukker fra hverandre setninger.

Polyanna sa for 18år siden:

Er det ikke det? Det er det bestemte inntrykket jeg har fått gjennom media og gjennom denne tråden. Mener man at det IKKE er noe den enkelte skal velge selv så blir man sett på som temmelig bakstreversk. (Ja, jeg vet, det er abortnemden som vedtar endelig, men der blir jo svaret ja).

m|nken sa for 18år siden:

Dette minner meg om en reportasje i Magasinet hvor Margrethe Eckbo fra FRP kunne fortelle at hun hadde en katt som hun var skråsikker på hadde Downs Syndrom. Den kunne ikke mjaue og var meget dum. Hun ga den dermed navnet MINUS!

Hadde hun bare hatt iq nok til å vite at barn med Downs syndrom har et kromoson for mye. PLUSS hadde nok kledd katten bedre.

«PLINGELING. Der kommer Minus svinsende med bjelle i halsbåndet. Margaret må le.
- Jeg tror katten har Downs syndrom.
- Javel?
- Minus er så dum. Hun kan ikke mjaue. Hun kan ikke fange mus. Og når linerlen tripper på verandagulvet, synes hun det er litt skummelt, så da trekker hun seg unna. Hun spiser ikke engang fisk, for det er ikke sikkert den er helt død! Ha ha ha!»

nolo sa for 18år siden:

Jeg husker jeg leste det intervuet du refererer til, M|nken. Jeg grøsset over hvor usedvanlig teit den dama er.

Nessie sa for 18år siden:

Mitt inntrykk er ikke at det er mer "akseptert" med abort om man finner ut at et barn har Downs. Mitt inntrykk er at folk stort sett tenker igjennom en abort ganske nøye, og tar et valg som mest sannsynlig vil merke dem for livet, fordi den er vanskelig.

Jeg har også hatt bekjente som har tatt abort pga hjertefeil. For meg er det vanskelig å si om jeg hadde gjort det samme, men jeg føler uansett ikke jeg kan dømme dem, for det er de som må ta valget og bære det.

Nessie sa for 18år siden:

:eek: :eek: :eek: