Jeg fikk klær av min kjære til jul som selvsagt var for små. Han turte ikke å kjøpe en større størrelse fordi han var redd for å fornærme meg (akkurat som om jeg ikke vet str min :rolleyes: ). Det var heldigvis noe jeg ønsket meg og gikk greit å bytte så det var ikke så farlig.
Jeg tenker at når jeg får på meg for små klær, så føler jeg meg tykk. Og når jeg prøver for store klær så føler jeg meg tynn. :o Mens min kjære var redd for at jeg skulle tro at han tenkte at jeg var for tykk ved å gi med klær i en str større, mens han egentlig synes at jeg er tynn. (For en lang og uforståelig setning. :knegg: ) Han synes det er verre å gi for store klær, mens jeg synes det er verre å gi/få for små klær.
Hva mener du? Hva er verst? Er det verre å få for små klær enn for store klær? Eller omvendt?
Jeg fikk en allværsbukse i kalenderen min og det gjorde meg ingenting at den var for stor, men kommentaren som fulgte med kunne nok gjort det verre. Han var nemlig redd for at den skulle være for liten. :knegg:
Mannen min kjøpte en gang noen fine truser til meg, enten i Brasil eller Ecuador. De var veldig små (har prøvd de et par ganger, men de er ikke behagelige:o), og de var visst str L.
Så jeg kan nok ikke bo i Sør-Amerika nei... Jeg må iallefall handle undertøy selv:nemlig:
Ellers har han alltid truffet veldig bra de gangene han har kjøpt klær til meg.
Så heller for store ja
Jeg tror jeg hadde vært mest opptatt av at de ikke passet, og ikke tenkt så mye på hvorfor det var for stort eller lite.
Men om det lå noen tanker bak, så ville jeg vel heller hatt for små enn for store. Om noen kjøper for store, så er det jo fordi de tror at jeg er den størrelsen. Jeg ville ikke følt meg tynnere i for store klær.
Lett å gjøre feil der, ja. :) Jeg fikk et skjørt av mannen min til jul, som var litt for trangt i livet. Syns det var ganske bra beregnet, og jeg har bestemt meg for å beholde den størrelsen jeg fikk og heller trene litt mer og spise litt mindre i januar. Så burde det kunne passe fint til 1. februar. Jeg vil heller ha litt mindre mage enn større skjørt, fant jeg ut.
Enig med DM. Og aller best liker jeg mannen som har laget et lite dokument med alle størrelsene mine, og tar rett hver gang. Dessuten lurer ingen meg til å føle meg for tjukk eller for tynn med et klesplagg, kroppen er jo den samme uavhengig av hva jeg prøver å tyte den inn i.
Jeg synes det er verst å få for store klær :nemlig:
(men jeg bare bytter og tar det ikke tungt uansett altså)
fikk en gang en singlet i L av svigermor og ble litt sånn :eek: tror du jeg bruker L liksom?????
(nå er jo L slett ingen stor størrelse, men jeg ligger mellom S og M et sted og saken er at svigerfar fikk en alvorlig diagnose like før bursdagen min så jeg tror hun handlet helt svimeslått uansett..)
Så jeg er enig med mannen din.
Hvis jeg mot formodning skulle få et plagg i XXS noengang, kommer jeg neppe til å prøve det (og dermed heller ikke føle meg stor).
Ser problemstillingen på sett og vis, men har aldri tenkt over det. Husker bare jeg fikk jakke av min kjære str. M og måtte flire. Trodde han hadde normalt syn.
Har aldri fått klær i gave, men jeg ble litt småirritert da den 3 måneder gamle ungen min fikk str 56-klær i gave fra noen. De var heller ikke byttbare.
I dag ville jeg blitt småsnurt om jeg fikk for store klær, så jeg stemte det. Men, det er sikkert fordi jeg nettopp har slikket i meg en halv bolle med overflødig kokesjokolade, og dermed vil føle meg ekstra truffet om noen skulle finne på å tro at jeg var større enn det jeg egentlig er. Andre dager ville jeg ikke brydd meg, om det skulle være for store eller for små klær i gaven.
For meg hadde det vært verst å gå i butikken og si at, "denne buksa er for liten, jeg må har større", hvorpå svaret ville blitt; "dette er den aller største str. vi har, assa".
:knegg:
Jeg svarte for store. I alle fall var jeg temmelig gretten den gangen mannen kom hjem med undertøy til meg - med to kopper for stor BH. :mumle: Det har ikke gjentatt seg - verken størrelsen eller BH-kjøpet.
Men jeg hadde en kunde en gang for lenge siden(som skulle handle julegaver til kona) og han sa dersom det ikke skulle passe; "Trusa må være for liten, for da tror hun at jeg synes rumpa hennes er liten er liten - BH må være for stor, da tror hun at jeg synes hun har deilig store pupper!"
Jeg synes det er verst å få for små klær, for da får jeg jo ikke brukt dem i det hele tatt :) Jeg er en elendig bytter, for jeg får aldri ut fingeren til å gjøre det, så da bruker jeg heller litt for store klær:rolleyes:
Jeg har egentlig ikke tenkt over akkurat det du spør om. Min kjære har kjøpt klær til meg og støvletter til jul , men det passet perfekt.
Iom at han handler i min yndlingsbutikk skal det godt gjøres at han bommer på størrelsene da desom jobber der helt eksakt vet hva jeg bruker.
Tror ikke jeg hadde reflektert så mye om det hadde vært for smått eller for stort, det er fort gjort at klær er store eller små i størrelsen også.
Mannen min er så snill sånn. De sjeldne gangene han kjøper klær til meg, så er de alltid for små i størrelsen. "Men du er jo ikke så stor, kjære!", er utbruddet når jeg sier at jeg ikke kan bruke det. Og så er han helt enig når jeg prøver det på (med lappene fremdeles på plass, selvfølgelig).
På en måte er det et sjarmerende trekk at han synes jeg er tynnere enn jeg egentlig er, men så blir jeg jo litt oppgitt over at han ikke tør å kjøpe riktig størrelse heller. Han kunne jo bare sjekket de klærne jeg alltid bruker. De er i samme (store) størrelse alle sammen.
Mannen min kjøper ikke klær til meg - heldigvis. Han er totalt blind for størrelser. Han legger blant annet barna sine truser blant mine når han legger sammen klær. Jeg er noe overvektig, men ikke enormt, men jeg hadde uansett om jeg hadde vært undervektig, ikke fått på meg truser i størrelse 5 år. (Han legger dog bare de nøytrale trusene på min plass. Jeg slipper de med "Hello Kitty" og "Snoopi". :lol: )
Jeg synes det er leit om de ikke passer, spesielt om man ikke kan bytte. Får ikke klær fra så mange. Mamma og svigermor kan kjøpe, men de vet som regel hva jeg både ønsker meg og str, så det er ikke så farlig. Synes veldig lite og veldig stort kan bli like ille. Kommer som andre sier her an på hvem som gir. Å gi meg str. XXL og str small hadde blitt like ille her gården egentlig. Krysset ikke av for noe, da jeg ikke har noe ensidig svar på dette. Mannen hadde aldri kjøpt klær til meg, men klarte med litt hjelp å dra noe undertøy i land til jul.
For små klær har jeg ikke opplevd å få.
Hadde jeg fått for små klær i gave hadde de nok vært kjøpt på en barneavdeling, og JA da hadde jeg blitt snurt.
Blir bare oppgitt og tenker at det er kjedelig å bytte når jeg får for store klær.
Mannen blir like overrasket over at jeg ikke klarer å presse meg inn i klærne han kjøper, han har ikke helt lagt merke til de ekstra 20 kiloene jeg har lagt på meg siden jeg traff han for snart 9 år siden. :rister på hodet:
For stort :nemlig:
Husker jeg fikk en del klær av min mor en jul -alt var minimum 2 str for stort, og hun var sjokkert over at det ikke var str min :sur:
Har fått for smått av gubbers, men det er liksom bare søtt :humre:
At en mann bommer er helt ok for meg. Men jeg ble oppriktig litt snurt da ei venninne av meg sa at jeg MÅÅÅÅTTE bare kjøpe ei levisbukse av henne som hun ikke passet. Den var i str. 30 eller 31 tommer i livet. Og jeg sa at den umulig kan passe for jeg bruker 27/28 tommer. Hun kunne ikke tro det og jeg bare MÅÅÅÅTTE komme å prøve den.
Fader asså.
Pokker heller. Kunne dere ikke alle vært enige om at det ene var verre enn det andre?! Nå er jeg like klok, og fortsatt like engstelig for å handle klær til noen kvinne i mitt liv som andre menn jeg kjenner.
Mannen TM har kjøpt meg et par plagg og de har selvsagt passet. Jeg ville nok blitt mer overrasket enn skuffet dersom han skulle finne på å være så ubetenksom at han kjøpte noe uten å vite sikkert om den passet.
Et stilig smykke, og gavekort på klær. Blir ikke bedre. (Hvis det absolutt skal ha noe med klær og denslags å gjøre, alle vet jo at en brent CD med "soundtracks som passer deg, pus!" er det aller, aller beste. :hjerter: )
Ulvefar - en stemme til for gavekort. Jeg virkelig hater at noen kjøper klær til meg. Jeg vet nøyaktig hva jeg liker og ikke minst hva jeg ikke liker og har en meget bestemt oppfatning av hva som kler meg. Gavekort mao. :nemlig:
Bryr meg ikke. Jeg bryr meg heller ikke når mannen sier at "nå har du lagt på deg litt" Vil ha ærlighet fremfor klønete forsøk på å late som de veit. :selvsikker: :kry:
Gavekort er kjedelig, men absolutt best. Om man får for store eller små klær og følelsen som følger med kommer som flere har sagt an på hvem som er giveren. Men det kommer nok også an på størrelsen på mottageren. Jeg som bruker store størrelser synes det er flaut å få klær som er for små. Tenker at giveren himler med øynene og tenker at herregud, passet ikke XXL heller! Da er det bedre å få klær som er for store, for da kan jeg tenke at, :jippi: jeg er ikke størst, det finnes noen som trenger større klær enn meg! Men så er ikke jeg helt riktig skrudd sammen heller da, så reaksjonen kommer nok like mye an på humøret. ;)
Jeg hadde ikke tenkt over det. Byttes må det uansett. Ikke godt å kjøpe klær til meg, jeg vet jo ikke selv hvilken str jeg er. Det varierer fra klær til klær, og fra kilo til kilo.
.jpg)
