Mamma kjøpte en slik til mannen til jul, etter ønske fra meg. (Ja jeg er så fæl at jeg ønsker meg ting på mannens vegne. :knegg: ) Hun hadde den selv, og var strålende fornøyd.
Da vi kom hjem førstedag måtte den jo selvsagt testes. Jeg fant frem den slitne kniven jeg kjøpte på Europris for 60 kroner, og som hadde blitt mishandlet nesten til døde av bein, papir og andre ymse kutte/hakke-jobber. Vi kjører den gjennom sliperen to ganger, og tester på en klementin. Kniven skle gjennom klementinen som en varm kniv gjennom smør! Og dette var en kniv som knapt taklet sopp før slipingen! Alle knivene er nå skarpe og gode, og mannen har faktisk tatt med alle knivene fra jobb hjem for å slipe dem.
Tja, jeg stoler faktisk mer på en kjøkkensjef med ti års erfaring, enn en nyutdannet kokk. Jeg har heller ikke et så nært forhold til knivene mine at jeg ikke kan bytte dem ut i ny og ne om de skulle bli fullstendig ødelagte.
Kanskje man kan si det sånn at det er OK om sliperen er dyrere enn knivene.
Vettdasøren jeg. Alt jeg vet er at etter en tid tar de herdinga, og da er det ikke mye som skal til før kniven går.
Men sikkert bedre enn å ikke slipe knivene i det hele tatt, for da er de jo ubrukelige ettehvert. : Oppgitt over svigerforeldre som konsekvent ikke sliper knivene de har:
Mannen kjøpte den Global-dingsen da han jobbet på ambassaden i Stockholm. To stykker. Den første knakk etter tre dager, og den andre etter et par uker. Han har ikke kjøpt de igjen.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.