På forsiden av Dagsavisen i dag melder de at statsministerens nyttårstale var "pedagogisk og tillitsvekkende". Jeg stusser over at de bruker formen "tillitsvekkende" med s i fugen. Jeg synes jeg ser og hører dette overalt, og nå måtte jeg sjekke i ordboka om det var en gangbar form.
Dette var tillit-svekkende av Dagsavisen, altså. :skuffet:
Nei, det har nok ingenting med genitiv å gjøre. S-en her er en såkalt fugeformativ, altså et ledd som er satt inn i overgangen mellom de to ordene som bindes sammen. Den har ingen annen funksjon enn å binde sammen, rett og slett, og eventuelt å lette uttalen. Leddet har ingen betydning i seg selv. Du finner bl.a. en slik s i ordet "tillitsbrudd". En annen vanlig fugeformativ er e, som i julegave.
Fuge-s-en er jo historisk sett en genitiv, da. :) Sammensetninger med tillit- har jo vanligvis s-fuge, som tillitsmann, tillitsfull, tillitskrise, så det er ikke så rart at folk går i fella. Men resultatet virker vel litt mot sin hensikt. :knegg:
Er den? Du har helt sikkert rett, men det ville aldri ha slått meg. Da beklager jeg at jeg var kategorisk i svaret over her. (Og hvorfor heter det forresten "mannskor", men "mannebein", f.eks.? :hmm: )
Før jeg leste denne tråden ville jeg både sagt og skrevet tillitsvekkende. Hvis jeg ville skrive "tillits-svekkende" ville jeg skrevet med to s'er, og uttalemessig ville jeg uttalt de to s'ene tydelig hver for seg. Men nå vet jeg bedre.
I noen tilfeller er det jo også slik at det ikke er s i fugen hvis førsteleddet har én stavelse, mens s-en dukker opp hvis det blir flere - vinglass, men rødvinsglass. Jeg klarer ikke helt å se forbindelsen til genitiv her. Og så har vi juletre, men romjulstreff.
Jeg hadde gjort som MinaX. Nå vet også jeg bedre. Synd, for tvetydigheter er morsomt :)
Fuging later til å være en eneste stor gråsone. Klippet herfra:
"Språkrådet - Svar på språkspørsmål" sa:
Svært ofte er det ikke fastsatt hvordan sammensatte ord skal se ut i sammensetningsfugen (stedet hvor forledd og etterledd møtes), om det skal være en binde-s, binde-e eller ikke noe der (gjerne kalt "nullbinding"). I prinsippet er det da valgfri skrivemåte.
Klippet fra SPRÅKnytt 1/2007:
Det nærmeste jeg kommer en regel, må være at det som høres mest naturlig ut som regel er det riktige. Sikkert en mager trøst for de som ikke har norsk som morsmål. På lik linje med det meste av trøst her i verden. Den eneste trøsten som ikke magrer må være trøstespising. (Jo, magrer er et verb. I hvert fall halv to på natta. Som Tommy i Tommy og Tigern sier: Verbing sprøer språket!)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.