For 2009 er mitt store ønske at jeg skal skulle kunne gi en beskjed, og så skjer det.
Tenk for en deilig følelse. Ungene kler på seg når jeg gir beskjed om det, og ikke etter hundre gjentakende beskjeder. Mannen står opp når en sier at han bør stå opp, og ikke noen timer etter etter stadige gjentakelser. TV skrus av når jeg sier det, og ikke etter hundre beskjeder. Spill avsluttes når jeg sier det. Folk kommer og spiser etter første beskjed om at maten er ferdig osv osv. Dere skjønner tegningen?
En utopisk drømmeverden men dog en besnærende tanke. Kunne tenke meg en forlengelse av den, når jeg sier det så er Mannen TM her på et blunk. Oppvasken fikser seg selv og maten står på bordet. Det er til og med mulig å få ordnet klesvasken uten å gjøre annet enn å si det.
Her startet den første dagen i det nye året med at jeg satte meg skikkelig i respekt. På den tøffe måten. Guttene fikk Nintendo wii i julegave, noe som har medført krangel og spetakkel hele romjula.
Første nyttårsdag slo de alle tidligere rekorder, og mine trusler om å fjerne spillet ble elegant overhørt. Vel, jeg stappet hele dritten i en pose og vekk med det. De fikk sjokk. Dette var fullstendig uventet. Eldstemann skjønte at de hadde drevet det for langt, mens minstemann var bånn ulykkelig og fant ingen mening i å leve videre uten Nintendo wii.
Vi tok oss en skikkelig prat senere den kvelden, og wii-en er tilbake nå. Jeg har ikke hørt antydning til en aldri så liten diskusjon en gang. De vet nå at det åker ut hvis de krangler, og ikke hører etter når jeg snakker til dem.
Dette skal jeg fortsette med i hele 2009. :stolt:
Jeg henger meg på ønsket ditt, og legger til at jeg i tillegg ønsker meg barn som ikke hele tiden krangler og roper "meg, meg" og "min, min". ...ta den ene og slå den andre med... :mumle:
Jeg tillater meg dessuten å håpe på at Storesøster på et eller annet stadium (helst snart) slutter å være verdens største primadonna nå hun ikke får viljen sin. Jeg er så dritt, DRITT, lei av av surmuling, furting, tramping, sutring at jeg vurderer å la henne fortsette å bo bak lenestolen i stua (hun flyttet dit etter en krangel nå nylig...)
Jeg har ikke fasiten på denne, men min er snart 40, og det ser ikke ut som om det er noen endringer på gang sånn umiddelbart i hvert fall. :rolleyes: Så du må nok minst regne med 4-5 år til, om ikke mer.
Når jeg tenker meg om klager mamma på pappa når det gjelder akkurat dette, og på brødrene mine også. Pappa er 55, og brødrene mine er 19 og 16.
Storebror har mast i lange tider om aketur. Det skulle skje i dag. Han fikk beskjed om å kle på seg etter frokost. Først en gang, og så en tydeligere, om at gjør du det ikke nå, så blir det ingen tur. Han valgte å løpe etter broren sin i stedet, med hoi og skrik, og jeg avlyste hele skiten. Sorry mac.
Han ble dritsur, men se jeg bryr meg. :rolleyes:
Kanskje å bruke ørene til annet enn pynt ville fungere?
Sambo nærmer seg 45, og er forsåvidt ikke et hår bedre på mange områder. En av tingene som irriterer meg så grenseløst, er at han henger opp det våte håndkleet sitt over døra på skapet på badet etter dusj. Der blir det hengende. Vi har håndklestativ til å henge håndklær på. Jeg har sagt det mange ganger, men neida - tett.
Jeg vet sannelig ikke. Jeg ser jeg er veldig heldig med mannen min. :stolt: Han både vasker klær uten at jeg sier det og rydder. Trenger ikke å mase på ham gitt.
rydde er greit.
Men sliter med at han ikke gidder å stå opp :rolleyes:
Og når vi skal bort er han tregest. Må begynne å si a vi skal dra 1 time før vi skal. jeg og ungene er ofte ferdige før han enda han begynner før. har klaget til svigermor men hun sier at alle mannolka i den familien er sånn :eek:
svigerfar måtte hun ha til å kle på seg 2 timer før de skulle dra noen plass å enda var han treg :fnis:
Etter noen sånne episoder, så hadde jeg kastet unger i bilen og dratt uten han jeg.:slem:
Jeg hadde i oppgave å vekke broren min for noen år siden. Han er 17 år yngre enn meg, og mamma reiste tidlig på jobb. Jeg var innom hver morgen, for jobben min lå rett nedenfor der de bodde. Han ble vekket ørten ganger før han reagerte. En dag hadde jeg fått evig nok, og sa tydelig ifra da jeg vekket han, at dette er den eneste gangen jeg vekker deg i dag. Ja, greit sa han, og la seg til å sove igjen. Det var dumt. Han forsov seg med 4 timer. Han sto opp når han ble vekket i ettertid.
det har jeg gjort en del ganger eller sånn som 1 juledag å vi sklle til farfaren til mann i bursdag. så sa jeg at jeg dro til en venninne og ungene var ferdig påkledde så skulle de dra så fikk han enten dra eller kle av de :fnis:
dratt dra han flere ganger:P
Prøvde å høre om det var retur rett men det var det uheldigvis ikke :(
:knegg:
neida han er blitt bedre nå for han vet det smeller om han ikke skjerpet seg :cool:
Ja det hadde vært noe det! Drømmer om det samme selv. Er så lei av å gjenta meg selv til det dødelige, og det er nok mann og barn også.
Må også legge til at mannen min er den værste av de. Han lever til tider i sin egen totalt adskilte boble. Men jeg tror han trives veldig i den. :knegg:
Men altså.. hvorfor har vi rett til å diktere hvordan ting skal være hjemme? Greit nok om mennene ikke bidrar, men om de gjør det, og lar oss sove lenge noen dager også... skjønner ikke jeg altså. Man har ikke veto på hva som er viktig og rett, har man vel?
Nå er du langt på siden av det jeg snakker om hvertfall. Jeg gir beskjeder om at TV eller datamaskin skal av når den tilmålte tiden som vi på forhånd har avtalt er over, eller om at de skal kle på seg når vi skal gå for å rekke noe, eller at det skal ryddes før leggetid, at mat må spises før vi skal gå slik at vi ikke går uten mat i kroppen, at det skal tisses før vi går slik at det ikke blir hyling og grining om akutt tissetrang etter 10 min. i bilen og slike ting som er mitt ansvar som forelder å passe på, og som må til for å få hverdagen til å gå rundt. (Og at folk må stå opp hvis vi skal rekke avtalen, eller det vi har planlagt å gjøre.)
Hos meg har det ikke me diktering å gjøre. Det har med å få gjort leksene før man legger seg, henge opp sin egen jakke på knagg, ta matboks ut av sekken, ta tallerken av bordet etter at man har spist, skru av data eller tv når tilmålt tid er ute, komme når man får beskjed om at middagen er klar, ja og mange andre ting i den gata der. Og jeg snakker om ungene, ikke mannen. Han får pinnadø ta ansvar for seg selv. Han er voksen.
I jula har vi hatt en ordning som har fungert ok, ift det å stå opp. Annen hver dag får en sove lenger. Og den som får sove lenger er den som står opp om natta hvis (når) barna våkner. :jupp: Dette har gått veldig bra. Og sånn er det i helgene også.
Personlig gruer jeg meg til våren.. når to skal på jobb og to skal i bhg. :gal:
Jeg var på et seminar en gang. Det var Senter for adferdsforskning som hadde en representant som holdt foredrag. Han fortalte hvor mange beskjeder et barn skal forholde seg til hver dag. Det var utrolig mange beskjeder. Men som foreldre skal vi ha ting gjort og da må vi gi beskjeder.
En måte jeg valgte å gjøre det på, så lenge jeg holdt fokus, det var å få øyekontakt. Så var det at mitt barn måtte gjenta beskjeden jeg hadde gitt. Det hjalp. Hmmm... kanskje du skulle prøve det på gubben først DM og se hvordan det fungerer :knegg:
Jeg blir forresten pottesur om vi har en avtale om noe, og den ikke overholdes. :mumle:
Jeg har en jobb å gjøre ift meg selv, når vi skal ordne oss og dra på noe hele familien. Da styrer jeg hele greia, med påkledning av barn og det som er. Jeg må bare slutte med det, og stille krav til min mann. Men jeg er nok litt mer nøye på klær og hår enn han er. :sparke:
Jeg har gått PMTO-kurs (min kjære trengte en å øve seg på da han gikk instruktør-kurs) og gode beskjeder fungerer faktisk ganske bra på mine tunghørte tenåringer. De har i hvertfall absolutt forbedret seg. Særlig yngstemann.
Jeg har også forbedret meg da. Skal man endre barnas adferd må man endre sin egen.
Jeg undres bare om det kan fungere på jobb. På de voksne. :rolleyes:
Ja det er mitt ønske også... har to jenter født i 01 og 02 som krangler så fillene fyker for tiden. Jeg har tatt fra de sine kjæreste leker mange ganger, og det er veldig effektivt, men bare for en liten kort periode selvfølgelig...
Så uforståelig at jeg er nødt til å BRØØØLE for at de ska gjøre som jeg sier, bare ta imot en bitte liten enkel beskjed liksom...
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
