Er det vanlig at voksne med barn bruker fritid og en god del penger på f.eks tv-spill, eller er dette noe som hører til barn og ungdom?
Jeg vet at noen bruker tid og penger på dette, og har merket meg min reaksjon på dette. Jeg blir overrasket over prioriteringen, på en måte. Og jada, hvem er jeg til å mene noe om dette, bla. bla. Men ja jeg blir overrasket. Spesielt når det er til de voksne i hovedsak de har handlet, og ikke nødvendigvis til barna. Som en racerbilbane eller rattkjelke til mor og far, som barna får låne når de blir eldre. her i verden.
Hva er ditt forhold til dette? Ser du på dette som vanlig?
Så lenge mor eller far ikke bruker uforholdsmessig mye av tiden de ellers kunne brukt sammen med ungene til å spille egne dataspill, og så lenge ungene har eget akeutstyr eller trives med å ake sammen med mor eller far, så skjønner jeg overhodet ikke problemet.
Kan du ikke bare svare det første da? Det er så kjedelig med alle disse diskusjonene hvor alt skal analyseres i hjel på side 1. Jeg er allerede ansett som sær fra før av her inne, så deal with it, og bare svar eller la vær. Jeg sjekker min reaksjon mot andres, og synes det er interessant å høre hva som er vanlig her i verden.
Jeg savner også de overnevnte alternativer:sparke:
Mulig det har med å gjøre at jeg kjøpte Ps2 tvert det kom og spiller pc spill også... :nerd:
Synes det hadde vært rart om jeg skulle slutte med det selv om jeg ble mamma.
Jeg synes ikke det nødvendigvis er "helt normalt", i betydningen, "noe alle gjør". Jeg synes bare det er helt greit hvis noen har lyst til å spille dataspill selv om de har små barn. En ting trenger ikke å være problematisk selv om den ikke er "det vanlige".
Jeg påpeker i grunnen at spørrealternativene dine ser ut til å være svært preget av ditt syn. Og hvis du ikke liker at det du skriver blir analysert, så er du på feil forum altså.
Jeg oppfatter dette som helt normalt, i betydningen "uproblematisk, greit, naturlig". Jeg vet jo at det er litt mindre normalt, i betydningen "vanlig, utbredt", at voksne (særlig kvinner) spiller dataspill enn at de f.eks. ser på film, men for meg kommer det i omtrent samme kategori. Vi har langt flere "voksenspill" enn barnespill, og har spilt dataspill både sammen og hver for oss siden mange, mange år før vi fikk barn. (Det blir ikke så mye tid til det nå, særlig ikke for meg, men det er fordi jeg bruker mesteparten av den aktuelle tiden på FP i stedet.)
Jeg bruker mye tid på fora som FP, Sambo spiller en del på PS3. Hovedsaklig når barnet sover, men PCen blir også mye brukt når hun er våken. Begge deler er tidstyver, og jeg greier ikke å hvorfor det ene er verre enn det andre. Så ja, voksne som har barn spiller data- og tv-spill.
Tv-spill og PC-spill var syssler vi bedrev et hav av år før vi fikk barn. Jeg var selv et barn da jeg fikk min første Commodore 64, og har vel egentlig aldri sluttet å spille siden den gang. Hva overrasker deg i prioriteringen egentlig? Jeg spiller mye heller enn å se på TV f.eks. Nå er det forøvrig noen uker siden sist, men jeg ser ikke den helt store motsetningen i å spille kontra annen underholdning. Gikk det på bekostning av noe som var viktig, som feks oppmerksomhet til barna, da er jeg med på at det er rar/ feil prioritering.
Jeg reagerer ikke på at voksne spiller dataspill dersom de er interessert i det.
Interresser varierer. Jeg personlig hadde nok valgt dataspill framfor "Stolthet og fordom" og "Berlinerpoplene" for eksempel.
Jeg tenker også som Emm i at det med om noe er bra eller dårlig prioritering avhenger av hva det går på bekostning av. Jeg synes ikke dataspill er noen mindreverdig interesse i seg selv.
Her kjøper far spill til seg selv. Jeg synes det er helt greit og uproblematisk. Han er til stede når gutta boys er våkne - og han har ikke dataspill på top 3-lista si over prioriteringer her i livet.
Jeg sitter nok vel så mye foran pc'en som han.
Forøvrig kjøper vi jo brettspill til de voksne også - som barna ikke får lov å leke med før de blir store.
Jeg synes det er like rart om foreldre jobber masse overtid "for å ha råd til at barna skal ha det de ønsker seg" f.eks. - Men det er vel en helt annen diskusjon det da:sparke:
Både jeg og mannen spiller tv-spill. Nå spiller ikke jeg så mye akkurat nå, men det har forekomt mer enn en gang at jeg har kost meg med Grand Theft Auto Vice City/San Andreas på ps2 og Sims på PC når Malin har lagt seg, eller er ute, eller bare er opptatt med noe annet.
Nå vurderer vi å kjøpe Wii til Malin i burdagsgave, men kommer garantert til å bruke den selv også. :jupp:
Jeg er i utgangspunktet gamer (både med og uten elektronikk), kona er det ikke. Begynte med VIC-20 i 1983.
Har dog ikke hatt overskuddstid/energi til å spille noe som helst siden poden kom til verden. Det kommer vel sikkert til å ta seg litt opp igjen på et eller annet tidspunkt, men noe sier meg at det ikke blir prioritert noe i nærheten av så høyt som det ble før i tida.
Ja, vi spiller, men helst etter poden er lagt. Gubben spiller litt på PCen, jeg spilte litt Sims tidligere. Vi har en Nintendo Wii, og brukes den mens poden er våken så spiller vi sammen med ham. Jeg er usikker på hva jeg skal krysse av for.
Spilte tv spill sammen med Plutten da han var mindre pv spill også for den sakens skyld. Hadde konkurranse på nitendoen (pokemon :knegg:) og var begge på et nettspill hvor vi spilte mot hverandre.
Har hatt rattkjelke fra han var et år som ble brukt av mor inntil han ble stor nok itl å være med. Fikk snowboard da han var 6 år fremdeles med mamman med. Det ble forresten kjøpt inn både togbane og racerbane før han var et år og som dermed var godt brukt da han kunne være med.
Kan ikke se problemet med hverken det ene eller det andre. Er det noe galt med voksne som leker? Går det på bekostning av barna at de voksne har noen av de samme interessene som dem?
Det var forresten ingen svaralternativer som jeg følte at jeg kunne bruke.
Hos oss brukes også Xbox av både voksne og barn. Helt uproblematisk. Far har sine egne kjøre- og musikk-spill, men spiller like gjerne Lego StarWars med tvillingene. Vi bruker uansett ikke mye tid på spill.
Her brukes PS2 og DS av meg og vesla. Storesøster bruker Singstar. Jeg sitter bare rett som det er her i stua og spille GuitarHero for meg selv :nemlig:
Jeg var, for noen år siden, veldig interessert i MOHAA, og brukte mye tid på å spille det på nettet. Jeg var faktisk veldig god, og ble spurt om å bli med i klaner og greier :o
Jeg har alltid likt å spille, helt siden jeg var rimelig liten.
Electronica hadde nok syntes jeg og mannen var rare. :knegg:
Vi hadde PS2, og har nå Xbox og Xbox 360, og har lyst på WII og PS3, det skal kjøpes inn etterhvert. Vi elsker å spille, og spiller ofte sammen med eldste. Så lenge det ikke går utover noe annet, så er det helt greit synes jeg. Jeg har lastet ned Nintendo 8-bits emulator og har nesten alle spillene som er kommet ut der, på Xboxen. Så jeg og vesla sitter og spiller Super Mario 1,2 og 3 sammen. Kult!
Jeg er forresten EKSTREMT fan av GTA-serien, tror neppe det finnes større fans enn meg. :glis:
Jeg synes ikke det er rarere å bruke tiden på spill etter at barna har lagt seg enn å bruke det på TV. Vanlig TV ser vi nesten aldri på, og vi bruker den tiden på spill og ser filmer/serier. Så jeg føler ikke at vi gjør noen rare prioriteringer sånn tidsmessig sett.
Og så koster det ikke så mye for spill heller synes jeg. Et spill koster kanskje 500 kroner eller noe, og det er mange timer underholdning i det, til sammenligning så koster jo en kinotur 300 kr for meg og mannen også, så jeg synes heller ikke det er noen rare økonomiske prioriteringer her.
Jeg kjøper ofte brukte spill (og laster ned), så noe særlig med penger er det ikke snakk om. Gauken selger både splitter nye og gamle brukte spill til latterlig lave summer. :)
Men jeg tror ganske sikkert at jeg kan si at det ikke er vanlig, i betydningen at mange gjør det. Grunnen til at jeg sier det er at jeg kjenner mange som spiller og de færreste greier å opprettholde nok fritid til å spille. (Penger er et mindre problem. Spilling er etter min mening ikke en spesielt dyr hobby. Det er nok mye dyrere å kjøre slalom etc) Selv har jeg veldig lyst til å begynne så spille igjen, jeg sluttet da eldste datteren min ble født, men det blir nok noen år fra nå hvis jeg starter. Jeg trenger mer interruptbased hobbyer enda. Faktisk er det bare i det siste jeg har fått tid til hobbyer.
Vi er nok også en spillende familie.
Vi har Playstation, Playstation 2, Nintendo Wii, Nintendo Gameboy, Gameboy Advance, Nintendo DS, og jeg har jæsklig lyst på PSP :flau: I tillegg har vi 3 bærbare datamaskiner og en stasjonær. Det er gøy å spille, det synes vi alle sammen - kanskje unntatt lillebror, men han ser gjerne på når storebror spiller.
Når barna er våkne så spiller vi sammen med dem, og det er aldri snakk om i timesvis, men nå og da. Det går derfor ikke ut over tid vi ville brukt på noe annet.
Synes ikke det er det minste rart at voksne har f.eks egen rattkjelke, bilbane whatever. Jeg har ikke som noe mål å bli mer voksen enn jeg er.
NB! De folkene jeg kjenner som spiller, spiller mye over nett med andre folk. Da kan man ikke bare sette seg en time på sengekanten hvis ungene våkner. Det er selvfølgelig mange andre spill hvor man kan det. Jeg og mannen spiller litt Wii Sport av og til om kveldene, men jeg tenker ikke på det som "spilling", fordi vi bare legger det vekk hvis det er nødvendig.
Ser selv at jeg nok har en litt for snever definisjon av spilling, kanskje? Eller hvordan definerer du spilling?
Jeg synes det er helt normalt at voksne bruker tid og penger på spill dersom det er det de er interesserte i. Vi har brukt mest penger på brettspill, men vi har helt klart brukt mye mer penger på voksenspill enn på barnespill gjennom tidene. Både fordi spillene er dyrere, fordi vi har kjøpt spill lenge før vi fikk barn, og fordi det er spill som blir spilt i mange flere år.
Inntil nå har vi ikke brukt penger på data/tvspill. Mannen spiller internettspill og tv-spillkonsoll har vi først kjøpt nå. Men jeg regner med at det blir kjøpt både barne- og voksenspill til den. Jeg kommer feks til å ønske meg WiiFit til fødselsdagen tror jeg. Det er mulig at jeg skal låne av Lille Ru først, for å se om jeg liker det.
Vi har alltid spilt mye. Vi spiller mindre nå, fordi vi har barn og mindre tid, men spill er en stor interesse og det er like hyggelig å bruke en kveld til å spille sammen som til å se på TV sammen.
TV- og dataspill er barneleker synes jeg. Vi har prøvd oss på Buzz for voksne én gang, men skal jeg spille med andre voksne vil jeg heller spille gode, gammeldagse brettspill.
Å ja, vi spiller. :D
Spillemaskinene her i huset tilhører de voksne, det er sånt far i huset ønsker seg til jul.
Vi kan godt, etter at poden er lagt, skru av tv'en og spille playstation en hel lørdagskveld. Kjempegøy. barnslig 40-åring
Jeg er en kløpper på Guitar Hero. :nemlig:
Nå har jeg kjempelyst på Nintendo Wii med Wii fit, og kan ikke se det som noe problem om jeg skulle gå og kjøpe dette til meg selv.
Vi har i dag PS2, og den kjøpte jeg til mannen. Det var i grunnen for at vi skulle kunne si at den var vår og ha litt "kontroll" på den og at ikke ungene skulle krangle om den. Men det er jo ungene som bruker den mest da, og det kommet det sikkert til å bli om det kommer en Wii i huset også. Vi er ikke så veldig på dataspill hverken jeg eller mannen.
Jeg har overhodet ikke sansen for dataspill, så det er ihvertfall ikke for min skyld vi kjøper dem. Kun wii har jeg brukt av det vi har kjøpt. Samme med mannen. Så i vårt hus er det kun barna som får dataspill\DS-spill.
Hadde da Nintendo (Zelda:hjerter:) og playstation lenge før det kom barn. Og har foreldre som elsker alt som er av nye spilleduppedingser og har alt. :sikkert ødelagt i barndommen:
Hehe, ungene mine kommer hvertfall til å bli ødelagt. Både jeg og mannen er jo spill- og filmfreaks, og har planer om å lage stor hjemmekino når vi kjøper hus. :hyper:
Jeg tror ikke det er mange som krangler med deg på det. Jeg antar at GTA står for Grand Theft Auto og det har til og med jeg fått med meg fra media at er et skrekkelig voldelig spill.
Jeg skjønner bare ikke at noen kan ha interesse for sånne spill.
Ikke så mye voldelig som amoralsk (og realistisk), vil jeg si. Mer som Sopranos, liksom.
"Sånne spill" som i "voldelige spill" eller "dataspill i det hele tatt"? Jeg synes ikke forholdet mellom "spill" og "spill med vold" er så annerledes enn forholdet mellom "film" og "film med vold", og jeg liker mange filmer (og spill) med vold i, hvis de ellers er bra. Men det er ikke noe for barn, det er det ikke.
Jeg synes det er helt normalt at voksne spiller. Selv har jeg alltid likt å spille fra jeg var liten jente og samlet på Game and Watch og og har omtrent alltid hatt spillemaskiner siden. (Ikke da jeg studerte forresten) Er veldig selektiv på hvilken type spill jeg liker, og kan ikke fordra skytespill o.l. Men jeg har nesten ikke spilt siden jeg fikk barn. Da jeg var gravid med tvillingene spilte jeg litt PSP og DS for å få tiden til å gå når jeg lå hjemme sykemeldt på sofaen. Samboer spiller av og til litt FIFA eller Golf på PS når barna har lagt seg, men jeg har ikke rørt Playstation på 3 år nå.
Storesøster spiller ikke, vi har ikke introdusert henne til annet enn noen enkle lek og lær spill på PC, som hun har prøvd noen få ganger. Men jeg tror det bor en spiller i henne, så etterhvert kommer vi sikkert til å skaffe alle mulige familiespill som Buzz, Singstar etc. Selv har jeg lyst på Nintendo Wii.
Mannen spiller endel. Jeg har ikke interessen, bortsett fra da jeg ble hekta på HP-spill. Er redd jeg kan bli hekta på Kung Fu Panda spillet også hvis jeg begynner.
Jeg liker forresten Sing Star og Guitar Hero.
Vi har noen spill som definitivt ikke er barnespill, så å si at det er barneleker synes jeg er rart.
Hver sin interesse.
Jeg fatter ikke at noen kan ha interesse av å brodere.
Vi eier ikke sånt i huset. Det eneste vi har av spill her er Christians Nintendo DS.
Vi har klart å holde igjen. Mannen eier ikke interesse og ikke jeg heller. Inntil denne Nintendo Wii kom da. Nå har jeg lyst at vi skal skaffe oss det til alle 3. :)
Glemte å si at jeg er en sucker for timemanagement-spill, og laster ned minst ett i uka :flau: Nå er det FitnessDash som gjelder, og jeg sliter med å få ekspertscore på de siste to brettene.
Så lenge det ikke går på bekostning av tid sammen med barna er det helt greit for meg. Personlig er jeg lite opptatt av det, men nå ønsker vi oss egentlig en wii for å spille sammen med barna.
Vi hadde både playstation og xbox før Junior flyttet inn, og spilte en del før. Etter hvert ble det mindre og jeg brukte den tiden jeg før spilte på, på forum. Nå driver vi å introduserer spill for Junior og han syns det er kjempegøy, spesielt crash bandicoot. :knegg:
Crash, ja:D Jeg hadde flere Crash-spill til PS1 og den virker ikke lenger. Men jeg elsket de spillene. Tror jeg har ett til PS2 også, men har aldri fått spilt det igjennom.
Vi er datanerder begge to og har både dataspill, wii, ps2 og xbox. Vi kjøper ikke mange spillene men bruker wii endel. Vi ser og serier som vi laster ned.
For meg er dette like naturlig som å kjøpe symaskin for å sy klær. For det er en hobby, ikke noe man må gjøre. Eller mannen som har en mini morris i garasjen som har skrur på innimellom holder på å restaurerer. Går mye mer tid og penger i det enn i noen wii spill. Heller ikke noe han må gjøre. Vi har jo 2 andre biler.
Jeg syns ikke det er noe verre at voksne prioriterer dataspill enn at de f.eks. sitter på nettet, leser en bok eller har fokus på noe annet enn barnet. Jeg spiller ikke lenger dataspill, det var noe jeg gjorde mye som tenåring og i første halvdel av 20-årene. Men jeg ser ikke bort fra at jeg kommer til å spille en del med Snupp, dersom han har interesse av å bli spilt med. Han fikk V-smile til jul og jeg har spilt litt sammen med ham, når han har bedt om det.
Crash Bandicoot! :elsker: Vi hadde en PC som het Crash en gang, den het det fordi den var kalt opp etter Crash Bandicoot og ikke av den mer åpenbare grunnen. :knegg:
Jeg tror nok det er helt vanlig, men kjenner ingen voksne som har data- og TV-spill som en fritidsinteresse.
Jeg hadde nok forresten likt det dårlig hvis mannen min hadde begynt å spille WoW til langt på natt f.eks, det er fryktelig fremmed for meg å bruke så mye tid alene foran en dataskjerm.
Vi har en PS2 et eller annet sted (vi har ryddet den bort på et "lurt" sted), men jeg har aldri spilt på det, og den er høyst brukt 10 ganger siden den ble kjøpt. Storesøster har en Nintendo DS.
Jeg krysset av for at det er en leke, men jeg syns det kan være en leke for hele familien.
Jeg har kjøpt wii nå, og kommer til å bruke den både før og etter leggetid for barna. :riktig:
Jeg husker broren min fikk nintendospill til jul for endel år siden, med et mariospill.
Faren min hadde vannblemmer på begge tomlene ved nyttårstider!! hihii...:)
Det er like voldelig som du vil ha det til. Man trenger ikke å slå ned eller drepe et eneste menneske om man ikke vil (selv om man selvsagt da ikke kommer gjennom historien slik den skal være). Jeg liker sånne spill på lik linje med action,- og skrekkfilmer bla.
Går ut fra at du ikke liker actionfilmer heller? Og i hvertfall ikke filmer som Gudfaren eller serier som Sopranos? Eller er det bare fordi det er et SPILL du ikke skjønner hvorfor noen liker det? Hva er forskjellen? At man selv står for noe av handlingen?
Jeg mente voldelige spill ja. Nå er jeg ikke særlig glad i andre spill heller, men jeg kan forstå at andre finner dem underholdende. De voldelige og amoralske for den saks skyld, skjønner jeg ikke at noen liker. Rett og slett.
Nå var ikke den til meg, men jeg svarer nå allikevel. Actionfilmer er så mangt, det kan være mye morsomt der, men filmer som Gudfaren er så kjedelige at jeg heller vil sortere underbuksene mine enn å se på. Sopranos kjenner jeg ikke.
Grunnen til at noen liker dem er at er morsomme/underholdende, hvis de altså er godt laget. GTA er morsomt litt på samme måte som filmer (eller TV-serier, eller bøker) med voldelige eller amoralske eller på andre måter usympatiske personer kan være morsomme, og litt bare for spillbarheten/konkurranseaspektet - det er morsomt å overvinne utfordringer og å få til oppgaver.
Mange klassiske brettspill (og leker) er jo stiliserte krigsspill (RISK, sjakk og mye annet) - man trenger ikke å synes strategispill er morsomt for sin egen del (jeg har ikke tålmodighet til det selv), men jeg har hittil ikke hørt noen si at de misliker RISK fordi det er så voldelig. :humre: Enda krig og invasjon er jo langt verre enn den lyssky virksomheten man driver med i GTA. Det er nok graden av fotografisk realisme som gjør at folk reagerer, og det skjønner jeg forsåvidt - men det er ikke noe rarere at folk synes det er underholdende å spille slike spill enn at de liker å spille sjakk og/eller se på actionfilmer.
Det var rart at du skulle si det, for den ene gangen jeg spilte Risk konkluderte jeg med at det var et veldig realistisk spill, siden uansett hva som var konflikten så ble det krig i Midt-Østen av det. :nemlig:
De aller fleste av mannens kamerater spiller, særlig Playstation 2 og 3 og Xbox 360. Min mann spiller ved anledning, typisk juleferie og påskeferie, men det er sjelden det er tid utenom ferier.
Selv spiller jeg ikke, og tror heller ingen av mine venninner gjør det.
Jeg syns at å se på folk som spiller fotball er gørrkjedelig, såpass at jeg tidligere trodde at de som brukte tid på å se på fotballkamper kastet bort tiden sin. Det blir kanskje litt av det samme?
Har du spilt GTA, Nenne? Jeg tviler på at de fleste kritikerne faktisk vet hvordan det spillet er, de har bare lest om det på nettet. Det er utrolig morsomt, den sorte humoren er helt fantastisk og jeg ler så tårene renner til tider. Musikken er knall, stemmene er ofte fra kjente skuespillere (bla. hadde Samuel Jackson stemmen til Tenpenny i GTA San Andreas) og historielinjen er suveren. Volden kan være ekstrem, men det er helst fordi man SELV gjør den ekstrem ved å utnytte enhver mulighet til å drepe og forårsake voldelige episoder. Man trenger altså ikke det. Man kan fly, kjøre hundre forskjellige biler med fjørti forskjellige radiokanaler i bilene, man kan fly helikopter og kjøre båter, man kan klatre i fjellet og hoppe ned med fallskjerm eller hoppe ut av fly med fallskjermen, man kan levere pizza for å tjene penger, man kan kjøre ambulanse og brannbil mot penger osv.
I det nyeste, GTA4 er det til og med standup-shows, bla. med en animert Ricky Gervais (med hans stemme, selvsagt). Jeg ler så jeg griner. :knegg:
Spillet er helt enormt, og før jeg hadde spilt det selv trodde jeg også det var en grusomt rent voldsspill. Det er det altså ikke.
Her i gården spilles det definitivt:D Nå har ikke vi noen ferdigrugede barn enda (er i uke 38 i skrivende stund), men de skal være bra glad for at både mor og far liker onlinespill!
Jeg ser heller ikke forskjellen på å bruke tid på spill kontra det å se på TV, lese ei bok, klø seg i hodet og kikke i veggen eller slå ned gamle damer og stikke av med veska deres. Ok, kanskje det siste var litt drøyt. Med så mye vann jeg har i kroppen løper jeg ikke fra gamle damer for å være helt ærlig...
PS2 hadde vi lenge før vi fikk barn. Etter at vi fikk barn har det blitt lite spilling. Det hender at gubben har "spillekveld" med gutta hos en kompis, men det er max to ganger i året. Vi brukte penger på spill før vi fikk barn, nå kjøper vi bare spill som gutta har glede av og. Ikke det at vi spiller så veldig mye.....
(Husker jeg hadde skikkelig peil på Tekken på PS1 for hundre år siden)
Her i huset har vi to psp'er, en PS2, en PS3 og hver vår stasjonære pluss et par bærbare pc'er. Og vi spiller, både voksne og yngre. Jeg har endelig begynt å lære meg å spille på PS3, psp'en min er ofte i spillebruk og når jeg har ork og tid så spiller jeg på pc. Så lenge det ikke går ut over andre ting, så er det helt greit. Jeg har en del kommentarer til min kjære ektefelle av og til når jeg synes han sitter vel mye foran dataen, og da prioriterer han litt annerledes. I to dager. Jaja - vi skal alle ha våre laster.
Den som protesterer mest når jeg setter meg foran pc'en er faktisk bikkja... For henne er det viktigste at fanget mitt er ledig når hun måtte finne ut at hun vil ligge der, nemlig.
"Synes det er helt normalt og forståelig at mor og far prioriterer det til seg.". Jeg synes det er helt normalt og forståelig ja. Det er en hobby eller "tidtrøyte" på lik linje med mye annet.
"En familieprioritering." Jeg synes det er naturlig at en familie med barn prioriterer å bruker tid og penger på spill ja.
"Det er noe man som voksen kommer borti gjennom barna." Synes også det er naturlig at voksene spiller med barna og setter seg inn i hva dette med TV- og data-spill er. For meg blir det litt rart når noen føler at dette er noe man bør holde ungene unna lengst mulig. Vet man da egentlig om hva dette dreier seg om?
"Ser på tv-spill som en leke." Tv spill er en leke, på lik linje med brettspill - både for barn og voksene hver for seg, og for barn og voksene sammen.
Noen guttegreie synes jeg imidlertid det IKKE er. Det er massevis av fine spill som appelerer til jenter, og det blir helt feil å overlate "data'n" til gutta i våre dager!
Hos oss har vi spill for barn, spill for voksne og spill for barn og voksne sammen. Det aller beste er kanskje når vi spiller sammen. Akkurat nå driver jeg og Snuppa med et spill der vi kan spille begge to. Vi slåss mot fiender og løser oppgaver. For å komme videre må vi samarbeide og bli enig om hvordan vi skal gjøre ting. Vi har det gøy sammen, samtidig som jeg tror det også ligger endel læring i at vi må samarbeide om hvordan vi skal gjøre ting. Tror det er en MYE sunnere fritidsaktivitet enn å sitte passiv forant TVen for eksempel.
Vi har Wii som vi spiller masse på, gjerne hele familien sammen. Mario Kart er supermorsomt! :glis: Vi har også PS2 som barna og mannen bruker en del, og så har ungene Nintendo DS som også vi voksne spiller litt på.
Jeg spilte en del pc spill tidligere, nå har jeg rett og slett ikke tid. Det bli litt Singstar av og til, det er det eneste. LøveMannen spiller litt diverse ps3 spill innimellom. Jeg ser selvsagt ikke noe galt i at voksne spiller tv-/dataspill. Skal man liksom slutte med det bare fordi man får barn?
Jeg synes selvsagt ikke noe om det hvis det går på bekostning av barna, hører jo om en del skrekkeksempler med foreldre som sitter og spiller fra de kommer hjem fra jobb til langt på natt....
Vi ser oss ikke råd til det nå nei. Spesielt ikke når antatt levetid til en konsoll er 5 år eller mindre.
Jeg spilte masse PC-spill før vi fikk barn, og har en modda Xbox liggende som jeg skal ta frem en gang, men nå prioriterer jeg familie, film og bøker.
5 år?? Vår gamle xbox funker fremdeles like fint etter 6 år hvertfall, og den gamle Nintendo NES-boksen funker til og med også, den er vel rundt 15 år gammel.
Tanken er vel med nye spill? Alle disse konsollene har jo en begrenset levetid for når det kommer ut spill.
Personlig liker jeg best å spille på PC. Og da multi-player. Jeg skriver såpass fort at det går bra. Men disse duppedittene er jeg ikke noe god på. :flau: (Egentlig er det vel bare det er jeg er en ræva taper. :humre: )
.jpg)
