Susse sa for 16år siden:

Kun for fleip med gubbeluren. Til ungene koseprater jeg en gang i blandt, særlig når de er veldig trøtte og gode om morgenen.

Lorien sa for 16år siden:

Nei. :skremt:

Joika sa for 16år siden:

Tror fyren tulla forresten.. han drar mer og mer på, og overdriver sykt.. :knegg:

:lettet:

Karamell sa for 16år siden:

Mannen min kaller meg for Pus (men ikke med babystemme!) og jeg syntes det var rart i starten, men nå etter alle disse årene er jeg helt vant med det. :knegg: Jeg tøyseprater gjerne tilbake da og sier "Pøøøøs" (ø-en er en mellomting mellom u og ø), men ikke med babystemme, men med rar stemme.

Storebror kalte vi for Tassen/ Tass da han var mindre, men ikke nå mer. Lillebror kaller jeg "lille pusekatten min" og han elsker det. Han kaller meg gjerne det samme tilbake nå. :humre:

Joika sa for 16år siden:

Husker Missa kalte minstedattern sin for "Puddingen"... Det syntes jeg var vittig.. :lol:

Maverick sa for 16år siden:

Lillebroren her i huset går under "Doffen". Litt usikker på om det er et kjælenavn eller hva. :gruble:

Xian sa for 16år siden:

Her i huset er både pus og lille venn flittig brukt oss voksne i mellom. Selvfølgelig uten babystemme. Det synes jeg er koselig. Den yngste har så mange kjælenavn at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne.

En gammel kompis kaller meg Tuppa, etter at vi leste (og elsket) Hans Falladas Lille mann, hva nå? for mange år siden.

Fadese sa for 16år siden:

Til barna, ja. De er koseklumper og luser og jeg vet ikke hva. Mannen? Nope.

maggypop sa for 16år siden:

Javisst koseprater vi. Vi voksne, altså.
Kjælenavn er en selvfølge her i heimen. Hvordan tiltaler dere hverandre, alle dere som ikke koseprater? Ved navn eller bare simpelthen "Du der"?

Skilpadda sa for 16år siden:

Det blir nok mest "Du der!", ja. :nemlig: Eller bare "Hei! Sleng hit fjernkontrollen!".

Mandarin sa for 16år siden:

:skremt:

Maverick sa for 16år siden:

Fortsatt bedre enn "duh, å, hva pokker'n var det du het igjen? :gruble: "

Skilpadda sa for 16år siden:

Eller "Du derre! Nei, ikke du, du andre!"? :humre:

Pebbles sa for 16år siden:

Ved navn, obviously.

Skvetten sa for 16år siden:

Kanskje du burde hive deg etter kjørereinen og joike deg videre dersom det blir en trend. Løvely hønnibønni liksom. :grøsser:

Mams sa for 16år siden:

Minsten her i huset hadde "kosenavnet" Evel Tjorven en stund..........

tiddelibom sa for 16år siden:

Det minner meg om en gang da jeg spurte moren min hva faren min pleier kalle henne. Hon har dobbelt fornavn og et kallenavn i tillegg.
"Han sier mest "du"", kom det tørt fra henne.

Line* sa for 16år siden:

Vi heter ofte vennen min, kjære, kjærsten min, kona mi, mannen min, her hjemme.
Er en av oss lat en dag, sier f.eks han: "Nå kommer nok snart mamma'n din med maten din!" til bikkja.
Og bikkja er ofte offer for babyspråk og de rareste kallenavn med dertilhørende overdreven kjæling fra oss begge.
Har vi en seriøs samtale blir det ofte brukt navn, men som regel er det overnevnte da også.

Jeg kan også, som esme, plutselig begynne å gnage på et eller annet i det jeg mumler noe "uforståelig". :humre:

Slettet bruker sa for 16år siden:

Nå har jeg forresten testet ut det med å gnage på øret til drømmeprinsen. Funka ikke spesielt bra. Han ble ikke inspirert til hverken å skrive dikt til meg eller kle av seg. Mulig jeg gjorde noe feil da - enda jeg fulgte oppskriften med å ignorere hva han mente om det og alt mulig. :nemlig:

Esme sa for 16år siden:

Tsk tsk, du følsomme vesen. Det eneste som er viktig er: Likte du det?

Slettet bruker sa for 16år siden:

Jeg skrev jo det jo - han kledde ikke av seg eller noe. Mao - bortkastet. :skuffet:

Elise sa for 16år siden:

:nemlig:

Eller "øy". Det er vel det som brukes mest her, tror jeg.