Joika sa for siden:
Sånn: "Heeei puuuss... "...."lille jenta/store gutten miiiin.... " "nåååååw.... du er skjønn og løveli hønnibønni... :hjerter:"...
Dere skjønner tegninga?
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for skravletråder. Forumet vil bli ryddet med jevnlige mellomrom og gamle tråder bli slettet. Innleggstelleren er ikke på her.
Joika sa for siden:
Sånn: "Heeei puuuss... "...."lille jenta/store gutten miiiin.... " "nåååååw.... du er skjønn og løveli hønnibønni... :hjerter:"...
Dere skjønner tegninga?
Skilpadda sa for siden:
Nei. :skremt: Til voksne eller til barn, mener du? (Svaret er nei uansett.)
Elise sa for siden:
Jeg kan ikke fordra å høre at andre gjør det, så jeg gjør det ikke.
...så lenge andre kan høre meg, iallfall.. :sparke:
Sitron sa for siden:
Nope. Det er heller, heller sjeldent. Så sjeldent at jeg ikke kan huske om jeg i det hele tatt har gjort det annet enn på kødd.
rine sa for siden:
Nei.
Skremmern sa for siden:
:skremt:
Joika sa for siden:
Jeg får helt angst av det. Vet ikke hva jeg skal svare når jeg får servert sukkersøtt kliss, og føler enkelte forventer slikt i retur.. hvis man ikke leverer, så er man ikke interessert.. :gruble:
En som kalte meg "lille venn" på andre date en gang... da døde jeg nesten. :dåne:
Aminta sa for siden:
:skremt:
Fisken sa for siden:
Koseprater til barna mine - kaller dem snuskerusk og sånt, men IKKE til mannen min. Hvis han "koseprater" til meg så vet jeg at det bare er for å erte....
Mams sa for siden:
Har jeg kosepratstemme er jeg stort sett alltid spydig.
Ekorn sa for siden:
Sier jeg "Hei pus" til mannen mener jeg det ironisk. Men jeg koseprater til Ekornungen, eller det vil si at jeg gir han kosenavn.
Joika sa for siden:
Snakker definitivt om voksne. :ja:
emm sa for siden:
Nei, niks. Det må være på tull hvertfall.
Mams sa for siden:
Skulle jeg mot all formodning møte en ny mann, og han hadde kommet med ord som Pusen min og tilsvarende tror jeg at jeg hadde løpt.
Robyn sa for siden:
Ikke annet enn for å være spydig. :hehehe:
Turban Smukk sa for siden:
Det blir mer griseprat enn koseprat, for å være ærlig.
Pia sa for siden:
:hehehe: Bare for å erte i såfall. Som i ååååhh, er du så sinna du a lille plutti plutt. Men vi har et eget språk/tone/ettellerannet mellom oss to da. Men det er ikke noe babystemme uten r'er nei.
Macky sa for siden:
:niks:
Fibi sa for siden:
Ikke med "babytonefall", men kan godt finne på å kalle mannen for både pus, skjønnas og elskling. :klissete:
Elise sa for siden:
JEg trodde det var barna det var snakk om, det kunne jo ikke falle meg inn å prate sånn til gubben!? :lol:
Jentene mine derimot får litt av mammas løøøøv servert på denne måten: "hei lille snuskeruska mi, du er jenta til mamma du ja, å, så deilig å få en kos fra deg lille venn" på sånn hinsides tåpelig tonefall.
Guri, kanskje jeg skal kutte det ut. :flau:
Marit K sa for siden:
Nei. :skremt:
Éowyn sa for siden:
Nei. :skremt:
Marit K sa for siden:
Identisk svar, samme tid. Hva er oddsene liksom... :humre:
Skytte sa for siden:
:niks:
Nessie sa for siden:
:skremt:
Nei. Definitivt ikke. Jeg hadde ledd meg ihjel om Frank hadde begynt med det.
Sola sa for siden:
Nå har jeg ingen å koseprate med utenom ungene selvfølgelig, men hvis jeg hadde hatt noen å koseprate med så hadde jeg ihvertfall ikke gjort det in public! Jeg spyr nesten når jeg hører nyforelskede dikkedikke i feks tlf... :)
polarjenta sa for siden:
Nei, det hadde jo bare hørtes dumt ut. Om mannen hadde gjort det så hadde jeg begynt å le.
Palmen sa for siden:
Nei.
leliane sa for siden:
Nei, ikke på den måten. Men jeg fikk en liten reminder av uthevet setning under:
Det hadde vi også for mange år siden - vi drev og snakket et slags kvasidansk til hverandre, men det var mer en humorgreie enn kos. Og ved nærmere undersøkelse måtte veldig mange av våre venner også innrømme at de hadde et slags internspråk/sjargong som var litt pinlig å dele med andre.
Men vårt er borte nå. Dårlig tegn kanskje... :)
Harriet Vane sa for siden:
Lille venn? Det er ikke koselig, det er klassisk hersketeknikk. :skuffet:
Vi snakker ikke babyspråk, nei, hverken til hverandre eller ungene.
Røverdatter sa for siden:
Nei. :niks:
Tjorven sa for siden:
Mannen ville fått anfall hvis jeg hadde kalt ham noe slikt.
Men til snuppa hender jeg har utbrudd a la: "Du er den aller, aller vakreste i hele verden lille snuppelura mi", men jeg gir henne en skikkelig bamsekos.
Strutsen sa for siden:
Nei, ikke noe koseprat her i gården - bortsett fra når vi tuller. Hadde mannen med viten og vilje kosepratet til meg, hadde jeg bedt ham oppføre seg som en MANN!
007 sa for siden:
Nei. :skremt:
Filifjonka sa for siden:
Det hender jeg kaller mannen min for Lille Blomst. Dere som har sett ham vet hvor godt det passer. :nemlig:
leliane sa for siden:
Og hva er greia med pus? :skremt: Det har jeg virkelig aldri skjønt.
Etter denne ensidige responsen tviler jeg forresten på at man får noen til å innrømme slik koseprat, da. Poll hadde kanskje vært spennende... :)
Obelix sa for siden:
Bare vhis jeg tuller.
Kan si Lille venn, men det er ikke brukt i hersketeknikkøyemed bare så det er sagt.
Pebbles sa for siden:
Ikke noe koseprating med babystemme. Men vi har et par affectionate betegnelser på hverandre som ikke er klissete og som er et tegn på ømhet og nærhet - det liker jeg!
Småguttene blir badet i koseprating med jevne mellomrom - og de elsker det!
Skvetten sa for siden:
:tullerdu:
Herregud, hadde Mannen TM kommet med noe sånt så hadde det vært fyken på dagen gitt. Selv kunne det ikke falt meg inn, ikke en gang om jeg skal være skikkelig ekkelt spydig. Så svaret er NEI, et stort og rungende et.
Pebbles sa for siden:
Tror jeg skal insistere på at mannen skal begynne å kalle meg "Løveli hønnibønni" :knegg:
Ordet "pus" får jeg frysninger på ryggen av, og jeg er veldig glad for at jeg aldri har blitt kalt det.
Ble en gang kalt "puddingen min" av en meget ivrig beiler i tenåringsdagene. Jeg ble dødelig fornærmet (selv om jeg var tynn som en strek på den tiden), men han insisterte på at det var et inderlig kosenavn. :skremt: Det ble aldri oss to.
Filifjonka sa for siden:
Pus er grusomt. :grøsser:
Che sa for siden:
Nei - her er det lite kosesnakk oss voksne i mellom.
Har aldri møtt på folk som gjør det heller jeg da.
trøtt sa for siden:
Bare hvis vi tuller. Samboeren min begynte for tull å kalle meg pus når han var på guttetur og det har han fortsatt med. Det er mer enn spøk enn noe annet. Jeg slang på røret første gangen han gjorde det. :flau: Han skulle overgå seg selv et par ganger etter det og kalte meg for "min lille due". Det ble ikke godt tatt imot gitt. :knegg:
Skvetten sa for siden:
:knegg:
Løvely høney.
Left sa for siden:
:skremt:
rajraj sa for siden:
Neip. :skremt:
Egentlig reagerer jeg ikke så kraftig på det, da. Jeg bare liker den smileyen så godt. :knegg:
Vi koseprater ikke med babystemme og klissete navn, men vi har en internsjargong, og selv om den ikke er klissete (og mer ment som humor) er det jo veldig koselig at det er sånn. Det går kanskje ikke for det samme?
Gammel bruker sa for siden:
Tja, kanskje litt? Ikke med babystemme, men Pidamannen og jeg kalte hverandre "babe" på tull i begynnelsen, og etterhvert har det gått over til å bli en del av hverdagsspråket vårt. Jeg tar meg i det av og til når det er andre til stedet - da kommer jeg på at dette kanskje høres litt teit ut. ;)
Agurke sa for siden:
Niks. :skremt:
Nora H sa for siden:
Iiiik, nei! Aldri til voksne folk.
Men til dattera mi koseprater jeg masse.
Anne C sa for siden:
Jeg og kan finne på å si sånt til mannen min. Bruker igrunn aldri navnet hans, men kaller han mannen min og sånt. Tidligere har jeg kalt han gutten min, men hvis jeg gjør det nå så svarer alle tre hvis gutta er der og.
Cazandra sa for siden:
Ikke slik som dette ihvertfall!:lol:
Men vi koseprater på vår måte. "Glad i deg, vennen" "Elsker deg og, gullet"
Så snakker vi sammen sikkert 4-5 ganger om dagen per telefon.:fnis:
Dixie Diner sa for siden:
Ja! Det og "kjære deg". Jeg spyr når noen skriver eller sier det til meg. Jeg holdt på å ta livet av Fibi en gang hun sa "kjære deg" til meg i en diskusjon. Hun har ikke sagt det siden. :knegg:
Dixie Diner sa for siden:
Når det gjelder koseprating så kan jeg godt snakke litt klissete til barna. "Skjønne barna mine, mamma elsker dere over alt i verden" osv. Men er dette klisseprat da? Reagerer folk på sånt? Jeg har i hvertfall ikke tenkt å slutte med det whatsoever.
Filifjonka sa for siden:
Jeg koseprater masse med den lille gutten min, og kaller ham for koselige ting. Er det galt også nå? :snurt:
Hønni sa for siden:
tiddelibom sa for siden:
Jeg har "kosenavn" på barna mine, men det sies ikke med "kosestemme".
Snart tre-åringen svarer konsekvent at han er "gutt", ikke allverdens kosenavn :nemlig:
Gammel bruker sa for siden:
Det har i alle fall blitt vist at spedbarn responderer positivt på "babysnakk", og at det er en universell greie å legge om tonefall og intonasjon når man "prater" med et lite nurk. Jeg tenker at det blir litt det samme som å sette seg ned på huk når man snakker med et lite barn, liksom for å komme på nivå med den man samhandler med. En fin ting, spør du meg. :ja:
Filifjonka sa for siden:
Ja, det funker bra å babysnakke med spedbarn. :) Med sjuåringen snakker jeg jo mest vanlig selvfølgelig. Men noen ganger kan jeg kosesnakke også, når han f.eks. sitter på fanget. Det er ikke sånn at jeg har en egen barnslig kosestemme til ham på heltid, som jeg faktisk har hørt noen foreldre ha.
Maverick sa for siden:
:knegg:
Jeg kaller Amidriel for pus. :hjerter: Akkurat "pus" og "snuppa" blir jeg til stadighet kalt av et par kompiser som først gjorde det på pur faen fordi de så hvordan jeg reagerte en gang en amøbe kalte meg "snuppa" helt seriøst, og etter det har det blitt en slags internspøk.
Jeg kommer ikke unna britene her heller, de jeg jobbet og jobber med kaller meg jo støtt og stadig for "sweetie" og "honey", men det er jo sånn briter gjør.
Favorittbriten min får kalle meg "honey", "gorgeous", "sweetie" og "treackle" så mye han vil. :blafre:
Slettet bruker sa for siden:
Koseprat og koseprat... Jeg snakker bare tull egentlig jeg. :ærlig:
Jeg får veldig oppheng i ett eller annet også bruker jeg det i evigheter til hele familiens store fortvilelse. Nå for tiden har jeg oppheng på sexy-babe. Så nå heter drømmeprinsen konsekvent sexybabe hjemme. Hvilket han elsker, tatt i betraktning tvye år i industrimetal-miljløet i Oslo.
Med ungene koseprater jeg masse - kaller de skatten min, gullungen, deilige barnet mitt osv osv. Han store synes det er veldig stas når han har kameratene på besøk. :blånn:
Han minste synes det er veldig ålreit da. Og han største også når det er kvelden og ingen hører det. :)
Og drømmeprinsen finner seg i det utroligste sålenge jeg elsker ham med all kraft jeg eier som kvinne, og det gjør jeg. :elsker:
007 sa for siden:
Jeg kaller han forresten for elskede av og til. Med iskald stemme og gjennomsyret av sarkasme. (Altså når jeg er forbanna eller sur på han.)
Maverick sa for siden:
Øh, ja, da jeg faktisk VAR i et forhold gikk det i "kjære", det begynte som en spøk, og så bare vente vi oss til det.
Esme sa for siden:
Jeg er koseprater, spesielt til sønnen min på to år. Men også til mannen min om han sitter og ser veldig søt og bamsete ut. :hjerter:
emma71 sa for siden:
Samboeren min kaller meg Pus, har gjort det siden vi ble sammen, så nå skvetter jeg når han sier det riktige navnet mitt :knegg:
Ser mange synes det er helt grusomt å skulle bli kalt Pus, jeg tenker bare at for han er det et koselig ord som han ønsket å bruke på meg :)
Jeg kan si lille venn/vennen til han, men da er det ikke for å være koselig, da har han sagt eller gjort noe jeg ikke er så veldig fornøyd med, feks "Du, lille vennen min, synes du at kjøkkenet er rent og ryddig nå eller tror du kanskje noe mangler?" :knegg:
Poku sa for siden:
Jeg har en stygg tendens til å lage sånne kallenavn til alle og enhver jeg :sparke:
Snuppa, pus, vennen, kjære osv. Men snakker ikke babyspråk da :lol:
En kompis av meg er min pus da. Vi sier pus til hverandre, begynte på tull også har det blitt stuck siden. Men alle de navna er jo ment som tull, ikke sånn moshy søtsuppesnakk.
Dronningen sa for siden:
Ikke til hverandre nei. Men har forskjellige kallenavn på ungene.
I eldre bøker med erotiske skildringer er pus brukt som navn på det kvinnelige kjønnsorgan. Jeg vil derfor ha meg frabedt å bli kallt det. :knegg:
Honey sa for siden:
Jeg bruker ikke babystemme til voksne, men kaller gjerne mannen min for vennen, gullevenn eller pus. Han gjør det samme med meg.
Jeg har også venninner jeg kaller snuppelure eller snuppa.
Og jeg hadde ikke noe imot å komme på bussen i England og bli kallt "love" e.l.
rajraj sa for siden:
Men bare på bussen, ikke sant? :knegg:
Pebbles sa for siden:
Jobber du med briter, din heldiggris! :hjerter: Mine favorittbriter (og briter i sin alminnelighet, når jeg tenker meg om...) får også kalle meg honey og denslags. :ja:
Hva sier du da? :hyper: "Ååååh, min eeeegen lille bamsemums! :hjerter: "
Slettet bruker sa for siden:
:Prøver å se for meg hvordan drømmeprinsen skal gjøre for å se bamsete ut: :gruble:
turi sa for siden:
Har mange kallenavn på barna, men ikke mannen det hadde bare vært ekkelt! Men det foresvever meg at jeg blir litt mo i knærne og litt rar i stemmen av babyer!! :sparke:
Nenne sa for siden:
Nei. :skremt: De eneste jeg kjenner som snakket sånn er skilt nå.
Dixie Diner sa for siden:
Men hva legger dere i koseprat? Ut fra svarene her ser det jo ut til at dere dauer av skrekk om dere overhører ei mor si til sin lille datter "hei pus, mamma elsker deg" eller noe sånt. Fysj og æsj?
Pebbles sa for siden:
Nei, nei - tror alle som dauer av :skremt: tenker på vedlig søtsuppete prat voksne imellom.
Skilpadda sa for siden:
Min :skremt: kom bare ved tanken om å drive sånn prat til mannen min som Joika antydet i første innlegg. At folk koseprater med barna sine er selvsagt bare hyggelig, innen min relativt romslige rimelighets grenser. (De må gjerne gjøre det med partnerne sine også, men da tror jeg egentlig jeg helst vil slippe å overhøre det. :humre: )
Dixie Diner sa for siden:
Da så. Jeg så bare at Joika ikke hadde spesifisert om hun mente barn eller voksne i hovedinnlegget og at det da gjaldt begge deler, så de intense reaksjonene i denne tråden overrasket meg litt (og gjør det fremdeles siden sikkert mange over her også mener barna).
Maverick sa for siden:
Her, Iset.
Dixie Diner sa for siden:
Ah, den fikk jeg ikke med meg. Hun burde ha skrevet det i hovedinnlegget.
Honey sa for siden:
Litt upresist, kanskje.
Jeg syns altså det bare var koselig at villt fremmede mennesker, som bussjåfører, butikkansatte eller postmannen, kallte meg ved vanlige engelske vennlighetsfraser. enkel
Maverick sa for siden:
En amerikaner jeg jobba med kalte meg "Angel" konsekvent. Det førte til en del fnising både hos meg og kollegaene mine.
Gammel bruker sa for siden:
Hvorfor er det ingen som flørter med meg på jobben?! :snurt:
Esme sa for siden:
Treacle? Som i sirup? :skeptisk:
Oh treacle? Could you please get your lazy ass down here?
Esme sa for siden:
Nei ikke helt. Men kan godt gå forbi han og si "hmmmm, bamselamsen" og gnage ham litt på øret. Han er ikke så glad i at jeg gjør det, men har blitt vant til det.
Men sånn "you're schmoopie"-prating (jfr Seinfeld 7.6) det liker ikke jeg heller da.
Pingis sa for siden:
Esme overrasker til stadighet.
Maverick sa for siden:
Det var ikke flørting, bare lettere å si (og huske, ikke minst) enn navnet mitt, gjetter jeg.
Jepp. Altså, den var ny for meg også, og jeg måtte jo spørre hva det egentlig betydde, men det var altså et kjælenavn som gutta fra London og omkringliggende strøk tydeligvis brukte. (Og jeg har fått det bekreftet av en annen brite, sånn for sikkerhets skyld. :knegg: )
Maverick sa for siden:
Esme bringer stadig sol og smil i de merkeligste settinger. :knegg:
Pebbles sa for siden:
:rofl:
Klart bamselamsen bare har å venne seg til at konepone gnager han litt på øret!
Og mens jeg er på tråden, det skal innrømmes at jeg er litt svak for bli kalt "vennen". (Må IKKE forveksles med "lille venn". :iiik:)
Slettet bruker sa for siden:
Bamselamsen? :sjokk:
Når jeg kommer hjem i kveld skal jeg fortelle det der til drømmeprinsen og forlange at han heretter utrykker glede over sexybabe.
Hvis ikke må jeg muligens gnage øret hans.
Skal det være våt gnaging? Med eller uten tenner? :interessert:
Mjau sa for siden:
Jeg har en mann som er oppvokst i et kosemose-hjem, så jeg har hatt en del å plukke av han. Feks misliker jeg når han gjør seg til i stemmen!! Ingen mann skal høres ut som han er tre år igjen, det er særdeles usjarmerende.
Dette har heldigvis tatt slutt, og nå er det mer normal koseprat.
Han kaller meg kjære feks. Syns helt ærlig at det er kjempekoselig :)
Jeg har en kosete mann, og det er jeg glad for. :)
Esme sa for siden:
Det blir jo etter personlige preferanser daah.
Å pysjt, bamselamsen tåler det meste. Jeg har bestemt meg for at han er trofékone (penere, yngre, ikke så mye penger) og da hører det jo med å tåle det meste fra meg. :knegg:
Slettet bruker sa for siden:
Nah - det tror jeg ikke han har... Kan ikke se for meg at han foretrekker en bestemt form for øregnaging fremfor en annen.
Esme sa for siden:
Hva har han og hans følelser med dette å gjøre?
Slettet bruker sa for siden:
Ah - mine preferanser? Treg jeg. :)
Pasta sa for siden:
Hvis vi koseprater på den måten så er det for å erte.
Hobbes sa for siden:
:blafre:
Jeg også kaller mannen for gutten min, skatt, kjæresten min, kjekken, osv. Søstra mi hadde en intern med mannen sin hvor hun kalte ham stud muffin mens vi var på besøk hos henne en høst, hvorpå jeg begynte å kalle Tigermannen for hingstmuffinen min. :knegg: Men absolutt ikke babystemme. Ungene kan jeg finne på å kalle hva som helst.
Skvetten sa for siden:
:knegg:
Kynikeren Esme slår til.
Enhjørning sa for siden:
Ikkeno' søtladen babystemme, nei.
Men kosprat og kjælenavn i massevis, sånn "Elsker deg, mannen min!" , "Koosejenta mi ..." og sånn.
Og vi heter dessuten kjære, elskling eller elskede.
Navnene våre er kun i bruk om noe er veldig galt. :knegg:
Frost sa for siden:
:skremt: Nei vi snakker ikke slik til hverandre, takk og pris.
Men jeg kjenner til noen par som gjør det. (En slektning og hennes kjære, og et vennepar av dem. Jeg synes det er skrekkelig å høre på, og veldig fjortis.
Gammel bruker sa for siden:
Pidamannen er ikke særlig søtladen, akkurat, men når han er riktig fornøyd med meg, sier han gjerne: "Who's my bitch?!" (Ofte etterfulgt av et dask i rumpa.) :kry:
Manga sa for siden:
Nei, sånn snakker vi ikke til hverandre. Jeg synes også det er skrekkelig å høre på. Kjenner til noen som snakker sånn.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.