Jeg har nemlig akkurat begynt å jobbe fulle dager igjen etter å ha hatt en time ammfri i nesten et halvt år. Jeg synes jeg må helt grusomt tidlig opp om morgenen, men mistenker at jeg egentlig ikke har det noe verre enn dere andre. Har jeg rett, eller?
Jeg har fleksitid, og når jeg leverer står jeg opp 7.15. Da er jeg på jobb ca 8.30 - 9 (litt avhengig av samarbeidsvilligheten til de små). Leverer jeg ikke står jeg opp 6.30, og er på jobb litt over 7. Spiser da frokost på jobb.
Jeg har pleid å stå opp 05.45, for å rekke å komme meg avgårde til 6.30. (På eget initiativ. Jeg har aldri måttet dra så tidlig, men jeg er mest effektiv om morgenen, og går heller tidligere hjem.) Da har jeg ikke ansvar for barn, mannen min håndterer den biten.
Er oppe 6:45. (eller nærmere 7, ekstrem-B-menneske med snooze-button)
Om jeg skal levere er jeg på jobb kl 9. Om jeg ikke leverer er jeg på jobb kvart på 8.
Mannen står opp 0545. Jeg står opp 0600. Helt uten lidelse. Jeg synes ikke det er tidlig før man må stå opp før 0530. Jeg drar hjemmefra 0700, så jeg har god tid.
Jeg har klokka på 06.01, snoozer til 06.16. Er på jobb 0730 om mannen er hjemme fra sjøen, og sånn i 8- halv ni tiden når han er på sjøen og jeg må ordne alt selv. Jeg jobber redusert når han er på sjøen, og fulldag når han er hjemme.
Jeg er jo i permisjon enda, men før jeg gikk ut i permisjon så sto jeg opp 1 times tid før jeg skulle på jobb. Dvs det kom jo selvsagt an på når storebror våknet. Siden jeg begynner til forskjellige tider så varierer det jo selvsagt når jeg står opp, alt fra 6.15 til 8.15. Sånn vil det nok være når jeg begynner å jobbe igjen også, men om lillebror fortsetter å våkne tidlig så blir det jo tidlig opp hver morgen.
Vi har aldri vekkerklokken på tidligere enn 0700 her i huset. Klokkeslett som begynner på 05 og sånt assosierer jeg kun med flyreiser/Gardemoen/taxi lissom.
Jeg står opp 05:15 eller 05:30 de dagene jeg skal på skolen eller dagvakt i praksis. Reiser da hjemmefra ved 06:45-tiden. Når jeg skal på skolen tar jeg toget 07:30, begynner på jobb på samme tidspunkt når jeg er i praksis. Leverer som regel ungene i bhg først.
Jeg er heller ikke flink til å legge meg i tide, så da syns jeg det er greit å stå opp såpass tidlig for å unngå stress om morgenen.
Jeg må opp kl 6. Da skal det sies at vi har forholdsvis god tid (må ut døren mellom 7 og 7:15 litt avhengig av om jeg har Poden eller ikke), men noe annet funker ikke for min minifamilie. Både Poden og jeg blir supergrinete hvis vi må gjøre ting kjapt på morgenen.
Da jeg jobbet (før permisjonen, dvs i praksis før sommeren), gikk barna i barnehage et stykke fra hjemmet, så vi sto opp 615 ideelt sett. Hvert kvarter utgjorde en stor forskjell ang rushtrafikken. Stemte 630.
Nå er jeg i permisjon og ungene har begynt på skole et steinkast unna huset, så nå står vi opp 730. Det er luksus!
Da jeg bodde i Oslo og jobbet, sto jeg opp 0640. Da rakk mannen jobb 0750 etter å ha levert ungen i bhg kl. 0730. Jeg var på banen 0725 eller 0740 og stilte nysminket med kaffe i hånden innen 0800 på kontor i Storgata. (Å, jeg savner Oslo! :hylgrine: Bane! Godt kollektivtrafikktilbud! God kaffe overalt!)
Nå er mannen oppe 0615 og er på jobb kl. 0730, ungen går på skolen kl. 0800 og jeg ser jeg MÅ ha jobb med fleksitid. SFO åpner nemlig ikke før 0730, så innen ungen selv kan låse huset og gå avgårde alene (som sikkert er sammenfallende med at hun er for stor til SFO) så kan jeg ikke ha en jobb som begynner før 0800. Også må jeg bare kneppe nevne og be om at vi får bhg-plass i nrheten.
I teorien står jeg opp klokken syv. Det er ihvertfall da lyset kommer på....Klarer jeg det, er jeg på jobb klokken åtte, etter å ha levert i barnehagen. Er ekstremt trøtt om morgenen og spesielt ille er det om vinteren når det er mørkt ute.
Begynner og jobbe igjen om 2 uker, og da må jeg levere senest 7.Skal jeg rekke meg og ungene må jeg opp senest 0545.Syns det går helt greit.Har gjort det i 2 år før permisjonen.
Det spørs litt hvor og når jeg jobber, skal jeg på dagvakt står klokka på 06.00 og snoozes til 06.30.
Mannen leverer unger eller de er hjemme og ordner seg selv og jeg er på jobb til 08.
Vanligvis står jeg opp 21.30 når jeg skal på jobb.
Det spares litt tid ved å ha smurt matpakker og funnet fram klær kvelden før.
Da skjønner jeg jo at det ikke er spesielt synd på meg. Men klokken 6 er nå uansett tidlig.
Jeg er litt lykkelig over at jeg har sovebarn så jeg får være helt i fred på morgenen. Mannen har jobben med å få seg selv og ungene på henholdsvis jobb og barnehage. Han bruker godt ca 2,5 time fra han står opp til han er på jobb. Men nå er det vel aldri noen som har beskyldt han for å være særlig effektiv om morgenen.
Vi står opp kl 06:00. Da roper alarmen... :knegg:
Lillebror her i huset, har en fininnstilt indre klokke, så det er svært sjelden vekkerklokka ringer før han er oppe. Vekkerklokka er forøvrig innstilt på 06:05.
Så skrekkelig tidlig dere står opp. Tidligere med kun ett barn så sto vi opp 07.15, men jeg gruer meg til å begynne å jobbe igjen i mars, nå med to unger. Vi legger oss mellom 00 og 01, så dette kan bli tøft.
Vi står opp 0700 og jeg drar hjemmefra 0745, da er jeg på kontoret mitt 0805. Mannen steller ungene, spiser frokost med dem og leverer dem i barnehagen, så jeg trenger bare tenke på meg selv om morgenen. Jeg er ferdig 1530 og henter ungene i barnehagen + lager middag.
Vekkerklokken står på 0620. Jeg dusjer aldri om morgenen, det er det ikke tid til. Steller meg, får opp barna og er av gårde ca 0730 (som regel litt senere). Leverer to barn og er på jobb ca 0820.
Jeg vet ikke helt enda.. men når dagen kommer og jeg skal på jobb, og i tillegg levere begge barna.. så tipper jeg at jeg må stå opp i 0630 tiden. :jupp:
Ammefri ja.. lurer på om jeg skal søke om det når jeg starter 1.februar igjen? Har jeg ikke tenkt på. Jeg ammer jo flere ganger daglig enda.
Jeg holder meg til flertallet, og står opp kvart over seks. Må være ute av huset seinest kvart over sju. Da går eldstemann på SFO, mens minstemann blir kjørt i barnehagen. Må være på jobb til 8.00 og har ikke på noen måte flexitid. :knegg:
Mandager begynner jeg 09.50 og det er deilig. Da trenger vi ikke stå opp før sju. :elsker:
Vi står opp kl 0630, som er litt for sent. :himle:
Dvs. for meg går det bra, fordi jeg ikke trenger å være på jobben før 08, og likevell kan dra hjem når jeg vil pga hjemmekontor. For mannen betyr det i praksis at han blir 20 min for sen på jobb hver dag.
I dag fikk jeg SMS kl 0820 av mannen: "Vi må stå opp tidligere om morgenen". Da hadde han nok akkurat kommet på jobb.
Klokka ringer en gang mellom 06.00 og 06.15, men det er ikke alltid jeg kommer meg opp da.
Som regel spretter jeg opp av senga, og er veldig morgenglad. Til det slitsomme nesten.
Men i høst har jeg vært ekstremt trøtt, og stått opp i siste liten.
Vi står opp 6. Jeg synes det er helt greit. Da jeg jobbet lenger unna OG hadde barnehage lenger unna stod vi opp halv seks, så dette er igrunnen luksus.
Jeg har vekkerklokken på 6 og står opp mellom 6 og 6.30. Dersom jeg skal levere jentene går jeg hjemmefra ca 7.45 og er på jobb litt før 9. Dersom jeg ikke skal levere går jeg hjemmefra 7.15 og er på jobb 7.30-7.45.
Mannen 0615, jeg ca. 0645, ideelt sett. Nå morgenammer jeg fortsatt, så morgenen begynner mykt og kosete og godt en eller annen gang fra halv 7, og så står jeg opp når han er ferdig og vil på potta.
Ungene vekkes vel 7 hvis de ikke har våknet av seg selv. Når jeg leverer i barnehage og på skolen er jeg på jobb 9.
Når jeg skal på skolen har vi late morgener. Begynner ikke før 09.00.
I praksis begynner jeg 07.30, og står opp 06.15 - 06.30, ungene står på trappa i barnehagen kl 07.00, og jeg er på plass ferdig skiftet på avdelingen kl 07.30. Veldig ofte 10 min før, slik at jeg rekker å se over tavla med pasienter, ta meg litt kaffe osv.
Ungene har tøyet sitt klart, storebror kler på seg selv mens jeg kler på lillebror.
Jeg dusjer og kler på meg på max 10 minutter.
Frokost spises i barnehagen/på jobb.
Får legge til at jeg er ekstremt lite forfengelig. Håret fixes på 3 min. og sminke? Hva er det?
Når jeg jobber står jeg opp kl.06.00. Nå som jeg ikke jobber står jeg opp kl.07.15 for å vekke Christian og ordne med frokost og matpakke til han så han kommer seg avgårde på skolen. Han begynner kl.08.15 hver dag.
Men som regel 1 og 1/2 time før jeg begynner på jobb(hvis jeg begynner 8.30 er jeg oppe 7 i teorien, i praksis blir den ofte 7.30 :sparke: ), bortsett fra når jeg har tidligvakt da, da står jeg opp 1 time før jeg begynner. Men jeg leverer jo prinsessa i samme barnehage som jeg jobber i, så vi slipper jo å dra innom andre plasser om morgenen.
Også spiser vi frokost i barnehagen alle dagene unntatt når jeg har senvakter.
Altfor sent. Jeg begynner i teorien på jobb kl. 10, men sjefen ga meg i et anfall av galskap beskjed om at det var en ish-tid, og så lenge jeg fikk jobben min gjort... Jadda. Når jeg ikke har barn hjemme kan jeg fort sove til 09 selv om vekkerklokka står på halv åtte, jeg er en snoozaddict. Da har jeg det litt travelt siden banen tar en halvtime.
Når barna er hjemme bør jeg DEFINITVIT stå opp senest 08 for å kunne dra kl. 09. Det hender det går.
Hjelpe meg, så tidlig dere står opp! :eek: Jeg pleide vel å stå opp i 7-tida. Da brukte jeg fem kvarter på å få jenta og meg ut av huset, og innfant meg på jobb rett over ni etter levering i barnehage og mer enn tre kvarters reisetid. Hvordan vi etter hvert skal makte å levere to barn i to forskjellige barnehager, er meg en gåte. Vi må nok lære å legge oss. :o
Jeg svarte 6.45, ut fra det jeg tror det vil være. Vi må nok lage oss et system på ting etter sommeren. Jeg liker å dusje om morgenen, og står da opp først for å rekke noen minutter alene der. De to minste kan spise i barnehagen, men eldste bør vel spise før SFO? Eller kan de spise der? Vi skal levere 7.40 i barnehagen, 7.55 på SFO, 8.10 på jernbanestasjonen, og så kjører jeg bort på jobb til meg selv til 8.30. Jobber 80%.
Mulig det blir 6.30 ser jeg nå, og mulig dusjing må tas kvelden før. Som jeg gruer meg, nattdyr som jeg er.
Hvis jeg skal levere står jeg opp litt før syv, dusjer, spiser frokost med Poden og lager matpakker til ham; vi går omtrent åtte, Poden er på skolen omtrent halv ni og jeg er på jobb før ni.
Problemet her er ikke å stå opp i rett tid, men å legge seg i rett tid. Eller, dvs, det første blir et problem når det siste ikke går som det skal.. Jeg er oppe 05.45 eller 06.00, alt ettersom om det er min tur eller ikke til å gå i dusjen først (vi tar annen hver dag, hvert minutt ekstra i sengen teller). Uansett er det et kvarter for seint, vi klarer sjelden å komme tidsnok på jobb.
Vi har klokka på 0600. Da sparker jeg mannen ut. Så står jeg opp kl 0645. Dusjer, steller meg, lager matpakker og spiser frokost. Vekker ungene 07.30 og så går vi ut av dørene ca 08.10.
Nå er jeg så heldig å ha hjemmekontor, og barnehage og skolen i gåavstand. Samt at jeg jobber 70% og begynner ikke før 08.30.
Når jeg skal på tidligvakt står jeg opp 05.45. Egentlig hadde jeg ikke trengt å stå opp så tidlig, siden jeg bor fem minutter gåing unna arbeidsplassen min. Men jeg synes det er godt å ha god tid om morran.
05:50.
Mannen tar barna - og da klager ikke jeg over å stå opp så tidlig.
Deilig å slippe ulltrøyekamp og tårer etter å ha hatt ansvaret for morgenstell av to barn i tre år.
Stort sett klokka 7. Snoozer gjerne til 7.30. Jeg har fleksitid, og kjernetiden starter kl 9, så vi har relativt lite stress på morgenen.
At jeg må gå fra jobb kl. 16, og dermed sliter med å oppfylle 7,5 timers arbeidsdag, er en annen historie. Jeg bør nok legge meg tidligere.
Jeg skjønner ikke helt hvordan du kan si det, for var det opp til barna, så hadde de gått i pysj til barnehagen og aldri, aldri hatt på votter om det så er 50 kuldegrader. "jeg vil fryse" sier 3 åringen. Og vi har prøvd forskjellige votter. Hva skal man gjøre? La vær å ha han ute når det er så kaldt at man må ha på votter? Er det noe bra for tre-åringen? (ble litt provosert nå)
Jeg misbruker autoriteten min hver eneste dag. Med et barn som har bortimot kronisk UVI og samtidig hater å ha på klær og syns alt strammer, klør eller er i veien, så må man nok være slem og autoritær.
(Og hun dukket opp i legglange tights sist fredag og skulle ut. Det var ikke noe problem at det var 11 kuldegrader for hun hadde nemlig tatt en bomullsshorts utenpå. :nemlig: )
Jeg praktiserer fysisk avstraffelse angående klesbruk: Det er vondt å fryse.
Vi har gjort det slik siden de var små, dermed har påkledning aldri vært noen problemstilling eller kamparena. Kan tenke meg at dersom det først har blitt det så er sikkert unger sta nok til å utholde smerte for å "vinne kampen". Men i utgangspunktet så er de jo ikke SÅ dumme. Syns jeg.
Har klokken på 0630-0645. Skulle gjerne blitt vant til å stå opp tidligere slik at vi har god tid om morgenen, men uansett så stresser jeg aldri for å komme ut døra. Da kommer jeg heller litt for seint på jobb. Har som mål å være på jobb 8 men er som regel alltid ti minutter for sein.
Står opp ca kvart på sju (hmmm... den blir ofte kvart over ...). Har poden våknet er han med inn på badet mens jeg dusjer. Ellers så prøver jeg å være ferdig dusjet til han våknet, evt. om jeg må vekke han. Men de ti minuttene med kosing før han er villig til å stå opp er så herlige, så det skjer ofte at jeg ligger og venter til han kommer tassende..
Så kler vi da på oss, prøver å unngå mas og stress og lykkes som regel. Går ned på kjøkkenet hvor jeg smør matpakke og spiser en skive og han gnager på en skalk... (høres veldig kjipt ut men han elsker det, og har med denne i bilen og kaster restene til fuglene utenfor barnehagen.
Stress og mas som en begynnelse på dagen prøver jeg å unngå så godt som mulig, og står vi opp ett kvarter for seint prøver jeg aldri å ta det inn igjen. Det samme gjelder da ved levering i barnehagen, god tid inn og hjelper til med å ta frem frokosten fra matboksen før jeg sier ha det...
Men har de da generelle problemer med å ha på klær? Hos oss er det mye styr med bukser som blir uutholdelige å ha på med strømpebukser under fordi det er ekkelt, alt av klær som skal på underkroppen dras ned slik at buksen glir opp i rompesprekken ved den minste bevegelse fordi det er ekkelt å ha linningen over hoftene, alt som ligner ull stikker, høy hals er ekkelt for da blir hun kvalt, votter kan hun ikke ha for da får hun ikke tak i ting, dress er ekkelt for da blir hun opphengt i skuldrene, tykke sokker er ekkelt fordi det er ekkelt å ha to sokker på utsiden av hverandre, lue er ekkelt fordi håret blir elektrisk. Ja, i det hele tatt. Og da har jeg enda ikke nevnt noe om det evige tjatet om at klærne er barnslige, for lite tøffe, stygge eller i feil farge.
Nei, jeg skulle nok også tatt flere forbehold. Det finnes jo barn som er litt mer ømfindtlige og helst ville gått nakne. Som lettere klør, osv.
Vi har ikke brukt ull når ull har klødd (har et par atopikere), bruker ikke høy hals hvis de syns det er ukomfortabelt, osv. Og noen ganger har de fått erfare selv at det er ubehagelig med bar hals i 10 minus og at de fine, tynne rosa hanskene er skikkelig, skikkelig kalde etter en stund. Men det kan jo hende jeg er så "easy" fordi det har gått glatt hele veien. Eller omvendt - hvem vet? :vetikke:
Men ungene er sjelden syke, så det har alltid vært mest et komfortspørsmål. Da er det lett å være easy og la dem erfare selv.
Jeg er oppe kvart over seks sånn ca.
Syns det er helt grusomt å stå opp så tidlig. Godt jeg har en tålmodig mann som vekker med forsiktig. Så er det dusjing, sminking og spising før vi sammen kjører til bhg og på jobb.
Vi står opp kl 6. Ungene våkner som regel av seg selv i den tiden, men vi vekker dem kl 6.30 dersom de sover. Det blir egentlig en vane å stå opp tidlig.
Jeg står opp 6.30 på vinteren, drar hjemmefra 7.15 (mannen leverer i bhg). Kan fort bruke en time til jobb på vinteren, og må være der senest 8.30. Ellers på året står jeg opp ett kvarter senere omtrent.
Til nå har jeg stått opp rundt kl 7. Men jeg har planer om å være på jobben til kl 7 så jeg kan gå kl 14.30 (fleksitid). Da må jeg opp senest kl 6. :sove:
Jeg er overhodet ingen morgenfugl så jeg er spent på om jeg klarer å stå opp så tidlig.
Jeg bør være opp til kl 0700. Det skjer selvfølgelig aldri. Jeg leverer stort sett hver dag og bruker nøyaktig 2 timer fra det øyeblikket jeg setter beina i soveromsgulvet til jeg går inn døra på jobb. Heldigvis har jeg fleksitid.
Jeg hater det.
Eller kanskje hater jeg mest at vi skal være ute av huset rundt 7. Vi klarer det fint, men jeg nedprioriterer meg selv på alle vis og får verken morgendusj eller frokost. Om jeg hadde stått opp tidligere ville bare barna våknet tidligere også.
Jeg har ganske ofte lyst til å ha ferie. Uten mann og uten barn :nemlig:
Jeg jobber dagturnus, så jeg må opp til forskjellige tider. En dag klokka 6. En dag klokka 7. Og en dag kan jeg drøye det til halv åtte. Kan. Stort sett så er jeg oppe mellom 6 og halv 7 hver dag. Har en sønn som skal kjøres på trening om morran før jeg drar på jobb så da må eg opp litt tidligere. Er sjeleglad jeg ikke har småbarn. De klarer seg stort sett selv.
Jeg står vanligvis opp klokka 6. Når jeg leverer trenger vi den tiden for å ordne oss om morgenen. Når jeg ikke leverer trenger jeg å dra tidlig på jobb for å kunne hente i grei tid i barnehagen. Nå er jeg litt sykemeldt, delvis for å kunne ta det litt mer med ro om morgenen, siden jeg har vært så trøtt. Men siden Snuppa ikke er innstilt på sykemeldingmodus må jeg ofte opp klokka 6 uansett. :rolleyes:
Jeg står opp 6.45. Det er egentlig litt for seint de dagene jeg har første time (begynner 8.10; gjelder mandag-onsdag), men jeg klarer bare ikke å komme meg opp før. De dagene jeg ikke har første time (torsdag-fredag) kunne jeg nok godt ha ligget til 7; da er ungene sin skolestart kl 8.30 deadline. Men det er nå godt å ha god tid, så jeg står opp til samme tid da også.
For i det hele tatt å komme meg opp har jeg to vekkerklokker; den ene ligger på motsatt side av soverommet. :nemlig:
Kasia og jeg har visst samme barn. :gal: Og ja, JEG bestemmer hva hun skal ha aller innerst og aller ytterst. Stakkars barn som selv må bestemme over sånt som har med deres helse å gjøre. Her er det ullundertøy nesten hele året og det mykeste er silkeull fra nøstebarn og merino fra Reflex. Både jentene og jeg bruker mye ull.
Vi står egentlig opp kl 06. Men mannen sin permisjon var over i går og allerede i dag skar det seg, så jeg skrev 06.30. Og det blir nok nærmere virkligheten. Jeg er imponert over dere som er ute av huset på 45 min. Hvordan klarer dere det? Vi bruker ihvertfall 1 time og gjerne 1 time og 30 min. Og jeg som ikke en gang bruker sminke og bare setter håret i strikk. :fnise:
Gode råd om gode morgen rutiner tas i mot med glede.
Og ikke minst takk og lov for at vi begge har fleksitid.
Det er litt opp og ned. Jeg begynner egentlig klokka 8 på jobb og da står jeg opp 7.15. Men, det hender jeg begynner litt tidligere for å kunne gå litt tidligere på ettermiddagen. 6.30 er det absolutt tidligste jeg orker å stå opp.