Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Ordene "faen" og "jævlig" er så vanlige i dag, at de ikke kan kalles stygge banneord, sier språkprofessor Ruth Vatvedt Fjeld. Studentene rundt kafébordet på Blindern nikker gjenkjennende.
Jeg banner veldig mye, også hjemme hos foreldrene mine. Jeg legger ikke merke til det. Men hvis farmor sier "faen", da stopper alle opp, da er det alvor, ler Marie Hafting, som tror yngre generasjoner banner mer enn de eldre.
Språkprofessor Ruth Vatvedt Fjeld på Universitetet i Oslo har studert samtaler mellom 166 Oslo-folk for å finne endringer i betydninger og bruken av en rekke ord. Hun fant ut at den offisielle Bokmålsordboken ikke er helt i takt med det moderne språket i hovedstaden.
- Ikke tabu lenger
Det er ikke lenger tabu å bruke kraftuttrykkene "faen" og "jævlig". De fleste sier det hele tiden, uten å blunke. I Bokmålsordboken er det ikke merket av hva som er vanligst av "jævlig", "forbasket" og "fordømrade" eller av "faen", "fanden" og "farker'n". Men det ville jo vært direkte oppsiktsvekkende i dag om noen skulle si "farker'n", sier Fjeld, som nå vil dokumentere i ordboken at "faen" og "jævlig" er de moderne og mest brukte kraftuttrykkene.
Student Hanna Maria Jones forteller at hun har vært en ivrig banner, men begynte å legge bånd på seg da hun fikk barn. Marie Hafting ymter frempå om at banning tross alt er språkforurensing. Men det er Fjeld uenig i.
I talespråket er man mer spontan og ureflektert. Banning kan være kreativt, sier hun. Som språkprofessor synes hun banneord er et interessant element i språket, men som språkkonsulent i NRK får pipen en helt annen lyd.
Tid og sted
Jeg har mang en gang holdt tordentaler for NRK-ansatte som banner på lufta. En gang hørte jeg en programleder som sa "det smakte dritjævlig" i Barnetimen, da holdt jeg på å falle av stolen. Det heter i NRKs språkregler at de skal være et godt forbilde, og fortsatt blir mange støtt av banning, sier hun.
I sine undersøkelser fant hun også hvordan ulike ord for den samme tingen har fått ulik betydning. I moderne Oslo-språk sier de fleste "do", mens "dass" brukes mer i overført betydning: "alt går i dass".
Materialet Norsk Talespråkskorpus- Oslo består av samtaler med 166 personer født og oppvokst i Oslo og området rundt. Samtalene er tatt opp i 2004-2006. Dette er ord som ifølge professor Ruth Vatvedt Fjeld har fått en ny bruk og som ikke er dokumentert i den normative bokmålsordboken. Fjelds funn kan føre til endringer.
Jeg synes banning i store mengder er en uting, jeg sparer et par kraftuttrykk til de rette anledningene, men banner ellers veldig lite. Jeg reagerer instinktivt negativt på folk som må si jævlig, faen, helvetes og en rekke tabuord. :snobb:
hihi.. jeg så på et spørreprogram en dag.. de skulle svare raskt på spørsmål om DDE, og vinne konsert.. Hun var litt rask på'n og svarte feil, og sa "Fitte!". Programlederen kikket, og smilte litt.. (Synnøve Svabø var det.. husket det nå - det mobil-programmet..)
Jeg banner masse, og nå tror jeg du har instinktivt reagert negativt når vi har snakket sammen. Din snerpe!
Forøvrig så kjenner meg igjen i det som står i artikklelen. Faen, jævlig og helvete har mistet mye kraft, og for veldig mange er de en del av dagligtalen. Jeg bruker dem ofte selv, men ikke oftere enn at jeg legger merke til når jeg gjør det sammen med fremmede. Jeg heller til å kalle det kraftuttrykk og ikke nødvendigvis stygge ord.
Nei, det ER stygt å banne. Det høres stygt ut, og jeg gremmes da jeg nettopp leste at en programleder hadde sagt dritjævlig på barnetimen....
Jeg kommer fra et distrikt der det bannes mye og ofte, og banneord brukes o som om det skulle være den mest vanlige ting i verden:
Dritfint
Hællvettes stygt
jævlig fint (:eek: ) Kan noe være jævlig og samtidig fint?
Jeg tror helt sikkert det stemmer at "faen" og "jævlig" har sunket litt på "stygghetsskalaen", om man kan kalle det det. Ord er jo bare stygge i den grad språkbrukerne er enige om det, og jo flere som bruker "faen" og "jævlig" uten å mene noe stygt med det, jo mindre stygt blir det.
Det er jo litt morsomt med sånne ord da. Det er bare å tenke på ord de er nært beslektet med. "Jævel" og "faen" er stygt, men "djevel", som "jævel" kommer av, er ikke stygt i det hele tatt, og "fanden", som "faen" er en mer folkelig variant av, er et riktig pyntelig og mildt skjellsord. "Jævlig" er et banneord, men "djevelsk" er det ikke. "Hælvete" er mye styggere enn "helvete". Osv.
Et banneord er bare et banneord hvis man bruker det med den forventning at noen skal bli sjokkert.
Vel, jeg banner aldri, og synes det høres stygt ut når andre gjør det. Men jeg synes nå ikke at jeg er spesielt snerpete, så da er ikke du det heller, i mine øyne i alle fall :D
Kasia, vennen min, jeg tror du bare tøffer deg litt, jeg. :klemme: Du banner nemlig fint lite. Hvis du skal få opp bannskapssnittet blir du nødt til å banne som en nordslandsk brygesjauer på speed neste gang vi treffes :knegg:
Du er sikkert gammel og snerpete. Selv bruker jeg både "faen" og "jævlig" når jeg tøffer meg, men det kunne ALDRI falt meg inn å bruke sånne ord i jobbsammenheng. Men det henger vel kanskje sammen med de gamle snerpete damene? Gud vet, men jeg burde sikkert skjerpe meg...
Jeg skulle nettopp gi denne kommentaren i prikk til Tinetoff, men det fikk jeg ikke så da skriver jeg det her i steden (og tøffer meg litt til).
Du får en prikk fordi det du skriver er interessant. Alle de andre sier bare "Banning er stygt. Jeg liker ikke banning. Jeg banner aldri", og jeg leser "Boring. Boring. Boring". Hvem bryr seg.
Det kommer noen gloser i ny og ne, men jeg var langt langt verre før.
Spesielt på jobb kan det falle noen gloser ut når det har vært for mange nek på tråden. Selvsagt ikke så de hører det da! ;)
Jeg prøver å skjerpe meg, men synes igrunnen at jeg har blitt veldig flink, så da er det ikke så nøye!
(Når jeg kjører bil kommer en annen Ru frem, og det teller ikke ... :sparke: )
Jeg bryr meg! Jeg synes fantasifull bannskap er morsomt, jeg synes banning er på sin plass i trafikken, ved lukeparkering, når man slår seg eller noe sjokkerende/fælt/sinnsvakt skjer. Men jeg ville ramlet av stolen om feks lederen for Lilles barnehage sa "fitte" om hun sølte litt kaffe når hun skulle skjenke opp på konferansetime, eller naboen min ropte "fittesatan" om postkassene var blitt glemt låst igjen for n'te gang. Jeg synes også det er drøyt at inforsjefen på jobben roper "Kom tilbake, din drittjente" til en av konsulentene sine, og hun snur seg og roper "Glem det, din helvetes pikk!" (Rart jeg er glad jeg skal slutte?:snill:)
Tinetoff sier mye bra. Vi er vel alle enig i at "shit" ikke er direkte stygt her i Norge. Ikke noe du ville sagt i svært formelle settinger, men ikke verre enn "søren å". I USA derimot gikk det et kollektivt gisp gjennom klasserommet da jeg mistet bøkene mine på golvet og sa "shit". Elevene var lamslåtte, læreren rynket pannen og så fryktelig skeptisk ut, men lot det passere, sikkert fordi jeg var "utlending". Etterpå kom mange bort til meg og sa at hadde de sagt det, hadde de garantert blitt utvist.
Svigermor er forresten veldig søt. De er en "dannet" engelsk familie og det mest vulgære hun kan finne på å si er "oh sugar" og "fiddlesticks". :fnise:
Ikke nødvendigvis, vel? Jeg banner når jeg virkelig trenger å "fyre løs", slik som når jeg slår meg skikkelig eller ved et uhell knuser/ ødelegger noe, f.eks. Da er det skikkelig deilig å brøle F***. Men da kategoriseres kanskje ikke styggordet som bannskap, men heller som et realt kraftuttrykk? :undrer: Forøvrig prøver jeg å ikke bruke bannord som en del av dagligtalen, men jeg vet jeg synder iblant. :sparke:
Må få si jeg ser veldig opp til mamma sånn sett, hun banner aldri. Det styggeste ordet hun sier - og da er hun virkelig opprørt altså - er "faaakius!" :knegg:
Jeg banner ikke, men i min ungom bannet jeg veldig mye, men i Nord Norge er det jo helt vanlig!! Selv syns jeg det vitner om mangel på fantasi når man banner mye, det finnes da andre ord man kan bruke for å legge kraft bak det man mener. Jeg syns banning er stygt, men har forståelse for at det kan komme noen gloser dersom man slår seg kraftig eller lignende.
Ja! Det er interessant! Og artikkelen er veldig interessant, men en haug med svar av typen "Nei fysj banning! Det driver jeg IKKE med" er litt kjedelig, fenomenet banning er mer interessant enn hvorvidt hvert enkelt medlem her inne banner. Nå tar det seg opp her ser jeg, så det er jo bra.
Jeg er en snerpete, ung dame, som mener at banning er interessant som fenomen, men at det hører hjemme i en uformell setting. Med uformell mener jeg da i en personlig/privat sfære, ikke som sjef/førskolelærer/butikkpersonell eller som en kommentar til vilt fremmede.
Men "fittesatan" ( :knegg: ) er styggere enn "faen", hva? Jeg tror nok at det er en ganske klar tendens til at de gamle religiøse banneordene blir mildere og mildere, fordi det er færre og færre som har noen særlig helvetestro/-frykt å skilte med, og også stadig færre som blir sjokkerte over at du misbruker Herren din Guds navn. De seksuelle banneordene, derimot, de gjør susen. Man får som regel ønsket effekt ved å omtale kjønnsorganer i utilslørte ordelag. Folk blir betydelig mye mer sjokkert over det.
Jeg er bare deskriptiv her, altså. Jeg er også en affektbanner – banner når jeg slår tærne eller ikke får til ting og eller er morgengretten eller når andre oppfører seg som idioter i trafikken – og synes det er greit å holde det der. Men bare av hensyn til at mange nok er mer følsomme for banneord enn jeg er, og at budskapet som regel kommer veldig dårlig fram om samtalepartneren blir altfor sjokkert eller moralsk forarget. Og så er dette helt klart en generasjonsgreie, de yngre aksepterer andre ting enn de eldre gjør. Derav snerpete-gammel-dame-effekten.
Jeg tar ofte en lang rekke ekte nordnorske kraftuttrykk når jeg slår meg eller plages. :sparke: Det er imidlertid kun for mine egne ører, og er jeg sammen med andre holder jeg kjeft.
Når jeg hører folk bruke "jævlig", "faen", "hælvette" osv. i annen hver setning, så tenker jeg at de må ha et utrolig lite og dårlig ordforråd. F.eks. som den alkoholiserte faren til en venninne av meg sa da vi (jeg, venninna mi og dattera hennes) tilfeldig møtte ham på gata i Oslo: "Å, faen så søt du er (om barnebarnet), dæven altså. Jeg hadde blitt inni hælvette glad om dere ville gå på kafe med meg."
Har ikke det også noe med at de banneordene du nevner alle er kjønnsrelatert? Jeg reagerer i alle fall sterkere på kjønnsrelaterte skjellsord enn på faen og jævlig (som jo egentlig relaterer seg til religion?).
Jeppsi-pepsi! Bannskap i form av skjellsordbruk er ikke spesielt heldig for arbeidsmiljøet! Dette er voksne mennesker, han er 55 og hun er 37. Fantastisk! det morsomste/"morsomste" var at dette foregikk i gangen til personalavdelingen, og de sitter med åpne dører. deres respons på at det var dårlig arbeidsmiljø og store personlige konflikter i infoavdelingen var "Hæ? Neeeei, det har vi ikke sett." :dåne:
Mannen og jeg banner veldig lite. Men av en eller annen grunn blir mannen en annen person når han er på fotballkamp. Da sier han blandt annet "Satan", noe jeg syns er mye styggere enn "faen". Mannen er også så rar at han syns det er helt greit at nordlendinger banner, fordi det hører med dialekta deres...
"fittesatan" om postkassene var blitt glemt låst igjen for n'te gang. Jeg synes også det er drøyt at inforsjefen på jobben roper "Kom tilbake, din drittjente" til en av konsulentene sine, og hun snur seg og roper "Glem det, din helvetes pikk!" (Rart jeg er glad jeg skal slutte?:snill:)[/quote]
?! Er det mulig?! Gratulerer med ny jobb, Mim! Hva skal du jobbe med nå da?
Jeg driter meg også OFTE ut med å bruke ordet "shit" for ofte. Jeg synes ikke det er banning, men det synes mine landsmenn her på Antillene. "God bless", hører jeg titt og ofte dersom jeg stille og forsiktig lister meg til et forsiktig "shit" ved for meg en riktig anledning
Men man kan da ikke snakke om et språk i endring (les; forfall) ut fra det relativt begrensete materialet denne professoren baserer sine undersøkelser på? :undrer:
"Materialet Norsk Talespråkskorpus- Oslo består av samtaler med 166 personer født og oppvokst i Oslo og området rundt. Samtalene er tatt opp i 2004-2006. Dette er ord som ifølge professor Ruth Vatvedt Fjeld har fått en ny bruk og som ikke er dokumentert i den normative bokmålsordboken. Fjelds funn kan føre til endringer."
Det er snakk om 166 oslofolk. Tinetoff; du som har greie på dette - dette kan da ikke være representativt for "den gemene hop"?
(Kjenner du henne forresten? Hun sitter jo i følge artikkelen "ved kafébordet på Blindern" - er det der hun har hentet inn data også, tro? :humre:)
Når banning blir en del av dagligspråket reagerer jeg. Jeg har en kamerat som syns alt er så "helvetes ..." eller "jævla", og jeg blir frk.Snurp av det. Men samtidig så mister det jo litt av sjokkeffekten,da. Og mannen må ty til verre(kjønnsrelaterte)begreper hvis han skal uttryke noe han føler sterkt for. :knegg:
Når jeg tenker etter tror jeg at jeg bannet mer i ungdommen. Det var vel en del av det å tøffe seg en smule. Og de ungdommene jeg har på skolen har et nokså avslappet forhold til bannskap. utfordringen min er jo da å forklare at det ser ille ut på trykk. De må gjerne si at "Faen for et drittvær det er ute", men de får ikke skrive at Ibsen skrev jævla bra skuespill:rolleyes: .
Jeg har ikke sansen for banning.
Det hender jeg banner hvis jeg slår meg veldig,da kommer det av og til et par ord som ikke er helt oppegående......:nemlig:
:kry: Jeg er med i korpuset, faktisk. Mannen og jeg deltok da jeg var helt nygravid med nr. 2, og vi bablet om ny barnevogn i ti minutter. Intervjuerne ble følgelig blant de aller første som fikk vite om det svangerskapet.
Så lenge de 166 er valgt nøye ut etter alder, kjønn, utdanning, sosial bakgrunn osv., kan man si ganske mye på basis av et sånt korpus. De har ganske mye materiale fra hver informant også. Vi snakket i nærmere en time.
Men var alle fra Oslo-området? Da kan man nok ikke trekke konklusjoner på vegne av hele landet i alle fall.
Jeg er nordlending, og jeg tror mange av dere snurper hadde blitt sjokkert av meg. Jeg banner antakelig mye mer enn alle dere tilsammen, men jeg oppfatter det ikke som banning. Jeg vet mange syns det høres ut som en unnskyldning, men i min dialekt er ikke verken jævla eller faen spesielt stygt.
Begge deler brukes for å legge trykk, og kan godt brukes i positiv retning, á la
"han var faen så fin" eller " det va ei jævlig bra forestilling".
Vi prøver selvsagt å begrense/helst kutte bruken av slike ord rundt ungene, all den tid de enda regnes som banning rent objektivt sett, og jeg har enda ikke hørt min 4 åring sagt noe annet enn "helvete" en eneste gang.
Vi sier selvsagt ikke fitte, hæstkuk (noen tror nordlendinger sier det, men det er en myte) eller slike ting. Dvs, jeg sier de alene, til andre trafikanter som er helt noldus.
Nei, det er en undersøkelse av oslomålet. Det er ikke ment som en konklusjon som skal gjelde hele landet, men fordi oslomålet har så stor prestisje, er det nok en ganske god indikasjon.
Fenomenet med nordlendinger og banning viser jo veldig godt det jeg har snakket om før i tråden: Nordlendinger banner mer fordi flertallet av nordlendinger er "enige" om at en del av banneordene er mildere enn det resten av landet synes. (Jeg vet ikke akkurat hvor bannegrensa går geografisk. Høres ut som et morsomt forskningsprosjekt.) Men som du sier, har dere selvfølgelig noen skikkelig saftige gloser å ty til når de virkelig store følelsene skal ut, dere også. :knegg:
Jeg tror bannegrensa går ganske langt sør. Jeg opplevde ikke noe problem med å bo i Trondheim for å si det sånn, men alle mine sommerferier i Son har vært slitsomme, ettersom jeg måtte passe språket mitt noe veldig. Husker veldig godt at jeg som 14-åring fikk rare blikk fra LaCoste-guttene da det datt ut et lite "satan".
Nei. Flaut. Det hjalp ikke at de trodde jeg var lett på tråden, for det var jo alle oppe i nord. Jau. Og jeg som blir småkvalm av sossegutter med gele i håret. :knegg:
Jeg blir litt utilpass når du bruker ordet behov.
Jeg har ikke et uttalt behov for å banne, men de gangene jeg gjør det, så er det noe som faller meg naturlig. Jeg tenker ikke over at "nå bannet jeg".
Hvis du snakker om nordlendinger i ordets rette forstand så skal jeg ikke uttale meg, snakker vi om folk nordfra så er jeg redd det du sier der ikke stemmer. Jeg hørte de ordene så mye i min oppvekst i Finnmark (fra både voksne og jevnaldrende) at jeg overhodet ikke reagerte. Jeg tenkte liksom ikke over hva de egentlig sa.
Her banner det aldri og voksne får ikke lov til å banne i vårt hus eller i nærheten av våre barn.
Ungene vet godt at det de ordene er strengt forbudt å bruke om man aldri er så sint..
Fy søren, fyttikatta, dritt, shit,faderullan etc blir brukt her, men kun hvis vi knuser ting, får vondt etc.
Hørt for 5 minutter siden i Hundremeterskogen;
Pappa, som prøver å henge en nisselue til tørk for x-te gang; "Herreguuud!" :irritert:
Poden, inspirert: " Herre Guuuuud!"
Mor; :rofl:
Sånn kan det gå. Jeg slapp å be far passe på hva han sier, han tok hintet!
Jeg er hvertfall ikke snerpe og reagerer ikke særlig på banneord. Sa mye faen før, men har skjerpet meg etter jeg fikk unger. Jævlig anser jeg ikke som et banneord i det hele tatt, men rett og slett en beskrivelse av en tilstand. Det regner noe så jævlig ute nå. Da skjønner alle at det verken yrer eller regner som vanlig, men at det høljer ned.
Jeg reagerer ikke så mye på banneord til daglig, da det er ganske vanlig å bruke dem her rundt omkring. Jeg reagerer hvis de brukes innenfor de fire veggene i vårt hus og hvis det bannes i nærheten av barna. Det syns jeg er idiotisk.
Har en mann som har vanskelig for å legge bort enkelte ord, men vi jobber med saken :fnise:
Ikke? Hva med han som ble anmeldt fordi han kalte en politimann for "din jævla hæstkuk" for noen år siden da? :) Kanskje han som sa det mente det ironisk?
Jeg banner når det virkelig trengs. Ja, og av og til har jeg slike samtaler som Mim siterte med en kollega og tre, men aldri høyt slik at andre hører det. :bluss:
Har ikke lest hele tråden, så jeg vet ikke om dere egentlig diskuterer noe helt annet nå, men for å svare på Mims spørsmål:
Jeg synes ikke du er en gammel snerpete dame. Er helt enig med deg når det gjelder synet på bannskap.
Jeg banner selv i utvalgte krisesituasjoner, men synes absolutt ikke det er pent, og grøsser særlig ved tanken på barn som bruker slike ord.
Jeg er født og oppvokst på det blide sørland, der lærte jeg å banne så man skulle kunne se forskjell på hvem som var indremisjon og hvem som ikke var det. Nå bor jeg skikkelig langt østenfor oslo, der banner vi også en hel del fordi vi ikke kan så mange raffinerte krafuttrykk.
Jeg kan være enig i at "Faen" og "jævlig" ikke er like kraftige bannord som det var for 20 år siden, men personlig syns jeg ikke de har noe med dagligtalen å gjøre.
Jeg har aldri brukt bannord med unntak av hvis jeg slår meg eller noe slikt.
Men for en stund siden begynte jeg å si "satan!" på tull, og nå henger det fast. :flau:(Begynte med at jeg hermet etter en kamerat som sier det hele tiden.) Nå merker jeg at det ramler ut en "satan" uten at jeg tenker over det. Må nok begynne å legge penger på banneglasset. :nikker:
Om jeg prater med folk som bruker "jævlig" og "faen" som en vanlig del av språket reagerer jeg vel ikke så veldig, men jeg legger merke til det og liker det ikke.
Er ikke tillhenger av stygge ord akkurat,
men må innrømme at det kommer noen gloser innimellom.
Hvor stygge ordene er kommer jo ann på hvordan man formulerer seg.
De styggeste ordene er de du roper ut når det skjer noe rundt det eller med deg, som skaper sterke følelser.
Prøver å holde meg til "milde" former for ord, men det er ikke alltid så enkelt.
men noen ord er styggere enn andre, spesielt kjønnsrelaterte ord.
Stygge ord om kjønnsorganene er værst,
når noen sier helvete eller faen reagerer jeg muligens litt,
men sier noen fitte blir jeg rett og slett perpleks. det er skikkelig stygt ja.
Det kommer helt an på den sosiale settingen hvor mye jeg reagerer på det. Kameratgjengen til mannen banner hele tiden og jeg er nesten blitt døv for det. Når vi er hjemme hos mamma og pappa skvetter jeg til om det glipper noen banneord ut av mannen.
Språket er levende og folk har forskjellige forhold til det etter geografi og sosialt miljø. Da synes jeg faktisk det blir litt snerpete og fisefint å kritisere andres språkbruk uten forbehold.
Personlig skiller jeg litt mellom mer private situasjoner og situasjoner hvor en er i en "rolle"; jobbintervju, treffe svigers, butikkansatt osv. Da er det gjerne mer hensynsfullt og taktisk å være litt tilbakeholden med de groveste ordene. Det handler om skjønn. Enkelte mangler gjerne språklige antenner og greier ikke skille like godt mellom rollene. Om noen år tror jeg allikevel at ord som "faen" blir vanlige i de fleste sosiale situasjoner og jeg ser ingen problemer med det.
Jeg synes ikke du er det minste snerpete. Jeg reagerer veldig negativt på slik språkbruk og hadde jeg hørt noen bruke det i jobbsammenheng ville jeg ha hatt mindre respekt for dem som profesjonell part etterpå.
Det er bare den som har dårlig ordforråd som må banne lærte jeg hjemme.
Jeg er negativ til banning, kanskje fordi jeg forbinder mye banning med litt enkle sjeler med dårlig ordforråd. Det er en forferdelig uvane da banneord er en naturlig del av det daglige vokabularet synes jeg.
Det hender likevel at jeg roper noen gloser, men det er i situasjoner som at jeg greier å velte en hel flaske olje ut over kjøkkengulvet eller noe.
Jeg har forresten et par venninner som mener at de må banne for å kunne uttrykke seg ordentlig, men de mener samtidig at barna ikke lærer av dem, og at det bare er å si at "slike ord kan bare mamma si". :rolleyes:
Jeg banner dessverre altfor mye - men jeg syns det er så stygt at jeg forsøker å venne meg av med det, og er blitt mye flinkere etter at jeg fikk barn.
Jeg har nemlig ikke lyst til at barna mine skal lære å banne av meg - det lærer de tidsnok av venner og bekjente...
Så - nå begrenser jeg banninga mi til når jeg er alene, evt. sammen med min kjære - uten barn til stede.
Jeg håper jeg slipper, om noen år, å si som min far: "Jeg skjønner faen ikke hvor du har lært å banne hen!"
Jeg tror ikke det finnes et idealspråk vi alle må tilstrebe å etterligne, men snarere sosiale settinger hvor språket finner sin "korrekthet". Banning er kontekstavhengig for meg. Det blir en vurderingssak hvor, og eventuelt hvor mye, jeg kan tillate meg å åpne slusene. Noen ganger tråkker jeg i salaten noe dritforbannajævlig, men sånn er det bare.
Denne diskusjonen har visst lagt i underbevisstheten min, for i dag leste jeg en overskrift i avisen som: "Bannet 24 timer i døgnet." Det var nå en sløkket rekord å strebe etter, tenkte jeg, og leste en gang til. Det viste seg å være en annonnse for et parkeringshus: "Bemannet 24 timer i døgnet." :stuart:
men det kunne sikkert vært en feilstaving, for jeg tror de trenger en rødpenn/panda i Bergen.
På Flesland observerte jeg følgende på lightboards søndag:
"Stillingene vil bli bestatt av de beste" (rekrutteringsselskap)
Det kan godt være at "faen" og jævlig" ikke er så stygt lenger, men jeg har ikke lyst at mine bare skal gå rundt å si disse ordene.
Tror i grunnen ikke jeg banner så mye selv heller, og prøver iallefall å holde meg i skinnet når ungene er i nærheten. (selv om det av og til har kommet noen kommentarer fra baksete ang. språkbruken.)
Jeg synes at affektbanning er greit jeg. Blir faktisk mer irritert over de som roper "fy fela" eller "fy farao" eller noe annet totalt lamt og fisle-passiv-aggressivt. Hadde en gang en kjæreste som brant seg skikkelig og ropte "fa-a-a-derullan." Det ble slutt uka etter.
Nå kom jeg på noe veldig flaut. :flau: Som sagt, bruker sjelden stygge ord. Det er hvis jeg er sjikkli, sjikkli sinna eller jeg akkurat har tømt kokende vann over hånden min eller noe. Og så var det den gangen ifjor hvor jeg løp for å rekke toget, og den dumme kontrolløren på toppen av rulletrappen absolutt skulle se kortet mitt. Jeg fant det ikke, og da jeg endelig fant det så måtte han granske det veldig før han lot meg "løpe" ned den tett befolkede rulletrappen (hvor folk sto i sikksakk istedet på høyre side. :sur: ). Jeg kom ned på perrongen akkurat idet dørene klappet igjen foran nesen på meg. Hva jeg ropte? Fitte. :flau: Det var veldig, veldig pinlig å stå igjen sammen med alle som hadde hørt meg. Det var det.
Jeg banner innimellom, men forsøker i det minste å ikke banne når det er barn til stede. Jeg sliter litt når jeg er på besøk hos svigermor, de er rimelig religiøse, og jeg kan fort finne på å si 'jesus' eller 'herregud' uten at det i mitt hode har vært banneord - men det er det jo, i det minste for dem. Sikkert mye værre enn om jeg hadde sagt noe genitalierelatert. :rolleyes:
Apropos banning og regionale forskjeller: I avisa Nordlys har det gått en debatt de siste ukene om nordnorsk humor. Der har blant annet Oluf vært diskutert, eller egentlig Arthur Arntsen og hans kritikk av enkelte andre humorformer. Og i avisa i dag er Artsen intervjuet, overskrifta på intervjuet er 'Jeg er ingen surkuk'.
Når jeg tenker meg om, har jeg kalt en god del folk for kuker i det siste, men det er nok heller et hormonelt enn lingvistisk problem for meg. :kjevle:
