Nå og da ser man disse små, provisoriske diskene i matbutikkene, der det deles ut smaksprøver av ymse produkter. Pleier dere å smake? Og føler dere et visst kjøpepress etter at smaksprøven er fortært?
Jeg smaker, men bare når det er noe som ser godt ut, selvsagt. Men jeg får meg liksom ikke til å gå derfra før jeg har spist opp. Føler også som regel at jeg burde kjøpe produktet når jeg nå først har spist av smaksprøvene. Og mens jeg står der som et naut, ser jeg misunnelig bort på de som sånn tilfeldig bare griper en av de små fatene på deres vei forbi, før de ubemerket svinser videre mens de gomler i vei. Noen ganger er jeg irriterende høflig av meg. For man forplikter seg jo ikke til å kjøpe selv om man smaker, gjør man vel? :skeptisk:
I dag havnet det en pakke okserull av nytt og ukjent merke i handlevogna pga. dette. Bare fordi jeg hadde smakt på lammerullvennen som lå på samme smaksprøvedisk. Den var ikke god en gang. :mumle:
Hvis det er noe nytt som ser og lukter fristende, smaker jeg.
Det er absolutt ikke alltid jeg kjøper, kun hvis jeg liker det
Føler ikke kjøpepress, men syntes mange ganger det er praktisk at man får smake på nye ting før man kjøper det
Før smakte jeg alltid - dersom det så fristende ut. Var det godt kjøpte jeg, var det ikke godt kjøpte jeg ikke. Jeg tror jeg både ble stående og svinset - litt avhengig av hva det var jeg smakte på.
Hvorfor jeg har sluttet? Ztjerna fikk en gang en smaksprøve på en ny pølse. Han hadde akkurat spist to middagsglass og en banan. Da pølsa var spist opp brølte han hele veien hjem. Aldri mer smaksprøver - med mindre jeg er alene i butikken vel og merke.
Jeg smaker mer enn gjerne når det ser fristende ut!
Enten tar jeg det med videre eller så blir jeg stående og gomle sammen med de andre...
Føler absolutt ikke noe kjøpepress, tror faktisk det har hendt et par ganger bare at jeg har kjøpt produktet.
Smaker hvis det ser fristende ut, og lar barna smake om de har lyst.:nikker:
Føler absolutt IKKE noe kjøpepress. Det er svært sjelden jeg kjøper varen, faktisk. Tror det kan telles på etpar fingre de gangene det har skjedd.
Jeg liker også å få smaksprøver, sørger for å få med én til Lillegutt også, og svinser videre. Har aldri følt at jeg "måtte" hverken snakke med demonstrantisen eller kjøpe noe - og de som står og deler ut vet da uansett ikke hva jeg ender opp med å kjøpe.
Jeg skjønner hva du mener MokkMokk. Jeg har også vært slik, men det har heldigvis gått over for min del ...... det er håp for deg også.
Jeg elsker butikker med smaksprøver. Snuppa får alltid smake, for da går handleturen så mye greiere.
Vi kjøper ofte noe når vi har fått smake, men bare hvis vi syntes det var godt. I det siste har det vært mye smaksprøving av einerrøkt laks i den butikken vi handler. Det er bare helt utrolig godt.
De har som regel en stabel med hva-det-måtte-være strategisk plassert ved siden av smaksprøvene. Så de ser jo om jeg tar med produktet eller ikke. Noen ganger har jeg tatt med meg produktet for så å legge det fra meg et annet sted i butikken. :sparke:
Jeg smaker forresten heller ikke på druene. :niks:
Jeg smaker aldri. Er litt sær der, men jeg syns mat som står fremme sånn i butikken er ekkel. Særlig på Meny der de kutter frukt og brød i biter og setter frem så folk kan smake. Man aner jo ikke hvem som har grafset oppi der i løpet av dagen.
De fruktbitene rører ikke jeg heller, nei. Tenker som deg på den grafsinga. :nemlig:
Men på en sånn smaksprøvestand blir det litt annerledes, da - der lages jo maten fortløpende og noen er tilstede hele tiden.
:dulte: Jeg er også sånn. Noen ganger har det stått fremme lenge også, slapp, halvsmeltet ost, eller "paté" som har begynt å stivne i kantene. Dessuten er det ofte smaksprøver av typen "ny gryterett fra Toro", og det føles ikke spesielt viktig å smake på sånne. Dessuten får jeg litt noia når folk går litt amok fordi noe er gratis. :sparke:
Jeg tenkte mer sånn "kjøre ned demonstrasjonsdamen med handlevognen og få Lillegutt til å velte en stabel mandariner over henne så jeg kan græbbe til meg hele lasset med smaksprøver i kaoset som oppstår". Men det er mulig jeg har en litt konservativ oppfatning av hva "amok" innebærer?
Ja, det ville muligens vært å gå over streken. :nemlig: Men akkurat det har jeg til gode å se. :humre: Det er stimen av mennesker foran slike boder jeg skygger unna. Men det har kanskje mer med min introverte personlighet å gjøre. :knegg:
Eller den litt mer spissfindige varianten. Få henne til å se en annen vei: "Se på den søte hundevalpen!" for så å raske til seg flere små plastskåler med gryterett eller en haug pepperkaker. :knegg:
Korrekt smaksprøvesmaker-oppførsel vil antakelig være å smake på alle variantene for best å kunne danne seg en oppfatning om det gjeldende produktet, og deretter gi en konstruktiv tilbakemelding på hver enkel variant. :nemlig: Teoretisk sett.
Jeg smaker hvis det er noe jeg har lyst til å smake på, og lar ellers være. Nye smaksvarianter av Fun Light eller blandingstube med ost og kaviar går jeg f.eks. rett forbi. På Meny der jeg ofte går og kjøper lunsj, har de mange ganger gode smaksprøver på forskjellige brødtyper med gode oster, kaker osv.
Da smaker jeg gjerne.
Jeg føler ikke noe kjøpepress.
Jeg kan anbefale alle smaksprøveentusiaster en tur til Japan. Der har stormagasiner og handlesentre veldig ofte en enorm gourmetavdeling i underetasjen(e), og alle de tusen spesialdiskene har som regel et utvalg av de mest fantastiske smaksprøver stående framme til enhver tid. Da snakker vi ikke om kaviar/ost på tube, altså. Morsomt! :glis:
Jeg smaker gjerne og tar også uten blygsel smaksprøver til jentene. Så "svinser" jeg videre og kjøper ytterst sjelden det jeg har smakt på (med mindre det var så godt at jeg ble overbevist).
Jeg smaker dersom det enten er noe nytt jeg har hatt lyst til å prøve, eller hvis jeg er sulten og jeg vet jeg liker det..MEn kjøpepress? Nei, det føler jeg ikke!!
Nå nå! For en utlending som meg var det første møtet med tubeost (i en ICA butikk på Frogner, jeg husker det fortsatt som om det var i går) minst like eksotisk som all verdens sushi og sverdfisk altså! Ost i tube, attpåtil med baconsmak! :tullerdunisse:
Over til spørsmålet: Ja, jeg smaker så å si alltid (ikke på frukten). Og jeg føler ikke kjøpepress.
Jepp! Jeg tror faktisk at det som fikk overtalt mannen min til å faktisk skjønne at han kunne tenke seg å flytte til Norge, var det fakta at vi hadde baconost her. Han var helt hekta. Tok med seg 20 tuber tilbake til England etter hvert besøk her. Gærningen! :knegg:
Kjære Mokkmokk, hjelper det om jeg sier at butikken arrangerer prøvesmaking vel så mye for at du skal ha en hyggelig handleopplevelse? Det er meningen at man skal svinse rundt, smake på godbiter og ha det koselig mens man bruker penger i butikken. Ikke nødvendigvis kjøpe akkurat de produktene de har smaksprøver på, men rett og slett at du skal trives i butikken og derfor komme igjen og igjen som fast kunde.
Så klart vil Toro eller hvem det nå er som er hyret inn for å dele ut smaksprøver sette pris på om du kjøper produktet. Men butikken er bare glad for at du kommer innom. Så spis, svins og forsyn deg igjen, selv om du ikke er interessert i å kjøpe. Itte no problem! :jupp:
Jeg syns smaksprøver er en genial greie. En utmerket måte å teste ut et nytt produkt uten å måtte kjøpe hele pakken. Som tidligere smaksprøveutdeler så vet jeg at det smaksprøveutdeleren er opptatt av er å dele ut prøvene. Tro meg, de bryr seg filla om du kjøper eller ikke. Hensikten er å gi den handlende en hyggelig handleopplevelse, og så er det en bonus for butikken om de blir fristet såpass fristet av produktet at de kjøper det.
Jeg gidder ikke smake på frukt, og ost smaker jeg kun på i ostedisken (dvs. hvis jeg er usikker på hva jeg skal kjøpe, og får tilbud om å smake på en variant jeg ikke har smakt før).
Dette er et pussig uttrykk, de to ordene er for meg kontraster. Handling er et nødvendig onde. Ønsker jeg hygge så er vel butikken det siste stedet jeg oppsøker. :knegg:
Der har du meg.
Gjerne grabber jeg med meg en til snuppa også ja.
Ikke alltid jeg får det med meg omtrent, og kjøper jeg det skal det være fantastisk overbevisende godt ja.
Føler aldri kjøpepress på sånnt.
Det betyr ikke at jeg tar druer, eller lar ungen ta smågodt. (hun er ikke interessert engang da så)
Jeg vil kanskje foreslå at du høflig takker nei neste gang, så slipper du både unødige innkjøp, samt å opptre utidig. Selv blir jeg som regel pinlig berørt bare av deres tilstedeværelse, og forsøker å passere raskt og se en annen vei.
