Til sommeren skal eldste her i huset konfirmeres.
Vi er så "heldig" at dagen er samme dag som minsten har bursdag og blir 7 år.
Jeg hadde da tenkt at jeg kunne slå samen konfirmasjonen og voksenbursdagen. Ikke ed å gjøre noe stort ut av bursdagen, men ved at minsten kunne få presangene sine den dagen i allefall.
Jeg har mødt store proteser fra min familie på det punktet, de mener at jeg ødlegger den største guttens dag.
Jeg er da logisk nok ikke enig, og tror heller ikke det er noe problem for eldste. Han er en som ikke henger seg opp i sånne ting.
Jeg hadde heller ikke gjort det. Konfirmanten skal få ha dagen sin i fred, mener jeg. Selv om konfirmanten selv hadde vært enig. Men, jeg hadde aldri spurt.
Sønnen min konfirmeres på min og min stesøsters bursdag, den 10.mai.
Siden datteren min har bursdag 27 mai, velger jeg iår å slå sammen hennes og min feiring.
En konfirmasjon er en såpass stor dag at den dagen skal sønnen min få ha alene.
Jeg ville heller ikke kombinert konfirmasjon med noe annet - selv om konfirmanten er enig. Det er ikke sikkert at han synes det er like OK på dagen, eller når han ser tilbake på den om ei stund.
Jeg ville ikke gjort det av samme grunner som er nevnt over.
Jeg ville heller ikke overlatt ansvaret for å avgjøre dette til konfirmanten. Det er ikke kult for konfirmanter å skulle være "kjipe" og si at søsken ikke får feire bursdag samme dag.
Vi slår gjerne sammen familieselskaper rundt bursdager, men jeg ville ikke slått det sammen med konfirmasjon.
Ta voksenbursdag dagen før eller etter - hvis det er slik at dere har tilreisende slekt. Hvis ikke - utsett feiringen av bursdagen et par uker etter konfirmasjonen.
Jeg er uenig i dette. Klart at man skal feire seperat hvis det er ønskelig, men hvis ingen bryr seg, hva så? Jeg kan ikke skjønne annet enn at bursdager og konfirmasjoner er personlige anliggende som den som har bursdag og konfirmasjon faktisk er best kvalifisert til å mene noe om?
Jeg opplever det i alle fall slik. Hvordan jeg velger å feire mine ting må da være opp til meg? Klart at det ikke er alle konfirmanter som er modne nok til en slik avgjørelse eller har lyst til å være kjipe etc. Og det er jo nettopp derfor de har foreldre, fordi at foreldrene skal hjelpe dem til å skjønne at det er lov å være egoist i enkelte settinger, men ikke i andre.
Jeg gjør det med min eldste. Hun får lov å ha pastiller og tyggegummi uten å dele med søsteren sin, på den betingelsen at hun ikke terger søsteren med det. Jeg synes det er sunt å lære seg å tenke på seg selv av og til, og hvordan man skal forholde seg til andre mennesker når man gjør det.
Enig. Jeg har opplevd at noen i nær familie har måttet konfirmere seg en annen dag og et annet sted enn resten av vennegjengen, fordi foreldrene skulle på noe "viktig" i jobbsammenheng på den opprinnelige konfirmasjonsdagen. Jeg fikk høre at konfirmanten ble forespurt om det var greit, men jeg synes likevel det ikke var en OK ting å gjøre.
Dette greier jeg ikke å skjønne i det hele tatt. Jeg har mine personlige synspunkter på hvordan ting skal være (konfirmasjon, bursdag, hårfjerning, hvilke klær som er fine), men hvis det er mulig er det jo den det gjelder sine preferanser som bør telle? Hvis det er OK for konfirmanten å flytte dagen, er det vel OK? (Nå forutsetter jeg selvfølgelig at konfirmanten virkelig synes det er OK, og ikke bare er blitt skviset til å si seg enig.)
føler seg litt skviset eller føler at h*n må være snill og si ja
oppriktig tror at det er en god idé, men skjønner på selve dagen at dette ikke var noen god idé likevel
Men det kan jo også selvsagt hende at det er ett fett for konfirmanten. Sønnen min hadde neppe brydd seg så mye om å måtte flytte dag / dele dagen med andre, men jeg synes likevel ikke at det er noe man trenger å utsette en konfirmant for.
Jeg ble konfirmert på 8-årsdagen til lillesøstra mi. Hun var ikke veldig glad for det, men godtok det da hun fikk ha sin feiring på en annen dag. Gjett om hun fikk fine gaver det året. :knegg:
Som konfirmant var jeg glad for å få min egen dag, og for søstra min var det ingen stor sak å feire et par dager seinere.
Men hva som er riktig for andre familier vet jeg ikke. Kanskje 7-åringen din synes det er veldig viktig å feire på sin egen dag? Hvis også konfirmanten synes det er greit, så er det vel greit?
Jeg tror jeg som konfirmant hadde svart ja for å få sjans til å slippe noe av oppmerksomheten den dagen, men jeg hadde nok angret på svaret mitt i ettertid og syntes det var leit.
Jeg ville ikke gjort det. Jeg synes det var ille nok å dele konfirmasjonsdag med min bror. På hans konfirmasjonsdag. :dramaqueen: (Min var 2 uker før.)
Det kommer ann på konfirmanten. Hadde noen spurt meg da jeg ble konfirmert om jeg ville dele dagen, så hadde jeg lykkelig sagt JA! Men om det er noen som gleder seg til konfirmasjonsdagen sin og til å få masse oppmerksomhet, så hadde jeg ikke spurt.
Jeg hadde nok ikke gjort det. Av hensyn til begge, en bursdag er jo en viktig dag for mange. Og jeg synes konfirmasjonsdagen skal få være litt spesiell uten å måtte dele dagen med et søsken.
Jeg ville ikke feiret sjuårsdagen samtidig med konfirmasjonen - men det er jo uansett lillebrors bursdag, så pakker ville jeg gitt den dagen. Hovedvekt på konfirmasjon, men ville ikke prøvd å skjule at det var et bursdagsbarn til stede. :)
Så ville jeg feiret bursdag dagen etter. Det hender jo man har selskapet på en annen dag enn selve dagen, av mindre grunner enn det.
(Den ene gutten min ble forresten konfirmert på min førtiårsdag, men det gjorde vi ikke noe nummer ut av altså). :knegg:
Ville ikkje feira dette saman. Begge dagar er jo store, men spesielt konfiramsjonsdagen, som berre kjem ein gong i livet er ein dag mange unge ser fram til. Lillebroren har jo bursdag, og må sjølvsagt få gratulasjonar, men feiringar ville eg lagt til ein annan dag, så begge to får merksemda fullt og heilt den dagen dei vert feira.
Jeg hadde ikke gjort det. I vår familie var konfirmasjonen til min eldste bror på bursdagen til min yngste bror, han ble da 12 år. Vi hadde konfirmasjon på lørdag, og bursdag på søndag. Selv om det er praktisk, og selv om de skulle ønske å gjøre det sånn tenker jeg at sånne dager bør man ha for seg selv. Konfirmasjon er jo en dag man bare opplever en gang i livet, så hvordan det blir vet man ikke før dagen er der. Og da er det dumt hvis det viser seg at det ikke var så greit å dele dagen med brorens bursdag likevel. Men bursdagsselskap dagen etter kan du jo stille med et stort restekakebord også.
Får nesten ta med at det ikke ville vært veldig fokus på bursdagsbarnet da, bare at de kunne tatt med gaven hans så han fikk de den dagen.
Fokuset ville stort sett vært på konfirmanten, som forøvrig ikke er glad i å få all fokus på seg selv.
Har ikke bestemt meg enda for hva jeg skal gjøre, det er jo lenge til enda (7 juni).
Barnebursdagen for minsten blir nok fredagen før, mandagen etter reiser mellomste på leirskole så det blir litt ekstra med å pakke for han også.
En løsning blir det nok, men hvilken vet jeg ikke enda.
Takker dog for alle innspill.
Jeg ville ikke slått konfirmasjon og bursdag sammen. Synes konfirmasjon krever egen dag.
Bursdager har jeg slått sammen flere ganger - samboern min, moren hans, søstern hans og datteren min har bursdag på samme dag nemlig(og datterns lillesøster hos faren). :knegg:
For meg ville det vært helt utenkelig å slå sammen disse to feiringene.
Av hensyn til begge, ikke bare konfirmanten.
En 7 åring syns det er stor stas å feire bursdag, men en konfirmasjon er tross alt en større dag. Så like mye at konfirmanten blir litt tilsidesatt syns jeg det blir feil for 7 åringen og som unektelig vil trekke det korteste strået denne dagen. De fortjener hver sin feiring, det er min mening.
Jeg ville ikke slått det sammen.
Synes begge to burde få dagen sin i fred. Spesielt siden det er konfirmasjon.
Vi har dog slått sammen ungenes bursdag et par ganger for ene siden av slekta. De har tre uker mellom seg og det blir rimelig intenst med bursdager en periode i februar/mars.
Vi slår sammen bursdagsfeiringen for tre av ungene, voksenbursdagen altså. Alle har bursdag innenfor en mnd og jeg orker ikke 6 selskap på en mnd og ungene er ikke akkurat overbegeistret for voksenselskap.
Hvis det bare er snakk om et "gratulerer med dagen" og overlevering av gave, så synes jeg det er OK, egentlig. Det blir jo ikke det samme som å slå sammen feiringene. Såfremt det ikke fører til skuffet 7-åring? Men 7-åringen er kanskje uansett mer opptatt av barnebursdagen?
Det var den varianten a voksenbursdag jeg hadde tenkt på.
Minimalt med vokus på han som blir 7 år.
Barnebursdagen blir selvsagt lagt til en helt annen dag.
Men det ligger at til at det blir seperate feiringer, med bursdagfeiring etter konfirmasjonen.
Med tanke på at jeg er alene med ungene og skal fikse mesteparten til konfirmasjonen helt alene orker jeg ikke tanken på å ta bursdagsfeiringen før. Nok annet å holde på meg.
Mener du for to barn da, eller gjelder det voksen/barn? Jeg er superduperfornøyd med å ha født en Pode omtrent på pappaen og farmorens bursdag, og en Pjokk nesten på mammaen sin bursdag. Fem fluer i to smekk! :glis:
Jeg ble konfirmert på 15-års dagen min og det var litt greit (alle sang bursdagsangen for meg) og litt kjipt (flere i selskapet hadde glemt at det var bursdagen min). Jeg hadde ikke slått sammen begivenhetene, jeg ville gitt dem hver sin dag.
Jeg mente for to barn. Jeg kunne fint ha slått sammen bursdagen min med en av ungenes, men da jeg var barn og lillesøsteren min hadde bursdag dagen etter, var det ikke like gøy. Lillebroren min har bursdag en uke tidligere, og noen ganger ble alle tre slått sammen. Det ble ikke helt det samme. Det er fint med en dag som er bare din.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
