Jeg foretrekker morsmålet mitt - engelsk. Men jeg kan si at min norske mann foretrekker å lese på engelsk, noe han har gjort siden tenårene. Jeg tror ikke jeg har sett ham lese en norsk bok. Men nå må det sies at han nesten utelukkende leser science fiction, som meg.
På originalspråket, dersom det er norsk, svensk, dansk, engelsk eller fransk. Jeg leste en svensk bok oversatt til engelsk nylig, og det føltes underlig, jeg ville heller lest den på svensk eller norsk.
Er romanen skrevet på et annet språk enn noen av disse blir det egentlig hipp som happ om jeg leser på norsk, engelsk eller fransk.
Jeg leser fortrinnsvis på norsk. Er ikke så glad i å lese på engelsk, synes det går for trått og at jeg ender opp med å skumme gjennom. Nå er det bare i krisesituasjoner på ferietur at jeg kjøper bøker på engelsk. Leste engelske bøker da jeg var yngre, men nå er jeg lat og foretrekker bøkene oversatt. Jeg leser også gjerne på dansk, det koster det meg ikke en kalori, men svensk synes jeg er vanskelig.
Pøsh! Så lenge han har vært med og oversatt dem selv, så er det originalt nok for meg. Har forøvrig lest Beckett på originalspråk også. Han skrev nemlig skuespillene på engelsk.
Blargh, da! Jeg har lest Happy Days, og det er i det minste skrevet på engelsk. Mener jeg å huske... (Trodde Endgame var det også, men jeg stoler på Skilpadda.)
Jeg slo opp i leksikonet for å sjekke, og der står Happy Days med engelsk originaltittel, ja, men Fin de partie står som originaltittel på Sluttspill. Og jeg synes forresten det er veldig fascinerende med diktere som skriver på to språk litt sånn om hverandre, og lurer på hvordan han valgte språk til hvert enkelt stykke. (Det handlet sikkert om hvem han hadde avtale med om utgivelse/oppsetning, antar jeg, men det er jo en kjedelig forklaring.)
Jeg liker å tenke at det henger sammen med hvilke språklige floskler han prøvde å ta livet av. Engelsk og fransk har hver sine, Beckett ville dem begge til livs. :knegg:
(Kjenner du til Deleuze og Guattari og deterritorialisering av språket?)
Så hadde han studert fransk på universitetet og bodde han i Frankrike på det tidspunktet, og fulgte seg såpass hjemme i samfunnet og med språket at det ble naturlig for ham.
I tenårene skrev jeg en del småhistorier på fransk. Det var noe som føltes riktigere på det tidspunktet enn morsmålet mitt. Men da jeg ble voksen og skrev boken min, ble det engelsk igjen. Jeg husker at jeg tenkte dengangen at hvis den ble utgitt, ville jeg ønske å oversette den selv til norsk. Men nå ser det ikke ut til at blir aktuelt.
Jeg svarte engelsk, men det mest korrekte svaret ville vært at jeg foretrekker å lese engelsk litteratur på engelsk, og norsk på norsk. Jeg leser nok noe mer engelsk enn norsk litteratur.
Jeg har begynt på min første frivillige engelske bok, og må si jeg er frelst.
Jeg merker ikke at jeg leser engelsk. Det går jo så mye greiere enn jeg hadde trodd. Genial måte å holde språket i sjakk på også.
Garantert at jeg kommer til å lese mye engelsk fremover. :jupp:
Jeg leser helst engelsk litteratur, og aldri norske oversettelser av engelsk litteratur. Dans leser jeg også gjerne på originalspråket. Svensk kan jeg også lese på originalspråket, men kan også lese det på norsk.
Av språk jeg ikke kan har jeg for vane å velge engelske oversettelser. De kommer ofte i paperback lenge før de norske, og jeg syns oversettelsene ofte er bedre.