Jeg har flere ganger fått et rart vet blikk fordi jeg ikke foretrekker norsk skjønnlitteratur. Og jeg bor et sted der utvalget på engelsk er så vanvittig elendig at det er til å grine av. Jeg syns det egentlig er litt rart at ikke flere leser på engelsk, siden jeg syns det er så mye bedre. Men jeg fikk nå en jeg gikk i klasse med i fjor til å prøve seg på The book thief på engelsk og hun syns den var kjempebra og er glad hun forsøkte seg.
Originalspråket. :overlegen: Men når jeg ikke er stiv nok i originalspråket, hender det stadig at jeg velger engelske oversettelser om jeg mistror den norske.
Dersom originalspråket er engelsk, leser jeg på engelsk. Norsk og oversatt litteratur blir på norsk, av den enkle grunn at jeg dessverre ikke kan andre språk godt nok. Jeg har heller ingenting imot å lese nynorsk.
Jeg leser bøker på norsk, svensk, engelsk og tysk, men foretrekker helt klart norsk. Jeg må konsentrere meg mer om språket når jeg ikke leser på norsk og det ødelegger litt for meg.
Jeg leser stort sett norsk eller engelsk. Noen bøker foretrekker jeg på norsk, andre på engelsk. Jeg har også lest noen bøker på fransk, men det er lenge siden.
Jeg leser nesten bare engelske bøker, tror ikke jeg har lest noen norske bøker på noen år. Men om jeg skulle ha lest en bok av en norsk forfatter så hadde jeg lest den på norsk selvfølgelig.
Jeg vil gjerne være like kul som Tinetoff og si originalspråket, men i og med at det begrenser seg til de nordiske språkene, engelsk og på en god dag nederlandsk, så er det vel engelsk som er det foretrukne språket. Murakami, som skriver på japansk, leser jeg helst i engelsk oversettelse. Men norske forfatter leser jeg helst på norsk.
Det kommer litt an på. I utgangspunktet leser jeg norsk lettest, og foretrekker det.
På den annen side synes jeg det er best å lese bøker på språket de opprinnelig er skrevet på, det å kunne lese akkurat de ordene og språknyansene forfatteren har valgt å bruke.
Krim og chiclit leser jeg gjerne på engelsk, litt mer tyngre litteratur foretrekker jeg å lese på norsk. Bøker av islandske forfattere leser jeg på islandsk.
Jeg foretrekker å lese på originalspråket hvis jeg behersker det - i praksis norsk (svensk/dansk), engelsk og tysk. For tida leser jeg nesten bare engelskspråklig litteratur, så jeg stemte engelsk.
Jeg leser flest bøker på engelsk, ikke fordi jeg nødvendigvis foretrekker å lese på engelsk, men fordi bøker er best på originalspråket. Det er en bonus at man holder språkkunnskaper i et viktig språk ved like på den måten.
Foretrekker norsk eller engelsk. Kjøper først og fremst engelske bøker fordi de ikke er tilgjengelige på norsk eller fordi engelske paperbacks av og til er billigere. Jeg har altså ikke noe utpreget behov for å få budskapet inn med originalspråket. Dansk er greit å lese, svensk ikke fullt så greit. Svensk er i grunnen ganske ræva når jeg tenker meg om. Kunne nok lest en bok på tysk og fått innholdet brukbart med meg, men ser ikke helt poenget. Leser gjerne nynorsk!
Jeg foretrekker norsk (begge mål), men kan lese bøker på engelsk, svensk og dansk om jeg plutselig skulle ramle over en. Originalspråket må det være da, hvis jeg skal lese på noe annet enn norsk.
Kommer aldri til å glemme Glamorama på originalspråket
:o:eek::nemlig:
Jeg leser nesten bare engelskspråklig litteratur, og da utelukkende på engelsk. Jeg leser noe norsk, da, og det hender jeg leser bøker som er oversatt til norsk, men jeg har gjerne en tendens til å kjøpe engelske oversettelser i stedet. Dansk, svensk og tysk leser jeg på originalspråket de få gangene det er aktuelt.
Det enkleste er selvsagt norsk. Men det hender jeg leser bøker på tysk og engelsk også. Og så har jeg lest én bok på svensk, og det var egentlig veldig ok. Jeg synes svensk er et vakrere språk enn norsk (forventer ramaskrik nå...). :)
Originalspråket hvis det er norsk, engelsk eller tysk. Nordiskspråklige og franske/spanske/italienske/tilsv bøker foretrekker jeg i norsk oversettelse, fordi en evt engelsk oversettelse ikke nødvendigvis er bedre.
Helt klart norsk, men jeg leser også svensk, dansk og engelsk hvis jeg "må". Men helt ærlig så leser jeg ikke så mye bøker for tiden, det blir lydbøker i bilen. Da går det i norsk eller svensk. Det har igrunn ikke falt meg inn å høre på engelsk, men det bør jo ikke være noe problem.
Jeg liker også originalspråket, men er ikke veldig nazi på det, annet enn på fransk, da foretrekker jeg originalspråket, og gjerne engelsk også. Leser gjerne italiensk også på originalspråket, iallfall dersom det virker som en enkel bok.
Nå leser jeg mest på norsk. Leste mye engelsk før, men ettersom vi stort sett bare snakket engelsk hjemme og jeg hadde engelsk sjef, ble norsken min ganske "dårlig". Måtte lete etter det norske ordet, snakket med engelske ord uten at jeg la merke til det selv osv.
Jeg foretrekker norsk, helt klart. Men kan gjerne lese engelsk, svensk eller dansk også. Faglitteraturen jeg leser er hovedskelig på dansk eller engelsk.
Jeg leser nesten bare skandinaviske bøker, så jeg svarte norsk. Er også glad i å lese svensk på svensk, og engelsk på engelsk går jo også bra - skjønt jeg går ikke av veien for oversettelser heller. Dansk kan jeg også lese, men det gjør jeg sjelden. Har ikke lest ei bok på tysk siden avsluttet grunnfag for 15 år siden.
Jeg foretrekker å lese på mitt morsmål, fordi man aldri kan beherske et fremmedspråk godt nok til å få med seg alle nyansene i språket på samme måte som man gjør i morsmålet, og det ønsker jeg å gjøre. Men jeg leser også på engelsk og på spansk. Noen ting leser jeg på originalspråket av spesielle årsaker som har med språket å gjøre, f.eks. Harry Potter- og Ringenes Herre-bøkene, fordi jeg ikke liker måten navnene er oversatt til norsk på, og bøkene til den meksikanske forfatteren Elena Poniatowska, fordi hun skildrer temaer som er tett knyttet til Mexico og bruker en veldig meksikansk spansk. Øhm, litt vanskelig å forklare, dette her.
Selv om det nok stemmer, så foretrekker jeg likevel å lese på engelsk, dersom det er det språket forfatteren har skrevet på - om jeg ikke får med meg alle nyansene i språket, så anser jeg det i alle fall som sannsynlig at jeg kan få mer ut av det enn det språket oversetteren har brukt. For selv om oversetteren kan ha gjort en veldig god jobb, vil jo alltid noe gå tapt - og de færreste oversettere er like dyktige språkkunstnere som originalforfatterne er.
Å lese på tysk er nok i litt større grad for treningens skyld for min del. Men der også har jeg sammenlignet original og oversettelse og syntes jeg fikk mye mer ut av originalteksten, selv om jeg ikke forstod alt, fordi språket fløt så mye bedre.
Jeg leser kun på norsk. Jeg har lest alt for lite engelsk og tysk til at det fungerer for meg å lese en bok på de språkene selv om jeg forstår dem. Jeg blir bare sittende å lese det samme om og om igjen av frykt for å gå glipp av poenget.
Jeg er heller ikke enig med Gremli over her ang. det å ikke kunne et fremmedspråk godt nok til å få med seg alle nyanser av språket. Det er jeg, jeg snakker engelsk veldig godt, jeg har en veldig stor forståelse for språket. Jeg har ofte et større ordforråd på engelsk enn på norsk. Det hender selvfølgelig at jeg må slå opp et ord eller to fordi jeg aldri har hørt det før, men det gjelder faktisk på begge språk.
Jeg svarte annet og svarer vennligst at bøker skrevet på norsk leser jeg på norsk, bøker skrevet på engelsk leser jeg på engelsk. Det er utrolig mange dårlige oversettelser, så da foretrekker jeg dem på originalspråket. Dansk og svensk kan jeg lese, men det er ikke så avslappende og hyggelig, så jeg foretrekker å lese i norsk oversettelse. Tysk kan jeg også lese, men gjør det ikke så ofte.
Er originalspråket engelsk, så leser jeg helst boken på engelsk. Ellers går det i norsk. Jeg kan lese svensk og dansk om jeg må, men unngår det om jeg kan.
Norsk litteratur på norsk, svensk litteratur på svensk (og jeg liker å lese på svensk), engelskspråklig litteratur på engelsk, og så leser jeg stort sett bøker skrevet på andre språk enn disse på engelsk.
Jeg foretrekker å lese på norsk for tiden, men om jeg har overskudd, så finner jeg glede i engelske bøker også. (Så jeg gleder meg til jeg får litt mer overskudd og kan prioritere å lese engelske bøker for å holde engelsken ved like.) Det kommer litt an på hvorfor og hva jeg leser. En god del fagbøker liker jeg godt på engelsk. Endel av fagterminologien blir mye lettere forståelig når en knytter det til engelskspråket.
Jepp. Bytt ut chiclit med annen lett litteratur, som fantasy eller tegneserier, og vi er i mål.
Jeg er rett og slett for lat til å lese tunge bøker på annet enn de nordiske språkene (minus finsk). Med mindre det er i jobb- eller studiesammenheng eller boka ikke er oversatt til norsk, da leser jeg på originalspråket.
Jeg foretrekker å lese på originalspråket så fremt det er mulig for meg. Jeg leser greit både dansk, svensk, norsk og engelsk, men tysk leser jeg såpass sent at jeg ikke gidder.
Oversatte bøker gidder jeg sjeldent lese på andre språk enn norsk med mindre jeg vet at den norske oversettelsen er elendig i forhold til den engelske.
En av de bøkene jeg er mest fascinert over "Kafka på stranden" kunne jeg ikke tenkt meg å lese på noe annet enn norsk ettersom jeg ikke kan japansk.
Jeg synes utenlandske bøker oversatt til nynorsk ofte har godt språk. Gavaldas bøker tror jeg ikke hadde blitt det samme på bokmål for eksempel og jeg har bladd i den engelske oversettelsen av den ene boka og fant ut at jeg foretrekker nynorsken.
Ok da, jeg trykket feil.
Originalspråket så sant jeg kan det (norsk, engelsk, svensk og dansk går bra), men ellers engelsk. Men jeg har en tendens til å foretrekke engelske bøker fremfor norske når jeg plukker med meg bøker fra bokhandlene, mannen også, så vi har mest engelsk her. Så dersom jeg ikke kan originalspråket blir det engelsk, selv om den måtte være oversatt til norsk og.
Jeg liker også svensk fremfor norsk av en eller annen grunn.
Nordiske bøker foretrekker jeg stort sett å lese på norsk (har lest både svensk og dansk, men selv om jeg snakker flytende svensk syns jeg det er tungt å lese).
Men ellers foretrekker jeg å lese engelsk. Både snakker og leser/skriver engelsk flytende takket være flere års utlendighet og engelsk skolegang.
Syns mye blir borte i norske oversettelser av engelsk litteratur. (I filmer og for den saks skyld, er så glad for at vi ikke dubber annet enn barnefilmer her i Norge. :skremt: )
Det er veldig sjelden jeg leser noe annet enn norsk. Er vi f.eks. på ferie kan jeg lese engelsk men det går sakte og det er nok mye jeg ikke får med meg. Sånn sett burde jeg jo lese masse engelske bøker for å bli bedre i engelsk da.... :-)
For det meste på norsk, også bøker som er oversatt til norsk. Og så prøver jeg meg på ei fransk bok i ny og ne. Jeg har to bøker i bokhyllen som er nordafrikanske (originalspråket er fransk).
Jeg leser veldig fort og mye, på engelsk klarer jeg ikke det, så norsk er det jeg foretrekker. Svensk og dansk går greit, men jeg leser uansett helst norsk, har ikke tålmodighet til å øve meg på å lese lett og flytende på engelsk.
Jeg leser bøker kun på norsk. Engelsken min blir dårligere og dårligere for hver dag som går, så jeg bør egentlig gjøre noe med saken. Ellers leste jeg mange svenske bøker som barn, men å lese fagbøker på svensk synes jeg er pyton. Der er dansk (selvsagt) bedre.
Foretrekker originalspråket dersom det er et jeg kan, men det er dessverre bare engelsk og norsk (og forsåvidt dansk og svensk) som jeg behersker godt nok til å lese for moro skyld. Korte tekster (fra aviser o.l.) går så noenlunde på tysk eller latin også, men bare så noenlunde.
(Har lest mer på engelsk enn på norsk siden jeg var ca. 13.)
Jeg foretrekker norsk - men leser ofte engelsk skjønnlitteratur på originalspråket. Både fordi jeg trenger å vedlikeholde engelsken min, men også fordi noe alltid går tapt i oversettelser.
I hvert fall når oversettelsen er gjort via et annet språk (som regel engelsk) – det er tilfelle med i hvert fall noen av Murakami-oversettelsene, f.eks. Det er vel ikke helt fritt for at jeg har en del oversettere jeg misliker spesielt også, men jeg er miljøskadd etter å ha jobbet for lenge som språkvasker. (Nå har jeg store problemer med norsken til en del norske originalforfattere også, så jeg er jo naturligvis ekstra, ekstra vrang.)
Jeg leser nesten alltid på engelsk hvis ikke det er av norske forfattere. Dvs. noen få svensker leser jeg vel stort sett på norsk også, de jubelårene det skjer.
Egentlig er det ingen grunn for meg til å lese spanske bøker på engelsk, men som oftest kommer de først i paperback i engelsk versjon, og da har jeg liksom vendt meg til de engelske titlene. :blond: Også tror jeg kanskje bittelitt at store marked som UK/US har enda bedre oversettere, uten at jeg egentlig har noe grunnlag for det. :sorry: Divine
Jeg begynte for øvrig med dette da jeg startet på NTH, siden alle fagbøker var på engelsk. Det er en veldig god måte å bedre engelskforståelsen på, for de som nevnte det. :)
Hva tenker du om Kaminkas oversettelser? De er jo oversatt direkte fra japansk vil jeg tro?
Jeg synes språket i "Kafka på stranden" på norsk var spennende. Denne boken var nok særdeles vanskelig å oversette ettersom det ligger et bakteppe av japansk historie, religion og filosofi som er vanskelig å finne dekkende begreper for.
Det varierer litt med Murakami. Endel titler er oversatt fra japansk av Kaminka, mens endel andre er oversatt fra engelsk av Kari og Kjell Risvik (for eksempel "Sauejakten", "Trekkoppfuglen", "Hardkokt eventyrland og verdens ende" og "Dans dans dans").
Jeg vet at noen er oversatt fra engelsk, men jeg lurte på hva dere synes om Kaminkas oversettelser? Jeg synes språket i dem er ganske fascinerende særlig i Kafka på stranden. Nå tenker jeg nok mest i forhold til det å gjengi filosofi som er veldig vanskelig å fange i europeiske språk fordi grunnforutsetningene er så ulike.
En ting jeg lurer på som kanskje dere kan svare på er hvorfor man velger å oversette via engelsk til norsk?
Er det manglende ressurser som er årsaken? Gjøres dette i stor grad til svensk og dansk også? Jeg ser for meg at mye går tapt ved oversettelse via engelsk til norsk, men at det kunne vært bedre å gått via et annet skandinavisk språk hvis det fantes dyktige oversettere på disse språkene som kunne oversette fra originalspråket.
Jeg skjønner at det innenfor enkelte språk kan være håpløst å finne noen som oversetter til skandinaviske språk, men syntes det virker rart med f.eks japansk.
Uten at jeg VET, vil jeg jo tro det er fordi det er vanskelig å finne oversettere fra enkelte språk. I dette tilfellet, er det de eldste oversettelsene som er via engelsk.
Jeg synes det virker logisk at det har med dårlig tilgang til oversettere å gjøre, men det virker rart dersom det ikke finnes gode oversettelser verken til svensk eller dansk å ta av. Det er jo snakk om japansk, ikke et stammespråk fra Ny Guinea.
Norsk, definitivt. Alt annet blir tungvindt. Lesing er avslapning og underholdning for meg, og da må detvære på norsk. Dansk er vel ogs¨greit, men det er liksom ikke så aktuelt.
Foretrekker norsk (bokmål eller nynorsk er ett fett). Leser svenske og danske forfattere på orginalspråket.
Leser engelsk av og til for treningens skyld. Skulle ønske jeg var bedre i språket.
Engelske, svenske, danske og norske bøker leser jeg hest i original språkdrakt. Oversatt litteratur leser jeg vanligvis på norsk, men av og til på engelsk eller svensk. "Suite Francaise," for eksempel, leste jeg på engelsk. Tilfeldigvis. Jeg har planer om å bli bedre i tysk, men det har jeg planlagt i snart femten år.