Jeg har gjerne med meg en bok som jeg leser i mens jeg går tur/trilletur, eller når jeg går mellom buss og jobb e.l. Jeg synes selvfølgelig slikt er helt normalt. Man må jo benytte de ledige stundene man har, og på transportetapper er vel lesing en fin måte å la seg underholde. Men enkelte kolleger og noen familiemedlemmer mener dette er i overkant sært.:undrer: Vel, jeg gjør som jeg vil uansett, altså, men er jeg alene i verden som vandrende leser? :boknerd:
Jeg leser gjennom avisa mens jeg går fra postkassa og hjem. Utenom det foretrekker jeg å se verden rundt meg når jeg er ute og går. :bitter erfaring etter å ha gått på en lyktestolpe:
Det klarer jeg ikke. Ellers hadde det jo vært lurt. Jeg prøver å titte gjennom posten fra postkassa og inn til døra, men snubler x antall ganger på veien :knegg:
Jeg gjorde det stadig da jeg bodde hos foreldrene mine, og hadde laaangt å gå hjem fra bussen. Siden den tid har den fantastiske oppfinnelsen MP3-bok kommet på markedet. :hjerter:
Jeg gjør det, ikke ofte og ikke når jeg går tur med hunden. Men transportetappe ikke trimturgåing blir benyttet til å lese ja. Har fått en del kommentarer på det og jeg kjenner jeg blir litt lykkelig av å høre at det finnes flere av oss. :D
Jeg er ganske flink på det, men gjør det sjelden nå. Det kan skje om det er et spesielt parti i boken som gjør at jeg ikke kan legge den i fra meg. Grunnen til at jeg er flink (dvs jeg går ikke på stolper etc) er at jeg har orientert i mange år og da blir man flink på å både se i boken (kartet) og foran deg samtidig. Når man orienterer i ulent terreng (og da mener jeg også rett igjennom bushen) så stopper man ikke for å lese kartet, man må klarer å lese samtidig som man løper.
Kan hende orientering er sporten for meg? Jeg har ikke krasjet i noe ennå, og nå har jeg lesegått siden jeg var 6-7 år. MP3, lydbøker ol. fungerer ikke helt.
Kjekt å se at å lesegå ikke er aldeles hinsides da. :)
Jeg gjør ikke det, men en i nabolaget gjør det og jeg innrømmer jeg synes det ser snålt ut. Men samme for meg. Det eneste som har slått meg er at det blir litt lite kontakt med barnet når man går med nesa i en bok.
Lesetrilleturene for vår del har ofte hatt til hensikt å få Sverre til å roe seg og sove, så da har jeg være bevisst på ikke å være helt tilgjengelig. Og har han først sovnet er det jo i hvert fall kjekt å kunne lese litt på veien.
Jeg har gjort det når jeg har vært veldig oppslukt, type med Harry Potter-bøker. Men det har ikke vært sånn "nå skal jeg gå tur og lese samtidig", mer tilfeller der jeg har hatt med meg boka for å lese på et passende tidspunkt, og så har det blitt til at jeg har gått og lest. Synes ikke det er så rart, men hører heller på musikk når jeg er ute og går.
Jeg gjør det ikke. Og å lese mens man triller vogn høres unektelig litt sært ut. :humre: Men mannen min er "en av dere", han leser på vei til bussen og fra toget. Hver dag. Jeg trodde i grunnen han var den eneste, og har mobbet ham litt (mye) for det. :sparke:
Jada, jeg har gjort det i alle år, siden jeg var 4 år omtrent og alltid hadde bøker el. med overalt. Det hender jeg har lydbok og nå da, jeg leser alltid bok og hører lydbok samtidig, så jeg velger den boken jeg vil høre på/lese i akkurat der og da.
En venn av meg sa en gang at det var flere akademiske kvinner med nesen i bøker som hadde blitt påkjørt på vei fra a til b, så han synes jeg burde slutte med det. :knegg:
Men jeg klarer fint å unngå å bli påkjørt/krasje med noe annet, selv med musikk på øret samtidig, jeg foretrekker faktisk det når jeg leser i bøker ute for å sperre alt bråk ute.
Det hadde jeg aldri greid. Enten vill jeg blitt så oppslukt av det jeg leste at jeg ville kræsjet i hva som helst eller så ville jeg ikke fått med meg det jeg leste.
Jeg drar med meg bøker over alt., men ikke når jeg går nei. Det tror jeg ville blitt i overkant. Og i hvertfall ikke sykle...det hadde helt sikkert gått galt.
Det har jeg gjort, men det er lenge siden. Lydbøker har jeg med meg over alt.
Under studiene hadde jeg ofte med meg lapper som jeg leste mens jeg gikk. Jeg gikk veldig mye i den tiden til og fra studiested og ellers også mye og det å ha med små lapper, oppkopierte boksider osv. var noe som utnyttet tiden.
Jeg gjør det "alltid" når jeg går til og fra bussen og til jobb, men i denne årstiden vi er nå er det for mørkt, så nå dropper jeg det. Jeg liker forresten ikke lydbøker noe særlig. Har fått mange rare blikk, men det er da virkelig helt forståelig å gjøre det. :)
Gjorde det mye oftere før jeg fikk barn. Nå gjør jeg det kun de få gangene jeg er på flyplassen uten unger og bare må lese ferdig et kapittel ut av flyet eller på vei til flyet. Gjør det forresten også hvis jeg tar tog eller buss alene også. Det hender jo at stasjonen jeg skal av på kommer før jeg rekker å lese til kapittel.
Jeg gjorde det da jeg var liten. Da leste jeg overalt, alltid. I bursdager fikk gjerne bursdagsbarnet en Hardybok eller to, og hadde jeg ikke lest den sørget jeg for å skumme gjennom den før jeg dro.
Nå er det ikke så aktuelt lenger (jeg leser gjerne en Hardybok etter gammelt, men ikke gående og ikke i bursdager).
Jøss, jeg er mindre nerdete enn jeg trodde. Leser når jeg går hvis jeg må gå av /på kollektivtransport og er midt i noe spennende. Det har en gang resultert i at jeg skulle gå på Østeråsbanen, og forskrekket kikket ut av vinduet da t-banen entret Nydalen stasjon.
Jeg gjorde det når jeg var liten, og spesielt på vei til og fra venninner. Jeg kunne veien, og jeg hørte jo om det kom biler. Nå hører jeg på lydbok istedet.
Jeg kan godt lese bøker når jeg går. Jeg innser at det ser rart ut, men når jeg gikk med barnevogn så kunne jeg ha boken på kalesjen og da var det ikke så tydelig.
Samme her. Da jeg bodde på bøgda, så var det nesten 3 km til venninnen min. Ville jeg dit måtte jeg gå. Gudsjammerlig kjedelig strekning. Da gikk det på lesing, eller jeg strikket. Går så fint så.
Men vi som ikke krasjer er vel ikke raringer. :D
Er det rart man kjenner seg hjemme på FP. De eneste jeg kjenner i virkeligheten som leser mens de går er niesa mi på 6 og en gang i mellom HE på 8.
Det har jeg aldri kommet på å gjøre. Men jeg ble overlykkelig da det ble lett å få tak i MP3-bøker og jeg fikk skaffet meg en spiller. Så jeg holder meg til lydbok så jeg kan se hvor jeg går.
Oi, det hadde jeg aldri klart tror jeg. Jeg liker best å lage "bøker"/virkelighetsflukter når jeg går tur jeg :knegg: . Dermed kjeder jeg meg aldri, selv på lange turer.
Utrolig at en lesehest som meg ikke går og leser. Men jeg strikker og hekler over alt og nesten kontinuerlig. Det irriterer meg at det ikke tar seg ut å strikke/hekle mens jeg underviser. Tenk på alt jeg kunne fått gjort.
Imponerende. Jeg triller med lydbok eller radio i stedet... :) Men jeg har alltid bok i veska - til venterom, buss/togturer og andre (veldig eventuelle akkurat nå) ledige stunder.
Nei, det jør jeg ikke, selvomjeg elsker å lese. Det som er vannvittig irriterende er at jeg ikke kan lese på buss eller i bil uten å bli bilsyk. :( Ja til bybane i hele Bergen!
Å lese på bussen eller tog det er vel ikke så sært vel? :rolleyes:
Men å lese mens en GÅR på tur, det ser litt morsomt ut. En kollega av meg kom her for en stund siden lesende på DEN tjukke boka gående på vei til jobb, var nok ei spennende bok ja.:D
Jeg leser ikke så mye når jeg går nå lenger. Jeg glemmer aldri ansiktet til han som satt bak rattet i bilen jeg gikk meg fast i da jeg leste i avisa på vei hjem fra skolen en dag. Det pleide jo aldri å stå biler parkert rundt det hjørnet liksom, og det tok også litt tid før jeg skjønte hva kneene mine stoppet mot, så jeg prøvde å skubbe bilen vekk.
Jeg leser også mens jeg går. Jeg gjorde det ikke på trilleturer, da snakket jeg med babyen eller tittet på ham, men ellers kan jeg fint gå på gata og lese i bøker.
Jeg klarer å trille rett på hundebæsj om jeg ikke følger med på veien, så tar ikke sjansen!
Må ærlig innrømme at jeg synes det hørtes litt i overkant sært ut å trille og lese ja:D
Kan godt ta med meg ei bok og lese på en benk når snuppa har sovna eller på bussen, men ikke samtidig som jeg GÅR.
Seff. Men det må være på asfaltvei, røtter og sånt er en dårlig kombo med lesing. Lange, kjedelige strekker på asfaltvei som man har gått mange ganger før egner seg glimrende til lesing.