Left sa for 16år siden:

Hadde du planene klare, og har det blitt slik du tenkte at det skulle bli?

Jeg skulle i hvert fall ikke bli sykepleier, det var helt sikkert. Og barn var heelt uaktuelt.
Jeg var veldig innstilt på å ta nordisk på UiO, men det ble det aldri noe av. Det kunne jeg fortsatt hatt lyst til.

Enn du? Hadde du klare mål, og har du nådd dem?

Mandino sa for 16år siden:

Tja, da jeg var 20 gikk jeg på sykepleien, men det ble jeg ikke. Tok i stedet Nordisk på NTNU, så litt motsatt av deg Sjugger. Planene ellers var vel å finne drømmemannen, noe jeg gjorde året etter. Hadde aldri drømt om at jeg skulle ende opp som rådgiver i et fagforbund i alle fall...

Merkelig hvordan livet har blitt, men jeg har det veldig bra på hjemmebane og jobb. Ville ikke byttet bort livet mitt nei, fantastisk mann og herlige unger.

Skvetten sa for 16år siden:

Gjett om, jeg skulle i fredskorpset, bli hjernekirurg, reise verden rundt og delta i OL. Skulle heller aldri ha barn eller bli gift. Så ramlet verden i hodet på meg da jeg fant ut at jeg var uventet på tjukken. :knegg:

Har reist verden rundt og fortsetter med det så lenge jeg kan. Det ble aldri fredskorpset på meg men i fremtiden vil det bli en stasjonering i Afrika et halvt års tid tenker jeg. Hjernekirurg ble jeg aldri og OL deltakelse vil aldri komme på tale.

Jinx sa for 16år siden:

Jeg er jo "bare" 25,men allikevel har det ikke blitt som jeg trodde. Jeg hadde da fått mitt første barn,og gikk siste året på spl.skolen. Jeg trodde at karriere og jobb kom til og få prioritet de neste årene. Jeg visst eikke om jeg ville ha flere barn.

I dag har ejg 2 barn,og vil gjerne ha flere. Karriere betyr svært lite,og jeg er fornøyd med at jeg om en uke skal begynne og jobbe 70% stilling. Men hadde jeg hatt mulighet kunne jeg fint gått hjemme 1 år til.

Tilde sa for 16år siden:

Tja, jeg trodde ikke jeg skulle miste mannen min da jeg var 23 år gammel, og han kun 25 år. (Vår datter var 3 år da han døde.)
Ellers har jeg alltid sagt jeg ville ha 3 barn, og det har jeg fått;-)
Ang utdanning hadde jeg vel ikke planlagt å ta den i 2 etapper, men slik ble det da jeg ble mor i en alder av 20 år.

Nå i en alder av 38 år, men mann og 3 herlige barn, og jobb jeg trives i, er jeg fornøyd.

allium sa for 16år siden:

Da jeg var 20 tok jeg nordisk på UiO og ante ikke hva jeg skulle bruke det til. Jeg har forsåvidt ikke brukt det til så mye heller, annet enn å kverulere på alt kolleger skriver.

Kate sa for 16år siden:

Da jeg var tjue fødte jeg et barn.

Før fødselen trodde jeg at jeg skulle fortsette aktivt med hest, bli "ponnimamma", bo på landet, og leve lykkelig i alle mine dager.

Etter fødselen ble jeg voksen i en fei, og drømmene mine ble urealistiske og uoppnåelige, før de forsvant i en hektisk hverdag der alt dreise seg om sykdom og overlevelse.

kokosbolle sa for 16år siden:

Jeg er bare 24, men livet mitt sporet av ganske kjapt etter fylte 20. :knegg:
Jeg skulle ha meg en knall karriere før jeg i det hele tatt tenkte på familie, jeg trodde rett og slett ikke man kunne kombinere de to.

Jeg begynte på veterinærhøgskolen rett etter vgs, men der ble jeg ikke. Året etter bar det inn på jussen, men der ble jeg heller ikke, og etter 2 år i kjedsomheten der begynte jeg på ingeniør. I mellomtiden hadde jeg møtt drømmemannenTM og flyttet inn hos han.

3 uker før jeg begynte på ingeniørstudiet fant vi ut at jeg var gravid (p-pillebarn), så det var tøft å begynne der gitt. Men jeg har IKKE angret et sekund, jeg stortrives med det faget.

Og nå er jeg gift, har en sønn på 2 år, har leilighet og har skaffet meg jobb til jeg er ferdig med studiene om et halvt år. Jeg ville ikke byttet det bort mot noe i verden!

løve70 sa for 16år siden:

Jeg så vel for meg at jeg etterhvert skulle bli siviløkonom og sjef ;) Barn skulle jeg ikke ha....

007 sa for 16år siden:

Jeg giftet meg da jeg var 20 og trodde livet alltid skulle være en dans på roser, akkurat slik det ble. ;)

Niobe sa for 16år siden:

Hm... Da jeg var 20 synes jeg det var tungt nok å være i live til morgendagen, så jeg tror ikke jeg så for meg så mye. Om jeg våget å håpe og drømme, så jeg neppe for meg det har i dag. Jeg trodde vel aldri jeg skulle bli gift, aldri bli mor, og hvertfall aldri hjertesyk. Oh, the irony; fra lei av livet til hjertesyk. :rolleyes:

Angelique sa for 16år siden:

Jeg skulle bli førskolelærer, trodde jeg. Det ble jeg ikke, det ble innenfor IT istedet. helt ok det.
Skulle ha minst to barn, og det ble fire. Noe jeg er veldig fornøyd med.

cora sa for 16år siden:

Jeg skulle i alle fall ikke bli lærer (som jeg er i dag), og barn hadde jeg lyst på så fort som mulig (fikk barn først da jeg var 27 år).

Nenne sa for 16år siden:

Fra jeg var 20 til jeg var 21 jobbet jeg som legesekretær. Jeg hadde ikke gjort det lenge før jeg ble sikker på at jeg skulle ha mer utdanning og gjøre noe helt annet. Så jeg tok et par fag på kvelden det året sånn at jeg kunne ta de siste to årene på allmenn videregående på ett år og komme meg videre. Jeg hadde ikke ofret mann og barn så mange tankene, det kom først fem-seks år senere, da jeg ble helt sikker på at jeg ville ha barn og helst mange.

safran sa for 16år siden:

Null planer. Jeg klarte ikke bestemme meg for hva jeg skulle bli, så jeg gjorde et halvhjertet forsøk på Blindern men droppet ut etter ett semester. Fikk med meg ex-phil, da.

Mississippi sa for 16år siden:

Jeg skulle ut i verden, endte opp i Sveits ...

Så skulle jeg bli noe samfunnsnyttig, og det har jeg blitt ...

Barn skulle jeg ha før jeg var 25 eller noe, det utgikk med skyhøye kneløft!

Kråka sa for 16år siden:

Da jeg var 20 hadde jeg jobbet 1 år som fagutdannet hjelpepleier. Jeg jobbet i hjemmesykepleien og PUH boliger. Jeg ble sammen med han jeg er sammen med i dag og han var i militæret på den tiden. Jeg sendte han penger fordi de fikk bare 1300 kr annenhver uke å leve for. :knegg: Jeg jobbet mye frem til jeg ble gravid 3 år senere. Ble mamma som 24 åring, andremann kom da jeg var 27. Livet mitt er helt perfekt. Jeg satte jobben og karrieren på hylla, og der står den så fint enda. :D

Veronal sa for 16år siden:

De jeg var 20 hadde jeg studert i 2 år og hadde ingen andre planer enn å bli ferdig med hfag og så drgrad. Hadde ingen planer om å ha planer om mann og barn, men visste at jeg ville bli boende i Oslo/Akershus.

Tjorven sa for 16år siden:

Jeg var ekstremt ambisiøs. Jeg hadde nettopp begynt på siv.øk. og planen var å bli administrerende direktør. Jeg trodde dette helt oppriktig, og jobbet beinhardt de første årene av studiet.

Jeg skulle ikke gifte meg, men var på glid angående tanken på å få barn en gang i fremtiden (dette skulle i så fall skje i Danmark med ukjent far).

Sånn gikk det ikke. Jeg er riktignok siv.øk., men jeg er lykkelig gift og kjenner faren til barna mine. Ikke er jeg sjef heller, men har det veldig bra med meg selv.

leliane sa for 16år siden:

Da jeg var 20, var jeg, for én gangs skyld i mitt liv, singel, så alle muligheter var åpne, og sånn føltes det også. Før det hadde jeg trodd jeg skulle gifte meg og få barn ganske raskt, da jeg hadde et langt forhold bak meg.

Jeg var midt i en utdannelse, men hadde ikke noe bestemt mål. Likevel bestemte jeg meg for å ta hovedfag en gang i fremtiden - i en annen by - noe jeg også gjorde, selv om jeg bare to år senere var godt gift med en mann som hadde fast jobb i vår felles hjemby.

Jeg skulle ikke bli lærer selv om jeg har typiske lærerfag. Det har jeg heller ikke blitt.

Barna lot imidlertid vente på seg, både fordi vi ville det og fordi de ikke kom da vi ønsket oss barn - sju år senere.

Pappalille sa for 16år siden:

Hmh, tja. Jeg hadde ingen egne planer for hva jeg skulle gjøre med livet mitt. Andre hadde masse planer og drømmer for meg, men ingen som passet meg.

Jeg har alltid vært skoleflink, så jeg skulle liksom ha en utdannelse på mangfoldige år og karriere.

Jeg surra og røra rundt i mange år, brukte altfor mye tid på å prøve å tilpasse meg andres ønsker for hvem jeg skulle være, men så sa det "bang" en dag og livet mitt ble det det er i dag. Alt annet enn jeg trodde det skulle være, og takk for dét =)

polarjenta sa for 16år siden:

Da jeg var 20 utdannet jeg meg til førskolelærer og har siden jobbet som det. Det var egentlig ikke helt det jeg hadde sett for meg, men jeg har trivdes i barnehage selv om jeg innimellom er lei.

Skremmern sa for 16år siden:

Jeg levde i nuet.

Bluen sa for 16år siden:

Da jeg var 20, gikk jeg på nordisk på NTNU. :fnise: Jeg var ferdig med tysk grunnfag, og hadde planer om å fullføre en cand.mag.-grad før jeg reiste hjem til Østlandet sammen med NTH-kjæresten min. Vi hadde vært sammen i fire år på det tidspunktet. Da så jeg nok for meg at vi skulle bo i Oslo, jobbe noen år og etter hvert få barn, kanskje. Jeg skulle bli lærer.

Mannen ble byttet ut med en annen NTH-er året etter, jeg tok hovedfag og har ikke blitt lærer, men ellers er ikke livet så helt ulikt det jeg vagt hadde sett for meg.

Hasselnøtt sa for 16år siden:

Da jeg var 20 var jeg slapp student uten den fjerneste idé om hva jeg ville. Jeg så vel for meg et vanlig liv med mann og barn. Yrke og karriere hadde jeg ikke noen formening om tror jeg, annet enn at jeg nok hadde ambisjoner, og gikk og ventet på en åpenbaring. :nemlig:

Min daværende samboer er jeg nå gift med, og vi har to barn. Livet har nok blitt omtrent som jeg hadde sett for meg, og jeg lurer fortsatt på hva jeg vil i yrkeslivet, 15 år etter. :knegg:

Estrella sa for 16år siden:

Da jeg var 20 hadde jeg nesten akkurat flyttet tilbake til Norge etter 8 år i Spania. Trodde jeg skulle jobbe innen reiseliv. Det ble det altså ikke noe av. Det ble innenfor administrasjon istedet. Trodde ihvertfall aldri jeg skulle oppleve det å miste et barn. Det er godt en ikke vet hva som skjer.

Karamell sa for 16år siden:

Da jeg var 20 tok jeg mellomfag i psykologi og søkte meg inn på lærerhøyskolen for å på sikt bli logoped. Jeg hadde samboer og så for meg at vi skulle få vårt 1. barn når jeg var ferdig med studiene.

Det ble slutt med denne samboeren da jeg var nesten 24 og vi hadde ingen barn. Jeg har nå mann og 2 barn, fikk det første da jeg var 27 år og er ikke helt fornøyd med retningen karriæren har tatt.

Che sa for 16år siden:

Da jeg var 20 begynte jeg på universitetet og visste virkelig ikke hva jeg ville her i livet. Jeg hadde da vanket 2 år i en heftig trosmenighet og begynte å tvile på det jeg hadde levd for - og hva jeg trodde på til en viss grad.

Jeg var iallefall bestemt for å ta pedagogikk - og så evt ta sikte på å bli logoped.

Ekorn sa for 16år siden:

Da jeg fyllte 20 satt jeg høygravid og fikk det jeg ønsket meg i bursdagsgave av mannen, nemlig strykhjern :snusfornuftig: :fnise: Jeg viste heller ikke da hvilken utdannelse jeg skulle/skal ta. Jeg ville få meg en utdannelse og eie et hjem til meg og familien min. Det vil jeg enda, men Ting Tar Tid.

Fadese sa for 16år siden:

Jeg hadde, tatt ex.phil, hadde et tenkesemester i forhold til videre utdanning og bestemte meg for videre studier. Jeg hadde nettopp flyttet hjem til pappa etter å ha festet bort alle pengene mine og var nettopp blitt kjæreste med han jeg nå er gift med.

Barn virket så uaktuelt at jeg hadde en alvorlig prat med kjæresten min om at jeg meget mulig aldri ville ha barn. "A4-liv" virket skremmende kjedelig.
Og nå har jeg altså to barn, enebolig, volvo og 8-16-jobb. Og liker det.

Isolde sa for 16år siden:

var :blond:

Jeg er forsatt der men er fornøyd med livet sånn som det er akkurat nå jeg.

Éowyn sa for 16år siden:

Barn falt meg ikke inn.

Jeg ville bli skuespiller. Jeg har egentlig aldri gitt opp den drømmen, selv om jeg aldri kom inn på noen av skolene og den drømmen blir fjerne for hver dag. :sukk:

Honda sa for 16år siden:

Våren da jeg ble 20 så fikk jeg beslkjed om at jeg ikke kunne jobbe lengre som barne og ungdomsarnbeider pga ryggen.
Jeg og mann flyttet ilag i juni.
Søkte den sommeren på forkurs ingenør. Men måtte si fra meg den plassen da jeg fant ut at jeg var gravid.. Det kom som et sjokk. Vurderte frem og tilbake.
Mann skulle egentlig begynne som lærling i nordsjøen den høsten men han utsatte det og fullførte lærlingetiden her.

Føler at det er mye som skulle ha vært gjort anerledes...

amanas sa for 16år siden:

Når jeg fylte 20 hadde jeg nettopp truffet sambo. Levde livets glade dager uten særlig bekymringer, annet en hvor det skulle festes til helgen.

Jobber i sammen jobb og stilling som nå. Men pendlet til sambo (som da bodde 4 timer unna) så ofte jeg kunne. Lite viste vi om hva som skulle skje det neste året.

For under en romantisk hyttetur glemte jeg igjen pillene hjemme. En helg uten etter å ha gått på de i mange år, ja det måtte da være mer en det som skulle til.

Noen uker etter var jeg forvandlet til et hissig troll. Kjeftet på alt og alle. En test fra apoteket viste grunnen. Jeg var gravid. Det var ikke mer en 2 dager uten pillen som skulle til.
Sambo holdt på å gå i bakken, og det kom vell som et sjokk for de fleste. Vi hadde jo nesten møttes.

Jeg hadde like før kjøpt meg leilighet som var under bygging. Både den og babyen var klar i desember. Vi hadde mye og se frem til og etter sjokket var fordøyd kom gleden over det som skulle skje.

Sambo og jeg pendlet litt frem og tilbake. Han flyttet ut til meg i august. Fra da av bodde vi i kjelleren hos mine foreldre.
Jeg jobbet til jeg fødte i uke 36, november 04. Å i desember flyttet den helt nybakte familien inn i vår helt egen lille leilighet :D

...å siden har det bare ballet på seg, å til neste år blir jeg gift :D

Nei når jeg ble 20år, så hadde jeg aldri trodd at jeg ville være så heldig å ha det så fantastisk som jeg har det nå når jeg er 25.

Å i år er det 10års jubileum fra ungdomsskulen. Det blir spennede for når vi begynnte der skrev vi en lapp om hva vi trodde vi kom til å gjøre om 10år. Den får vi igjen nå. Blir spennede å lese hva jeg har skrevet.

Maverick sa for 16år siden:

Øhm. Da jeg var 20 hadde jeg vært gift i nesten to år og ble mor til Storebror. Full forvirring rådet, og jeg ante ikke hva fremtiden kom til å bringe. Heldigvis. :knegg:

Men, ja. Jeg håpte at jeg skulle bli en god mor og få det bra med meg selv. Det har jeg fått til. At jeg tilfeldigvis scora Drømmejobben™ er unektelig bonus, og veien til den hadde jeg aldri gjetta på.

Nå er det forsåvidt bare fem (og et halvt! :glis: ) år siden.

Cascaye sa for 16år siden:

Jeg var nettopp ferdig med historie grunnfag, og var sugen på å studere mer historie. Det ble også mellomfag året jeg var 20. Flyttet til Oslo etter mellomfaget. Det var en morsom tid i et jentekollektiv. Studerte ved UiO og jobbet litt ved siden. Noen få dager før jeg rundet 21 fikk jeg jobben jeg fremdeles har.
De eneste bekymringene var lite penger og kjærlighetsorg. :knegg:

MissS sa for 16år siden:

Da jeg var 19 skulle jeg bli statsviter. Da jeg var 20 hadde jeg (tilfeldigvis) begynt på sykepleien og møtt mannen min. Hadde iallefall ingen planer om fem barn, det er iallefall sikkert! :knegg:

kokosbolle sa for 16år siden:

Ojoj, ble DU, aC, gift som attenåring? :sjokkert:

Blondie sa for 16år siden:

Som 20-åring var jeg samboer, gravid og med ferdig utdannelse. Jeg regnet med at livet skulle bli omtrent som det er nå, minus noen traumer og slikt.

emm sa for 16år siden:

Da jeg var 20 år skulle jeg bli lærer. Vikarjobb på barneskole samtidig med studier på UIO fikk meg på andre tanker. Så kom internett og tok meg, og det har jeg jobbet med siden.

Det høres sikkert litt klisjeaktig ut, men jeg trodde virkelig ikke at livet skulle bli så bra som det er nå. Jeg er så genuint mer glad og fornøyd med alt jeg har nå enn slik livet så ut til å være/ bli rundt 20.

Erica sa for 16år siden:

Da jeg var 20 hadde jeg samboer, gikk ingeniørhøgskolen og hadde ikke så mange tanker om livet fremover.

Samboeren ble etter hvert byttet ut, og jeg rakk ikke få noen jobb før jeg ble gravid litt uplanlagt. (mens jeg tok videreutdanning) Det hadde jeg nok ikke tenkt som 20-åring, men livet tok en fin vending, så akkurat det var bare fint.

Skilpadda sa for 16år siden:

Jeg tror aldri jeg har hatt noen særlig idé om hvordan fremtiden skal bli. Da jeg var tyve, gikk jeg på NTH og ble sammen med ham jeg er gift med nå, men jeg hadde aldri noen konkrete planer eller drømmer om hverken jobbsituasjon, familieliv eller hvor i verden jeg/vi skulle bo.

Avelonia sa for 16år siden:

Da jeg var 20 gikk jeg igjennom en abort, russetiden og ble hivi ut hjemme. Så jeg var så langt nede at jeg så ikke no fremtid. :(

Maverick sa for 16år siden:

Ja. :sparke:

It seemed like such a good idea at the time!

Bokormen sa for 16år siden:

Da jeg var 20 var jeg allerede mamma og hadde begynt å studere, så livet var ikke så ulikt slik det er nå. :)

Mississippi sa for 16år siden:

:klemmer:

Rose sa for 16år siden:

Da jeg var 20 hadde jeg en datter på 3 år og gikk på skole. Visste vel ikke helt hva jeg ville bli.

IOA sa for 16år siden:

Jeg feiret 20-årsdagen min på flyet hjem fra 2 måneder i Mellom-Amerika med folkehøyskolen. Jeg jobbet som en gal en periode, og reiste tilbake til Cuba, der jeg bodde i perioder de neste årene. Jeg tror ikke jeg tenkte så mye på hvordan livet skulle bli, jeg var mest opptatt av å leve der og da. Friheten med å kunne gjøre det jeg ville, uten å være bundet til skole og sånt, var noe jeg satt enorm pris på.

Jeg hadde en kjæreste, men tanken på barn var veldig langt unna. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få mitt første barn som 24-åring. Jeg skulle gjøre som tanta mi; bo i utlandet og gjøre masse gøy, reise tilbake og treffe drømmemannen, gifte meg og få barn i slutten av tredveåra. Sånn ble det ikke gitt. Men jeg er fornøyd med livet sånn som det ble!

Prinsesse VilIkke sa for 16år siden:

Jeg skulle ikke ha barn før jeg ble 35, skulle ha en god jobb, reise mye og oppleve mye.

I steden ønsket jeg og samboeren barn da jeg var 24, prøvde i over to år før det klaffet, det var nok straffen.

Og nå er jeg 28, har ikke reist mer enn til Tyrkia når jeg var 16, har ei jente på snart ett år, og er uføretrygdet. Ikke akkurat slik jeg hadde "planlagt" tingene nei. :fnis:

Men jeg er fornøyd jeg! :)

Pepper Lemon sa for 16år siden:

Da jeg var 20 år bodde jeg i kollektiv og skulle bli psykolog. :knegg: Studerte på UiO, og elsket friheten ved å bo langt hjemmefra. Jeg skulle ha tre barn innen jeg var 35, og bo i en stor leilighet på Frogner. Alt, absolutt alt, ble annerledes. Takk og lov. (Jaja, bortsett fra denne leiligheten på Frogner, jeg har fortsatt lyst å flytte dit.)

Mistral sa for 16år siden:

Jeg husker ærlig talt ikke helt hva jeg trodde om framtida da jeg var 20. Jeg har jo snart levd like lenge etter 20-årsdagen som før den. Men jeg var iallfall temmelig sikker på at jeg aldri skulle ha barn. Nå har jeg ett, og har utgytt utrolige mengder blod, svette og tårer i de siste tre årenes streben etter å lage et søsken.

Jeg hadde svært lite greie på mulighetene i arbeidslivet og ante ikke hva jeg ville (der er jeg vel fortsatt...), så i mangel av bedre idéer begynte jeg på universitetet samtidig som jeg jobbet i 60% stilling som sekretær på en kiropraktorklinikk. Jeg så nok for meg en relativt lysende karriere, selv om jeg ikke visste hvilken – siden jeg ikke ønsket meg barn så jeg den gang ikke for meg at familie skulle komme til å bli viktigere.

Den høsten jeg var 20 flyttet jeg fra kjæresten jeg hadde hatt siden jeg var 17 og inn i et bokollektiv som egentlig var for dyrt for meg, men som var det eneste jeg fant noen uker etter semesterstart på universitetet. De vennskapene jeg knyttet der skulle få stor innvirkning på livet mitt: De førte meg til Afrika, som førte meg til hovedfag i sosialantropologi, som førte meg til feltarbeid et annet sted i Afrika, der jeg møtte min franske mann som førte meg til Frankrike.

Om jeg ikke husker hva jeg så for meg som 20-åring, var det iallfall ikke det livet jeg har i dag.

kokosbolle sa for 16år siden:

Det er så mangt som virker lurt som 18-åring. :)

KlaraKu sa for 16år siden:

Trodde ikke jeg skulle bli lei det yrket jeg hadde utdannet meg til.
Trodde at jeg skulle forandre meg mere på de neste 20 årene enn jeg har gjort.
Trodde ikke livet skulle bli så komplisert som det har blitt!

turi sa for 16år siden:

Da jeg var 20 hadde jeg bodd for meg selv i 1 år, hadde samboer, jobbet (på 5. året) og gikk på skole.

Planen var å reise en del, det har jeg fått gjort, men skal reise masse mer!! :huske å levere lottolapp: :nemlig:

Gremli Skremli sa for 16år siden:

Da jeg var 20 var jeg akkurat ferdig med vgs og på fylla i Mexico. Jeg skulle aldri gifte meg og få barn, og jeg skulle bo i en storby og leve som kunstner og bohem. :knegg:
Barn ble det jo, men bare ett, og det blir nok ikke flere. Giftet meg, men er nå separert og lykkelig. Bor nesten på landet, og er glad jeg ikke er kunstner og bohem selv om jeg godt kunne brukt mine kreative evner mer. Alt i alt har vel livet blitt bedre enn jeg hadde forventninger om. Jeg trodde vel at livet var sånn at man enten måtte være kunstner og bohem eller få seg en Kjedelig og Skikkelig Jobb og leve et Kjedelig og Skikkelig Liv..

Magica sa for 16år siden:

Jeg studerte noe som kunne føre til mange forskjellige yrker, tenkte lite på jobb og levde et typisk studentliv med festing, studier, venner, og i nuet. Hadde ikke ås mange klare tanker om fremtiden, men hadde selvsagt et ønske om å få mann og sikkert muligens barn en gang.